73 åringen Jonas Fjeld har bestemt at det nå er på tide å sette baggen fra seg. Musikeren har godt over 60 år vært i musikklivet i Norge, om man regner med årene før han slo gjennom. Terje Lillegård Jensen, som er hans egentlige navn, har vokste opp i Drammen, og de aller fleste forbinder ham med nettopp denne byen. Selv om det skal sies at han nok er mest kjent her i Norge, har han også beveget seg over dammen der han har laget musikk med amerikanske musikere.
Jonas Fjeld på scenen i Kulturfabrikken. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementKveldens konsert ble holdt på Kulturfabrikken i Kristiansund, som var fylt til randen av tilskuere. Det var et voksent publikum som hadde tatt plass med røde og hvite druer, eller med en pils. Selv om dette er hans farvel turne vil uansett både musikken, og musikeren leve videre.
Jonas Fjeld har mange plateutgivelser bak seg, men han har også bidratt på andre sine utgivelser som komponist av melodier. Det kan umulig vært en enkel oppgave å skulle velge hvilke låter han skulle plukke ut til og spille på sin avskjedsturné, men med låter fra tolv forskjellige album vil jeg si han gav oss en smakebit av det meste. Sammen med sine fem svært dyktige musikere fikk vi en kveld med litt rocka country, som vi kjenne fra hans særegne lydbilde.
Han ledet oss gjennom kvelden med festlige tilbakeblikk fra en lang karriere. Det er klart at når man har holdt på med musikk så lenge som ham, så har det jo vært et og annet man senere kan se tilbake på med et smil. Jonas Fjeld klarte flere ganger å få frem latteren til publikum. Han synes det er fantastisk at han kan få jobbe med sin egen hobby.
Med sin gjenkjennelige stemme startet konserten med låten «Steiner» fra albumet «Svært nok for meg». Dette albumet er med låter skrevet sammen med Ole Pauls på slutten av 80-tallet. Kveldens konsert bad på flere låter fra dette albumet. Fjeld gikk rett over i neste låt «Sett baggen fra deg» som også er tittelen på denne turneen. Låten er skrevet sammen med Paus og ble gitt ut som en singel på midten av 90-tallet.
Jonas takker for oppmøte og synes det er svært hyggelig at folk kommer og ser på rulleteksten av hans karriere, som han humoristisk selv beskrev den. Han fleiper om at han har nå nådd en alder hvor selv knekkebrød er vanndrivende. Senere deler han at han føler seg i usedvanlig god form i kveld. Han får frem latter i oss alle når han sier, vi har jo ikke noe annet å gjøre i kveld.
Andre musikanter han har samarbeidet med er blant annet Henning Kvitnes, som han beskriver som en jævelig hyggelig fyr. Jonas presenterte neste sang med et humoristisk tilbakeblikk fra en tur til Sverige sammen med Kvitnes. Det var der dem ble enige om at dem måtte gjøre noe sammen. Samarbeidet resulterte i albumet «Den gamle veien» fra 2009, og vi fikk høre «Siste terningskast».
I 1982 gav Ole Pauls ut et album med navn «Svarte ringer». Fra dette albumet fikk vi høre «Neven i min sang» som er den første sangen Fjeld og Pauls skrev sammen. Låten ble skrevet i København godt hjulpet av de danske bryggeriene. De to hadde et langt vennskap og samarbeidet musikalsk i en årrekke. Alle har jo fått med seg de to rustne herrers samarbeid som resulterte i flere låter og plateutgivelser.
«To rustne herrer i arbeid» ble en stor suksess og trakk fulle hus, rundt i kongeriket. «Tordensky» er en sang fra de rustne herrene. Sagt med dyp kjærlighet er Tordensky også Jonas Fjelds kone. Fra denne sangen gikk de rett over i et jazzet pianospill som gikk over i en blues preget låt med tydelig banjo ved navnet «Svært nok for meg»
Flere av kveldens låter hadde instrumentale parti der både Jonas Fjeld og hans band fikk vise hvor dyktige dem var på sine instrumenter. Flere av låtene hadde også stemningsfulle forspill, en av dem var «Drammen i regn» og «Sigve» som er en melodi Jonas skrev etter å bli far for første gang til en liten gutt med navn Sigve. Fjeld snakket om skilsmisse og livet etterpå til han fant Tordensky som han har to barn med.
