
Ved sundbåtkaia på Gomalandet i Kristiansund ble Kitty Williamsens plass avduket på Den internasjonale kvinnedagen. Navnet knytter et konkret sted til en person som satte tydelige spor i byens historie. Kitty Williamsen arbeidet for kvinners stemmerett, for sosialt arbeid og for utviklingen av byen. Nå er hun løftet frem igjen i det offentlige rom.

Da avdukingen av Kitty Williamsens plass skjedde Den internasjonale kvinnedagen nede på sundbåtkaia på Goma er hverken plasseringen eller tidspunktet tilfeldig. Nettopp her, ved anløpet for sundbåten, markeres en av de viktigste sidene ved hennes arbeid i Kristiansund. Det er innsatsen for å skaffe bydelen en fast forbindelse til resten av byen. Samtidig hylles arbeidet som foregangskvinne i den tidlige kvinnekampen fra tiden da kvinner fikk stemmerett (11. juni 1913)

Lørdag 7. mars 2026 ble Ove Boröchsteins plass offisielt avduket utenfor Kulturfabrikken i Kristiansund. Arrangementet samlet familie, kulturfolk og publikum til en ettermiddag med taler, mimring og musikk. Markeringen var initiert av Ramsailt i samarbeid med Kulturfabrikken, og programmet startet klokken 14.00 med avdukingen av navneskiltet på plassen.

Lørdag 7. mars 2026 fylte Festiviteten i Kristiansund seg med et publikum som skulle markere et uvanlig jubileum. Tempo – et av byens tradisjonsrike amatørkorps – feiret hundre år siden stiftelsen i 1926. Jubileumsforestillingen bar tittelen «Tempo Hundre», og samlet korpset til en konsert der historien, repertoaret og medlemsmassen sto i sentrum.

Lørdag 28. februar 2026 ble Kristiansunds bidrag til Det arktiske verdensarkivet – Arctic World Archive deponert i fjellet på Svalbard. Samme dag ble verkene vist for publikum i en fullsatt Bræinsalen i Normoria.Bidraget fra Kristiansund kommune består av to kunstneriske verk: dansefilmen «Wind between the Islands», produsert av Tendai Makurumbandi, og teksten «Et brev til framtiden» skrevet av forfatter Mette Karlsvik. Samlet utgjør de et kulturhistorisk avtrykk fra byen, lagret i permafrosten med en planlagt lagringshorisont på rundt 2000 år.

For tredje år på rad åpner In2It Internasjonale Dansefestival dørene for et arrangement rettet mot de yngste publikummerne. Under festivalen inviteres det til Barnas Dag i Normoria i Kristiansund, et gratis arrangement hvor lek, dans og musikk skal fylle huset gjennom en hel lørdag. Initiativet skjer i samarbeid med hovedsponsor SpareBank 1 Nordmøre og barnas egen sponsor NEAS.

Koreograf Vasiliki Papapostolou, kjent under kunstnernavnet Tarantism, fremførte forestillingen «Lucid Absurdities» Under IN2iT-festivalen i Normoria tirsdag 3. mars 2025. På scenen sto Papapostolou selv sammen med Spiros Paltoglou som skrev stykket. Forestillingen kombinerer fysisk teater og dans i et surrealistisk univers der to fremmede møtes i et transitrom: en flyplass under forsinkelse.

I løpet av to dager er det gjennomført kurs i kunstkritikk ved Normoria i Kristiansund og på Kristiansund videregående skole. Initiativet er en del av et samarbeid mellom Applausen og In2it dansefestival, og denne gangen var det særlig dans som sto i sentrum. Ambisjonen er tydelig: flere unge skal skrive kunstkritikk, og de skal gjøre det med faglig bevissthet.
.jpg)
Stortingsrepresentant Monica Molvær (H) fikk søndag 01.03.2026 æren av å åpne In2iT dansefestival i Operasalen i Normoria. Molvær har selv bakgrunn fra danse- og kulturmiljøet i Møre og Romsdal. Hun valgte å snakke om kraft – ikke som et abstrakt begrep, men som en konkret erfaring fra kysten og som en menneskelig egenskap.
.jpg)
Åpningen av In2It dansefestival ble representart av de yngste danserne. Med «Short Stories» fikk publikum et konsentrert og presist innblikk i hvordan neste generasjons koreografer og dansere arbeider. Danserne fikk her uttrykke sine egne selvstendige kunstneriske ytringer. Prosjektet startet som et regionalt initiativ for danseinteressert ungdom i Møre og Romsdal, og har nå for femte år på rad en tydelig plass i festivalprogrammet.

Det er en underlig situasjon Norge står i. Produksjonen på norsk sokkel er rekordhøy. Investeringene er historisk store. Europa etterspør norsk gass som aldri før. Samtidig vet vi at produksjonen vil falle. Og vi vet at statens utgifter vil stige.

De fleste som bor i eller har besøkt Kristiansund, kjenner silhuetten av Kirkelandet kirke. Den karakteristiske betongarkitekturen, tegnet av Odd Østbye, er et av de mest kjente landemerkene på Kirkelandet. Kirkebygget stod ferdig og ble vigslet i 1964, og er et av etterkrigstidens tydeligste arkitektoniske uttrykk i norsk kirkehistorie og selve symbolet på fullførelsen av gjenoppbyggingen etter andre verdenskrig. Se artikkelen for flere bilder.

