.jpg)
Nordmørsmusea forvalter en kulturarv som strekker seg mer enn 10 000 år tilbake i tid. Gjennom et omfattende museumsnettverk arbeider institusjonen for å bevare tradisjonell båtbygging, bygnings- og fartøyvern, repslaging og annen handlingsbåren kunnskap.
I Tingvoll finnes noen av de største feltene og blant de mest interessante hellemaleriene fra norsk steinalder. Ved Honnhammeren og Hinnhammeren Her er elger, båter, fisker og geometriske mønstre malt på bergflater som gjennom tusenvis av år har vært utsatt for vær og vind.
En nesten ti meter lang småbåt fra det berømte Gokstadfunnet i Vestfold skal lånes ut til Moesgaard Museum utenfor Århus i Danmark. Riksantikvaren har gitt tillatelse til at den over tusen år gamle båten kan føres ut av Norge. Utlånet kan vare i opptil ti år, men norske myndigheter understreker at den sjeldne kulturskatten skal tilbake.
Møre og Romsdal har et betydelig antall registrerte steinalderboplasser, men funnene er ujevnt fordelt. Skyldes det hvor menneskene faktisk levde, eller hvor arkeologene har lett? Dette var et av hovedspørsmålene da Kristoffer Dahle og Carl Fredrik Vemmestad fra Møre og Romsdal fylkeskommune presenterte utfordringer og nye satsingsområder under årets AMR-konferanse i Kristiansund. Et nytt faglig program for steinalderen er under utvikling.
For rundt 8200 år siden utløste et enormt undersjøisk skred utenfor norskekysten en tsunami som rammet steinalderens bosetninger. Samtidig ble klimaet kaldere. Hvordan overlevde menneskene katastrofen, og hva skjedde med samfunnene etterpå? Ny arkeologisk forskning utfordrer forestillingen om at kystsamfunnene brøt sammen.
Eit skipsverft kan skape arbeid og framtidstru i ei heil bygd. Men kva skjer når verftet går konkurs? I musikalen «Ringar i vatnet» fortel komponist og dramatikar Rolf Magnus Orø historia om båtbyggjaren Lars Jensen Hammeraas og Vestnes på 1860-talet. Gjennom arbeidarane, kvinnene og ein 13 år gammal gut viser han korleis ei lokalhistorisk forteljing også kan handle om samfunnet vi lever i i dag.
.jpg)
Det var ikke bare bygninger som måtte gjenoppføres etter krigen. Den politiske makten skulle fordeles, offentlige institusjoner sikres og en ny by formes. I sin nye bok om Ottar Guttelvik viser Helge Hegerberg hvordan tre ordførere preget Kristiansunds utvikling gjennom flere tiår. Men historien handler også om politiske maktkamper, beslutninger i kulissene og hvorfor Kristiansund ble stående uten distriktshøgskole.
Det blir både strikkepinner, pensler og verktøy i sving på Wirumbrygga denne uka. Samtidig som de faste aktivitetene fortsetter, starter arbeidet med å montere det nye kjøkkenet på Innlandet kultur- og samfunnshus.
Under BRORs kulturdag i Nordic Lights’ lokaler i Kristiansund fredag 9. oktober ble kortfilmen «Streif» vist. Regissør Lorentz Celo har mistet ni venner i selvmord. Gjennom filmen, med Kristoffer Joner i hovedrollen, undersøker han hvordan en samtale mellom fremmede mennesker kan få avgjørende betydning.
Nasjonalbiblioteket lanserer i november ein ny årleg festival vigd musikken og historia rundt han. Under «Diskoteket» blir arkiva opna gjennom konsertar, lytting, samtalar, utstillingar og spelande foredrag. Geir «Biosphere» Jenssen urframfører eit verk basert på gamle 78-plater, medan filmskapar og forfattar Dag Johan Haugerud har gått inn i privatarkivet etter Jahn Teigen.
.jpg)
Det grøne kopartaket på Nidarosdomen har i meir enn hundre år vore ein del av det karakteristiske uttrykket til katedralen. No er delar av taket så nedslitne at vatn trengjer inn og trugar både murverk, kulturminne og tekniske installasjonar. Regjeringa vil løyve 6,5 millionar kroner ekstra til arbeidet med å skifte taket, eit prosjekt som vil gå over fleire år.
