Musiker og komponist Kjetil Bjerkestrand ble nylig hedret i Kristiansund som den aller første som får sin egen stein på byens nye Walk of Fame. Avdukingen fant sted på Ove Borøchsteins plass ved Kulturfabrikken, der Bjerkestrand også markerte seg som den første mottakeren av Ramsalts hederspris. Tilstede var også forfatteren Vegard Vandvik, som har sine familiære røtter i Kristiansund, er aktuell med ny utgivelse. Han inviterer til offisiell boklansering på Klubbscenen i dag klokken 14.
Fra Ørnvika til Vågen. Kjetil Bjerkestrand med stein på Walk of Fame i Vågen. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementDet er verdt å understreke at denne formelle hederen tildeles Kjetil Bjerkestrand for hele hans omfattende musikalske virke. Som et varig og håndfast symbol på hans store bidrag til musikk- og kulturlivet, har man valgt hans pianolåt «Amelie» som motivet som er permanent gravert inn i steinhellen på plassen. Verket har en forhistorie, og under arrangementet fortalte Bjerkestrand hvordan komposisjonen oppsto etter at han hadde sett en kjent fransk spillefilm:
– Jeg hadde akkurat sett den der Amélie fra Montmartre, det er bare derfor det heter Amelia. Det er sånn fin pianomusikk der, og så lagde jeg det her temaet. Det var egentlig til en sånn forestilling, utendørsteater i Larvik tror jeg at jeg skrev det.
Komposisjonen ble senere en del av hans første ordentlige soloplate, «Piano Poems», som ble utgitt i tidsrommet 2009/2010. Bjerkestrand bemerket selv under samtalen at denne solodebuten kom relativt sent i karrieren.
Under avdukningen steinhellen til Kjetil fikk vi en slags spontan faglig samtale mellom om de tekniske sidene ved notegrafikken og bruken av musikalske nøkler. Til dette påpekte Bjerkestrand med en henvisning til sin bakgrunn fra musikken:
– Ja, en orgel lærer har lært meg plasser nøkkelen hvor du vil, så kan du transponere.
Bjerkestrand vektla at notene på hellen åpner for fleksibilitet i fremføringen, og forklarte at uttrykket endrer seg avhengig av hvor i registeret man velger å legge temaet.
Konklusjonen må være at når musikk nerder møtes, er det alltid rom for en digresjon.
Daglig leder for Kulturfabrikken, Hege Holten, holdt en tale der hun vektla betydningen av Kjetil Bjerkestrand sitt samlede kunstneriske virke og hans rolle som representant for fødebyen. I sin introduksjon til den formelle innlemmelsen uttalte Hege Holten:
– En fin musikalsk ambassadør til byen.
Holten utdypet videre samfunnets og generasjonenes kollektive bidrag for å bygge opp byens identitet. Hun pekte på den fysiske historien rundt plassen, som inkluderer Vågen, skipsfarten og de tidlige skipsverftene, og understreket hvor viktig det er at dagens kulturarbeid bygger videre på dette grunnlaget. Som en del av den permanente installasjonen ble det også drøftet praktiske løsninger for å formidle historien digitalt til de forbipasserende. Hege Holten forklarte planene om å ta i privat bruk moderne teknologi på stedet:
– Jeg tenker vi skal ha QR-kode på veggen. Den skal være på veggen. Det skal være både opplysninger om de som ligger her.
Kjetil Bjerkestrand bifalt dette som en god idé, og la til at en slik digital løsning vil gi direkte tilgang til selve musikken:
– Det har vært link til innspillingen for eksempel...
Hovedpersonen uttrykte stor ære over tildelingen, men tillot seg også en humoristisk betraktning rundt sin egen håndskrift og den fysiske signeringen som ble foretatt på steinen. Det er dette med at man ikke skriver så ofte for hånd som vi gjorde før, og at håndskriften ikke brukes så mye.
– Jeg beklager det altså. Jeg håper musikken er bedre enn bedre skriveferdigheter.
For ordens skyld må vi påpeke at autografen er helt innafor.
Kulturprogrammet ved Kulturfabrikken fortsetter umiddelbart i dagene fremover. Allerede i morgen arrangeres det et nytt kulturarrangement på dagtid, som retter søkelyset mot litteraturen.
Forfatteren Vegard Vandvik, som har sine familiære røtter i Kristiansund, er aktuell med ny utgivelse. Han inviterer til offisiell boklansering på Klubbscenen klokken 14.00. Arrangementet markerer et møte med kulturutrykk på Kulturfabrikken fra mangfoldige toner til det skrevne ord, og fargerike illustrasjoner i intimt format på klubbscenen.
