Erik Aukan

Når troen på effektiviteten blir for sterk

Hva skjer når teknologien ikke bare løser oppgaver, men også former valgene våre? Teknologiforsker Elisabeth Austad Asser og filosof Ole Martin Moen møtes til en samtale om hva som er verdens viktigste teknologi, om kunstig intelligens, fremmedgjøring – og vår sterke tro på effektivitet.

Ny bok: Slik avslører georadar historien under bakken

Vikingskip, middelalderklostre og hele jernalderhus har ligget skjult under bakken – helt til moderne teknologi gjorde det mulig å «se» dem uten å grave. Nå samler en ny gratis bok (lenke i artikkel) erfaringene fra arkeologisk geofysikk i Norge.

Hvor mye energi tåler fremtiden? Kan Norge bygge kjernekraft?

Vi kan bygge vindmøller og solceller, demninger og kjernekraftverk. Vi kan forsøke å bruke mindre energi. Men bak diskusjonen om teknologiene ligger et mer grunnleggende spørsmål: Er det mulig å bevare det moderne samfunnet og samtidig redusere belastningen på klima og natur? Klimaforsker Bjørn Samset og NTNU-professor Jonas Nøland er mindre uenige om problemet enn man kanskje skulle tro. Når litteraturkritiker Ola Hegdal utfordrer dem på løsningene, kommer forskjellene tydeligere frem.

Vikinger vs. nazister: Når idyllen blir brutt

Hva skjer når nynazister tror moderne vikingentusiaster egentlig deler deres verdensbilde? I NRKs nye humorserie «Vikinger vs. nazister» blir en fredelig vikingleir åsted for en konflikt om historie, symboler og hvem som egentlig har rett til å definere vikingtiden. For serieskaper Even Husby Grødahl ligger det et alvorlig spørsmål under komedien: Hvordan skal et samfunn møte ekstremisme?

Trusselen utenfra kan øke viljen til å forsvare samfunnet

Forskningen reiser et større spørsmål om kulturens og kulturlivets plass i samfunnets beredskap. Hva får mennesker i et demokrati til å være villige til å forsvare landet sitt – og hvilken rolle spiller verdier, normer og kultur for det vi mener er verdt å beskytte? En ny doktoravhandling fra Universitetet i Oslo viser at holdningene våre til krig ikke er konstante. Når trusselen utenfra øker, kan også mennesker med liberale verdier bli betydelig mer forsvarsvillige. Forskningen reiser samtidig et større spørsmål om kulturens og kulturlivets plass i samfunnets beredskap.

Kan Haaland, Klæbo og verdensrekorder lokke flere gutter til bøkene?

Haaland-rekorder, OL-gull, gaming og en 651 kilo tung pepperkakemann. «Guinness World Records 2027» byr på ekstreme prestasjoner og kuriøse fakta – men utgivelsen aktualiserer også et større spørsmål: Kan rekordboken være en inngang til lesing for gutter som ellers velger bort bøker?

Russland trenger ikke å beseire NATO

Hva skjer dersom Russland vinner krigen i Ukraina? I «Hvis Russland vinner» lar den tyske statsviteren Carlo Masala Russland sette NATO på en prøve alliansen ikke har råd til å mislykkes i. Boken er ikke en spådom, understreker han, men et scenario skrevet for å vise hvordan Europa kan forhindre at det blir virkelighet.

Fra Odin til Margrete: «Strid» åpner døren til tusen år med norsk historie

Hva vet vi egentlig om menneskene som levde i Norge for tusen år siden – og hvor går grensen mellom historie og sagn? Nasjonalbibliotekets historiepodkast «Strid» vender tilbake med tolv nye episoder og retter denne gangen blikket mot vikingtid og middelalder.

Kirkeskipene på Nordmøre – sjøfartshistorie under kirketaket

I kirkene på Nordmøre henger skipsmodeller med historier om sjøfolk, håndverkere, krig, fiske og handelsfart. Noen av dem har vært en del av kirkerommet i flere hundre år.

Om å skrive en by

Ola Innset skriver krim om Moss etter industrien. Lotta Elstad skriver historiske romaner om et Kristiania der abort, spritsmugling, klasse og politiske brytninger møtes. For begge blir byen mer enn kulisse: Den blir en måte å undersøke hvordan økonomi, historie og politikk virker inn på menneskene som bor der.

Slutten på et forlagsdynasti – Amediastiftelsen kjøper Aschehoug

Et av de mest betydningsfulle eierskiftene i norsk bokhistorie er et faktum. Amediastiftelsen kjøper Aschehoug og overtar et forlag som har vært kontrollert av Nygaard-familien siden 1888. Med handelen følger også deler av infrastrukturen rundt norsk litteratur – fra Oktober og Norli til Fabel og Bokklubbene.

Rikdom og psykisk helse følger familier – men genene forteller ikke hele historien

Barn fra de minst velstående familiene har nesten dobbelt så høy forekomst av psykiske lidelser som barn fra de mest velstående. En ny doktoravhandling fra Universitetet i Oslo undersøker hvordan økonomi, familie og genetiske forskjeller virker sammen – og viser samtidig hvorfor arv ikke er det samme som skjebne.

Flere kvinner er ikke nødvendigvis det samme som likestilling

Å telle hvor mange kvinner som sitter i maktposisjoner forteller ikke hele historien om likestilling. En ny doktoravhandling fra Universitetet i Oslo viser hvordan kvinner kan møte ulike vilkår også etter at de har kommet innenfor dørene til samfunnets mektige institusjoner.