Nasrullah Qureshi har arbeidet som skuespiller i Norge siden en tid da rollene for innvandrere var få og små. Etter visningen av «Tilbakereisen til India» møtte Applausen skuespilleren, produsenten og festivalgründeren til en samtale om «De syv søstre», Bollywood, kinoens framtid og en filmindustri der han mener teknologien stadig oftere kommer mellom skuespilleren og publikum.
Da Arild Dybå Eidem møtte publikum i Nordmøre historielag for å fortelle om Sundbåten, handlet foredraget om langt mer enn båter og rutetabeller. Historien om Kristiansunds flytende kollektivtransport er også historien om hvordan en by fordelt på øyer ble knyttet sammen. Det handler også om hvordan et transportselskap gjennom 150 år har utviklet seg til kulturminne, identitetsmarkør og en del av byens beredskap.
Kan noen timers korsang gjøre verden fredeligere? Leif Ingvald Skaug mener i alle fall at fred kan øves på. I Kristiansund samler Peace Choir erfarne sangere og mennesker som knapt har sunget siden skolen. Hensikten er ikke bare å lære noen sanger, men å undersøke hva som skjer når fremmede mennesker bruker stemmen, lytter til hverandre og forsøker å skape noe sammen.
Det blir en roligere høstferieuke på Wirumbrygga, men fredag skrus volumet opp. Da kommer FunkUps med sju musikere, jazzrock, Chick Corea og Stevie Wonder på repertoaret.
Det var fullt i salen da dokumentaren «Tilbakereisen til India» ble vist. For Ingrid ble reisen til fødelandet et møte med et India hun tidligere ikke hadde ønsket å oppsøke. For datteren Maria ble den en anledning til å forstå mer av familiens historie.
.jpg)
Interessen for kulturminner og kulturmiljø har nådd et nytt høydepunkt. For første gang siden målingene startet, svarer halvparten av befolkningen at de er interessert i kulturminner og kulturmiljø. Samtidig står det frivillige engasjementet sterkt.
Kunstig intelligens kan produsere tekst og vere eit nyttig hjelpemiddel. Men kva skjer når språket rommar ironi, ordspel og erfaringar som ikkje står skrivne i setninga? I foredraget sitt tok Sylfest Lomheim utgangspunkt i omsetjarens arbeid for å undersøkje skiljet mellom å behandle ord og å forstå meining.
.jpg)
Etter intimkonserten med Lars Lillo-Stenberg møter Applausen ham til en samtale om kunstig intelligens, skapende arbeid og et musikkliv i endring.
Flyttingen til en liten bygd på Sunnmøre skulle bli begynnelsen på en krevende periode for Hege Norman-Stormbringer. Da angsten meldte seg om nettene, fant hun en uventet utvei: Hun begynte å fortelle historier. Nå har erfaringene fra Vestlandet funnet veien inn i romanserien hennes.
.jpg)
De arkeologiske utgravingene som nå nærmer seg slutten i Rensvikbakken har gitt et omfattende materiale fra steinalderen. Nær hundre pilspisser, store mengder flintavfall, en steinsirkel med mulige spor etter et telt og flere ildsteder viser at det har vært betydelig aktivitet her. Samtidig skiller funnene seg fra andre samtidige lokaliteter i Kristiansund. Det kan bety at steinalderens mennesker brukte de forskjellige boplassene til ulike formål.
I 1974 satte to nybygde fembøringer kursen fra Norge mot Island. «Ørn» og «Ravn» skulle markere 1100-årsjubileet for landnåmet, men ferden kom også til å handle om noe langt mer grunnleggende: Hvordan bevarer vi kunnskap som ikke først og fremst finnes i bøker, men i hendene, kroppen og erfaringen? Femti år senere mener Jon Bojer Godal at spørsmålet fortsatt er aktuelt. Skal vi kunne berge oss selv, må vi også kunne ro og seile.
Et av landets mest meritterte kammerkor tar turen til Kristiansund. Lørdag 17. oktober kommer Kammerkoret Aurum til Normoria, der de møter Kristiansund kammerkor og Egges Mannskor. Publikum får samtidig en forsmak på programmet Aurum skal markere sitt 20-årsjubileum med.
KRISTIANSUND: Festspillene i Kristiansund tok kammermusikken inn på Wirumbrygga da de arrangerte «Klassiske toner på brygga» med Kristiansund Festivalkvartett og operasanger Nils Arne Halle Erstad. Fire strykere, sang og muntlig formidling dannet rammen for en kveld som beveget seg mellom Schubert, nyere musikk, operette og Strauss. Samtidig markerte Festivalkvartetten sitt 25. år, i et program der melodien sto sentralt.
