Unni Lindell, kjent som krim dronning i Norge, markerer i år sitt 40-årsjubileum som barnebokforfatter. Siden debuten i 1986 har hun skrevet over 30 barne- og ungdomsbøker, og i anledning jubileet lanseres nå bok nummer to i den nye serien om Evy Windeltorp.

Unni Lindell. Foto: Eivind Taksrud
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementDen nyeste boken, «Frøken Snushane og Himmelhuset», slippes 11. februar, og er en oppfølger til «Frøken Snushane og den magiske jakka», som ble godt mottatt. Lindell har hentet inspirasjon fra barndommens Frøken Detektiv-bøker, som hun leste på mormorens loft.
Begynnelsen på en lang karriere
Lindells første ungdomsbok, «Den grønne dagen», kom ut i 1986. Boken handler om tapet av moren hennes, ble skrevet med gammeldags skrivemaskin og ble belønnet med en andreplass i Damms barnebokkonkurranse. Dette ble starten på en karriere som barnebokforfatter.
I løpet av årene har Lindell mottatt flere priser. I 1992 vant hun Cappelens romankonkurranse med «Fuglefangeren», og i1994 fikk hun Kritikerprisen for ungdomsromanen «Sugemerket». I 1999 ble hun kåret til årets beste barne- og ungdomsbokforfatter av Bokklubben, særlig anerkjent for sin bok «Annas Barn».

Populære verk og prosjekter
Lindell har også vært med på flere spennende samarbeid. På 90-tallet var hun manusforfatter for den populære barne-tv-serien Sesam Stasjon. I tillegg skapte hun sammen med Fredrik Skavlan det lille spøkelset «Nifse Nella», som har blitt solgt til 18 land.
Hennes bøker er oversatt til mange språk, med særlig suksess i Tyskland. Lindell har også oversatt en rekke barnebøker fra fransk og svensk, inkludert klassikeren «Babar og Julenissen» av Jean de Brunhoff.
Dette artikkelen har blitt utarbeidet med utgangspunkt i pressemelding fra Bonnier Norsk Forlag.
Den nyeste boken, «Frøken Snushane og Himmelhuset», slippes 11. februar, og er en oppfølger til «Frøken Snushane og den magiske jakka», som ble godt mottatt. Lindell har hentet inspirasjon fra barndommens Frøken Detektiv-bøker, som hun leste på mormorens loft.
Begynnelsen på en lang karriere
Lindells første ungdomsbok, «Den grønne dagen», kom ut i 1986. Boken handler om tapet av moren hennes, ble skrevet med gammeldags skrivemaskin og ble belønnet med en andreplass i Damms barnebokkonkurranse. Dette ble starten på en karriere som barnebokforfatter.
I løpet av årene har Lindell mottatt flere priser. I 1992 vant hun Cappelens romankonkurranse med «Fuglefangeren», og i1994 fikk hun Kritikerprisen for ungdomsromanen «Sugemerket». I 1999 ble hun kåret til årets beste barne- og ungdomsbokforfatter av Bokklubben, særlig anerkjent for sin bok «Annas Barn».

Populære verk og prosjekter
Lindell har også vært med på flere spennende samarbeid. På 90-tallet var hun manusforfatter for den populære barne-tv-serien Sesam Stasjon. I tillegg skapte hun sammen med Fredrik Skavlan det lille spøkelset «Nifse Nella», som har blitt solgt til 18 land.
Hennes bøker er oversatt til mange språk, med særlig suksess i Tyskland. Lindell har også oversatt en rekke barnebøker fra fransk og svensk, inkludert klassikeren «Babar og Julenissen» av Jean de Brunhoff.
Dette artikkelen har blitt utarbeidet med utgangspunkt i pressemelding fra Bonnier Norsk Forlag.

Forestillingen «Røyster», er et koreografisk verk av Solveig Styve Holte. Verket ble nylig presentert i en forestilling ved Kristiansund Kunsthall. Danserne var en sammensatt gruppe bestående av både profesjonelle dansekunstnere og ungdom fra Ålesund, Ørsta, Volda og Nordfjord. «Røyster» tar for seg hvordan ulike kropper, viljer og stemmer kan sameksistere i et felles koreografisk uttrykk.

I forbindelse med In2it-festivalen ble paneldiskusjonen «From where do we speak?» holdt på biblioteket i Kristiansund. Denne samtalen samlet kunstnere med afrikansk bakgrunn, som arbeider i og på tvers av Norden, for å reflektere over hvordan identiteter, kontekster og relasjoner påvirker kunstneriske stemmer.

Pinar Ciftci med nyskrevet «Coming of Age»-Teaterstykke fra Wien. Ciftci konfronteres med et fremmed system i Østerrike, der hun kjemper for retten til å være mor, samtidig som hun møter strukturell vold i en barnefordelingssak. Stykket avdekker fascistiske strukturer i Østerrike, og skildrer hennes kamp for både sine egne og datterens rettigheter.