Langtrekkende våpen kan endre sikkerhetsbildet i Norden

Norge og de øvrige nordiske landene bygger opp evnen til å ramme mål langt inne på en motstanders territorium. I en ny doktoravhandling undersøker Fabian Hoffmann hvordan slike våpen kan påvirke den strategiske stabiliteten – også i forholdet mellom konvensjonelle våpen og atomvåpen.

Å bevege seg til rytmen kan skjerpe oppmerksomheten

Når vi beveger oss i takt med en rytme, kan vi bli bedre forberedt på det som skal skje i neste øyeblikk. Ny forskning fra Universitetet i Oslo viser at også komplekse rytmer kan skjerpe oppmerksomheten og sansene våre.

Silje Bekeng-Flemmen får Gyldendals Wassmo-stipend

Forfatter, kritiker og journalist Silje Bekeng-Flemmen er tildelt Wassmo-stipendet for 2026. Med stipendet følger 100.000 kroner.

Gyldendal øker inntektene – boksalget trekker opp

Gyldendal økte inntektene med fem prosent i første halvår 2026. Sterkere boksalg hos ARK er en viktig årsak til veksten.

Åpen artikkel: Ny innholdsrik bryggeuke på Innlandet – markerer Sundbåtens 150 år

Det blir nok en uke med stor aktivitet hos Innlandet Kultur- og samfunnshus. Malekurs for ungdom, yoga, allsang og kunst står på programmet, og torsdag åpnes brygga ekstra i forbindelse med 150-årsjubileet til Sundbåten.

Nye steinalderfunn i Rensvikbakken: – En uventet godtepose

Bare dager etter at Applausen skrev om de rundt 11.000 år gamle sporene i Rensvikbakken, har arkeologene gjort nye og omfattende funn. På det lavereliggende feltet Rensvik 2 har det dukket opp store mengder flint – blant annet flere kjerner og et stort, tilhugget flintstykke som foreløpig er vanskelig å datere.

Ragnar Aalbu fyller 60 – og feirer med bok nummer 25

I over 20 år har Ragnar Aalbu fått barn og voksne til å le av kyr, griser, krokodiller og andre skapninger. Nå fyller den prisbelønte bildebokskaperen 60 år – samtidig som han gir ut sin 25. bok.

Ny salme skrevet til minne om kong Harald

I Molde domkirke samlet de seg til sørgegudstjeneste for kong Harald søndag 30. august. Der sto også et helt nytt verk på programmet. På oppfordring fra biskop Ingeborg Midttømme hadde forfatter Edvard Hoem og komponist Henning Sommerro skrevet bønnesalmen «Guds gåtefulle rekneskap» i løpet av det første døgnet etter kongens død.

Opera der Grip satte scenen

«Ut mot havet – Opera der livet stod på spill» førte publikum gjennom det gamle fiskeværet, der hav, arbeid, tro og musikk ble deler av den samme fortellingen. Da kong Harald døde tidligere på dagen 28. august, fikk vandrekonserten en historisk ramme ingen kunne ha planlagt.

Da resten hadde forlatt Grip kirke, skjedde det uventede

Fredag 28. august ble en dag med sterke kontraster på Grip. Først stod forsamlingen i stillhet etter kong Haralds død. Men etter at konserten var over og de andre hadde forlatt den gamle stavkirken, hadde Krystian Papski fortsatt én viktig ting han skulle gjøre.

Arkivet har fått nye lokaler – lokalhistorien får ny fysisk møteplass

KSU-arkivet har i flere år samlet, dokumentert og formidlet historien til Kristiansund og Nordmøre digitalt. Lørdag 29. august åpnet de dørene til nye lokaler i Dr. Werrings gate, der deler av det omfattende materialet nå også kan oppleves fysisk.

Den norske kirke åpner dørene: – Vi er sammen om sorgen

Kirker over hele landet åpner dørene etter kong Haralds død. Her kan folk tenne lys, be, være stille, snakke med noen og samles i sorgen. Preses Olav Fykse Tveit mener kongens evne til å være nær mennesker – også i sorg og katastrofer – er en viktig del av arven etter ham.

Oppdatert: Kyrkjeklokkene ringer i ein time etter kong Haralds død

Kyrkjeklokkene over heile landet skal ringe frå klokka 12 til 13 fredag, etter meldinga om at kong Harald er død.

Kong Harald V – Konge og menneske

Gjennom et langt liv bar Kong Harald V en arv som strakte seg tilbake til unionsoppløsningen, krigen og gjenreisningen av Norge. Men det som kanskje sterkest kom til å kjennetegne hans egen tid som konge, var nærheten til menneskene han var satt til å representere. I sorgen etter 22. juli, i kjærligheten til Sonja og i møtene med et Norge i stadig forandring viste han at kongeverdigheten også kunne romme sårbarhet, humor og varme.

Bokanmeldelse: Duellanten – mannen og myten Tordenskjold

Alexander Wisting lykkes med å skrive en biografi som både er en grundig historisk framstilling og en drivende spenningsfortelling. «Duellanten – Mannen og myten Tordenskjold» er en bok om sjøhelten Peter Wessel, men vel så mye om mennesket, tiden han levde i og mekanismene som skapte myten om Tordenskjold.

Åpen artikkel: Sundbåten fyller 150 år – hele Kristiansund inviteres med på jubileumsreisen

Et stykke levende kystkulturell Kristiansund-historie runder 150 år. Torsdag 3. september skal Sundbåten feires fra morgen til ettermiddag – på sjøen, sammen med passasjerene og med direktesending gjennom hele dagen. Samtidig skal jubileet brukes til å sikre at historien fortsetter.

