MOLDE: Åpningskonserten under Moldejazz 2026 var både en presentasjon av årets Artist in Residence og en verdenspremieren på et nytt scenisk verk. esperanza spalding gjorde Bjørnsonhuset til et rom der mangfoldige elementer som slektshistorie, norsk emigrasjon, jazz, folkemusikk, poesi og dans fikk møtes. Resultatet ble en konsert som beveget seg fritt mellom kunstformer, uten å miste retningen.
Kråksundet sjøbruksmuseums venner inviterer til den årlege Klippfiskens dag laurdag 25. juli ved Kråksundet sjøbruksmuseum, som er ein del av Nordmørsmusea. Arrangementet går frå klokka 12.00 til 17.00 og samlar kulturhistorie, matopplevingar, musikk og formidling av den lokale klippfiskhistoria.
MOLDE: Moldejazz er en internasjonalt anerkjent musikkfestival, men for mange handler den vel så mye om menneskene som fyller gatene i uke 29. Når Applausen møter Molde-ordfører Trygve Grydeland, beskriver han en festival som samler utflyttede moldensere, tilreisende og frivillige i en uke der byen lever på en annen måte enn resten av året. Samtidig trekker han fram festivalens historiske betydning, rollen den spiller i utviklingen av norsk jazz og hvordan frivilligheten fortsatt er bærebjelken.
MOLDE: Galeasen "Söblomsten" bygget på Vestnes i 1864 er i ferd med å få et nytt liv. Etter flere års restaureringsarbeid regner man med at Søblomsten nå overføres rundt årsskiftet til Romsdalsmuseet som vil bruke fartøyet aktivt i formidlingen av norsk kystkulturhistorie. Bak prosjektet ligger titusenvis av dugnadstimer, betydelige økonomiske bidrag og en tydelig ambisjon om at fartøyet igjen skal seile.
MOLDE: På dekket av den restaurerte galeasen Søblomsten fortsetter Applausen samtalen med Vestre etter omvisningen. Fartøyet ble bygd på Vestnes i 1864 og skal igjen bli et seilende kulturminne. Helseminister Jan Christian Vestre mener skipet forteller en viktig del av historien om hvordan Norge ble bygd. – Man kjenner ordentlig på historien når man går her. For skipet er jo fra 1864, da er vi midt i seilskutetida, sier Vestre.
Kvar bygning på Kvernes bygdemuseum representerer meir enn tømmer, torv, stein og gamle gjenstandar. Husa fortel om fiskarbønder, embetsfolk og storfamiliar, om kvardagsliv, ulykker og folketru. Under eit besøk på museet viste guide Ann Marit Røros korleis bygningane er flytta frå sine opphavlege stader og samla til eit kulturhistorisk anlegg som dokumenterer fleire hundre år med lokal historie.
.jpg)
I den siste delen av artikkelserien skal vi se på en kyst i endring: Da 1860 nærmet seg, var Mørekysten inne i en periode med store endringer. Samfunnene i Bud, Bjørnsund, Ona og langs resten av kysten var fortsatt preget av den tradisjonelle fiskerbonden, losen og sjømannen, men utviklingen gikk gradvis mot et mer spesialisert fiskeri og en sterkere tilknytning til internasjonal handel. Fisket var ikke lenger bare en måte å skaffe mat på. Det var blitt en næring som knyttet små kystsamfunn til markeder langt utenfor Norges grenser.
.jpg)
Vinteren 1843 ble et vendepunkt for mange familier langs Mørekysten. Stormen som danner utgangspunktet for Atlanterhavsspelet er ikke bare et dramatisk virkemiddel, men bygger på den virkeligheten som preget livet ved Bud og Hustadvika gjennom hele 1800-tallet. For mennesker som levde av havet, var uvær en del av hverdagen. Likevel fantes det stormer som satte dype spor i lokalsamfunnene og ble stående i den kollektive hukommelsen i flere generasjoner.
For menneskene som bodde langs Mørekysten mellom 1820 og1860 var havet den viktigste naturressursen. Fisket skaffet mat til husholdningen, men først og fremst ga det inntekter som gjorde det mulig åopprettholde gårdsdriften og kjøpe varer familien ikke kunne produsere selv.
