
De fleste som bor i eller har besøkt Kristiansund, kjenner silhuetten av Kirkelandet kirke. Den karakteristiske betongarkitekturen, tegnet av Odd Østbye, er et av de mest kjente landemerkene på Kirkelandet. Kirkebygget stod ferdig og ble vigslet i 1964, og er et av etterkrigstidens tydeligste arkitektoniske uttrykk i norsk kirkehistorie og selve symbolet på fullførelsen av gjenoppbyggingen etter andre verdenskrig. Se artikkelen for flere bilder.

I 2026 fordeler ni fylke til saman 12 millionar kroner til brannsikring av nokre av dei mest sårbare kulturmiljøa i landet. Midlane går til dei tette trehusområda som står på lista til Riksantikvaren. Det er rundt 220 område der bygningane står vegg i vegg, ofte med fleire hundre års historie i materialane. Ordninga kjem etter eit år prega av alvorlege brannar i verneverdige trehusmiljø fleire stader i landet. Samstundes har talet på søknader om midlar gått ned melder Riksantikvaren.

En vesentlig del av den tidlige norske filmhistorien har lenge vært synlig, men likevel lite omtalt: de korte stumfilmene som dokumenterte samtiden. Ofte ble de vist fram som en fast del av kinoens tidlige program. Nå samler Nasjonalbiblioteket 49 slike filmer i en ny utgivelse, Autentiske blikk – Norske aktualitetsfilmer 1905–1930, og legger med det et omfattende bevarings- og forskningsarbeid åpent for publikum i et format som både kan sees, høres og leses.

Mandag 9. februar 2026 holdt historisk sosiolog Odd W. Williamsen foredrag i Nordmøre Historielag om den skotske innvandringen til Kristiansund på 1700-tallet. Utgangspunktet var kjent: Om lag 40 skotske kjøpmenn var med på å «bygge» gamle Kristiansund. Williamsen fylte dette tallet med navn, nettverk, privilegier og konkrete spor i bybildet – og med en påstand som rokker ved det mange tar for gitt: Det var skottene som gav Kristiansund både klippfisken og poteten.
.jpg)
Historien om Anne Pedersdotter er et av de mest kjente kapitlene i norsk heksehistorie. Gjennom foredraget til Jarle Stavik kommer det klart frem at dette ikke bare er en fortelling om overtro og rettsvesen, men den handler også like mye om makt, hevn og sosialt stigma.

I foredraget sitt tar arkeolog, formidler og stedsansvarlig Sunndal (Leikvin) Jarle Stavik publikum med inn i hekseprosessenes historie i Norge og Europa. Trolldom, hevder Stavik, har vært en del av folks verdensbilde i århundrer. Det var først i overgangen til reformasjonen at trolldom ble koblet til djevelen og dermed gjort straffbart.

NTB og AF-gruppen melder at Statsbygg og AF Gruppen har inngått gjennomføringsavtale for del-rehabiliteringen av det gamle Vikingskipshuset på Bygdøy. Samlet kontraktsverdi er estimert til MNOK 123 ekskl. mva.

Hans-Olav Solli har fått to tilskot frå Kulturminnefondet til arbeidet med å ta vare på den kulturhistorisk verdifulle eigedomen Der’ne garden i Eidsvåg.

Den amerikanske stumfilmen The Tramp and the Dog (1896) ble denne uken tatt opp i National Film Registry, for å bevares som en del av USAs filmarv. Filmen, som er regissert av filmpioneren William Selig, var regnet som tapt til den i 2021 ble gjenfunnet i Nasjonalbibliotekets samling. Dette melder Nasjonalbiblioteket i en pressemelding.
.jpg)
Riksantikvaren delte i 2025 ut nær 43 millionar kroner i tilskot til arkeologiske kulturminne over heile landet. Midlane har gått til alt frå private byggeprosjekt og sikringsundersøkingar til formidling, bergkunst og dokumentasjon av funn som har vekt merksemd langt utover Noregs grenser. Samstundes teiknar funna eit samansett bilete av fortida – frå gravskikkar og handverk til fangst, ferdsel og relasjonar mellom menneske og dyr.