Maria Gjul inviterer voksne til malekurs på Innlandet. Parallelt med utstillingsvirksomheten i Arnulf Øverlands Galleri driver Maria Gjul et aktivt kursarbeid. Denne våren inviterer hun til malekurs for voksne ved Innlandet kultur- og samfunnshus.

Maria Gjul sin separatutstilling pågår i galleriet på Wirumbrygga på Innlandet i Kristiansund. Utstillingen inngår i rekken «Månedens kunstner» og arrangeres av frivilligforeningen Bryggas Venner. Utstillingen er en salgsutstilling. Galleriet holder åpent ut mars tirsdager og lørdager mellom klokken 11 og 15.

Onsdag 4. mars blir det konsert med Herborg Kråkevik og TrondheimSolistene i Nasjonalmuseet. Konserten markerer lanseringa av albumet og songboka «Vi vandrar saman» – eit prosjekt der Kråkevik, i samarbeid med museet, har fordjupa seg i samlinga og sett saman kjende norske songar med sentrale verk frå norsk biletkunst.

Iskaldt vann, minustemperatur i lufta og en varm kopp etterpå. På Innlandet er vinterbadingen et gratis og lavterskel fellesskap der helse, resiliens og sosial tilhørighet står i sentrum. For Elisabeth Bjerkestrand handler det ikke om å presse grenser, men om å gjøre noe litt krevende sammen, og samtidig senke terskelen for å være med.

I 2026 fordeler ni fylke til saman 12 millionar kroner til brannsikring av nokre av dei mest sårbare kulturmiljøa i landet. Midlane går til dei tette trehusområda som står på lista til Riksantikvaren. Det er rundt 220 område der bygningane står vegg i vegg, ofte med fleire hundre års historie i materialane. Ordninga kjem etter eit år prega av alvorlege brannar i verneverdige trehusmiljø fleire stader i landet. Samstundes har talet på søknader om midlar gått ned melder Riksantikvaren.

Med Te Deum with 5 Poems and a Hymn by Jon Fosse forener Henrik Ødegaard den latinske lovsangen med Jon Fosses nynorske poesi. Resultatet er et 45 minutter langt moderne oratorium der gregoriansk modalitet, naturhorn, kor og samtidsmusikalske klangflater danner en syntese, en fullendt helhet. Verket er fremført av Ensemble 96 og Vox Clamantis. Utgivelsen fremstår som et konsentrert og betydelig bidrag til nyere norsk kirkemusikk.

I kjelleren til Innlandet kultur- og samfunnshus finner vi en liten butikk med varer som i liten grad lar seg masseprodusere. Her ligger borderte duker, håndstrikkede ullvotter, ullsokker og små, sirlig strikkede babyklær. Ingen kasse, ingen betjening, ingen kameraovervåket selvbetjeningsløsning. I stedet har de åpnet for at lokale håndverkere kan selge tingene sine på en enkel og rask måte, med en lapp med navnet på selgeren og Vipps-nummer.

I arbeidet med konkurransen om kontorbygget på Vestbase i Kristiansund beskriver arkitekt Hans Petter Bjørnådal en tydelig dreining i egen praksis. Utgangspunktet er ikke lenger bygget som objekt, men bygget som opplevelse. Bygget får frem huleboeren i oss, steinaldermenneskets mentalitet, er noe av tanken bak konseptet.

Det har aldri vært så mye tilgjengelig litteratur som nå, men oppmerksomheten vår har aldri vært så kort. I dagens mediebilde oversvømmes vi av meninger, inntrykk og underholdning som tar mye av tiden vår.Applausen har tatt pulsen på boksalget og tatt for seg tre bøker hos Norli på Futura. Spennet i utvalget sier også noe om hva som faktisk blir stående igjen i en bokhandel: sakprosa som vil forklare historien, krim som vil drive fortellingen fram, og lyrikk som insisterer på at språket kan bremse oss ned.

En vesentlig del av den tidlige norske filmhistorien har lenge vært synlig, men likevel lite omtalt: de korte stumfilmene som dokumenterte samtiden. Ofte ble de vist fram som en fast del av kinoens tidlige program. Nå samler Nasjonalbiblioteket 49 slike filmer i en ny utgivelse, Autentiske blikk – Norske aktualitetsfilmer 1905–1930, og legger med det et omfattende bevarings- og forskningsarbeid åpent for publikum i et format som både kan sees, høres og leses.

Nasjonalarkivet og Utenriksdepartementet (UD) tar nå et nytt, felles grep for å få arkivet etter Oslo-prosessen tilbake til Norge. Målet er å sikre Terje Rød-Larsens privatarkiv knyttet til prosessen, og å få materialet plassert «på norsk jord hos Nasjonalarkivet». Initiativet kommer etter flere tidligere forsøk som ikke har ført fram.

