Konfirmasjonstiden samler hvert år ungdom, familier og lokalsamfunn rundt en overgang som både er markering og forventning. I denne perioden møter ungdom ikke bare ritualer, men også stemmer som forsøker å formulere noe mer varig: korte råd om hvordan livet kan leves.
Det ringer inn til konfirmasjonsgudstjeneste i Nordlandet kirke. Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementledere og nære personer til ungdommen i kirke og kommune om en generasjon i bevegelse
Konfirmasjonstiden samler hvert år ungdom, familier og lokalsamfunn rundt en overgang som både er en markering og forventning. I denne perioden møter ungdom ikke bare ritualer, men har også mange tanker om livet og fremtiden. Applausen har samlet inn råd som forsøker å formulere noe mer varig: korte råd om hvordan livet kan leves og det å vokse opp i Kristiansund.
Applausen har snakket med sentrale skikkelser i kirke og kommune. Rådene er ulike i form, men samler seg om noen gjennomgående temaer: verdi, fellesskap, retning og tilhørighet.
Prost Sindre Stabell Kulø setter rammen for hvordan flere av rådene kan forstås. Han peker på en ungdomsgenerasjon som i liten grad mangler ambisjoner, men som kan bære dem for tungt.
– Det viktigste er å ikke bekymre seg for mye
Han beskriver en generasjon som tar ansvar tidlig.
– Ungdom i dag er veldig seriøse. De trener mye, de er flinke på skolen og vet hva de vil
Det er nettopp denne målrettetheten som gjør rådet nødvendig. Når valg oppleves som avgjørende og nesten som at de er endelige så tidlig i livet, blir også frykten for å feile større.
– De må senke skuldrene litt mer
Kulø flytter oppmerksomheten fra prestasjon til hvordan livet bæres. Han understreker at feil ikke er endelige.
– Det som ikke går, det kan vi ordne opp i
Han setter samtidig en tydelig grense for hva ungdomstiden skal romme.
– Det alvorlige livet kommer en dag, så ikke ta det inn når du er 13, 14, 15 år
Her etableres ungdomstiden som en egen fase, med rom for det uavklarte. Samtidig peker han på en strukturell utfordring.
– Det er vanskeligere for ungdom å bare slappe av og ha sin egen tid
Og han minner om hva som du går glipp av om du bekymrer det for mye.
– Du har den tiden bare én gang i livet
Ordfører Kjell Neergaard trekker linjen til et velkjent etisk prinsipp. Han formulerer det som en enkel regel, men med tydelige konsekvenser for hvordan et samfunn fungerer.
– Vær mot andre slik du vil at andre skal være mot deg. Da får vi et samfunn der vi respekterer hverandre, uansett hvem vi er og uansett hvordan vi ønsker å leve livene våre
Rådet fra ordføreren peker mot relasjoner. Det etablerer en norm for hvordan ungdom kan forstå sin plass i fellesskapet: som medborgere, ikke bare som enkeltindivider.
Varaordfører Linda Dalsegg Høvik løfter frem en dobbel bevegelse: både utover og innover.
– Lytt til menneskene som er deg nær og kjenn din egen verdi
Hun knytter rådet til relasjoner, men også til selvforståelse. Å lytte til andre forutsetter en åpenhet, samtidig som det forutsetter en trygghet i egen verdi. De to størrelsene fremheves som gjensidig avhengige.
Sokneprest Tormod Sikkeland i Kristiansund menighet ber om at ungdommen ikke lar andre styre livene sin, men bestemme selv:
Mitt råd er å ta ansvar for ditt eget liv og ikke la andre få styre livet ditt. Gud har gitt oss en fri vilje, og du må velge om du vil la det gode få prege livet. Gud utfordrer oss til å velge å la hans kjærlighet få danne rammen omkring våre liv.
.jpg)
Sokneprest Lynn Brakstad ved Frei kirke formulerer sitt råd i én setning:
– Husk at du alltid er velkommen hjem igjen
Rådet er en tydelig tilhørighet som noe varig, ikke betinget av valg eller retning. Rådet forteller at ungdom kan bevege seg, prøve og feile, uten å miste et grunnleggende holdepunkt hjemme. I overført betydning blir hjemmet en trygg havn der man har et solid feste om livet skulle by på uvær.
Kateket Nicolas Stangeland valgte i konfirmasjonsgudstjenesten i Nordlandet kirke 25. april å gi en serie konkrete råd. De er formulert i et muntlig språk, med eksempler og bilder fra hverdagen, men de peker samtidig mot større sammenhenger.
Han innleder med å advare mot å gjøre livet mer komplisert enn nødvendig.