På en veldig fin og kameratslig måte ba han noen på første rad om de ikke kunne slutte å prate, han forklarte at det er veldig forstyrrende og kunne føre til at han spilte feil og glemte tekst. Han sa at det ikke var noe vondt ment, men fint om de kunne ta praten etter konserten.
Paus og Fjeld hadde som skrevet et langt vennskap som ikke bare var musikalsk. Når Paus lå på slutten av sitt liv, tok Fjeld med seg sin gitar på hans siste dag og spilte «Nedover elva» for Ole. Paus synes selv denne låten var en av de beste låtene de har skrevet sammen, selv finere enn «Engler i sneen». Det er ikke tvil om at poesien i teksten er aldeles nydelig.
Hvis du vil kan vi dra dit sammen
Det er ikke langt jeg har vært der mange ganger
Det er et ganske bortgjemt sted
Der kan du legge fra deg tårene og skammen
Under blomstene og fuglesangen
Og se det glitrer i alt det grønne
Så kan du bare gli av sted
Nedover elva nedover elva helt til neste fred
Nedover elva langs venstre bekk
Nedover elva forbi alt som har skjedd
Nedover elva forbi alle dem
Nedover elva nesten hjem
Jonas minner publikum på at han begynner å bli gammel, men at han heldigvis har litt stemme igjen. Han tenker at det er bedre å gi seg nå mens han fremdeles ser sånn noenlunde bra ut i scenelyset og ikke fortsetter konsertlivet når han ser ut som en kvisthaug. Han har stått 60 år med gitaren på magen, som er en bragd i seg selv. Når Jonas skulle finne en låt fra tidlig i sin karriere til å ha med seg på denne turneen havnet valget på «Living for the weekend» fra albumet med samme navn. Dette var kveldens første låt på engelsk, en rockelåt det svingte bra av og hadde flere parti med instrumentparti som minnet meg om drivet til et lokomotiv.
Fjeld mimrer tilbake til sine år som barn og ungdom, og har med rask hoderegning kommet frem til at han er produsert på julaften i 1950. Han ser på seg selv som heldig som har fått holde på med musikk hele livet. Så kommer han inn på en venn på ungdomsskolen som het Pluggen og hvordan han selv fikk kallenavnet «Texas Jensen» som også var navn på neste låt. Låten tok helt av med en solo på munnspill av pianisten.
Fjeld ville ta oss lydmessig til et annet rom. Et vakkert rom der ledninger ble dratt ut av instrumentene, og musikerne stilte seg tett bak en gammeldags mikrofon. Den fanget opp lyden av instrumentene på en utmerket måte. Vi fikk ståbass, mandolin, trekkspill, gitar og banjo og en vakker duett mellom Jonas og Stine på låten «Når vi deler alt» En låt som han gav ut orginalt på albumet, «På bare bein», sammen med Hilde Heltberg som dessverre døde alt for ung.
Etter denne nydelige duetten fikk vi «Hun kom som en engel» også fremført akustisk. Denne låten er hentet fra Jonas Fjeld sitt første album der han synger på norsk. Det er Ole Pauls som har skrevet alle tekstene og Fjeld har laget melodiene. Dette er albumet som gjorde Fjeld sitt forhold til bankene veldig mye enklere, som han selv så muntert fortalte oss i sin presentasjon av låten. Når man har fått historien bak teksten, kan teksten oppleves noe på kanten. Låten var lydmessig best omtalt som bluegrass.
Bandet går tilbake til elektrisk lyd. Forspillet minnet meg om et symfonisk orkester, som stemmer sine instrumenter før musikken gikk over til melodien til «The Bells ringing for You Now». Dette er kanskje den låten som folk som normalt ikke lytter til Jonas Fjeld synes er en av hans beste låter. Denne var opprinnelig en låt med legendariske Jonas Fjeld Band.