Den norske kirke har i flere år stått i et offentlig ordskifte der fall i gudstro, lavere deltakelse og institusjonell distanse ofte har vært de mest fremtredende overskriftene. Når Kirkerådet nå legger fram funn fra Den norske kirkes medlemsundersøkelse 2025, tegnes et mer sammensatt bilde: folkekirken har fortsatt en bred oppslutning blant medlemmene, og særlig i gruppen 15–29 år framtrer en tydelig nysgjerrighet knyttet til troens innhold.

Mandag 9. februar 2026 holdt historisk sosiolog Odd W. Williamsen foredrag i Nordmøre Historielag om den skotske innvandringen til Kristiansund på 1700-tallet. Utgangspunktet var kjent: Om lag 40 skotske kjøpmenn var med på å «bygge» gamle Kristiansund. Williamsen fylte dette tallet med navn, nettverk, privilegier og konkrete spor i bybildet – og med en påstand som rokker ved det mange tar for gitt: Det var skottene som gav Kristiansund både klippfisken og poteten.

Riksantikvaren fordeler 90,9 millionar kroner til norske verdsarvområde og verdsarvsenter i 2026. Løyvinga inneber ein auke på ti millionar kroner samanlikna med året før. Auken er øyremerkt eitt område: Rjukan-Notodden industriarv.

Ytringsfrihetens lange linjer i møte med vår tid: Fredag 13. februar holdt Vidar Strømme, fagdirektør i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), et foredrag som strakte linjene fra 1500-tallets hekseprosesser til samtidens debatter om forbud, desinformasjon og kunstig intelligens. Tittelen var «Ytringer: Trolldomskunst eller sannhetssøken? Fra hekseprosesser til ytringsfrihet».
.jpg)
Historien om Anne Pedersdotter er et av de mest kjente kapitlene i norsk heksehistorie. Gjennom foredraget til Jarle Stavik kommer det klart frem at dette ikke bare er en fortelling om overtro og rettsvesen, men den handler også like mye om makt, hevn og sosialt stigma.

I foredraget sitt tar arkeolog, formidler og stedsansvarlig Sunndal (Leikvin) Jarle Stavik publikum med inn i hekseprosessenes historie i Norge og Europa. Trolldom, hevder Stavik, har vært en del av folks verdensbilde i århundrer. Det var først i overgangen til reformasjonen at trolldom ble koblet til djevelen og dermed gjort straffbart.

12. februar 2026 gikk årets utgave av Nordlandet Grand Prix (NGP) av stabelen ved Nordlandet ungdomsskole i Kristiansund. Arrangementet er skolens egenproduserte kulturkveld, der elevene selv tar utgangspunkt i kjente låter, skriver nye tekster og bygger hele sceneuttrykket, helt fra fra koreografi og kulisser til kostymer og rekvisitter. Vinnerne ble godt mottatt og laget show på nytt, mens en ekstra utdeling gjorde at flere klasser og enkeltelever fikk oppfylt drømmeønskene sine. Les hva som skjedde og se bildene fra showet.
.jpg)
Da Applausen publiserte artikkelen «Investeringsplikt i strømmetjenester til støtte av norsk film» 06.02.2026, tok MDG på Stortinget kontakt med redaksjonen. Partiet peker på at regjeringen foreslår at investeringsplikten først skal gjelde fra 1. januar 2027, og mener «overgangsperioden» fram til da må fylles med konkrete tiltak dersom norsk film- og serieproduksjon ikke skal miste kompetanse og oppdrag i 2026. Kontakten kommer samtidig som Kultur- og likestillingsdepartementet har sendt på høring et forslag til endringer i kringkastingsforskriften som skal konkretisere investeringsplikten for audiovisuelle bestillingstjenester.

Duoen frankågunnar – Frank Havrøy (vokal) og Gunnar Flagstad (flygel) – kom ikke for å levere en “pen” Schubert-konsert i tradisjonell forstand. De kom for å argumentere, i lyd, for at den klassiske musikken tåler å bli tolket på nye måter. Forbausende ofte har de rett.

Fredag 6. februar hadde Kristiansund Jazzklubb invitert Molde Jazzensemble med vokalist Marlen Tjøsvoll til Klubbscenen på Kulturfabrikken. Ensemblet ble stiftet i 2018 og har tidligere vært innom byen én gang. De kom inn i rommet med et uttalt klubbopplegg: to sett, pause og ekstranummer, og et repertoar forankret i kjente jazzstandarder og velprøvde titler.

KIRKELANDET KIRKE, KRISTIANSUND – Det ble fullt hus og stående applaus da koret SKRUK inntok Kirkelandet kirke lørdag kveld 7. februar 2026. Konserten markerte det som ville vært Marit Carlsens 70-årsdag, og ble en stemningsmettet og musikalsk sterk hyllest til den tidligere SKRUK-sangeren.

Frei hornmusikk kan notere seg for framgang både musikalsk og organisatorisk etter konkurransehelga i Bergen. Med en 6. plass i 5. divisjon og 89 poeng, klatrer korpset to plasser opp fra fjorårets plassering. Det er en utvikling som oppleves tydelig innad i laget – ikke bare i poengsum, men i opplevelsen av fellesskap og retning.
.jpg)
Åse Wetås, direktør for Språkrådet gjennom over ti år, er utnevnt til ny nasjonalbibliotekar. Hun har en doktorgrad i nordisk språkvitenskap og solid erfaring fra forvaltning og formidling. Nå skal hun lede en av landets viktigste kultur- og kunnskapsinstitusjoner.