Norge og Nordmøre blir æresgjester i Beijing

KRISTIANSUND: Dagen etter den uformelle samlingen «Nordmøre møter Kina» på Nordic Light Fotohuset ble Kina-satsingen nå arrangert i Campus Kristiansund. Der møtte næringslivet fra Nordmøre representanter for Folkerepublikken Kinas ambassade i Norge, Bank of China, Innovasjon Norge og representanter for CIFTIS i Beijing via nettforbindelse.

Gyldendal presenterer høstens bøker

Gyldendal går inn i bokhøsten 2026 med rundt 240 nye utgivelser og et uttalt ønske om å plassere boka midt i diskusjonen om lesing, kunnskap og offentlighet. Under høstpresentasjonen i Gyldendalhuset ble spennvidden demonstrert: fra Cecilie Engers nye roman og samisk historie til MAGA-bevegelsens ideologer, norsk økonomi, barnebøker, krim og Jan Eggums kjærlighetserklæring til Bergen.

Dette skjer: Full bryggeuke hos Innlandet Kultur- og samfunnshus

Det blir en innholdsrik uke hos Innlandet Kultur- og samfunnshus, med aktiviteter fra tirsdag til søndag. Etter godt besøk den siste uken håper arrangørene på nytt å fylle brygga med både faste gjester og nye besøkende.

Nordmøre møter Kina: Bygger forbindelser gjennom næringsliv, kultur og lokale historier

KRISTIANSUND: Rundt fotografiene i Nordic Light Fotohuset møttes representanter for nordmørsk nærings- og kulturliv og offisielle kinesiske æresgjester til en kveld der ambisjonen var større enn å presentere lokale produkter. «Nordmøre møter Kina» skulle skape personlige forbindelser i forkant av høstens satsing mot Kina og CIFTIS 2026.

Diplomatisk thriller: Britene trodde den norske losen senket «Wavelet»

Tredje og siste del av artikkelserie. Natt til 28. august 1916 mens verdenskrigen var på sitt heteste, gikk D/S «Wavelet» med full fart sørover fra Narvik. Skipet var lastet med kismalm, sikten var god og Hustadvika lå uvanlig stille. Like før midnatt traff skipet Bjugna.

Hurtigruteskipet «Olaf Kyrres» siste reise

Artikkelserie 2 av 3: Om kvelden 10. juli 1909 gikk D/S «Olaf Kyrre» nordover fra Molde med mellom 50 og 70 passasjerer, gods og post. Blant passasjerene var engelske, hollandske og tyske turister. Skipet skulle aldri nå Trondheim.

Da «Beaconsfield» traff Bjugna

Artikkelserie 1 av 3. Nordøst for Kvitholmen fyr, sørvest for Hestskjæret fyr og midt i Midtfjordsleia på Hustadvika ligger Bjugna. Over havflaten er skjæret knapt synlig. Under vann fortsetter det som et bratt undervannsfjell som stuper ned mot dypere vann på alle sider. Rundt denne formasjonen ligger vrakrester fra en lang periode av vår gamle kysthistorie. Bjugna kan derfor med god grunn omtales som en skipskirkegård.

Anne B. Ragde: – Han kalte meg «feita»

Ett ord er utgangspunktet for Anne B. Ragdes nye roman. I «Feita!», som lanseres 21. august, går forfatteren tilbake til Trondheim og en ungdomstid der dårlig råd, arbeid, oppfinnsomhet og andres vurderinger av kroppen var en del av hverdagen. En bemerkning om vekten skulle ifølge Ragde få langvarige følger for hvordan hun så på seg selv.

60 år gammel – nå blir Steinkjer kirke nasjonal kulturarv

Steinkjer kirke er et modernistisk bygg fra 1965, reist som avslutningen på gjenreisningen av byen etter krigen. Nå tar Riksantikvaren kirken inn på listen over Norges kulturhistorisk viktige kirker. Bak den monumentale fronten ligger både Jakob Weidemanns modernisme og arkitektoniske forbindelser til langt eldre europeisk kirkearkitektur. Kildene peker også konkret mot Italia.

Operaens strykere på den internasjonale scenen med Andrea Bocelli

Fra Kristiansund til stadionkonserter med 40.000 publikummere: Denne helgen er seks musikere fra Operaens Sinfonietta i Polen for å spille sammen med Beethoven Academy Orchestra og den italienske verdensstjernen Andrea Bocelli. – Vi prøver å spille like bra om det er 40 eller 40.000 som hører på, sier konsertmester Trond Harald Saltnes.

11.000 år gamle funn under torva i Rensvikbakken

I Rensvikbakken graver arkeologene seg ned til spor etter mennesker som levde på Nordmørskysten for rundt 11.000 år siden. Allerede er det funnet en rekke gjenstander av flint, blant annet flere pilspisser.

Vikingskipsgrav åpnes på nytt – Store deler har ligget urørt

Et 15 meter langt eikeskip ble lagt inn i dette monumentet i andre halvdel av 800-tallet. Rundt 1160 år senere er store deler av graven fortsatt bevart. Etter 124 år uten en ny arkeologisk undersøkelse skal lagene i Grønhaug igjen leses, denne gangen også som del av arbeidet med å fastslå hvilken plass Karmøys skipsgravlandskap skal ha i den norske og internasjonale kulturarven.

Norske aviser blir grunnlag for nye norske språkmodeller

Nasjonalbiblioteket har lansert nye språkmodeller på bokmål og nynorsk, trent på blant annet opphavsrettsbeskyttet innhold fra norske aviser. Modellene skal gi offentlig sektor, forskning og næringsliv et bedre grunnlag for å utvikle kunstig intelligens tilpasset norske språk og samfunnsforhold.