Etter en kort presentasjon av sine musikere gikk de rett på låten «When morning comes to America» som var en rolig countryrock låt som nok mange forbinder med typisk Jonas Fjeld fra hans periode på engelsk.
Som den siste låten på kveldens set-liste hadde Fjeld, selvfølgelig valgt «Engler i sneen». Han beskrev set-listen som enbruksanvisning som med letthet kunne forlenges. Før han humoristisk forklarte hvordan slutten på en konsert fungerte, og hvordan publikum med sin applaus kunne få en ekstra sang. Sammen med Stina sang Jonas en fin versjon av «Engler i sneen». Dette er nok den mest kjente låten hans og den som spilles mest på radio.
De var ikke vonde å be, så de kom tilbake på scenen og fremførte «Liv laga» en rocka låt det svingte bra av. Vi tar gjerne et glass for gamle menn for å sitere deler av låten. Oh, fytti helvete for en bra konsert, for å bruke et par ord han selv ofte brukte under kveldens konsert. Dette var en veldig god konsert, levert av dyktige fag folk. Vi fikk se og høre den sårbare melankolske, og den tøffe rockeren. En god og verdig avskjed. Jonas Fjeld klarer seg nok fint uten et liv på veien, men veien kommer nok til å savne Jonas Fjeld litt.
Tolke er en anerkjent musiker, bassist fra Drammen, med en lang karriere i norsk musikkliv. Han har spilt bass for en rekke store navn, dette inkluderer også Jonas Fjeld. Ved siden av å være utøvende musiker, jobber han som produsent.
Lillebo satt bak piano det meste av kvelden, men vi fikk også høre ham på trekkspill og munnspill. Han er en multiinstrumentalist og komponist som har gjort seg bemerket innen folkemusikk. Han er utdannet jazzpianist ved musikkonservatoriet i Agder. Det er ikke bare piano han trakterer, han er også dyktig på trekkspill, munnspill, fløyter og gitar. Lillebo har gitt ut flere kritikerroste album, og er en aktiv fotograf og filmskaper.
Stina er jenta fra Toten som begynte å spille gita rsom 14-åring og har siden det gitt ut flere soloalbum. Hennes musikk blir beskrevet som folk/pop som har et særegent uttrykk og en magisk atmosfære. I tillegg til å fremføre stemningsfullmusikk og være en utøvende musiker, underviser hun også i dans. I Fjeld sitt band fikk vi oppleve henne på gitaren og banjo.
Denne mannen spiller ikke bare trommer, han er også en låtskriver og vokalist. Siden 70- tallet har han medvirket på et tyvetalls plateutgivelser, også Jonas Fjeld sine utgivelser. Når han spiller i Fjeld sitt band bidrar han på kor, som duett-partner, på trommer, gitar, perkusjon og munnspill. Han har også gitt ut egne album og er nok mest kjent for Americana og blues publikumet.
Onarheim er en musiker, produsent og studiomusiker. Han er multiinstrumentalist som spiller en rekke instrumenter, inkludert mandolin, gitar og vokal. Han har i flere år spilt fast i bandet til Jonas Fjeld og bidratt på flere plateutgivelser. Han jobber også som produsent og tekniker for ulike artister.
Kveldens konsert ble holdt på Kulturfabrikken i Kristiansund, som var fylt til randen av tilskuere. Det var et voksent publikum som hadde tatt plass med røde og hvite druer, eller med en pils. Selv om dette er hans farvel turne vil uansett både musikken, og musikeren leve videre.
Jonas Fjeld har mange plateutgivelser bak seg, men han har også bidratt på andre sine utgivelser som komponist av melodier. Det kan umulig vært en enkel oppgave å skulle velge hvilke låter han skulle plukke ut til og spille på sin avskjedsturné, men med låter fra tolv forskjellige album vil jeg si han gav oss en smakebit av det meste. Sammen med sine fem svært dyktige musikere fikk vi en kveld med litt rocka country, som vi kjenne fra hans særegne lydbilde.