Kultur- og likestillingsdepartementet har sendt på høring et forslag til endringer i kringkastingsforskriften som skal konkretisere den nylig vedtatte investeringsplikten for audiovisuelle bestillingstjenester. Forslaget er en direkte oppfølging av endringer i kringkastingsloven §§ 2–22 og 2–23, vedtatt av Stortinget 13. februar 2025, og markerer et nytt regulatorisk rammeverk for aktører som tilbyr audiovisuelt innhold på bestilling i det norske markedet.

Applausen møter til Frei Hornmusikk kvelden før kvelden. Torsdag 5. februar reiser de til Bergen til NM i hornmusikk. I løpet av fredag skal de stå på scenen i Grieghallen i Bergen sammen med over 80 andre brassband fra hele landet i det som er Norges største korpskonkurranse.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) møtte torsdag 29. januar 2026 på beredskapskonferansen i regi av Nordmøre Forsvarsforening på Campus Kristiansund. Foredraget redegjorde for hvordan beredskap i Norge må forstås i lys av et sammensatt og vedvarende trusselbilde. Foredraget bygget på gjeldende nasjonal trusselvurdering, supplert med regionale og lokale observasjoner, og tok for seg både statlig etterretningsvirksomhet og politisk motivert vold.

Det nystiftede Atlantic Region SA er et medlemsbasert, demokratisk samvirkeforetak med en tydelig ambisjon: å bygge og utvikle det som omtales som regionens foretrukne portal for lokale arrangementer, opplevelser og kultur. I pressemeldingen beskriver selskapet både formål, organisering og konkrete virkemidler for satsingen.

Eskil Grendahl Sivertsen, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), holdt foredrag på campus 29. januar 2026. Det var ikke med utgangspunkt i hypotetiske fremtidsscenarier, for presentasjonen tok for seg reelle og konkrete eksempler på hvordan digitalt generert innhold, algoritmisk forsterkning og målrettede påvirkningsoperasjoner allerede former offentligheten – også i Norge.

President i Norges Forsvarsforening, generalløytnant (P) Arne Bård Dalhaug, holdt torsdag 29. januar 2026 et omfattende foredrag om totalforsvaret i dagens sikkerhetspolitiske situasjon på Campus Kristiansund. Med utgangspunkt i utviklingen i USA, krigen i Ukraina og Norges rolle i NATO, tegnet Dalhaug et bilde av et samfunn der skillet mellom sivil og militær beredskap i praksis er opphevet. I denne sammenhengen stilte Applausen et spørsmål som sjelden behandles eksplisitt i forsvarsdebatter: hvilken rolle har kulturen for den norske beredskapen?

Norge er blant verdens rikeste land. Det er et faktum som ofte brukes som argument i seg selv, oftere for å rettferdiggjøre utgifter. Sjeldnere som utgangspunkt for kritisk refleksjon over hva vi bruker pengene på. I denne lederen Applausen utgangspunkt i et annet premiss: at rikdom ikke bare er en ressurs, men også et ansvar – og et styringsproblem.

Søndag 1. februar 2026 var Kirkelandet kirke i Kristiansund ramme for en operagudstjeneste som samlet menighet, profesjonelle musikere og ikke minst et nasjonalt publikum gjennom direktesending på NRK TV og radio. Gudstjenesten var en del av markeringen av Bibeldagen, som i Den norske kirke også sammenfaller med Såkornets dag, 60 dager før påske.

Hans-Olav Solli har fått to tilskot frå Kulturminnefondet til arbeidet med å ta vare på den kulturhistorisk verdifulle eigedomen Der’ne garden i Eidsvåg.
.jpg)
Nordmørsmusea åpnet lørdag 31.01.2026 vandreutstillingen «Se bestemor, vi danser sammen!» på Normoria. Utstillingen er ikke bare en presentasjon av dans som historisk uttrykk, men den er lagt opp som et møte mellom levninger fra fortida og samtid, mellom det dokumenterte og arkiverte sammen med det levende, og mellom nasjonale perspektiver og lokale erfaringer. Virginia Bertani, fagleder utstilling i Nordmørsmusea, har hatt ansvaret for å ta imot og tilpasse utstillingen til en nordmørsk kontekst.

Hva gjør et land når velstand ikke lenger løser problemer, men i økende grad skaper dem? Dette spørsmålet har stått sentralt i forfatterskapet til Martin Bech Holte, samfunnsøkonom og forfatter av bestselgeren Landet som ble for rikt. I sin nyeste bok, Alternativt statsbudsjett, går han et skritt videre og presenterer konkrete politiske og økonomiske grep for å møte det han beskriver som en strukturell krise i norsk økonomi.

Wallmans on Tour legger turen til Kristiansund 31. oktober. Det er et tydelig signal fra Campus Kristiansund om ambisjonene de har som arena – både regionalt og nasjonalt. Wallmans underholder med en kombinasjon av profesjonell scenekunst, middag basert på lokale råvarer og teknisk produksjon i stor skala. Dette er også viktig for Campus, for slik viser de at de kan spille på et bredere register enn det mange forbinder med stedet i dag.