Midt på 1800-tallet var Bud et av de viktigste losstedene på Mørekysten. Bygda lå strategisk til ved innseilingen til Hustadvika, et åpent havstykke mellom Kristiansund og Molde der Norskehavet møtte den oppbrutte kysten. Her fantes få naturlige havner og lite skjermet farvann. Grunner, undervannsskjær, kraftige strømmer og raske værskifter gjorde området til et av de mest krevende seilingsområdene i landet. For handelsfartøyer på vei nordover eller sørover langs kysten var det ofte avgjørende å få en lokalkjent los om bord før ferden fortsatte.
Nobelprisvinner, samfunnsdebattant og en av Norges mest betydningsfulle forfattere. Nå kan også en annen betegnelse bli knyttet til navnet til Sigrid Undset. Under seljumannamessen på Selja kunngjorde biskop Fredrik Hansen at han har innledet forberedelsene til en salig- og helligkåringsprosess for den katolske forfatteren. Dersom prosessen en gang skulle føre frem, vil Undset bli den første moderne nordmannen som kanoniseres av Den katolske kirke.
Det er ikke mange meterne mellom hvert stopp på Nordlandet, men historiene er mange. Da Nordmøre Historielag inviterte til byvandring med Tor Larsen som guide, ble deltakerne tatt med gjennom flere hundre år av Kristiansunds historie, fra de aller første gårdsbrukene og strandsitterne til skipsverft, klippfiskproduksjon, krigshandlinger og gjenreisningsbyen etter krigen.
Del 1: Der storhavet møtte menneskene Stormen over Hustadvika vinteren 1843 danner bakteppet for Atlanterhavsspelet i Bud. Forestillingen tar utgangspunkt i en konkret katastrofe, men peker samtidig mot noe langt større enn en enkelt hendelse. Den viser et kystsamfunn der havet var arbeidsplass, ferdselsåre, inntektskilde og den største trusselen mot menneskeliv.
.jpg)
Et lite barn sin hodeskalle, gravlagt for rundt 4000 år siden i Skipshelleren i Vaksdal, kan gi forskere ny kunnskap om den tidligste jordbruksbefolkningen i Norge. Funnene inngår i det omfattende forskningsprosjektet INDICAVE, der arkeologer fra Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø undersøker huler og hellere langs norskekysten for å finne svar på hvem huleboerne var, hvordan de levde, og hvilken rolle hulene spilte gjennom flere tusen år.
Hva er det egentlig vi verner når vi snakker om tradisjonshåndverk? Er det båten, kurven eller skulpturen – eller er det kunnskapen som gjør det mulig å skape dem? Det er utgangspunktet for Siri Skjerves doktorgradsprosjekt «Nevesspråk», der hun undersøker den handlingsbårne kunnskapen som ligger til grunn for både tradisjonshåndverk og kunsthåndverk. Gjennom forskning ved NTNU, i samarbeid med Nordmøre Museum og med støtte fra Forskningsrådet, ønsker hun å beskrive en kunnskapsform som i stor grad har vært vanskelig å sette ord på.
Lyrikeren Inger Elisabeth Hansen blir den neste forfatteren som får sin egen diktartavle på Diktarstien ved Hardanger folkemuseum på Utne. Dermed føyer hun seg inn i rekken av noen av de mest sentrale navnene i norsk lyrikk.
.jpg)
Norsk Klippfiskmuseum som er en del av Nordmørsmusea åpnet sommersesongen torsdag 25. juni med en helt ny basisutstilling som skal gjøre historien om klippfisken mer tilgjengelig for både lokalbefolkning og tilreisende. Den nye utstillingen, som er etablert i første etasje av den historiske Milnbrygga fra 1749, forteller historien om produktet som la grunnlaget for Kristiansunds vekst og internasjonale betydning.
Når Nordmørsmusea lørdag 27. juni åpner den temporære utstillingen SPILL! – Fra brett til byte i Normoria i Kristiansund, vil utstillingen fortelle hvordan mennesker gjennom alle tider har brukt spill til å møtes, samarbeide, konkurrere og skape kultur.
