Kultur før politikk: Derfor åpner Kristiansund bystyremøtene med kunst og kultur

Under feiringen av Anetts Danceterias 40-årsjubileum i Festiviteten forteller ordfører Kjell Neergaard om det politiske vedtaket som skal gi kulturen en mer synlig plass i kommunens arbeid. Før hvert bystyremøte skal det nå presenteres et kulturelt innslag. For Neergaard handler det om mer enn underholdning. Han mener kultur er avgjørende for fellesskap, identitet og samfunnets beredskap.

– Foran hvert bystyremøte er det tidligere vedtatt at det skal være et kulturelt innslag. Kan du fortelle litt om det?

Kjell Neergaard peker på at ordningen springer ut av Kristiansunds rolle som kulturkommune.

– Vi ble kåret til Norges kulturkommune i fjor, og det er en tittel vi vil beholde i to år. Det vi tenkte, sammen med kultursjef Torill Skram, er at vi ønsker å vise bystyret det brede kulturen i Kristiansund. Det tror jeg ikke alle er helt klare over, sier han.

Hensikten er todelt. Politikerne skal få et innblikk i bredden av kulturtilbudet som finnes i kommunen, samtidig som kulturaktørene får anledning til å presentere seg for de folkevalgte. Neergaard understreker at kommunen ønsker å bruke kulturkommune-statusen aktivt.

– Vi er utrolig stolte over at vi har vært årets kulturkommune, og da ønsker vi å vise fram det så mye som mulig.

Når økonomien dominerer

Samtalen beveger seg inn på kulturens plass i samfunnsdebatten.

– Det er gjerne slik i dag at kulturen marginaliseres når det kommer til de store, tunge og alvorlige økonomiske oppgavene. Kanskje glemmer vi litt hvor viktig kultur er?

Neergaard mener kulturens betydning ofte undervurderes.

– Kulturen er utrolig viktig. Det jeg tror vi kommer til å erfare framover, er at kulturen også er viktig i beredskapssammenheng. Det ser vi i Ukraina også, sier Neergaard. – Det er kulturen som samler folket der også når de sliter. Det er viktig å bruke kulturen også i den sammenhengen.

Samtidig erkjenner han at kulturfeltet ofte taper når budsjettene skal fordeles.

– I kampen om pengene taper ofte kulturen, dessverre. Men vi må løfte fram kulturen enda mer, for det bidrar til samhold, det bidrar til fellesskap, det bidrar til så mye.

Han viser til scenen i Festiviteten hvor Anetts feirer 40 år, hvor flere av de medvirkende denne dagen har bakgrunn fra Ukraina.

– Du ser på scenen her i dag også ukrainske damer som står på scenen og danser for 350 mennesker. Du ser hvor mye det betyr for dem. Så kulturen er for meg utrolig viktig.

Ukraina som eksempel

Intervjueren trekker fram at Ukraina faktisk har økt kulturbudsjettene sine under krigen, til tross for presset på offentlige ressurser.

– Når vi nevner Ukraina, så økte de faktisk kulturbudsjettene sine når det virkelig sto på. Da skjønte de noe?

Neergaard nikker til erfaringene fra både Ukraina og norsk historie.

– Da har de skjønt det. Kulturen samler jo folket. Det så vi i Norge under andre verdenskrig også. Det var hemmelige forestillinger, og det dyrket Norge. Det gjør ukrainerne også, og det tror jeg er utrolig viktig for å samle folket i en forferdelig tøff tid.

Fire tiår med dans og kulturhistorie

Anledningen for intervjuet er Anetts Danceterias 40-årsjubileum. Gjennom fire tiår har både musikk, dans og kulturuttrykk endret seg betydelig.

– Vi feirer Anetts 40 år. På den tiden har det skjedd mye, både i moten, musikken og dansen. Hva tenker du om utviklingen?

Neergaard trekker fram sin egen generasjonserfaring.

– Jeg var jo 20 år da Anetts ble etablert. Jeg har fått flashback flere ganger i løpet av dagen til gamle sanger som vi hørte på både 80- og 90-tallet. For meg er det fantastisk å være her i dag og få oppleve historien til Anetts. Det er bare supert.

Ordføreren vant en bronsemedalje fra Tropicana

Samtalen tar etter hvert en mer personlig vending.

– Hva er et av dine favorittdansuttrykk?

Spørsmålet får ordføreren til å le.

– Det er vanskelig å si. Jeg har ikke noe danserfaring selv, så det klarer jeg faktisk ikke å svare på.

Men kort tid etter kommer en historie som viser at forholdet til dans kanskje ikke er helt fraværende.

– Det har jo gått fra én stilart hvert tiår til et større mangfold. Er du enig i det?

– Det er jeg helt enig i, svarer Neergaard. Han beskriver oppveksten på 1980-tallet, da disco dominerte ungdomskulturen.

– Jeg vokste opp på 80-tallet. Da var det discoen som kom, og discoen på Tropicana.

Så kommer historien som flere i salen denne dagen fikk høre.

– Jeg har vært på scenen én gang og danset. Det var på 80-tallet, og da ble jeg tvangspåmeldt NM i disco-dans.

Historien viser seg å ha et overraskende utfall.

– Det var ingen som meldte seg på. Det var én som meldte seg på som var flink til å danse, og så plukket han ut fire stykker til. Vi var fem stykker. Jeg fikk tredjeplass.

Forklaringen på medaljen er likevel jordnær.

– To av de siste var utslitte av festingen, så de klarte ikke å danse. Så jeg har bronse fra en delfinale i disco-dans på Tropicana, sier Neergaard, og avslutter: – På 80-tallet var det disco som var inn. Så går det i perioder. Deretter kom hiphopen, og da var jeg for gammel. Det går i tidsepoker, sier Neergaard.

‍