Begrepet beredskap forbindes ofte med forsyningslinjer, nødstrøm, helsevesen og militær kapasitet. Mindre oppmerksomhet rettes mot de kulturelle strukturene som gjør et samfunn i stand til å fungere under press. Likevel er nettopp disse strukturene avgjørende for hvordan mennesker handler, samarbeider og orienterer seg når det uforutsette skjer. Kultur er en del av samfunnets beredskap, ikke som tillegg eller pynt, men som grunnleggende forutsetning for samhandling.

Åse Hilde Østersen arbeider i skjæringspunktet mellom geopolitikk, militærmakt og maritim sikkerhet. I sitt innlegg under verdiskaperkonferansen på Campus Kristiansund 21. januar 2026 tegner hun et bilde av et Norge der beredskap ikke er teori, men praksis, og der utviklingen i verdenspolitikken treffer det norske samfunnet direkte – særlig langs kysten.

Torsdag 29. januar 2025 arrangeres beredskapskonferansen der spørsmål om sikkerhet, totalforsvar og samfunnets motstandskraft står sentralt. I forbindelse med konferansen har Applausen intervjuet Per Sefland, tidligere politimester og mangeårig aktør innen beredskapsarbeid som PST- sjef og sysselmann på Svalbard. I stedet for å følge den tradisjonelle beredskapsvinklingen, har Applausen valgt å undersøke hvilken plass kulturen har – og bør ha – i samfunnets beredskap.

ANNUNCIO VOBIS GAUDIUM MAGNUM: Fredag 23. januar kunngjør Frei Barnekor et gledelig budskap. Frei Barnekor markerer sitt 10-årsjubileum med konsert i Normoria, og dette for første gang i samarbeid med Kristiansund Symfoniorkester. Markeringen samler barn, profesjonelle musikere og institusjoner i et prosjekt som både ser bakover på korets historie og framover. Et uttrykt ønske er å bevare allsangen som er i ferd med å gå i glemmeboka.
.jpg)
Da Espen Rostrup Nakstad holdt sitt foredrag «En usikker verden – hva bør vi egentlig forberede oss på?» under Verdiskaperkonferansen 2026 på Campus Kristiansund, var det med et klart premiss: verdiskaping er ikke mulig uten stabile rammer. Nettopp derfor er dagens situasjon krevende. Ikke fordi verden står overfor én krise, men fordi flere grunnleggende forutsetninger er i ferd med å forskyves samtidig.

I 2026 er det 300 år sidan Hans Strøm vart fødd. Jubileet vert markert gjennom eit breitt samarbeid mellom sentrale kunnskaps- og kulturinstitusjonar, og opnar med eit lunsjseminar i biblioteket ved Høgskulen i Volda (HVO) fredag 23. januar klokka 11.30. Markeringa set søkjelys på ein av dei mest sentrale folkeopplysarane og naturforskarane i Noreg på 1700-talet, og på verknaden arbeidet hans har hatt – både lokalt og nasjonalt.

Når Internationale Grüne Woche (IGW) åpner i Berlin fredag 16. januar 2026, er Tingvoll Sider den eneste lokalmatprodusenten fra Møre og Romsdal som deltar på Europas største messe for mat, drikke og reiseliv. Samtidig markerer messen sitt 100-årsjubileum, og årets norske deltakelse blir etter alt å dømme den siste i dette etablerte formatet.

Applausen var til stede på øving med Kristiansund Kammerkor en ordinær onsdagskveld i Nordlandet kirke. Koret er inne i en øvingsperiode fram mot vårkonserten 22.april og arbeider for tiden med et omfattende prosjekt der korsang ,folketoner og gammeldans veves sammen.Det var et noe redusert kor denne kvelden, som følge av sykdom blant sangerne. Likevel bar øvingen preg av konsentrasjon og tydelig framdrift.

Kristiansund Jazzklubb markerer i år 100 år siden de første organiserte jazzmiljøene vokste fram i byen. Selve jazzklubben startet ti år senere, i 1936. I dette intervjuet redegjør Geir Obed Nordli, på vegne av Kristiansund Jazzklubb, for hvordan jazzen fikk fotfeste tidlig, hvilken rolle klubben har hatt gjennom ulike epoker, og veien videre når klubben går inn i sitt andre hundreår.

Bjarte Nekstad Maroni holdt foredrag om bemanning og rekruttering, der han tok utgangspunkt i et paradoks som i økende grad preger norsk arbeidsliv: På den ene siden mangler arbeidsgivere arbeidskraft. På den andre siden står tusenvis av mennesker utenfor både arbeid og utdanning. Maronis innlegg var ikke et motivasjonsforedrag, men en gjennomgang av strukturelle forhold, tallmateriale og konkrete erfaringer fra inkluderingsarbeid i praksis.

Magnus Blikstads gate 2 i Kristiansund er blant de få monumentale jugendbygningene som overlevde bombingen og bybrannen i 1940. Nå går eierne sammen med offentlige fagmiljøer for å sikre at bygget fortsatt skal prege bybildet. Kulturminnefondet bidrar med inntil 500 000 kroner til restaurering av fasaden.