– Ikke overkompliser, bruk den brede kosten, ikke gjør ting vanskeligere enn de er
Videre peker han på behovet for stabilitet i en urolig verden.
– Livet er urolig, søk det som er trygt og stabilt
Et av rådene skiller seg ut i form, men understøtter samme poeng om tid og perspektiv.
– Se filmen «Bluey», spesielt en episode som viser at livet går fort
Her brukes populærkultur som inngang til en erkjennelse: tempoet i livet gjør det nødvendig å være bevisst hvordan tiden brukes.
Når grunnlaget er på plass, beveger rådene seg mot retning og mening.
– Finn en retning og noe som gir mening å leve for
Han understreker samtidig at livet ikke er ment å håndteres alene.
– Be om hjelp når du trenger det
– Finn noen å dele livet med, livet er ingen soloreise
Her knyttes fellesskap direkte til livskvalitet og erfaring av mening.
Sokneprest Lars Ove Skaret legger i sin preken mindre vekt på konkrete råd og mer på et overordnet verdigrunnlag. Gjennom fortellinger og bibeltekster peker han på kjærligheten som det bærende prinsippet.
Han løfter frem Jesu eksempel som norm for handling.
– Dere skal elske hverandre slik jeg har elsket dere
Dette settes i sammenheng med hvordan mennesker møter hverandre i praksis.
– Vær til stede for mennesker som er ensomme, urolige eller fortvilte
Samtidig understreker han menneskets iboende verdi.
– Vi er skapt i Guds bilde og har en verdi som ikke kan tas bort
I et slikt perspektiv blir ikke rådet knyttet til prestasjon eller valg, men til hvordan man forvalter relasjoner og ansvar for andre.
Rådene fra kirke og politisk ledelse er ulike i form, men samler seg om noen gjennomgående temaer: verdi, fellesskap, retning, tempo og tilhørighet. De danner et bilde av en ungdomstid preget av både høye krav og store muligheter. Det som fremheves er ikke først og fremst hva ungdom skal oppnå, men hvordan de skal stå i det: med respekt for andre, bevissthet om egen verdi, tilhørighet, og evne til å søke fellesskap.
Det er ikke ett råd som dominerer, men samlet sett gir de en felles forståelse av at livet ikke skal bæres alene, og at retning ikke trenger å være endelig for å være gyldig.
ledere og nære personer til ungdommen i kirke og kommune om en generasjon i bevegelse
Konfirmasjonstiden samler hvert år ungdom, familier og lokalsamfunn rundt en overgang som både er en markering og forventning. I denne perioden møter ungdom ikke bare ritualer, men har også mange tanker om livet og fremtiden. Applausen har samlet inn råd som forsøker å formulere noe mer varig: korte råd om hvordan livet kan leves og det å vokse opp i Kristiansund.
Applausen har snakket med sentrale skikkelser i kirke og kommune. Rådene er ulike i form, men samler seg om noen gjennomgående temaer: verdi, fellesskap, retning og tilhørighet.
Prost Sindre Stabell Kulø setter rammen for hvordan flere av rådene kan forstås. Han peker på en ungdomsgenerasjon som i liten grad mangler ambisjoner, men som kan bære dem for tungt.
– Det viktigste er å ikke bekymre seg for mye
Han beskriver en generasjon som tar ansvar tidlig.
– Ungdom i dag er veldig seriøse. De trener mye, de er flinke på skolen og vet hva de vil
Det er nettopp denne målrettetheten som gjør rådet nødvendig. Når valg oppleves som avgjørende og nesten som at de er endelige så tidlig i livet, blir også frykten for å feile større.
– De må senke skuldrene litt mer
Kulø flytter oppmerksomheten fra prestasjon til hvordan livet bæres. Han understreker at feil ikke er endelige.
– Det som ikke går, det kan vi ordne opp i
Han setter samtidig en tydelig grense for hva ungdomstiden skal romme.
– Det alvorlige livet kommer en dag, så ikke ta det inn når du er 13, 14, 15 år
Her etableres ungdomstiden som en egen fase, med rom for det uavklarte. Samtidig peker han på en strukturell utfordring.
– Det er vanskeligere for ungdom å bare slappe av og ha sin egen tid
Og han minner om hva som du går glipp av om du bekymrer det for mye.
– Du har den tiden bare én gang i livet
Ordfører Kjell Neergaard trekker linjen til et velkjent etisk prinsipp. Han formulerer det som en enkel regel, men med tydelige konsekvenser for hvordan et samfunn fungerer.
