KRISTIANSUND: Caroline Kino står foran en teknologisk oppgradering som vil endre filmopplevelsen i salen. Sjef ved Trondheim Kino, Arild Kalkvik, bekrefter planer om ny lydinstallasjon og peker samtidig på hvordan tekniske valg, salstruktur og lokalt innhold styrer driften. Samtalen avdekker en kino i endring, der særlig innføringen av ny lydteknologi og oppgraderte projektorer markerer et tydelig skifte fra slik folk kjenner kinoen frem til nå.

Sjef ved Trondheim Kino Arild Kalkvik med nyheter om Caroline Kino. Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementFor Arild Kalkvik er lokalt innhold en dokumentert faktor for besøk, ikke et supplement.
– Sånne ting synes jeg er gøy … lokalt innhold kan fungere kjempegodt, sier Kalkvik
Han viser til konkrete erfaringer fra egne trakter: dokumentaren om Oddvar Brå, en lavbudsjetts krigsfilm produsert på Hegra festning, og musikalen Tulldal fra Tydal.
Applausens Erik Aukan peker på hvorfor dette fungerer:
– Du har jo slekt, familie og venner, men du har også lokalkunnskapen … er det et historisk stykke eller en relevans til samfunnet, så vil folk komme Det lokale gir både eierskap og eksklusivitet. Publikum kjenner stoffet, men opplever det samtidig som noe unikt.
Kinoens struktur med to saler – én stor og én liten – skaper et vedvarende programmeringsproblem.
– Hvis du har to filmer som egentlig er litt likeverdige, så har du et vanvittig spenn, sier Kalkvik
Den lille salen kan bli for liten, den store for stor. Samtidig begrenser to saler muligheten til å justere underveis.
Utfordringen forsterkes av lange filmer:
– Ta for eksempel Avatar, så er den over tre timer … da får du ikke til å vise den to ganger på en mandag eller tirsdag
– Da må du kombinere to saler for å få det til, sier Kalkvik
Resultatet er færre visninger og mindre fleksibilitet i programmet.
3D er ikke lenger en prioritert satsing. Publikum velger det i mindre grad.
– Når vi ser på den siste Avatar, så var det ikke så mange som valgte 3D framfor 2D, sier Kalkvik
Årsakene er flere:
– Å sitte med briller i tre timer … det er ikke for alle
I tillegg kommer kostnader og tekniske begrensninger.
– De som kjører IMAX har to projektorer … det gir bedre kvalitet enn når du prøver å gjenskape 3D med én projektor
I diskusjonen om 3D kommer også forskjellen i projektorteknologi frem.
Kalkvik peker på at kvaliteten i stor grad bestemmes av hvordan bildet projiseres:
– De har to projektorer … og det gir jo en bedre kvalitet. Forskjellen belyses mellom standard digitale kinovisninger og mer avanserte systemer som IMAX, hvor to projektorer brukes parallelt for å skape et mer presist og lyssterkt bilde – særlig i 3D.
Ved bruk av én projektor må bildet deles og tilpasses, noe som gir lavere opplevd kvalitet. Dette er en av årsakene til at kinoen ikke prioriterer 3D høyere, til tross for at teknologien i seg selv fortsatt er tilgjengelig.
Den mest konkrete teknologiske oppgraderingen ved Caroline Kino er innføringen av Dolby Atmos.
– Det neste som står på programmet er at vi etter hvert skal få 3D-lyd her, sier Kalkvik
Det som planlegges er en utvidelse av lydsystemet i salen. Dette innebærer blant annet:
I motsetning til tradisjonell surround, hvor lyd sendes i faste kanaler, gjør Dolby Atmos det mulig å plassere lyd som individuelle objekter.
Applausens Aukan kommenterer forskjellen til hjemmeløsninger:
– Det er begrenset hva du kan gjøre med en lydplanke i stua hjemme, mens du på kino kan du gjøre veldig mye for å øke kvaliteten og opplevelsen på lyd. Det er Hifi lyd som man ikke får via små, spake høyttalere og tynn TV lyd hjemme. Det er grunn nok til å ta seg en tur på kinoen.