Årets bok frå Nordmørsmusea, Folk i bevegelse, markerer eit tydeleg brot med museet sine tidlegare årbøker. Der tidlegare utgjevingar har vore bygde opp rundt artiklar og tematiske nedslag, er årets bok utforma som ein katalog til hovudutstillinga i Normoria.
.jpg)
I 2025 fikk 57 prosjekter i Møre og Romsdal tilskudd på inntil 9,9 millioner kroner fra Kulturminnefondet. Det er private eiere som har søkt om støtte for å sette i stand bygninger og anlegg med dokumentert kulturhistorisk verdi.

Når Stig Anders Ohrvik tiltrer som leder av sekretariatet for kontrollutvalget, er det ikke bare en administrativ forsterkning som finner sted. I kontrollutvalgets øverste ledelse sitter det nå to tidligere bassister fra musikklinja ved Atlanten videregående skole. Leder av kontrollutvalget, Steinar Wiik Sørvik, er kjent som over gjennomsnittet musikkinteressert og en dreven bassist fra musikklinja og med en aldri så liten samling bassgitarer. Med Ohrviks inntreden får kontrollutvalget dermed en ledelse som deler både faglig ansvar og musikalsk bakgrunn.

Nordmøre historielag går inn i våren 2026 med et program som tydelig viser bredden i det lokalhistoriske arbeidet laget har stått for i en årrekke. Fra håndverk og næringsliv i by og bygd, via krigshistorie og migrasjon, til jordbrukets teknologiske skifter og tusenårige linjer i regionens historie, spenner foredragene vidt – både tematisk og tidsmessig. Samtidig holdes alt samlet i en konsekvent lokal forankring, med Kristiansund og Nordmøre som gjennomgående referansepunkt.
Den norske filmbransjen er i dag strukturert rundt et paradoks. På den ene siden har vi et omfattende offentlig støttesystem, forvaltet gjennom Norsk filminstitutt (NFI), politisk forankret og kulturpolitisk legitimert. På den andre siden er bransjen preget av økonomisk sårbarhet, lav privat kapitaltilgang og et arbeidsmarked som i praksis er ustabilt og prosjektbasert. Resultatet er et filmfelt som så vidt overlever, men sjelden får utvikle seg på egne vilkår. Dagens ordninger er i for liten grad utformet for å møte de faktiske økonomiske realitetene i bransjen.

Laurdag 3. januar 2026 samla Møre Frie Vikingar seg til handverkssamling. Laget vart stifta i 2005 og hadde i fjor 20 år med aktivitet. Applausen har snakka med Skafti Helgason, en grunnleggarane av Møre Frie Vikingar, om kvifor handverket framleis er kjernen i verksemda.

Norsk filmbransje står i 2025 i skjæringspunktet mellom tradisjonelle statlige støtteordninger, nye markedsvilkår og en arbeidsstyrke som presses av ustabile jobbmuligheter og begrenset kommersiell inntjening. Bransjen har i tiår vært sterkt subsidiert gjennom Norsk filminstitutt (NFI), men samtidig står aktørene overfor økonomiske og strukturelle utfordringer som påvirker hele produksjonskjeden. Dette kommer til uttrykk både i offentlige tall, institusjonelle endringer i støttesystemene og stemmer fra filmarbeidere selv.

I en Romsdals Budstikke 17. desember 1925 står et leserinnlegg med den lakoniske overskriften «Hvor er kvinden?». Teksten er undertegnet Mannfolk, og fremstår ved første gjennomlesning som et personlig innlegg i en pågående samfunnsdebatt. Ved nærmere lesning viser den seg å være et konsentrert uttrykk for et kvinnesyn i en brytningstid, preget av formell likestilling, men kulturell motstand.

I januar 1876 publiserer Romsdals Amtstidende en lengre artikkel om behovet for jernbane til Kristiansund, Molde og Ålesund. Artikkelen et prinsipielt innlegg i en offentlig samtale. Den forsøker å samle næringsliv, befolkning og myndigheter rundt ett hovedpoeng: at Romsdals amt står i fare for å bli liggende utenfor den moderne samfunnsutviklingen dersom jernbanen uteblir.

Riksantikvaren har kunngjort en revidert melding om oppstart av fredingssak for Slinningsbua, det karakteristiske sjøhuset som markerer seg ved innseilingen til Ålesund. Den nye meldingen erstatter den forrige fra januar 2012, og legger til rette for videre vurdering av fredning med et utvidet fredingsområde.

Donald Trump’s gjentatte yttringer om Grønlands plass i amerikansk geopolitikk har fått fornyet oppmerksomhet det siste året. En ny pressemelding fra Oplandske Bokforlag, distribuert av NTB, tar utgangspunkt i et faglig verk av Willy Østreng, tidligere direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, og setter Trumps interesser i et historisk perspektiv.

Mühlenphorts gravporter representerer en dødsforståelse som i dag fremstår fremmed. På 1700-tallet var døden ikke først og fremst et privat anliggende, men en offentlig realitet. Den var synlig i byrommet, i kirken og i dagliglivets symbolbruk. Gravminner fungerte ikke bare som markører for individuelle liv, men som kollektive påminnelser om livets rammer.