– Vær mot andre slik du vil at andre skal være mot deg. Da får vi et samfunn der vi respekterer hverandre, uansett hvem vi er og uansett hvordan vi ønsker å leve livene våre
Rådet fra ordføreren peker mot relasjoner. Det etablerer en norm for hvordan ungdom kan forstå sin plass i fellesskapet: som medborgere, ikke bare som enkeltindivider.
Varaordfører Linda Dalsegg Høvik løfter frem en dobbel bevegelse: både utover og innover.
– Lytt til menneskene som er deg nær og kjenn din egen verdi
Hun knytter rådet til relasjoner, men også til selvforståelse. Å lytte til andre forutsetter en åpenhet, samtidig som det forutsetter en trygghet i egen verdi. De to størrelsene fremheves som gjensidig avhengige.
Sokneprest Tormod Sikkeland i Kristiansund menighet ber om at ungdommen ikke lar andre styre livene sin, men bestemme selv:
Mitt råd er å ta ansvar for ditt eget liv og ikke la andre få styre livet ditt. Gud har gitt oss en fri vilje, og du må velge om du vil la det gode få prege livet. Gud utfordrer oss til å velge å la hans kjærlighet få danne rammen omkring våre liv.
Sokneprest Lynn Brakstad ved Frei kirke formulerer sitt råd i én setning:
– Husk at du alltid er velkommen hjem igjen
Rådet er en tydelig tilhørighet som noe varig, ikke betinget av valg eller retning. Rådet forteller at ungdom kan bevege seg, prøve og feile, uten å miste et grunnleggende holdepunkt hjemme. I overført betydning blir hjemmet en trygg havn der man har et solid feste om livet skulle by på uvær.
Kateket Nicolas Stangeland valgte i konfirmasjonsgudstjenesten i Nordlandet kirke 25. april å gi en serie konkrete råd. De er formulert i et muntlig språk, med eksempler og bilder fra hverdagen, men de peker samtidig mot større sammenhenger.
Han innleder med å advare mot å gjøre livet mer komplisert enn nødvendig.
– Ikke overkompliser, bruk den brede kosten, ikke gjør ting vanskeligere enn de er
Videre peker han på behovet for stabilitet i en urolig verden.
– Livet er urolig, søk det som er trygt og stabilt
Et av rådene skiller seg ut i form, men understøtter samme poeng om tid og perspektiv.
– Se filmen «Bluey», spesielt en episode som viser at livet går fort
Her brukes populærkultur som inngang til en erkjennelse: tempoet i livet gjør det nødvendig å være bevisst hvordan tiden brukes.
Når grunnlaget er på plass, beveger rådene seg mot retning og mening.
– Finn en retning og noe som gir mening å leve for
Han understreker samtidig at livet ikke er ment å håndteres alene.
– Be om hjelp når du trenger det
– Finn noen å dele livet med, livet er ingen soloreise
Her knyttes fellesskap direkte til livskvalitet og erfaring av mening.
Sokneprest Lars Ove Skaret legger i sin preken mindre vekt på konkrete råd og mer på et overordnet verdigrunnlag. Gjennom fortellinger og bibeltekster peker han på kjærligheten som det bærende prinsippet.
Han løfter frem Jesu eksempel som norm for handling.
– Dere skal elske hverandre slik jeg har elsket dere
Dette settes i sammenheng med hvordan mennesker møter hverandre i praksis.
– Vær til stede for mennesker som er ensomme, urolige eller fortvilte
Samtidig understreker han menneskets iboende verdi.
– Vi er skapt i Guds bilde og har en verdi som ikke kan tas bort
I et slikt perspektiv blir ikke rådet knyttet til prestasjon eller valg, men til hvordan man forvalter relasjoner og ansvar for andre.
Rådene fra kirke og politisk ledelse er ulike i form, men samler seg om noen gjennomgående temaer: verdi, fellesskap, retning, tempo og tilhørighet. De danner et bilde av en ungdomstid preget av både høye krav og store muligheter. Det som fremheves er ikke først og fremst hva ungdom skal oppnå, men hvordan de skal stå i det: med respekt for andre, bevissthet om egen verdi, tilhørighet, og evne til å søke fellesskap.
Det er ikke ett råd som dominerer, men samlet sett gir de en felles forståelse av at livet ikke skal bæres alene, og at retning ikke trenger å være endelig for å være gyldig.
Høsten 2026 markerer en ny sesong for Nationaltheatret, med et variert repertoar som kombinerer klassiske verk, nyskreven dramatikk og internasjonale gjestespill. Teatersjef Kristian Seltun avslutter sin periode med et rikt program, inkludert den gjenopplivede Ibsenfestivalen, urpremierer og tradisjonsrike juleforestillinger. Publikum kan se frem til en uforglemmelig teaterhøst i hjertet av Oslo.
Laget av ScaleFlow.