Han ledet oss gjennom kvelden med festlige tilbakeblikk fra en lang karriere. Det er klart at når man har holdt på med musikk så lenge som ham, så har det jo vært et og annet man senere kan se tilbake på med et smil. Jonas Fjeld klarte flere ganger å få frem latteren til publikum. Han synes det er fantastisk at han kan få jobbe med sin egen hobby.
Med sin gjenkjennelige stemme startet konserten med låten «Steiner» fra albumet «Svært nok for meg». Dette albumet er med låter skrevet sammen med Ole Pauls på slutten av 80-tallet. Kveldens konsert bad på flere låter fra dette albumet. Fjeld gikk rett over i neste låt «Sett baggen fra deg» som også er tittelen på denne turneen. Låten er skrevet sammen med Paus og ble gitt ut som en singel på midten av 90-tallet.
Jonas takker for oppmøte og synes det er svært hyggelig at folk kommer og ser på rulleteksten av hans karriere, som han humoristisk selv beskrev den. Han fleiper om at han har nå nådd en alder hvor selv knekkebrød er vanndrivende. Senere deler han at han føler seg i usedvanlig god form i kveld. Han får frem latter i oss alle når han sier, vi har jo ikke noe annet å gjøre i kveld.
Andre musikanter han har samarbeidet med er blant annet Henning Kvitnes, som han beskriver som en jævelig hyggelig fyr. Jonas presenterte neste sang med et humoristisk tilbakeblikk fra en tur til Sverige sammen med Kvitnes. Det var der dem ble enige om at dem måtte gjøre noe sammen. Samarbeidet resulterte i albumet «Den gamle veien» fra 2009, og vi fikk høre «Siste terningskast».
I 1982 gav Ole Pauls ut et album med navn «Svarte ringer». Fra dette albumet fikk vi høre «Neven i min sang» som er den første sangen Fjeld og Pauls skrev sammen. Låten ble skrevet i København godt hjulpet av de danske bryggeriene. De to hadde et langt vennskap og samarbeidet musikalsk i en årrekke. Alle har jo fått med seg de to rustne herrers samarbeid som resulterte i flere låter og plateutgivelser.
«To rustne herrer i arbeid» ble en stor suksess og trakk fulle hus, rundt i kongeriket. «Tordensky» er en sang fra de rustne herrene. Sagt med dyp kjærlighet er Tordensky også Jonas Fjelds kone. Fra denne sangen gikk de rett over i et jazzet pianospill som gikk over i en blues preget låt med tydelig banjo ved navnet «Svært nok for meg»
Flere av kveldens låter hadde instrumentale parti der både Jonas Fjeld og hans band fikk vise hvor dyktige dem var på sine instrumenter. Flere av låtene hadde også stemningsfulle forspill, en av dem var «Drammen i regn» og «Sigve» som er en melodi Jonas skrev etter å bli far for første gang til en liten gutt med navn Sigve. Fjeld snakket om skilsmisse og livet etterpå til han fant Tordensky som han har to barn med.
På en veldig fin og kameratslig måte ba han noen på første rad om de ikke kunne slutte å prate, han forklarte at det er veldig forstyrrende og kunne føre til at han spilte feil og glemte tekst. Han sa at det ikke var noe vondt ment, men fint om de kunne ta praten etter konserten.
Paus og Fjeld hadde som skrevet et langt vennskap som ikke bare var musikalsk. Når Paus lå på slutten av sitt liv, tok Fjeld med seg sin gitar på hans siste dag og spilte «Nedover elva» for Ole. Paus synes selv denne låten var en av de beste låtene de har skrevet sammen, selv finere enn «Engler i sneen». Det er ikke tvil om at poesien i teksten er aldeles nydelig.