I foredraget i Norsk skipsfartshistorisk selskap Nordmøre sine lokaler torsdag 24.09 holdt Morten Jensen foredrag om sjøfolkene som ikke kom hjem. Sjøfarten ga Kristiansund rikdom, internasjonale forbindelser og muligheter for sosial mobilitet. Men bak storhetstiden lå en betydelig risiko. Gjennom ni sjøfolk i sin egen familie viser Morten Jensen hvordan forlis, sykdom, mann over bord og lange fravær preget både dem som reiste ut og familiene som ventet hjemme.
Ho frakta passasjerar, post og gods, var reservefartøy for Hurtigruta og lærte opp nye generasjonar sjøfolk. No er MS «Salten» frå 1953 freda av Riksantikvaren – som det første fartøyet av sitt slag i Nord-Noreg.
Natur bygges ned, arter forsvinner og temperaturen stiger. Samtidig kjenner vi både årsakene og mange av løsningene. For biolog Anne Sverdrup-Thygeson og klimaforsker Bjørn H. Samset handler spørsmålet derfor ikke bare om hvor alvorlige natur- og klimakrisene er, men om hvordan kunnskap kan omsettes til handling. I samtale med Anne Karin Sæther blir historiefortelling, energi, sirkulærøkonomi og en annen forståelse av naturen deler av den samme diskusjonen: Hvilken verden ønsker vi å komme ut på den andre siden med?
Kunstig intelligens kan brukes til forskning, diagnostikk og andre formål som ikke står i konflikt med kunstneres rettigheter. Det er ikke denne teknologien illustratør Flu Hartberg vil stanse. Problemet oppstår når kommersielle KI-modeller trenes på menneskers verk uten tillatelse, og deretter brukes til å produsere innhold som konkurrerer med dem som laget treningsmaterialet. Som styreleder i KIKI mener Hartberg at kulturfeltet ikke kan vente på at teknologien skal regulere seg selv.
Et britisk militærkart over Oslo, et samisk kart som utfordret landegrensene og hemmelige sovjetiske kart. I en ny bok bruker kartekspert Anders Kvernberg 50 kart til å fortelle historier om Norge gjennom 300 år.
I Sundbåtens jubileumsår bør vi løfte fram en idé som både er enkel og svært kristiansundsk: La en modell av Sundbåten få plass som kirkeskip i Kirkelandet kirke.
Hvordan forteller man 11 000 år med nordmørshistorie uten å ende med en lang rekke gjenstander og årstall? Da Nordmørsmusea skulle utvikle hovedutstillingen «Folk i bevegelse» i Normoria, måtte historien velges, avgrenses og gis fysisk form.
.jpg)
Norge gikk ut av den kalde krigen med kornlagre, tilfluktsrom, planer og et samfunn innrettet for krise. Mye ble bygget ned. Nå skal totalforsvaret styrkes igjen i et samfunn som er mer digitalisert, sentralisert og avhengig av internasjonale forsyningslinjer. Spørsmålet er ikke bare hvor mye beredskap Norge har, men hva slags samfunn beredskapen skal bygges i.
Hurtigruten har gjennom seks tiår møtt konkurranse fra jernbane, fly, veier, broer og tunneler, hurtigbåter og nye systemer for gods- og posttransport. Samtidig har Hurtigruten selv skiftet karakter. Fra å være nødvendig infrastruktur langs kysten er den også blitt et internasjonalt reiselivsprodukt.
Med mer enn 350 konserter bak seg og over tre tiår på veien kommer Vangsgutane fra Vestnes til Kristiansund. Fredag kveld fylles Wirumbrygga med irsk og britisk folkrock – fra rolige ballader til jig og reel i fullt firsprang.
Irsk og britisk folkrock møter billedkunst, allsang og skaperglede når Innlandet kultur- og samfunnshus fyller brygga med kultur denne uka. Fredag kommer Vangsgutane fra Vestnes, mens kunstner Maria Gjul utvider sitt tilbud med et nytt malekurs for voksne.
Kongekronen, rikssverdet, kongens septer og rikseplet er tilbake i Trondheim etter å ha vært brukt under seremoniene i forbindelse med kong Haralds bortgang. Dermed er Riksregalieutstillingen i Erkebispegården igjen komplett. Reisen mellom Trondheim og Slottet viser samtidig den særegne stillingen de norske riksregaliene har: De er historiske museumsgjenstander, men fortsatt i bruk når monarkiets viktigste seremonier krever det.