Åpen artikkel: Vidar Sundstøl tildeles Bonniers litteraturpris 2026

Bonnier melder at Vidar Sundstøl er tildelt Bonnier Norsk Forlags litteraturpris 2026. Forfatteren mottar 100 000 kroner for et forfatterskap som de siste årene har beveget seg bort fra kriminallitteraturen og mot romaner der blant annet tid, savn og naturtap står sentralt.

Fjalestad viste bredden i den klassiske gitaren i Kvernes kirke

Et bredt sammensatt program, store variasjoner i klang og teknikk og et kirkerom som ga gitaren gode arbeidsvilkår, preget sommerkonserten med Aslak Fiske Fjalestad i Kvernes kirke torsdag kveld. Konserten viste samtidig hvor mye musikalsk spenn som kan ligge i én klassisk gitar.

Odin Helgheim bygger «Drageviking» mot åtte bind – nå er bok tre ute

Odin Helgheim har lagt en omfattende plan for «Drageviking»: Åtte bøker skal fortelle hele historien, og serieskaperen tar sikte på å fullføre den allerede neste år. Samtidig har prosjektet fått en helt annen internasjonal rekkevidde etter at Penguin Random House kjøpte verdensrettighetene. Nå foreligger tredje bind i Norge – med en liten detalj på omslaget som peker mot seriens nye internasjonale tilværelse.

Slår tilbake mot krisefortellingen om «landet som ble for rikt»

Er Norge et land i strukturell økonomisk krise, eller har krisefortellingen fått større plass enn tallene gir grunnlag for? Tidligere sentralbanksjef Øystein Olsen og økonomihistoriker Eivind Thomassen går i «Vårt rike land – en realitetsorientering om norsk økonomi» direkte i rette med analysene som de siste årene har preget den norske økonomiske debatten.

Åpen artikkel: Elg møter Ytre Suløen på Kvernes

Øivind «Elg» Elgenes trår inn som vokalist når Ytre Suløens Jass-ensemble kommer til Kvernes kirke torsdag 20. august. Ensemblets faste vokalist Tricia Boutté har måttet melde avbud. Dermed får publikum et gjensyn med et samarbeid som senest sto på scenen sammen i en utsolgt Molde domkirke under Moldejazz i 2025.

Åpen artikkel: Espen Lind kommer tilbake til Kulturfabrikken

Da Espen Lind slo gjennom med «When Susannah Cries» på slutten av 1990-tallet, ble han et av de mest synlige navnene i norsk pop. Siden har karrieren fått et langt større spenn. Parallelt med livet som soloartist har Lind arbeidet som låtskriver og produsent, også for noen av de største navnene i internasjonal popmusikk. 5. november kommer han tilbake til Kulturfabrikken i Kristiansund, denne gangen med fullt band.

Orgelsvisker i Tingvoll kyrkje

Sommerkonserten i Tingvoll kyrkje lørdag 8. august tok begrepet «musikalske svisker» på ordet. Publikum ble møtt med en skål ekte svisker ved inngangen, før kantor Vegard By satte seg ved orgelet og presenterte et program bygget rundt kjente verk, melodier og orgelklassikere. Med Toril Stendahl som registrant strakte konserten seg fra Johann Sebastian Bach og Charles Gounod via Edvard Grieg og Leif Solberg til svensk folkemusikk og Charles-Marie Widor.

Hvor gammelt er kirkestedet på Kvernes?

Dagens Kvernes stavkirke ble reist i 1631–1633. Men kirkestedet er langt eldre. Middelalderbrev, pavebrev og kirkelige dokumenter viser at Kvernes hadde kirke, prest og prestegjeld flere hundre år før dagens stavkirke ble oppført. Også altertavlen er et vitne om denne kontinuiteten. Alterskapet stammer fra 1472 og er trolig bevart fra den eldre kirken som sto på stedet.

Bjørn Eidsvåg lot sangene fortelle

Femten år etter den sterke konserten på Stiklestad i dagene etter 22. juli vendte Bjørn Eidsvåg tilbake til Olsokdagene. Med varme, humor og stor fortellerglede ledet han publikum gjennom historiene bak sangene – om tro, skyld, utenforskap, kjærlighet og tap. Resultatet ble en konsert der musikken og mellompraten var uløselig knyttet sammen.

Et lite hus forteller de reisendes historie

Da Solheim ble flyttet fra Gråmyra i Levanger til Sverresborg Trøndelag folkemuseum, fulgte langt mer enn tømmervegger og inventar med på lasset. Huset bærer på fortellinger om handel, håndverk, familieliv, tvangspolitikk og kulturmøter mellom romanifolket og den bofaste befolkningen. Historiker Maria Antonie Sæther mener tiden er inne for å fortelle hele historien – ikke bare den staten skrev ned.

Åpen artikkel: Et klassebilde ble liggende i ti år. Nå er det blitt roman.

Et gammelt klassebilde fra bestemors tid på folkehøyskole ble starten på Linda Eloise Pedersens nye roman Hjertemønster. Bildet ga henne ideen til historien, men det skulle gå ti år før boken var ferdig.

Nasjonalbiblioteket lanserer de første norske språkmodellene trent på opphavsrettsbeskyttet avismateriale

Nasjonalbiblioteket lanserer mandag 10. august et nytt sett norsktrente språkmodeller i Borealis-serien. Det markerer første gang opphavsrettsbeskyttet tekst fra norske aviser er brukt både i grunntrening og fintrening av språkmodeller på bokmål og nynorsk.