Mühlenphorts gravporter er ikke utformet for å forstås i forbifarten. De er bygget opp som en allegorisk helhet, der hvert symbol inngår i et system av betydninger. Portene var opprinnelig plassert i en sideinngang i Nidarosdomen, et sted der kirkegjengere passerte jevnlig. De fungerte derfor ikke bare som adgang til et gravkammer, men som et visuelt og moralsk budskap rettet mot de levende.

1965-2025. I år har Kristiansund Dykkerklubb rundet 60 år siden den ble stiftet. På det tradisjonsrike første juledags dykket stilte de opp ved fotgjengerovergangen over til piren med et homage til Beatles sitt ikoniske Abbey Road album bilde.
I et sideparti av Nidarosdomen som er vendt mot Munkegata og byrommet i Trondheim, stod det i om lag hundre år et privat gravkapell. Kapellet var bygd direkte inn som en del av katedralens struktur og var tilgjengelig fra selve sideinngangen mot Munkegata. Det var her Mühlenphorts gravporter stod, som terskel mellom kirkerommet og et lukket rom for de døde.

Julaften i Nordlandet kirke samlet flere generasjoner til høytidsgudstjeneste. I sin preken la sokneprest Lars Ove Skaret vekt på omstendighetene rundt Jesu fødsel, og på kjærligheten som Guds valgte kraft. Musikalsk bidro Nordmøre Ungdomskor med sanger som "When You Wish Upon a Star", som ga gudstjenesten et samtidsnært og åpent uttrykk.

Sølvguttene er for mange selve symbolet på julen når det gjelder korsang, og julestemning ble det da Sølvguttene sang i Nordlandet Kirke i Kristiansund 29.11.2025. Ikke én benkeplass var ledig etter 400 billetter var solgt. Sølvguttene leverte en stor konsertopplevelse til de fremmøtte.

Antarktis er et av jordas siste virkelig utilgjengelige steder. Her finnergeolog Ane K. Engvik spor etter millioner av år med is, fjell og geologiskeprosesser. Det er et kontinent der menneskelig tilstedeværelse fortsatt krever stor respekt for naturen for å overleve.

Julefeiringen i kirkene har røtter som strekker seg tusen år tilbake. I dette intervjuet med prost Sindre Stabell Kulø forteller han hva som bærer historien videre i Den Norske Kirke, hvilke praksiser som er mest gjenkjennelige fra tidligere tider, og hvordan kirken oppleves som kulturhistorisk samlingspunkt i dagens Norge.

Den årlige 5-landsmarsjen markerer også i 2025 romjula i Kristiansund. Arrangementet har over tid etablert seg som en fast og samlende tradisjon. Kristiansund sin unike geografi, historie og fellesskap kobles sammen i en lavterskel vandring for hele befolkningen. Marsjen gjennomføres tirsdag 30. desember, klokken 12.00–15.00, med traseer rundt indre havn og videre ut til Frei kirke.

KBKs vanligvis så sindige lagkaptein Dan Petter Ulvestad ble overrasket da han var en tur innom Futura og tok en prat.

Tingvoll i Møre og Romsdal er kjent som en av Nord-Europas rikeste lokaliteter for hellemalerier. I en ny publisert melding på nettstedet til Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) 17. desember bekrefter instituttet at forskere har identifisert et tidligere ukjent område med bergkunst innenfor det samme landskapet der flere felt allerede er dokumentert. Dette er en bemerkelsesverdig utvidelse av kunnskapen om stedets omfang og variasjon.

Høsten 1876 står Sundbåten ikke lenger bare som et planlagt foretak eller et vedtak i protokollene. Den er i drift. En samtidig notis i Romsdalsposten, datert 29. november 1876, gir et sjeldent og presist øyeblikksbilde av hvordan den første sundbåten ble mottatt i Kristiansund. Notisen omtaler den lille damperen «Kvik» som allerede operativ og i regelmessig bruk mellom byens øyer. Avisen konstaterer innledningsvis faktum:– «Den lille Damper ‘Kvik’ har trådt i Virksomhed om Dagene».

16. desember 2025 er det 150 år siden generalforsamlingen som stiftet det som i dag er kjent som Kristiansund Kommunale Sundbåtvesen. Det er en historisk milepæl i norsk kystkultur, og et sjeldent eksempel på et kollektivselskap som både kan vise til privat initiativ, kommunal overtakelse og ikke minst en uavbrutt funksjon over et tidsrom på halvannet århundre.

OSLO – I et grunnlagsdokument datert 15. desember 2025 har Riksantikvaren levert en anbefaling om at norsk vikingarv tas inn på Norges tentative liste for UNESCOs verdensarvliste. Dokumentet, som ble oversendt Klima- og miljødepartementet i dag, er resultatet av omfattende vurderinger av de sju mest monumentale skipsgravhaugene fra vikingtiden i Norge. Myklebusthaugen i Nordfjord – branngraven til Myklebustskipet – er ett av disse.
-p-500.jpg)
Mandag 15. desember 2025 tok Nordlandet menighet et uvanlig, men gjennomtenkt grep. Den faste julekrybben, som i adventstiden vanligvis står utstilt i Nordlandet kirke, ble denne dagen flyttet til Futura. Med seg hadde menigheten diakon Ingebjørg Dahle Johansen, som stod bak initiativet.