Donald Trump står ikke på stemmeseddelen, men høstens mellomvalg handler likevel i stor grad om ham. Christina Pletten, Kristoffer Rønneberg, Hilmar Mjelde og Jan Arild Snoen diskuterer Trumps makt, faren for en ny riksrettssak, Republikanernes framtid og et Europa under økende amerikansk press.
Hva skjer når teknologien ikke bare løser oppgaver, men også former valgene våre? Teknologiforsker Elisabeth Austad Asser og filosof Ole Martin Moen møtes til en samtale om hva som er verdens viktigste teknologi, om kunstig intelligens, fremmedgjøring – og vår sterke tro på effektivitet.
.jpg)
Vikingskip, middelalderklostre og hele jernalderhus har ligget skjult under bakken – helt til moderne teknologi gjorde det mulig å «se» dem uten å grave. Nå samler en ny gratis bok (lenke i artikkel) erfaringene fra arkeologisk geofysikk i Norge.
Vi kan bygge vindmøller og solceller, demninger og kjernekraftverk. Vi kan forsøke å bruke mindre energi. Men bak diskusjonen om teknologiene ligger et mer grunnleggende spørsmål: Er det mulig å bevare det moderne samfunnet og samtidig redusere belastningen på klima og natur? Klimaforsker Bjørn Samset og NTNU-professor Jonas Nøland er mindre uenige om problemet enn man kanskje skulle tro. Når litteraturkritiker Ola Hegdal utfordrer dem på løsningene, kommer forskjellene tydeligere frem.
Forskningen reiser et større spørsmål om kulturens og kulturlivets plass i samfunnets beredskap. Hva får mennesker i et demokrati til å være villige til å forsvare landet sitt – og hvilken rolle spiller verdier, normer og kultur for det vi mener er verdt å beskytte? En ny doktoravhandling fra Universitetet i Oslo viser at holdningene våre til krig ikke er konstante. Når trusselen utenfra øker, kan også mennesker med liberale verdier bli betydelig mer forsvarsvillige. Forskningen reiser samtidig et større spørsmål om kulturens og kulturlivets plass i samfunnets beredskap.
Hva skjer dersom Russland vinner krigen i Ukraina? I «Hvis Russland vinner» lar den tyske statsviteren Carlo Masala Russland sette NATO på en prøve alliansen ikke har råd til å mislykkes i. Boken er ikke en spådom, understreker han, men et scenario skrevet for å vise hvordan Europa kan forhindre at det blir virkelighet.
Hva vet vi egentlig om menneskene som levde i Norge for tusen år siden – og hvor går grensen mellom historie og sagn? Nasjonalbibliotekets historiepodkast «Strid» vender tilbake med tolv nye episoder og retter denne gangen blikket mot vikingtid og middelalder.
I kirkene på Nordmøre henger skipsmodeller med historier om sjøfolk, håndverkere, krig, fiske og handelsfart. Noen av dem har vært en del av kirkerommet i flere hundre år.
Barn fra de minst velstående familiene har nesten dobbelt så høy forekomst av psykiske lidelser som barn fra de mest velstående. En ny doktoravhandling fra Universitetet i Oslo undersøker hvordan økonomi, familie og genetiske forskjeller virker sammen – og viser samtidig hvorfor arv ikke er det samme som skjebne.
Å telle hvor mange kvinner som sitter i maktposisjoner forteller ikke hele historien om likestilling. En ny doktoravhandling fra Universitetet i Oslo viser hvordan kvinner kan møte ulike vilkår også etter at de har kommet innenfor dørene til samfunnets mektige institusjoner.
Norge og de øvrige nordiske landene bygger opp evnen til å ramme mål langt inne på en motstanders territorium. I en ny doktoravhandling undersøker Fabian Hoffmann hvordan slike våpen kan påvirke den strategiske stabiliteten – også i forholdet mellom konvensjonelle våpen og atomvåpen.
Bare dager etter at Applausen skrev om de rundt 11.000 år gamle sporene i Rensvikbakken, har arkeologene gjort nye og omfattende funn. På det lavereliggende feltet Rensvik 2 har det dukket opp store mengder flint – blant annet flere kjerner og et stort, tilhugget flintstykke som foreløpig er vanskelig å datere.