Tore Skeie tildelt Stiklestadprisen 2026: – Historiene er det som gir tilværelsen mening

‍STIKLESTAD: Historiker, forfatter og kritiker Tore Skeie er tildelt Stiklestadprisen 2026. Prisen ble delt ut under åpningsseremonien for årets Spelet om Heilag Olav, og juryen trekker særlig fram hans omfattende arbeid med å formidle historien om Olav Haraldsson, slaget på Stiklestad og den norske middelalderen. I takketalen løftet Skeie fram fortellingenes betydning for hvordan mennesker skaper mening – og beskrev spelet som en videreføring av en tusen år gammel tradisjon.

Arkivene blir en del av den kulturelle beredskapen

Krigen i Ukraina har gjort arkiver til langt mer enn historiske samlinger. Når dokumentasjon blir mål for ødeleggelse, blir også bevaring av offentlige arkiver en del av et lands beredskap og demokratiske motstandskraft.

Torodd Wigum: Kultur er mer enn underholdning

Debatten om «spel i hver avkrok» ble starten på en samtale om langt mer enn teater. I møte med Torodd Wigum handler det om kultur som demokratisk beredskap, om sniksymfonisering og hvordan film og dataspill har gitt en ny generasjon et forhold til symfoniorkesteret – og om hvorfor et lokalt spel kan bety langt mer enn forestillingen publikum ser fra tribunene.

Morten Svartveit: – Det handlar om å fortelje historier saman

Artikkelserie 2 av 2. For Morten Svartveit er rolla som Olav Haraldsson berre ein del av ei større forteljing. I andre del av samtalen med Applausen snakkar han om nynorsk som scenespråk, fellesskapen mellom profesjonelle og frivillige, arbeidet med hestane – og kvifor teater alltid byrjar med mennesket.

Morten Svartveit om Olav Haraldsson: – Eg prøver å spele mennesket Olav

Artikkelserie 1 av 2. Frå klassiske teaterroller til film og fjernsyn har Morten Svartveit gjennom fleire tiår etablert seg som ein av dei mest markante skodespelarane ved Det Norske Teatret. Denne sommaren står han i rolla som Olav Haraldsson. Men for Svartveit handlar ikkje den historiske kongen først og fremst om helgenstatus eller nasjonalmytar. Han vil finne mennesket bak makta – eit menneske som tvilar, tek val og må bere konsekvensane av dei.

Mot 2030: Stiklestad bygger nasjonaljubileet med flamme, pilegrimer og nye kunstneriske grep

STIKLESTAD: Nasjonaljubileet i 2030 er ikke lenger et framtidsprosjekt. Med Olavsflammen på vandring gjennom landet, årlige pilegrimsvandringer til Nidarosdomen og nye kunstneriske grep i Spelet om Heilag Olav, er oppbyggingen til markeringen av tusen år siden Olav Haraldsson ble helgenkåret allerede godt i gang. Årets oppsetning løfter samtidig fram Gudrun som forestillingens sentrale skikkelse – et grep som peker fram mot jubileumsåret.

Olavsspelet – spelet som framleis samlar Noreg

«Spelet om Heilag Olav» moderniserer ikkje historia. Årets oppsetjing gjer henne meir menneskeleg – og viser kvifor Stiklestad framleis har ei særstilling i norsk scenekunst.

Jonas Gahr Støre dukket overraskende opp: – Konfliktene rundt Svartehavet får konsekvenser også for Norge

STIKLESTAD: Da bokbadet med Tore Skeie var over, kom statsminister Jonas Gahr Støre opp på scenen. Han brukte ikke tiden til å diskutere Harald Hardråde som konge, men til å trekke linjer mellom historien rundt Svartehavet for tusen år siden og den sikkerhetspolitiske situasjonen Europa står i i dag. Støre mente historikernes arbeid er avgjørende fordi de bidrar med kunnskap og perspektiver når samfunnet skal forstå fortiden og ta stilling til hvordan historien skal forvaltes i framtiden.

Historiker Tore Skeie: – Historien er et laboratorium for å forstå mennesker

STIKLESTAD: Hvordan avslører man propaganda i middelalderens kilder? Hvor nært er det mulig å komme et menneske som levde for tusen år siden? Og hvorfor er Harald Hardråde langt mer interessant som nøkkel til å forstå samfunnet enn som eventyrfigur?

Daniel Herskedal lot stillheten tale i Molde domkirke

MOLDE DOMKIRKE: Det er få norske musikere som har utviklet et så gjenkjennelig musikalsk språk som Daniel Herskedal. Under den avsluttende solokonserten i Molde domkirke under Moldejazz 2026 fikk publikum møte dette språket i sin reneste form – alene med tuba, basstrompet, elektronikk og kirkens lange etterklang. Midtveis åpnet konserten seg også mot det samiske uttrykket da Marja Mortensson kom inn på scenen og tilførte en ny dimensjon til det allerede særegne klanguniverset.

Leroy Jones og Ytre Suløens Jass-ensemble i fullsatt Molde domkirke: Herregud, som vi koser oss!

MOLDEJAZZ Da Ytre Suløens Jass-Ensemble inviterte New Orleans-legenden Leroy Jones til kirkekonsert i Molde domkirke under Moldejazz, var det som å reise tilbake til festivalens aller første år. Konserten ble en varm påminnelse om hvorfor nettopp New Orleans-jazzen var selve grunnmuren da Moldejazz vokste fram på 1960-tallet – og hvorfor denne fengende musikken fortsatt treffer publikum med full kraft.