For Kalkvik er kinoens funksjon todelt.
– Folk går på kino på grunn av innholdet … men det er også det sosiale
Han beskriver kinoen som en stabil sosial møteplass, også etter pandemien.
– Det har alltid vært det, og det kommer til å forbli det
Han peker samtidig på en ny utvikling:
– Det kommer en generasjon nå som er veldig opptatt av det sosiale
Dette skjer etter en periode hvor en yngre gruppe i større grad forholdt seg til digitale flater. Her fyller Kinoen dermed en funksjon som ikke kan erstattes av hjemmekonsum alene: den gir et fysisk rom for felles opplevelser og å gjøre kinobesøket til en sosial arena og en sosial event.
For Arild Kalkvik er lokalt innhold en dokumentert faktor for besøk, ikke et supplement.
– Sånne ting synes jeg er gøy … lokalt innhold kan fungere kjempegodt, sier Kalkvik
Han viser til konkrete erfaringer fra egne trakter: dokumentaren om Oddvar Brå, en lavbudsjetts krigsfilm produsert på Hegra festning, og musikalen Tulldal fra Tydal.
Applausens Erik Aukan peker på hvorfor dette fungerer:
– Du har jo slekt, familie og venner, men du har også lokalkunnskapen … er det et historisk stykke eller en relevans til samfunnet, så vil folk komme Det lokale gir både eierskap og eksklusivitet. Publikum kjenner stoffet, men opplever det samtidig som noe unikt.
Kinoens struktur med to saler – én stor og én liten – skaper et vedvarende programmeringsproblem.
– Hvis du har to filmer som egentlig er litt likeverdige, så har du et vanvittig spenn, sier Kalkvik
Den lille salen kan bli for liten, den store for stor. Samtidig begrenser to saler muligheten til å justere underveis.
Utfordringen forsterkes av lange filmer:
– Ta for eksempel Avatar, så er den over tre timer … da får du ikke til å vise den to ganger på en mandag eller tirsdag
– Da må du kombinere to saler for å få det til, sier Kalkvik
Resultatet er færre visninger og mindre fleksibilitet i programmet.
3D er ikke lenger en prioritert satsing. Publikum velger det i mindre grad.
– Når vi ser på den siste Avatar, så var det ikke så mange som valgte 3D framfor 2D, sier Kalkvik
Årsakene er flere:
– Å sitte med briller i tre timer … det er ikke for alle
I tillegg kommer kostnader og tekniske begrensninger.
– De som kjører IMAX har to projektorer … det gir bedre kvalitet enn når du prøver å gjenskape 3D med én projektor
I diskusjonen om 3D kommer også forskjellen i projektorteknologi frem.
Kalkvik peker på at kvaliteten i stor grad bestemmes av hvordan bildet projiseres:
– De har to projektorer … og det gir jo en bedre kvalitet. Forskjellen belyses mellom standard digitale kinovisninger og mer avanserte systemer som IMAX, hvor to projektorer brukes parallelt for å skape et mer presist og lyssterkt bilde – særlig i 3D.
Ved bruk av én projektor må bildet deles og tilpasses, noe som gir lavere opplevd kvalitet. Dette er en av årsakene til at kinoen ikke prioriterer 3D høyere, til tross for at teknologien i seg selv fortsatt er tilgjengelig.
Den mest konkrete teknologiske oppgraderingen ved Caroline Kino er innføringen av Dolby Atmos.
– Det neste som står på programmet er at vi etter hvert skal få 3D-lyd her, sier Kalkvik
Det som planlegges er en utvidelse av lydsystemet i salen. Dette innebærer blant annet:
I motsetning til tradisjonell surround, hvor lyd sendes i faste kanaler, gjør Dolby Atmos det mulig å plassere lyd som individuelle objekter.
Applausens Aukan kommenterer forskjellen til hjemmeløsninger:
– Det er begrenset hva du kan gjøre med en lydplanke i stua hjemme, mens du på kino kan du gjøre veldig mye for å øke kvaliteten og opplevelsen på lyd. Det er Hifi lyd som man ikke får via små, spake høyttalere og tynn TV lyd hjemme. Det er grunn nok til å ta seg en tur på kinoen.

For Kalkvik er kinoens funksjon todelt.
– Folk går på kino på grunn av innholdet … men det er også det sosiale
Han beskriver kinoen som en stabil sosial møteplass, også etter pandemien.
– Det har alltid vært det, og det kommer til å forbli det
Han peker samtidig på en ny utvikling:
– Det kommer en generasjon nå som er veldig opptatt av det sosiale
Dette skjer etter en periode hvor en yngre gruppe i større grad forholdt seg til digitale flater. Her fyller Kinoen dermed en funksjon som ikke kan erstattes av hjemmekonsum alene: den gir et fysisk rom for felles opplevelser og å gjøre kinobesøket til en sosial arena og en sosial event.
73 åringen Jonas Fjeld har bestemt at det nå er på tide å sette baggen fra seg. Musikeren har godt over 60 år vært i musikklivet i Norge, om man regner med årene før han slo gjennom. Terje Lillegård Jensen, som er hans egentlige navn, har vokste opp i Drammen, og de aller fleste forbinder ham med nettopp denne byen. Selv om det skal sies at han nok er mest kjent her i Norge, har han også beveget seg over dammen der han har laget musikk med amerikanske musikere.
Svinviks arboret er plassert i naturskjønne omgivelser ved Stangvikfjorden. Dette er et unikt botanisk område som huser en bemerkelsesverdig samling av planter. Dette arboret er en oase for planteelskere, samtidlig som det er et monument over Halvor Svinviks livsverk. Dette begynte for mer enn et århundre siden, og har en historie som strekker seg tilbake til tidlig på 1900-tallet.
.jpg)
Når teppet går opp for PÅKLEDEREN på Centralteatret 5. september, er det med en tydelig forankring i både teaterhistorie og institusjonell kontinuitet. Oslo Nye Teater samler flere av sine tidligere profiler i en oppsetning som retter blikket innover – mot scenekunstens egne strukturer, relasjoner og maktforhold.