I Molde domkirke samlet de seg til sørgegudstjeneste for kong Harald søndag 30. august. Der sto også et helt nytt verk på programmet. På oppfordring fra biskop Ingeborg Midttømme hadde forfatter Edvard Hoem og komponist Henning Sommerro skrevet bønnesalmen «Guds gåtefulle rekneskap» i løpet av det første døgnet etter kongens død.
KSU-arkivet har i flere år samlet, dokumentert og formidlet historien til Kristiansund og Nordmøre digitalt. Lørdag 29. august åpnet de dørene til nye lokaler i Dr. Werrings gate, der deler av det omfattende materialet nå også kan oppleves fysisk.
Kirker over hele landet åpner dørene etter kong Haralds død. Her kan folk tenne lys, be, være stille, snakke med noen og samles i sorgen. Preses Olav Fykse Tveit mener kongens evne til å være nær mennesker – også i sorg og katastrofer – er en viktig del av arven etter ham.
Kyrkjeklokkene over heile landet skal ringe frå klokka 12 til 13 fredag, etter meldinga om at kong Harald er død.
.jpg)
Gjennom et langt liv bar Kong Harald V en arv som strakte seg tilbake til unionsoppløsningen, krigen og gjenreisningen av Norge. Men det som kanskje sterkest kom til å kjennetegne hans egen tid som konge, var nærheten til menneskene han var satt til å representere. I sorgen etter 22. juli, i kjærligheten til Sonja og i møtene med et Norge i stadig forandring viste han at kongeverdigheten også kunne romme sårbarhet, humor og varme.
Et stykke levende kystkulturell Kristiansund-historie runder 150 år. Torsdag 3. september skal Sundbåten feires fra morgen til ettermiddag – på sjøen, sammen med passasjerene og med direktesending gjennom hele dagen. Samtidig skal jubileet brukes til å sikre at historien fortsetter.
KRISTIANSUND: Dagen etter den uformelle samlingen «Nordmøre møter Kina» på Nordic Light Fotohuset ble Kina-satsingen nå arrangert i Campus Kristiansund. Der møtte næringslivet fra Nordmøre representanter for Folkerepublikken Kinas ambassade i Norge, Bank of China, Innovasjon Norge og representanter for CIFTIS i Beijing via nettforbindelse.
Det blir en innholdsrik uke hos Innlandet Kultur- og samfunnshus, med aktiviteter fra tirsdag til søndag. Etter godt besøk den siste uken håper arrangørene på nytt å fylle brygga med både faste gjester og nye besøkende.
.jpg)
KRISTIANSUND: Rundt fotografiene i Nordic Light Fotohuset møttes representanter for nordmørsk nærings- og kulturliv og offisielle kinesiske æresgjester til en kveld der ambisjonen var større enn å presentere lokale produkter. «Nordmøre møter Kina» skulle skape personlige forbindelser i forkant av høstens satsing mot Kina og CIFTIS 2026.
Tredje og siste del av artikkelserie. Natt til 28. august 1916 mens verdenskrigen var på sitt heteste, gikk D/S «Wavelet» med full fart sørover fra Narvik. Skipet var lastet med kismalm, sikten var god og Hustadvika lå uvanlig stille. Like før midnatt traff skipet Bjugna.
Artikkelserie 2 av 3: Om kvelden 10. juli 1909 gikk D/S «Olaf Kyrre» nordover fra Molde med mellom 50 og 70 passasjerer, gods og post. Blant passasjerene var engelske, hollandske og tyske turister. Skipet skulle aldri nå Trondheim.
Artikkelserie 1 av 3. Nordøst for Kvitholmen fyr, sørvest for Hestskjæret fyr og midt i Midtfjordsleia på Hustadvika ligger Bjugna. Over havflaten er skjæret knapt synlig. Under vann fortsetter det som et bratt undervannsfjell som stuper ned mot dypere vann på alle sider. Rundt denne formasjonen ligger vrakrester fra en lang periode av vår gamle kysthistorie. Bjugna kan derfor med god grunn omtales som en skipskirkegård.
.jpg)
Steinkjer kirke er et modernistisk bygg fra 1965, reist som avslutningen på gjenreisningen av byen etter krigen. Nå tar Riksantikvaren kirken inn på listen over Norges kulturhistorisk viktige kirker. Bak den monumentale fronten ligger både Jakob Weidemanns modernisme og arkitektoniske forbindelser til langt eldre europeisk kirkearkitektur. Kildene peker også konkret mot Italia.
Laget av ScaleFlow.
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)