Cécile McLorin Salvant imponerte med sitt kunstnerskap

Det finnes vokalister som imponerer med teknikk, og det finnes vokalister som bygger hele musikalske univers. Cécile McLorin Salvant tilhører den siste kategorien. Da hun gjestet Bjørnsonhuset under Moldejazz 15. juli, leverte hun en konsert som viste hvorfor hun regnes blant de mest betydningsfulle jazzvokalistene i sin generasjon. Med seg hadde hun Sullivan Fortner på piano og keyboard, Yasushi Nakamura på kontrabass og Kyle Poole på trommer – et ensemble som hele kvelden lot samspillet være like viktig som solistens stemme.

esperanza spalding – verdenspremiere på grenseløs musikk

MOLDE: Åpningskonserten under Moldejazz 2026 var både en presentasjon av årets Artist in Residence og en verdenspremieren på et nytt scenisk verk. esperanza spalding gjorde Bjørnsonhuset til et rom der mangfoldige elementer som slektshistorie, norsk emigrasjon, jazz, folkemusikk, poesi og dans fikk møtes. Resultatet ble en konsert som beveget seg fritt mellom kunstformer, uten å miste retningen.

Energisk SKAAR-konsert med sterke låter fylte opp Romsdalsmuseet

MOLDEJAZZ: Det var allerede godt over 3000 publikummere på plass foran hovedscenen på Romsdalsmuseet da SKAAR åpnet torsdagskvelden under Moldejazz. Etter hvert som konserten utviklet seg, strømmet stadig flere til området. Mot slutten var nærmere 5000 mennesker samlet foran scenen for å høre konserten med SKAAR.

Åpen artikkel: Klippfiskens dag ved Kråksundet sjøbruksmuseum

Kråksundet sjøbruksmuseums venner inviterer til den årlege Klippfiskens dag laurdag 25. juli ved Kråksundet sjøbruksmuseum, som er ein del av Nordmørsmusea. Arrangementet går frå klokka 12.00 til 17.00 og samlar kulturhistorie, matopplevingar, musikk og formidling av den lokale klippfiskhistoria.

John Legend foran over 5000 publikumere: En kveld der historiene tok like stor plass som sangene

MOLDEJAZZ: Da John Legend gikk på scenen under Moldejazz på Romsdalsmuseet, var forventningene knyttet til en av vår tids mest meritterte artister. Med rundt 6000 publikummere samlet til en eksklusiv festivalkonsert var rammene på plass for en kveld med internasjonal stjernestatus. Resultatet ble en konsert der historiefortellingen fikk minst like stor plass som musikken – på godt og vondt.

Trygve Grydeland: – For mange er folkelivet selve festivalen

MOLDE: Moldejazz er en internasjonalt anerkjent musikkfestival, men for mange handler den vel så mye om menneskene som fyller gatene i uke 29. Når Applausen møter Molde-ordfører Trygve Grydeland, beskriver han en festival som samler utflyttede moldensere, tilreisende og frivillige i en uke der byen lever på en annen måte enn resten av året. Samtidig trekker han fram festivalens historiske betydning, rollen den spiller i utviklingen av norsk jazz og hvordan frivilligheten fortsatt er bærebjelken.

«February» – et musikalsk vinterlandskap

Applausen møter Tuva Halse til en samtale om musikken hun akkurat hadde fremført. Blant annet ble "February" løftet frem, og hvordan Tuva hadde funnet sitt eget uttrykk.

Sleeping Music er musikk for den våkne lytteren

MOLDE: Med prosjektet Sleeping Music har fiolinist Tuva Halse og pianist Arne Torvik funnet et musikalsk rom der improvisasjon, komposisjon og stillhet får like stor betydning. Under konserten presenterte duoen musikk fra albumet som slippes i februar, og publikum fikk høre hvordan vinterlandskap, barokkmusikk, jazz og folkemusikk møtes i et intimt kammerformat.

Sakte, fallende er Årets unge jazzmusikere 2026: – Veldig, veldig kult

MOLDE: Sakte, fallende er kåret til Årets unge jazzmusikere 2026 etter finalen i Jazzintro under Moldejazz. Med seieren følger ikke bare den prestisjetunge tittelen, men også en omfattende lanseringspakke fra Norsk jazzforum, med festivalturné i 2027 og et skreddersydd introprogram.

«Søblomsten» skal seile historien videre

MOLDE: Galeasen "Söblomsten" bygget på Vestnes i 1864 er i ferd med å få et nytt liv. Etter flere års restaureringsarbeid regner man med at Søblomsten nå overføres rundt årsskiftet til Romsdalsmuseet som vil bruke fartøyet aktivt i formidlingen av norsk kystkulturhistorie. Bak prosjektet ligger titusenvis av dugnadstimer, betydelige økonomiske bidrag og en tydelig ambisjon om at fartøyet igjen skal seile.

Vestre til Applausen – Norges historie er historien om sjøfartsnasjonen Norge

MOLDE: På dekket av den restaurerte galeasen Søblomsten fortsetter Applausen samtalen med Vestre etter omvisningen. Fartøyet ble bygd på Vestnes i 1864 og skal igjen bli et seilende kulturminne. Helseminister Jan Christian Vestre mener skipet forteller en viktig del av historien om hvordan Norge ble bygd. – Man kjenner ordentlig på historien når man går her. For skipet er jo fra 1864, da er vi midt i seilskutetida, sier Vestre.