Da ti sjeldne middelalderdokumenter gikk under hammeren på auksjon i høst, tok Nasjonalarkivet i bruk statens forkjøpsrett.

I 2026 er det 300 år sidan Hans Strøm vart fødd. Jubileet vert markert gjennom eit breitt samarbeid mellom sentrale kunnskaps- og kulturinstitusjonar, og opnar med eit lunsjseminar i biblioteket ved Høgskulen i Volda (HVO) fredag 23. januar klokka 11.30. Markeringa set søkjelys på ein av dei mest sentrale folkeopplysarane og naturforskarane i Noreg på 1700-talet, og på verknaden arbeidet hans har hatt – både lokalt og nasjonalt.

Magnus Blikstads gate 2 i Kristiansund er blant de få monumentale jugendbygningene som overlevde bombingen og bybrannen i 1940. Nå går eierne sammen med offentlige fagmiljøer for å sikre at bygget fortsatt skal prege bybildet. Kulturminnefondet bidrar med inntil 500 000 kroner til restaurering av fasaden.
.jpg)
I 2025 fikk 57 prosjekter i Møre og Romsdal tilskudd på inntil 9,9 millioner kroner fra Kulturminnefondet. Det er private eiere som har søkt om støtte for å sette i stand bygninger og anlegg med dokumentert kulturhistorisk verdi.

En stiftelse har kjøpt huset der David Bowie vokste opp i London. Planen er å gjøre det til et museum, men da trengs det penger.

Nordmøre historielag går inn i våren 2026 med et program som tydelig viser bredden i det lokalhistoriske arbeidet laget har stått for i en årrekke. Fra håndverk og næringsliv i by og bygd, via krigshistorie og migrasjon, til jordbrukets teknologiske skifter og tusenårige linjer i regionens historie, spenner foredragene vidt – både tematisk og tidsmessig. Samtidig holdes alt samlet i en konsekvent lokal forankring, med Kristiansund og Nordmøre som gjennomgående referansepunkt.

I en Romsdals Budstikke 17. desember 1925 står et leserinnlegg med den lakoniske overskriften «Hvor er kvinden?». Teksten er undertegnet Mannfolk, og fremstår ved første gjennomlesning som et personlig innlegg i en pågående samfunnsdebatt. Ved nærmere lesning viser den seg å være et konsentrert uttrykk for et kvinnesyn i en brytningstid, preget av formell likestilling, men kulturell motstand.

I januar 1876 publiserer Romsdals Amtstidende en lengre artikkel om behovet for jernbane til Kristiansund, Molde og Ålesund. Artikkelen et prinsipielt innlegg i en offentlig samtale. Den forsøker å samle næringsliv, befolkning og myndigheter rundt ett hovedpoeng: at Romsdals amt står i fare for å bli liggende utenfor den moderne samfunnsutviklingen dersom jernbanen uteblir.
Mühlenphorts gravporter representerer en dødsforståelse som i dag fremstår fremmed. På 1700-tallet var døden ikke først og fremst et privat anliggende, men en offentlig realitet. Den var synlig i byrommet, i kirken og i dagliglivets symbolbruk. Gravminner fungerte ikke bare som markører for individuelle liv, men som kollektive påminnelser om livets rammer.
Mühlenphorts gravporter er ikke utformet for å forstås i forbifarten. De er bygget opp som en allegorisk helhet, der hvert symbol inngår i et system av betydninger. Portene var opprinnelig plassert i en sideinngang i Nidarosdomen, et sted der kirkegjengere passerte jevnlig. De fungerte derfor ikke bare som adgang til et gravkammer, men som et visuelt og moralsk budskap rettet mot de levende.
I et sideparti av Nidarosdomen som er vendt mot Munkegata og byrommet i Trondheim, stod det i om lag hundre år et privat gravkapell. Kapellet var bygd direkte inn som en del av katedralens struktur og var tilgjengelig fra selve sideinngangen mot Munkegata. Det var her Mühlenphorts gravporter stod, som terskel mellom kirkerommet og et lukket rom for de døde.
Sølvguttene er for mange selve symbolet på julen når det gjelder korsang, og julestemning ble det da Sølvguttene sang i Nordlandet Kirke i Kristiansund 29.11.2025. Ikke én benkeplass var ledig etter 400 billetter var solgt. Sølvguttene leverte en stor konsertopplevelse til de fremmøtte.
Tingvoll i Møre og Romsdal er kjent som en av Nord-Europas rikeste lokaliteter for hellemalerier. I en ny publisert melding på nettstedet til Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) 17. desember bekrefter instituttet at forskere har identifisert et tidligere ukjent område med bergkunst innenfor det samme landskapet der flere felt allerede er dokumentert. Dette er en bemerkelsesverdig utvidelse av kunnskapen om stedets omfang og variasjon.