Det er verdt å understreke at denne formelle hederen tildeles Kjetil Bjerkestrand for hele hans omfattende musikalske virke. Som et varig og håndfast symbol på hans store bidrag til musikk- og kulturlivet, har man valgt hans pianolåt «Amelie» som motivet som er permanent gravert inn i steinhellen på plassen. Verket har en forhistorie, og under arrangementet fortalte Bjerkestrand hvordan komposisjonen oppsto etter at han hadde sett en kjent fransk spillefilm:
– Jeg hadde akkurat sett den der Amélie fra Montmartre, det er bare derfor det heter Amelia. Det er sånn fin pianomusikk der, og så lagde jeg det her temaet. Det var egentlig til en sånn forestilling, utendørsteater i Larvik tror jeg at jeg skrev det.
Komposisjonen ble senere en del av hans første ordentlige soloplate, «Piano Poems», som ble utgitt i tidsrommet 2009/2010. Bjerkestrand bemerket selv under samtalen at denne solodebuten kom relativt sent i karrieren.
Under avdukningen steinhellen til Kjetil fikk vi en slags spontan faglig samtale mellom om de tekniske sidene ved notegrafikken og bruken av musikalske nøkler. Til dette påpekte Bjerkestrand med en henvisning til sin bakgrunn fra musikken:
– Ja, en orgel lærer har lært meg plasser nøkkelen hvor du vil, så kan du transponere.
Bjerkestrand vektla at notene på hellen åpner for fleksibilitet i fremføringen, og forklarte at uttrykket endrer seg avhengig av hvor i registeret man velger å legge temaet.
Konklusjonen må være at når musikk nerder møtes, er det alltid rom for en digresjon.
Daglig leder for Kulturfabrikken, Hege Holten, holdt en tale der hun vektla betydningen av Kjetil Bjerkestrand sitt samlede kunstneriske virke og hans rolle som representant for fødebyen. I sin introduksjon til den formelle innlemmelsen uttalte Hege Holten:
– En fin musikalsk ambassadør til byen.
Holten utdypet videre samfunnets og generasjonenes kollektive bidrag for å bygge opp byens identitet. Hun pekte på den fysiske historien rundt plassen, som inkluderer Vågen, skipsfarten og de tidlige skipsverftene, og understreket hvor viktig det er at dagens kulturarbeid bygger videre på dette grunnlaget. Som en del av den permanente installasjonen ble det også drøftet praktiske løsninger for å formidle historien digitalt til de forbipasserende. Hege Holten forklarte planene om å ta i privat bruk moderne teknologi på stedet:
– Jeg tenker vi skal ha QR-kode på veggen. Den skal være på veggen. Det skal være både opplysninger om de som ligger her.
Kjetil Bjerkestrand bifalt dette som en god idé, og la til at en slik digital løsning vil gi direkte tilgang til selve musikken:
– Det har vært link til innspillingen for eksempel...
Hovedpersonen uttrykte stor ære over tildelingen, men tillot seg også en humoristisk betraktning rundt sin egen håndskrift og den fysiske signeringen som ble foretatt på steinen. Det er dette med at man ikke skriver så ofte for hånd som vi gjorde før, og at håndskriften ikke brukes så mye.
– Jeg beklager det altså. Jeg håper musikken er bedre enn bedre skriveferdigheter.
For ordens skyld må vi påpeke at autografen er helt innafor.
Kulturprogrammet ved Kulturfabrikken fortsetter umiddelbart i dagene fremover. Allerede i morgen arrangeres det et nytt kulturarrangement på dagtid, som retter søkelyset mot litteraturen.
Forfatteren Vegard Vandvik, som har sine familiære røtter i Kristiansund, er aktuell med ny utgivelse. Han inviterer til offisiell boklansering på Klubbscenen klokken 14.00. Arrangementet markerer et møte med kulturutrykk på Kulturfabrikken fra mangfoldige toner til det skrevne ord, og fargerike illustrasjoner i intimt format på klubbscenen.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.
Hva skjer når teknologien ikke bare løser oppgaver, men også former valgene våre? Teknologiforsker Elisabeth Austad Asser og filosof Ole Martin Moen møtes til en samtale om hva som er verdens viktigste teknologi, om kunstig intelligens, fremmedgjøring – og vår sterke tro på effektivitet.
Laget av ScaleFlow.