På sporet av kysthistoria – Kvernes bygdemuseum tek vare på gjenstandane og forteljingane som elles ville ha gått tapt

Kvar bygning på Kvernes bygdemuseum representerer meir enn tømmer, torv, stein og gamle gjenstandar. Husa fortel om fiskarbønder, embetsfolk og storfamiliar, om kvardagsliv, ulykker og folketru. Under eit besøk på museet viste guide Ann Marit Røros korleis bygningane er flytta frå sine opphavlege stader og samla til eit kulturhistorisk anlegg som dokumenterer fleire hundre år med lokal historie.

Historien bak Atlanterhavsspelet, del 5: Utviklingen fram mot 1860

I den siste delen av artikkelserien skal vi se på en kyst i endring: Da 1860 nærmet seg, var Mørekysten inne i en periode med store endringer. Samfunnene i Bud, Bjørnsund, Ona og langs resten av kysten var fortsatt preget av den tradisjonelle fiskerbonden, losen og sjømannen, men utviklingen gikk gradvis mot et mer spesialisert fiskeri og en sterkere tilknytning til internasjonal handel. Fisket var ikke lenger bare en måte å skaffe mat på. Det var blitt en næring som knyttet små kystsamfunn til markeder langt utenfor Norges grenser.

Del 4: Stormen i 1843, Atlanterhavsspelet og den historiske virkeligheten

Vinteren 1843 ble et vendepunkt for mange familier langs Mørekysten. Stormen som danner utgangspunktet for Atlanterhavsspelet er ikke bare et dramatisk virkemiddel, men bygger på den virkeligheten som preget livet ved Bud og Hustadvika gjennom hele 1800-tallet. For mennesker som levde av havet, var uvær en del av hverdagen. Likevel fantes det stormer som satte dype spor i lokalsamfunnene og ble stående i den kollektive hukommelsen i flere generasjoner.

Historien bak Atlanterhavsspelet Del 3: Fisket, fartøyene og redskapene

For menneskene som bodde langs Mørekysten mellom 1820 og1860 var havet den viktigste naturressursen. Fisket skaffet mat til husholdningen, men først og fremst ga det inntekter som gjorde det mulig åopprettholde gårdsdriften og kjøpe varer familien ikke kunne produsere selv.

Historien bak Atlanterhavsspelet, Del 2: Losvesenet i Bud og livet langs Hustadvika

Midt på 1800-tallet var Bud et av de viktigste losstedene på Mørekysten. Bygda lå strategisk til ved innseilingen til Hustadvika, et åpent havstykke mellom Kristiansund og Molde der Norskehavet møtte den oppbrutte kysten. Her fantes få naturlige havner og lite skjermet farvann. Grunner, undervannsskjær, kraftige strømmer og raske værskifter gjorde området til et av de mest krevende seilingsområdene i landet. For handelsfartøyer på vei nordover eller sørover langs kysten var det ofte avgjørende å få en lokalkjent los om bord før ferden fortsatte.

Ett kort åpner dørene til hele Nordmørsmusea

Et besøk på ett museum kan fort bli til flere når ett og samme kort gir fri adgang til hele Nordmørsmuseas museumsnettverk. Museet minner nå publikum om årskortet, som gir innehaveren adgang til 14 besøkssteder i ett år. Dette gjør at man slipper å betale inngang ved hvert enkelt besøk.

Forfatter Sigrid Undset kan bli Norges neste helgen

Nobelprisvinner, samfunnsdebattant og en av Norges mest betydningsfulle forfattere. Nå kan også en annen betegnelse bli knyttet til navnet til Sigrid Undset. Under seljumannamessen på Selja kunngjorde biskop Fredrik Hansen at han har innledet forberedelsene til en salig- og helligkåringsprosess for den katolske forfatteren. Dersom prosessen en gang skulle føre frem, vil Undset bli den første moderne nordmannen som kanoniseres av Den katolske kirke.

Byvandring med historielaget på Nordlandet

Det er ikke mange meterne mellom hvert stopp på Nordlandet, men historiene er mange. Da Nordmøre Historielag inviterte til byvandring med Tor Larsen som guide, ble deltakerne tatt med gjennom flere hundre år av Kristiansunds historie, fra de aller første gårdsbrukene og strandsitterne til skipsverft, klippfiskproduksjon, krigshandlinger og gjenreisningsbyen etter krigen.

Atlanterhavsspelet og den historiske virkeligheten på Mørekysten 1820–1860 – del 1

Del 1: Der storhavet møtte menneskene Stormen over Hustadvika vinteren 1843 danner bakteppet for Atlanterhavsspelet i Bud. Forestillingen tar utgangspunkt i en konkret katastrofe, men peker samtidig mot noe langt større enn en enkelt hendelse. Den viser et kystsamfunn der havet var arbeidsplass, ferdselsåre, inntektskilde og den største trusselen mot menneskeliv.

Rik Jævel: Aschehoug utgir den definitive historien om Jeffrey Epstein

Aschehoug gir nå ut den norske utgaven av James Pattersons bok Rik jævel: Historien om Jeffrey Epstein, en omfattende gjennomgang av en av de mest omtalte straffesakene i nyere tid. Forlaget omtaler utgivelsen som den grundigste og mest lesbare fremstillingen av Jeffrey Epstein-saken til nå.

På sporet av Norges tidligste huleboere – 4000 år gammel barnegrav kan gi nye svar om de første bøndene

Et lite barn sin hodeskalle, gravlagt for rundt 4000 år siden i Skipshelleren i Vaksdal, kan gi forskere ny kunnskap om den tidligste jordbruksbefolkningen i Norge. Funnene inngår i det omfattende forskningsprosjektet INDICAVE, der arkeologer fra Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø undersøker huler og hellere langs norskekysten for å finne svar på hvem huleboerne var, hvordan de levde, og hvilken rolle hulene spilte gjennom flere tusen år.

