Arkeologiske undersøkelser på Nordlandet i Kristiansund har avdekket spor etter en boplass fra tidlig mesolitikum. Blant funnene skiller en sjelden flintøks seg ut – et redskap som gir et glimt inn i livene til noen av våre aller tidligste kystboere.
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnement«DEN IRRITERTE ØKSEMAKEREN»
Unikt steinalderfunn avslører liv langs kysten rett etter istiden
Arkeologiske undersøkelser på Nordlandet i Kristiansund i området der skjæringen til den nye innfartsveien skal gå, har de siste ukene avdekket spor etter en boplass fra tidlig mesolitikum (populært kjent som første del av eldre steinalder, red. anm.). Utgravingen foretas av NTNU Vitenskapsmuseet med prosjektleder Raymond Sauvage og feltleder Astrid Kviseth.
Funnene gir ny innsikt i hvordan mennesker levde i kystlandskapet rett etter istiden, og særlig én gjenstand har vakt oppmerksomhet: en flintøks som er blant de eldste av sitt slag i regionen.
Ifølge arkeolog Jenny Kalseth fra NTNU er det snakk om en boplass brukt i kortere perioder. Hun understreker at det ikke er snakk om fast bosetning:
– «Det er rester etter et opphold fra eldre steinalder. Vi kaller det gjerne en boplass. Men de har ikke oppholdt seg her så veldig lenge.»
Øksa som ble funnet, er laget av en type seig, mattgrå flint. Den skiller seg ut fra mer skjør flint som er sprøere og spalter lett, og tåler dermed hardere bruk.
– «Alle øksene fra perioden er laget i denne grovere typen flint [...] Den holder lenger, selv om den ikke er like skarp som en kniv.»
Flere slagmerker viser produksjonsutfordringer: en klump i skaftenden gjorde arbeidet vanskelig, noe som førte til en litt skjev form.
– «Det er helt sikkert at den som har laget den her har vært ganske irritert [...] Men dette var livsnødvendige redskaper.»
Funnene føyer seg inn i et større bilde av tidlig bosetning langs norskekysten. Det var nettopp på Nordlandet i Kristiansund, ved Vollvatnet, at det første funnet fra en tidligere ukjent eldre steinalder ble gjort i 1909 av Anders Nummedal.
Nummedal identifiserte hvordan gamle strandlinjer kunne avsløre boplassene. Denne metoden ligger fortsatt til grunn for forskningen.
– «Det var Nummedal som knekte den koden [...] Da fant han mange boplasser, for det var nettopp i fjæra steinalderfolket slo seg ned.»
Ifølge Kalseth var området strategisk gunstig:
– «Det har nok vært ganske gode havneforhold å komme i land med båt [...] og man kunne sette opp telt.»
Arkeologene har sett mulige teltringer og tolker funnstedet som to teltplasser, trolig for familiegrupper på seks–sju personer.
I tillegg hadde stedet ly for vind fra nordvest, tilgang til ferskvann og rike marine ressurser som sel, fisk og trolig trekkende hvalarter.
– «Marine pattedyr har nok vært en viktig del av menyen [...] planter, røtter og bær har vært viktige.»
Så langt er det gjort funn av:
Arkeologene håper å finne pilspisser eller produksjonsrester som kan bekrefte mikrostikkelteknikk.
– «Utgravningene gir et unikt innblikk i en overgangstid [...] Dette funnet ligger i slutten av perioden, i overkant av 10.000 år siden.»
Funnene kan også si noe om gjentatte besøk til samme ressursområde.
Kalseth beskriver øyeblikket øksa ble funnet:
– «Da Astrid dro denne ut av jorda, var hun den første som tok på den på over ti tusen år.»
Øksa og de øvrige funnene sendes nå til NTNU Vitenskapsmuseet for videre analyse. De vil bli registrert i databasen:
https://collections.vm.ntnu.no/
Rapporten fra utgravingen blir tilgjengelig her:
https://www.ntnu.no/museum/utgravingsrapporter
«DEN IRRITERTE ØKSEMAKEREN»
Unikt steinalderfunn avslører liv langs kysten rett etter istiden
Arkeologiske undersøkelser på Nordlandet i Kristiansund i området der skjæringen til den nye innfartsveien skal gå, har de siste ukene avdekket spor etter en boplass fra tidlig mesolitikum (populært kjent som første del av eldre steinalder, red. anm.). Utgravingen foretas av NTNU Vitenskapsmuseet med prosjektleder Raymond Sauvage og feltleder Astrid Kviseth.
Funnene gir ny innsikt i hvordan mennesker levde i kystlandskapet rett etter istiden, og særlig én gjenstand har vakt oppmerksomhet: en flintøks som er blant de eldste av sitt slag i regionen.
Ifølge arkeolog Jenny Kalseth fra NTNU er det snakk om en boplass brukt i kortere perioder. Hun understreker at det ikke er snakk om fast bosetning:
– «Det er rester etter et opphold fra eldre steinalder. Vi kaller det gjerne en boplass. Men de har ikke oppholdt seg her så veldig lenge.»
Øksa som ble funnet, er laget av en type seig, mattgrå flint. Den skiller seg ut fra mer skjør flint som er sprøere og spalter lett, og tåler dermed hardere bruk.
– «Alle øksene fra perioden er laget i denne grovere typen flint [...] Den holder lenger, selv om den ikke er like skarp som en kniv.»
Flere slagmerker viser produksjonsutfordringer: en klump i skaftenden gjorde arbeidet vanskelig, noe som førte til en litt skjev form.
– «Det er helt sikkert at den som har laget den her har vært ganske irritert [...] Men dette var livsnødvendige redskaper.»
Funnene føyer seg inn i et større bilde av tidlig bosetning langs norskekysten. Det var nettopp på Nordlandet i Kristiansund, ved Vollvatnet, at det første funnet fra en tidligere ukjent eldre steinalder ble gjort i 1909 av Anders Nummedal.
Nummedal identifiserte hvordan gamle strandlinjer kunne avsløre boplassene. Denne metoden ligger fortsatt til grunn for forskningen.
– «Det var Nummedal som knekte den koden [...] Da fant han mange boplasser, for det var nettopp i fjæra steinalderfolket slo seg ned.»
Ifølge Kalseth var området strategisk gunstig:
– «Det har nok vært ganske gode havneforhold å komme i land med båt [...] og man kunne sette opp telt.»
Arkeologene har sett mulige teltringer og tolker funnstedet som to teltplasser, trolig for familiegrupper på seks–sju personer.
I tillegg hadde stedet ly for vind fra nordvest, tilgang til ferskvann og rike marine ressurser som sel, fisk og trolig trekkende hvalarter.
– «Marine pattedyr har nok vært en viktig del av menyen [...] planter, røtter og bær har vært viktige.»
Så langt er det gjort funn av:
Arkeologene håper å finne pilspisser eller produksjonsrester som kan bekrefte mikrostikkelteknikk.
– «Utgravningene gir et unikt innblikk i en overgangstid [...] Dette funnet ligger i slutten av perioden, i overkant av 10.000 år siden.»
Funnene kan også si noe om gjentatte besøk til samme ressursområde.
Kalseth beskriver øyeblikket øksa ble funnet:
– «Da Astrid dro denne ut av jorda, var hun den første som tok på den på over ti tusen år.»
Øksa og de øvrige funnene sendes nå til NTNU Vitenskapsmuseet for videre analyse. De vil bli registrert i databasen:
https://collections.vm.ntnu.no/
Rapporten fra utgravingen blir tilgjengelig her:
https://www.ntnu.no/museum/utgravingsrapporter
