Unni Lindell, kjent som krim dronning i Norge, markerer i år sitt 40-årsjubileum som barnebokforfatter. Siden debuten i 1986 har hun skrevet over 30 barne- og ungdomsbøker, og i anledning jubileet lanseres nå bok nummer to i den nye serien om Evy Windeltorp.

Unni Lindell. Foto: Eivind Taksrud
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementDen nyeste boken, «Frøken Snushane og Himmelhuset», slippes 11. februar, og er en oppfølger til «Frøken Snushane og den magiske jakka», som ble godt mottatt. Lindell har hentet inspirasjon fra barndommens Frøken Detektiv-bøker, som hun leste på mormorens loft.
Begynnelsen på en lang karriere
Lindells første ungdomsbok, «Den grønne dagen», kom ut i 1986. Boken handler om tapet av moren hennes, ble skrevet med gammeldags skrivemaskin og ble belønnet med en andreplass i Damms barnebokkonkurranse. Dette ble starten på en karriere som barnebokforfatter.
I løpet av årene har Lindell mottatt flere priser. I 1992 vant hun Cappelens romankonkurranse med «Fuglefangeren», og i1994 fikk hun Kritikerprisen for ungdomsromanen «Sugemerket». I 1999 ble hun kåret til årets beste barne- og ungdomsbokforfatter av Bokklubben, særlig anerkjent for sin bok «Annas Barn».

Populære verk og prosjekter
Lindell har også vært med på flere spennende samarbeid. På 90-tallet var hun manusforfatter for den populære barne-tv-serien Sesam Stasjon. I tillegg skapte hun sammen med Fredrik Skavlan det lille spøkelset «Nifse Nella», som har blitt solgt til 18 land.
Hennes bøker er oversatt til mange språk, med særlig suksess i Tyskland. Lindell har også oversatt en rekke barnebøker fra fransk og svensk, inkludert klassikeren «Babar og Julenissen» av Jean de Brunhoff.
Dette artikkelen har blitt utarbeidet med utgangspunkt i pressemelding fra Bonnier Norsk Forlag.
Den nyeste boken, «Frøken Snushane og Himmelhuset», slippes 11. februar, og er en oppfølger til «Frøken Snushane og den magiske jakka», som ble godt mottatt. Lindell har hentet inspirasjon fra barndommens Frøken Detektiv-bøker, som hun leste på mormorens loft.
Begynnelsen på en lang karriere
Lindells første ungdomsbok, «Den grønne dagen», kom ut i 1986. Boken handler om tapet av moren hennes, ble skrevet med gammeldags skrivemaskin og ble belønnet med en andreplass i Damms barnebokkonkurranse. Dette ble starten på en karriere som barnebokforfatter.
I løpet av årene har Lindell mottatt flere priser. I 1992 vant hun Cappelens romankonkurranse med «Fuglefangeren», og i1994 fikk hun Kritikerprisen for ungdomsromanen «Sugemerket». I 1999 ble hun kåret til årets beste barne- og ungdomsbokforfatter av Bokklubben, særlig anerkjent for sin bok «Annas Barn».

Populære verk og prosjekter
Lindell har også vært med på flere spennende samarbeid. På 90-tallet var hun manusforfatter for den populære barne-tv-serien Sesam Stasjon. I tillegg skapte hun sammen med Fredrik Skavlan det lille spøkelset «Nifse Nella», som har blitt solgt til 18 land.
Hennes bøker er oversatt til mange språk, med særlig suksess i Tyskland. Lindell har også oversatt en rekke barnebøker fra fransk og svensk, inkludert klassikeren «Babar og Julenissen» av Jean de Brunhoff.
Dette artikkelen har blitt utarbeidet med utgangspunkt i pressemelding fra Bonnier Norsk Forlag.

Den 25. september vil Kulturfabrikken i Kristiansund være vertskap for en ny musikalsk opplevelse når Kristofer Hivju. Kanskje mest kjent for sin rolle i Game of Thrones. Han inntar scenen med sitt band, HIVJU and The Garbage KING. Samarbeidet mellom Hivju og produsent Olav Lystrup har resultert i en akustisk turné, der de presenterer musikken i sitt mest nakne og direkte format.

Den kjente pianisten Leif Ove Andsnes og hans søster, vokalisten Solveig Andsnes, annonserer stolt sitt første samarbeid med singelen «Du skal ikkje sova bort sumarnatta», som slippes den 20. mars 2026. Dette er den andre singelen fra Leif Ove Andsnes’ kommende album Geirr Tveitt.

Hauk Lillesal på Normoria var stedet for en bemerkelsesverdig forestilling den 8. mars. Der Siri Jøntvedt presenterte sitt verk «50 Ways to Leave a Shape». Denne fysiske forestillingen, som kombinerte film, bilder, sang og multimedia, ble en sterk fremstilling av fysiske utfordringer, og Jøntvedts bevegelser fargela rommet på en gripende måte.