Når naturen blir arkitekturens læremester

Hvordan kan arkitekturen lære av naturens egne systemer fremfor bare å hente inspirasjon fra naturens former? Det var utgangspunktet da POETIC inviterte til Creative Talk med Elham Nikeghbali, som nylig har blitt en del av studioet og skal lede utviklingen av selskapets satsing på bærekraft, energi, dagslys og biomimetisk arkitektur.

Antonio Nusas bok passerer 21 000 eksemplarer – tredje opplag på vei

Interessen for Antonio Nusas bok Alt starter med en drøm fortsetter å vokse. Gyldendal trykker nå et tredje opplag, og boken passerer dermed et samlet opplag på 21 000 eksemplarer.

Gilmore Girls møter Jane Austen – internasjonalt bokfenomen lanseres på norsk før britene

Et bokprosjekt som startet på et lite, selvstendig forlag i Utah, har utviklet seg til et internasjonalt fenomen. Nå blir Beth Bowers' serie De usensurerte dagbøkene til Emma M. Lion tilgjengelig på norsk, og Norge blir ett av de første europeiske markedene som får møte den populære dagbokserien. De to første bøkene lanseres 3. juli – en måned før den britiske utgivelsen hos Bloomsbury.

«Nevespråk» utfordrer synet på kunnskap ‍– Doktorgradsprosjekt vil gi håndverket et eget språk

Hva er det egentlig vi verner når vi snakker om tradisjonshåndverk? Er det båten, kurven eller skulpturen – eller er det kunnskapen som gjør det mulig å skape dem? Det er utgangspunktet for Siri Skjerves doktorgradsprosjekt «Nevesspråk», der hun undersøker den handlingsbårne kunnskapen som ligger til grunn for både tradisjonshåndverk og kunsthåndverk. Gjennom forskning ved NTNU, i samarbeid med Nordmøre Museum og med støtte fra Forskningsrådet, ønsker hun å beskrive en kunnskapsform som i stor grad har vært vanskelig å sette ord på.

Inger Elisabeth Hansen får diktartavle på Utne

Lyrikeren Inger Elisabeth Hansen blir den neste forfatteren som får sin egen diktartavle på Diktarstien ved Hardanger folkemuseum på Utne. Dermed føyer hun seg inn i rekken av noen av de mest sentrale navnene i norsk lyrikk.

Da et brettspill kostet en mann øyet og en jarl livet

Nordmørsmusea åpnet ny utstilling om spill: Spill handler om mennesker og sosialt fellesskap

Mange tok turen til Nordmørsmusea da den nye temporærutstillingen «Spill – fra brett til byte» åpnet lørdag 27. juni. Publikum kunne ikke bare se utstillingen, men også prøve spillene selv – fra en spilleautomat med innkast av gamle kronestykker, en fullt fungerende pinballmaskin til TV-spill.

Knut Gørvell debuterer med nøkkelroman fra forlagsbransjen

Et av Norges mest erfarne forlagsnavn går fra å vurdere andres manus til selv å bli vurdert. Med romanen Gyldenløves arv tar Knut Gørvell leseren inn i en forlagsverden preget av maktkamp, generasjonsskifter og lojalitetskonflikter. Historien utspiller seg i kulissene av et av landets eldste forlagshus, der kampen om kontrollen blir uløselig knyttet til familie, identitet og kulturarv.

Klippfiskmuseet åpner helt ny utstilling – Historien både ligger og fortelles fra veggene

Norsk Klippfiskmuseum som er en del av Nordmørsmusea åpnet sommersesongen torsdag 25. juni med en helt ny basisutstilling som skal gjøre historien om klippfisken mer tilgjengelig for både lokalbefolkning og tilreisende. Den nye utstillingen, som er etablert i første etasje av den historiske Milnbrygga fra 1749, forteller historien om produktet som la grunnlaget for Kristiansunds vekst og internasjonale betydning.

Åpen artikkel: Nordmørsmusea sin utstilling SPILL! åpner i morgen lørdag 27.06

Når Nordmørsmusea lørdag 27. juni åpner den temporære utstillingen SPILL! – Fra brett til byte i Normoria i Kristiansund, vil utstillingen fortelle hvordan mennesker gjennom alle tider har brukt spill til å møtes, samarbeide, konkurrere og skape kultur.

Frua på Elverhøi – den virkelige historien om Lady Arbuthnott og engelsktida i Sunndal

For mange er Lady Arbuthnott kjent gjennom musikkspillet Lady Arbuthnott – Frua på Elverhøi. Men bak scenefortellingen står en virkelig person som gjennom flere tiår satte sitt preg på Sunndal og på den særpregede perioden som senere fikk navnet «engelsktida».

Må en geitbåt være som den alltid har vært?

Hvordan holder man en tusen år gammel båttradisjon relevant og levende i vår tid? Det var utgangspunktet da Nordmørsmusea inviterte til foredrag i Normoria, der båtbygger Aage Arnold Hauge fortalte om geitbåten, om håndverket ved Geitbåtmuseet i Valsøyfjord og arbeidet med å utvikle båttypen for dagens brukere.

3,5 millionar til kulturmiljø over heile landet

Riksantikvaren ser ei rekordstor interesse for å søke om midlar til kulturmiljø i næring, industri, bygd og by.