For mange er Lady Arbuthnott kjent gjennom musikkspillet Lady Arbuthnott – Frua på Elverhøi. Men bak scenefortellingen står en virkelig person som gjennom flere tiår satte sitt preg på Sunndal og på den særpregede perioden som senere fikk navnet «engelsktida».
Hvordan holder man en tusen år gammel båttradisjon relevant og levende i vår tid? Det var utgangspunktet da Nordmørsmusea inviterte til foredrag i Normoria, der båtbygger Aage Arnold Hauge fortalte om geitbåten, om håndverket ved Geitbåtmuseet i Valsøyfjord og arbeidet med å utvikle båttypen for dagens brukere.
.jpg)
Riksantikvaren ser ei rekordstor interesse for å søke om midlar til kulturmiljø i næring, industri, bygd og by.
Folkebiblioteka sette nye rekordar i 2025, med 27,9 millionar besøk og 8,3 millionar utlån av bøker for barn og unge. Nye tal frå Nasjonalbiblioteket viser at biblioteka står sterkt som møteplass, kulturarena og kjelde til leseglede over heile landet.
En gruppe interesserte hadde samlet seg ved Brannmuseet i Kristiansund for å bli med på omvisning ledet av Jan Brede Falkevik. Turen tok deltakerne gjennom byens brannhistorie, gjenreisningen etter krigen og de arkitektoniske sporene som fortsatt preger Kristiansund. Men det var særlig ett sted som samlet oppmerksomheten til denne omvisningen: branntårnet.
Et stykke kystkultur. Torsdag 3. september markeres et historisk jubileum i Kristiansund når den ikoniske Sundbåten fyller 150 år. Markeringen skal gjennomføres med en omfattende direktesendt TV-produksjon som følger den tradisjonsrike båtruten gjennom hele dagen, fra første avgang om morgenen til siste anløp om kvelden.
Norske og irske arkeologer undersøker restene av det som antakelig var Irlands største handelsted i vikingtiden – som mest sannsynlig ble etablert av vikinger fra Norge.
Marvin Wiseth om alder, arbeidsliv og et Norge som ikke bruker erfaringen sin. Norge mangler arbeidskraft. Samtidig sendes mennesker med flere tiårs erfaring ut av arbeidslivet fordi de har passert en bestemt alder. Det er et paradoks Marvin Wiseth vender tilbake til flere ganger gjennom foredraget sitt om alderdom, samfunnsdeltakelse og livsglede.
.jpg)
Det finnes kunstnerskap som strekker seg langt utover det lokale utgangspunktet de springer ut fra. Det er kaskje ikke heller alttid det er hjemstedet som best forstår betydningen av arbeidet best når årene har gått, siden man er bedre kjent utenfor byens og landets grenser. Det ønsket Ramsailt å rette på. Da den aller første hedersprisen ble delt ut i Kulturfabrikken i Kristiansund, falt valget på en musiker ingen vil bestride fortjener en slik anerkjennelse: Kjetil Bjerkestrand. Se video og bilder.
.jpg)
KRISTIANSUND: Da Ramsailt delte ut sitt første ungdomsstipend i musikk under Klippfiskdagene, gikk utmerkelsen til klarinettisten Johannes Tylden. For den unge musikeren handler anerkjennelsen om mer enn et stipend på 20.000 kroner. Den handler også om hvilke muligheter unge musikere skal ha til å satse i Norge.
Under feiringen av Anetts Danceterias 40-årsjubileum i Festiviteten forteller ordfører Kjell Neergaard om det politiske vedtaket som gir kulturen en mer synlig plass i kommunens arbeid. Før hvert bystyremøte skal det nå presenteres et kulturelt innslag. For Neergaard handler det om mer enn underholdning. Han mener kultur er avgjørende for fellesskap, identitet og samfunnets beredskap. Neergaard avslører også et ukjent talent for dans.
KRISTIANSUND, 6. juni 2026 – Jubileumsforestillingen i Festiviteten ble en feiring av langt mer enn dans. Da Anetts Danceteria markerte sitt 40-årsjubileum lørdag kveld, handlet det om menneskene som har vært en del av reisen – om barna som fant selvtillit, ungdommer som oppdaget nye sider ved seg selv og vennskap som har vart gjennom flere tiår. Gjennom 23 innslag fikk publikum oppleve både dagens dansere og glimt fra fire tiår med dansehistorie. Men mellom koreografiene var det historiene som gjorde sterkest inntrykk.