Høsten 1876 står Sundbåten ikke lenger bare som et planlagt foretak eller et vedtak i protokollene. Den er i drift. En samtidig notis i Romsdalsposten, datert 29. november 1876, gir et sjeldent og presist øyeblikksbilde av hvordan den første sundbåten ble mottatt i Kristiansund. Notisen omtaler den lille damperen «Kvik» som allerede operativ og i regelmessig bruk mellom byens øyer. Avisen konstaterer innledningsvis faktum:– «Den lille Damper ‘Kvik’ har trådt i Virksomhed om Dagene».

OSLO – I et grunnlagsdokument datert 15. desember 2025 har Riksantikvaren levert en anbefaling om at norsk vikingarv tas inn på Norges tentative liste for UNESCOs verdensarvliste. Dokumentet, som ble oversendt Klima- og miljødepartementet i dag, er resultatet av omfattende vurderinger av de sju mest monumentale skipsgravhaugene fra vikingtiden i Norge. Myklebusthaugen i Nordfjord – branngraven til Myklebustskipet – er ett av disse.

Etter foredraget til Svein Sæther i Nordmøre Historielag finner Applausen andre fortellinger om gullgravere fra Møre og Romsdal. Michael Knutsen Synnes fra Vigra var en av dem.
Fortellingen om Fredrik Bruseth – Nordmøringen som fant Amerikas rikeste gullåre
På Caroline kino og konferansesenter i Kristiansund forteller journalist og forfatter Ole Torp historien om faren Nicolay «Nic» Torp og de norske krigsseilerne, slik den kommer til uttrykk i boken «Dypet under ham: min far, krigsseileren». Med utgangspunkt i farens egne beretninger, kombinert med grundige arkivsøk, tegner han et nøkternt bilde av livet i konvoi, torpederingen av D/S «Keret», etterkrigsårenes kamp for verdighet – og den behandlingen krigsseilerne møtte fra den norske staten.
Nordmøre Historielag arrangerte høsten 2025 en omfattende bunkersvandring i Karihola utenfor Kristiansund. Området er i dag et stille turområde, men under andre verdenskrig var det en viktig brikke i det tyskekystforsvaret. Forfatterne av boken «Festung Kristiansund»,Petter Ingeberg og Johan Brage Siira, guidet publikum.

I Hauk Lillesal på Normoria tok Petter Ingeberg publikum med på en reise gjennom livet til operasangeren og samfunnsbyggeren Signe Holst Larsen. Foredraget belyste hennes musikalske talent, sterke samfunnsengasjement og betydelige rolle i Kristiansunds kulturliv.

Arkeologiske undersøkelser på Nordlandet i Kristiansund har avdekket spor etter en boplass fra tidlig mesolitikum. Blant funnene skiller en sjelden flintøks seg ut – et redskap som gir et glimt inn i livene til noen av våre aller tidligste kystboere.