Når Sons of Angels vender tilbake og står på scenen på Kulturfabrikken i Kristiansund 12. desember 2025, er det med en historie som både er nasjonal rockehistorie og personlig kulturhistorie. Vokalist Hans-Olav Solli, nå direktør ved Romsdalsmuseet, har levd denne historien fra innsiden siden 1988. I dette intervjuet med Applausens Erik Aukan, får vi en fortelling om historien, arven og veien tilbake

Rundt 400 fremmøtte tok plass i Kirkelandet kirke torsdag 11. desember kl. 18.00. Arrangementet var annonsert som en gratis julekonsert i regi av Kristiansund kirkekor og Kirkelandet barnekor, begge under ledelse av Jovita Sofie Bergheim. Publikum ble lovet en førjulskveld med både korsang, solistinnslag og allsang. I tillegg deltok DIS Vokalensemble, ledet av Paul-André Nilsen Grande, som gjestekor.

På Mellemverftet i Kristiansund leder smed og slippmester for Nordmørsmusea, John Olav Lillebostad, et av museets grunnkurs i smiing. Fire deltakere arbeider konsentrert mens glødende jern varmes i de to essene og formes under hammeren.

Artikkelen er gratis og åpen: Ramsailt åpner nå for nominasjoner til Ungdommens musikkstipend og Ungdommens dansestipend – to ordninger som skal løfte fram unge talenter mellom 16 og 23 år med tilknytning til Kristiansund. Stipendene skal bidra til motivasjon, utvikling og synlighet for ungdom som vil videre innen musikk eller dans.

Etter foredraget til Svein Sæther i Nordmøre Historielag finner Applausen andre fortellinger om gullgravere fra Møre og Romsdal. Michael Knutsen Synnes fra Vigra var en av dem.

Fortellingen om Fredrik Bruseth – Nordmøringen som fant Amerikas rikeste gullåre

På markedet til Tingvoll Ost fant vi i Applausen redaksjonen igjen en gammel kjenning. En Dodge lastebil fra 1944 som hadde tilhørt Bergem Skofabrikk stod på markedet.

Tingvoll Ost i Torjulvågen viderefører rollen som en av regionens synlige formidlere av lokalmat og kulturbasert næring innen håndverk og kunst. Julemarkedet lørdag 6. desember 2025 samlet både etablerte og nye utstillere og viste hvordan en lokal aktør kan løfte hele lokalsamfunnet inn i førjulstiden.

Når Nøtteknekkeren åpner vinterens scenekalender i den nye operasalen i Normoria, er det ikke som et tradisjonelt gjensyn. Det er en fullstendig nykonstruert opplevelse, der både scenografi, lysdesign og romakustikk er tenkt fra grunnen av. Resultatet er en forestilling som tar godt vare på de klassiske elementene og de etablerte forestillingene om klassikeren – uten å miste forbindelsen til nåtiden og den moderne lyssettingen.

Da Kristiansund nylig var vertskap for desemberkonferansen, var det ikke bare bransjens rammevilkår som ble diskutert. Det handlet om energisikkerhet, olje- og gassnæringens fremtid – og hva utviklingen betyr for Møre og Romsdal som energifylke.

I Desemberkonferansens avsluttende foredrag tok Ketil Solvik-Olsen, tidligere statsråd og mangeårig politiker, for seg utviklingstrekkene som former en global maktkamp rundt energi og ressurser.

Jul i Vågen gikk av stabelen søndag 30.11.2025, og Vågen fremsto som et av byens mest levende kulturrom. Området rundt Mellemværftet og kaikanten var tett pakket av rundt 3000 publikum, lokale matprodusenter, håndverkere og kulturaktører. Jul i Vågen ble gjennomført i regi av Ramsailt, og trakk lange rekker av mennesker gjennom Vågen. Den historiske rammen skapte en tydelig forbindelse mellom nåtidens førjulsfeiring og den maritime kulturarven som formet Kristiansund.

På Caroline kino og konferansesenter i Kristiansund forteller journalist og forfatter Ole Torp historien om faren Nicolay «Nic» Torp og de norske krigsseilerne, slik den kommer til uttrykk i boken «Dypet under ham: min far, krigsseileren». Med utgangspunkt i farens egne beretninger, kombinert med grundige arkivsøk, tegner han et nøkternt bilde av livet i konvoi, torpederingen av D/S «Keret», etterkrigsårenes kamp for verdighet – og den behandlingen krigsseilerne møtte fra den norske staten.

Nordmøre Historielag arrangerte høsten 2025 en omfattende bunkersvandring i Karihola utenfor Kristiansund. Området er i dag et stille turområde, men under andre verdenskrig var det en viktig brikke i det tyskekystforsvaret. Forfatterne av boken «Festung Kristiansund»,Petter Ingeberg og Johan Brage Siira, guidet publikum.

Kunstkritikk er ikke bare en vurdering av verk, det er et viktig redskap for å utvikle kunstfeltet. Under et foredrag med psykolog og kunstkritiker Grace Tabea Tenga tok Applausen del i en diskusjon om mangfold, blindsoner og nødvendigheten av å utfordre etablerte normer i kritikkfeltet.