Tormod Heier holdt avslutningsinnlegget torsdag 4. juni 2026 på Nordmørskonferansen. Med utgangspunkt i amerikansk innenrikspolitikk, stormaktsrivalisering og Norges strategiske plassering tegnet han et bilde av en verden der USA gradvis vender oppmerksomheten bort fra Europa. Konsekvensene merkes også i Norge.
Da Torbjørn Jacobsen holdt foredrag i Norsk Skipsfartshistorisk Selskap Nordmøre, løftet han fram en del av andre verdenskrigs historie som sjelden får plass i de store fortellingene. Mens slagskipene, ubåtene og hangarskipene har dominert historieskrivingen, var det tusenvis av fiskere, sjøfolk og reservister i små fartøyer som utførte noen av de mest risikofylte oppdragene under krigen.
KRISTIANSUND: Det som skjer i Brussel kan virke fjernt fra Nordmøre. Men for norske eksportbedrifter, energiselskaper og forsvarsaktører formes stadig flere av rammevilkårene i den belgiske hovedstaden.
KRISTIANSUND: En ny samarbeidsavtale mellom Sparebankstiftelsen Nordvest og Høgskolen i Molde skal styrke den akademiske satsingen ved Campus Kristiansund. Gjennom en avtale verdt inntil 9,2 millioner kroner finansierer stiftelsen et femårig professorat i marin logistikk, med arbeidssted i Kristiansund.
For første gang på rundt 1200 år er tre sjeldne vikingsmykker samlet i Norge. To av dem fulgte en ung norsk kvinne til graven i den norrøne vikingkolonien ved Dublin på midten av 800-tallet. Den tredje ble lagt i en kvinnegrav på Jæren. Nå er smykkene samlet i Stavanger, og gir ny kunnskap om forbindelsene mellom Rogaland og de norrøne bosetningene i Irland.
Når Kunstrom Averøy åpner sommerens utstilling lørdag 6. juni, er det med et prosjekt som retter oppmerksomheten mot steder og fenomener som faller utenfor systemene vi bruker for å forstå og kontrollere verden. I utstillingen «Flagg for Usynligheten» presenterer de Trondheim-baserte kunstnerne Ingri Haraldsen og Petter Buhagen nye arbeider utviklet spesielt for kunstrommet på Averøy.
Et 1700-tallsskip med en historisk last av kinesisk porselen og flere andre varer er funnet i norsk farvann. Det er det best bevarte funnet av sitt slag som er gjort i Nord-Europa.
Kristiansund menighet planlegger å samle mennesker til det som har fått navnet Dugnadskafé. Tiltaket skal drives i om lag ett år og kombinerer sosialt fellesskap med praktisk arbeid for kirken og områdene rundt.
Det er lett å se for seg vikingenes sverd, økser og skjold. Langbuen og pilene får sjeldnere samme plass i forestillingen om vikingene, det er mer assosiert med engelske bueskyttere i senmiddelalderen. Likevel var pilene blant de mest spesialiserte redskapene i vikingtiden. De ble brukt til jakt, krigføring, signalering og ildspåsettelse. Ingen piltype var tilfeldig utformet. Formen på spissen, vekten på skaftet og størrelsen på fjærene fortalte hva pila skulle brukes til.
Applausen er på Leikvin og møter Hilde Tunem som har god kunnskap om selekjolen i vikingtiden. På historiske markeder og rekonstruerte vikingleirer møter publikum ofte spørsmål som virker enkle, men som forskerne fortsatt diskuterer: Hvordan så egentlig kvinneklærne i vikingtiden ut? Et av de mest omtalte plaggene er selekjolen – plagget som bæres over underkjolen og holdes oppe av ovale spenner på brystet.
"Kongsberg Gruppen har levert rakettvekst i flere år", skreiv Finansavisen 6. mai. Og det er nettopp dette som er utgangspunktet for teaterframsyninga, eller bedriftseventet, Det har vore eit fantastisk år: Kongsberg Gruppens gode resultat, og det faktum at staten og vi alle eig 50,004% av aksjane i milliardbedrifta. Kva gjer det med oss? Kva seier det om oss og tida vi lever i?
Foredraget til Nils Aukan er gjennomsyret av beskrivelser om risikoen som man måtte forholde seg til sjøs og langs kysten. Nesten hvert vrak representerer et havari, en storm eller en feilvurdering. Nordmørskysten framstår som et av de mest krevende havstykkene i landet, der marginene gjennom århundrer har vært små. Aukan vender stadig tilbake til Hustadvika, som han beskriver som et område der naturkreftene bryter ned både skip og mennesker. Området er en skipskirkegård som vitner om århundrers forlis og menneskelige sjebner.
Her finner du 17. mai programmet for Kristiansund.
En artikkelserie i to deler. Det begynner i steinalderen og ender i oljealderen. Mellom disse ytterpunktene legger Nils Aukan fram en annerledes historiefortelling om Kristiansund og Nordmøre som ikke er hentet fra arkiver alene, men som er bevart og funnet i sjøbunnen, i skipsvrak. Gjenstander som krittpiper, kanoner, glasskår og ballaststein. Foredraget i historielaget blir derfor ikke bare en lokalhistorisk gjennomgang, men i å lese byen nedenfra – gjennom bunnen av havna, skipsleia og havet som arbeidsplass, gravplass og transportåre. Kystkulturen er rundt oss over alt, i byen ved hav.
Det var fullt hus i Innlandet kultur- og samfunnshus mandag kveld 4. mai. Folk satt tett i tett før foredraget startet. I salen satt alt i fra interesserte ungdommer i russeklær side om side med eldre kristiansandere som selv hadde vokst opp med fortellingene om bombingen rett etter krigen. På scenen sto lokalhistoriker Petter Ingeberg, invitert for å fortelle om hvordan andre verdenskrig traff Kristiansund – og i denne anledningen særlig hva som skjedde på Innlandet.
I Kristiansund kunsthall står de bøyd over et oscilloskop mens grønne lysfigurer vibrerer fram på skjermen. Sirkelformer glir over i skarpe geometriske mønstre før de bryter opp i flimrende kaos. Samtidig strømmer synthlyder og tverrfløyte ut i rommet. Publikum følger nøye med. Det vi ser er banebrytende, men fortsatt eksperimentelt.
Kunstig intelligens griper nå direkte inn i produksjon, distribusjon og økonomi i kunst- og kulturfeltet. Det som tidligere var forbeholdt menneskelig skapende arbeid, kan i dag i økende grad genereres, bearbeides og tilpasses av maskiner. Dette gjelder særlig tekst, musikk og visuelle uttrykk, men utviklingen peker også mot film, scenekunst og interaktive formater.
.jpg)
Kristiansund sentrum blir fylt med musikk, marsjering og drill når Hans Majestet Kongens Garde besøker byen tirsdag 19. mai. Gjennom dagen blir det både gatemarsj, oppvisning og kveldskonsert i Kirkelandet kirke. Les programmet i artikkelen. (åpen artikkel)
Sverre Mollan har regissert Kortfilmen Brevet. Filmen springer ut fra en konkret historisk infrastruktur: den Trondheimske postvei. Prosjektet er forankret i både lokalhistorie og praktisk gjennomført under krevende forhold. Filmen er et eksempel på hvordan mindre filmproduksjoner arbeider tett på sted, historie og frivillighet og med en unik erfaring som bakgrunn. Se filmen og intervju i artikkelen.
I en tid der norske hytter stadig vokser i størrelse, komfort og teknisk kompleksitet, løfter Nasjonalmuseet fram en annen fortelling. Utstillingen «Wenche Selmer. Hva kan du unnvære?» undersøker både en arkitekts praksis og en livsform – en konsekvent idé om hva som faktisk er nødvendig.
I sommer fylles Lyshallen ved Nasjonalmuseet med et tema i dag behandles med et forbehold og en berøringangst i offentligheten: døden. Utstillingen «Ikke vær redd. En utstilling om døden» strekker seg fra antikken til samtidskunsten, og forsøker å etablere et språk for det uunngåelige. Ambisjonen er ikke å gi svar, men å åpne rommet for samtale.
Laget av ScaleFlow.
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