Hvis du vil kan vi dra dit sammen
Det er ikke langt jeg har vært der mange ganger
Det er et ganske bortgjemt sted
Der kan du legge fra deg tårene og skammen
Under blomstene og fuglesangen
Og se det glitrer i alt det grønne
Så kan du bare gli av sted
Nedover elva nedover elva helt til neste fred
Nedover elva langs venstre bekk
Nedover elva forbi alt som har skjedd
Nedover elva forbi alle dem
Nedover elva nesten hjem
Jonas minner publikum på at han begynner å bli gammel, men at han heldigvis har litt stemme igjen. Han tenker at det er bedre å gi seg nå mens han fremdeles ser sånn noenlunde bra ut i scenelyset og ikke fortsetter konsertlivet når han ser ut som en kvisthaug. Han har stått 60 år med gitaren på magen, som er en bragd i seg selv. Når Jonas skulle finne en låt fra tidlig i sin karriere til å ha med seg på denne turneen havnet valget på «Living for the weekend» fra albumet med samme navn. Dette var kveldens første låt på engelsk, en rockelåt det svingte bra av og hadde flere parti med instrumentparti som minnet meg om drivet til et lokomotiv.
Fjeld mimrer tilbake til sine år som barn og ungdom, og har med rask hoderegning kommet frem til at han er produsert på julaften i 1950. Han ser på seg selv som heldig som har fått holde på med musikk hele livet. Så kommer han inn på en venn på ungdomsskolen som het Pluggen og hvordan han selv fikk kallenavnet «Texas Jensen» som også var navn på neste låt. Låten tok helt av med en solo på munnspill av pianisten.
Fjeld ville ta oss lydmessig til et annet rom. Et vakkert rom der ledninger ble dratt ut av instrumentene, og musikerne stilte seg tett bak en gammeldags mikrofon. Den fanget opp lyden av instrumentene på en utmerket måte. Vi fikk ståbass, mandolin, trekkspill, gitar og banjo og en vakker duett mellom Jonas og Stine på låten «Når vi deler alt» En låt som han gav ut orginalt på albumet, «På bare bein», sammen med Hilde Heltberg som dessverre døde alt for ung.
Etter denne nydelige duetten fikk vi «Hun kom som en engel» også fremført akustisk. Denne låten er hentet fra Jonas Fjeld sitt første album der han synger på norsk. Det er Ole Pauls som har skrevet alle tekstene og Fjeld har laget melodiene. Dette er albumet som gjorde Fjeld sitt forhold til bankene veldig mye enklere, som han selv så muntert fortalte oss i sin presentasjon av låten. Når man har fått historien bak teksten, kan teksten oppleves noe på kanten. Låten var lydmessig best omtalt som bluegrass.
Bandet går tilbake til elektrisk lyd. Forspillet minnet meg om et symfonisk orkester, som stemmer sine instrumenter før musikken gikk over til melodien til «The Bells ringing for You Now». Dette er kanskje den låten som folk som normalt ikke lytter til Jonas Fjeld synes er en av hans beste låter. Denne var opprinnelig en låt med legendariske Jonas Fjeld Band.
Etter en kort presentasjon av sine musikere gikk de rett på låten «When morning comes to America» som var en rolig countryrock låt som nok mange forbinder med typisk Jonas Fjeld fra hans periode på engelsk.
Som den siste låten på kveldens set-liste hadde Fjeld, selvfølgelig valgt «Engler i sneen». Han beskrev set-listen som enbruksanvisning som med letthet kunne forlenges. Før han humoristisk forklarte hvordan slutten på en konsert fungerte, og hvordan publikum med sin applaus kunne få en ekstra sang. Sammen med Stina sang Jonas en fin versjon av «Engler i sneen». Dette er nok den mest kjente låten hans og den som spilles mest på radio.
De var ikke vonde å be, så de kom tilbake på scenen og fremførte «Liv laga» en rocka låt det svingte bra av. Vi tar gjerne et glass for gamle menn for å sitere deler av låten. Oh, fytti helvete for en bra konsert, for å bruke et par ord han selv ofte brukte under kveldens konsert. Dette var en veldig god konsert, levert av dyktige fag folk. Vi fikk se og høre den sårbare melankolske, og den tøffe rockeren. En god og verdig avskjed. Jonas Fjeld klarer seg nok fint uten et liv på veien, men veien kommer nok til å savne Jonas Fjeld litt.
Tolke er en anerkjent musiker, bassist fra Drammen, med en lang karriere i norsk musikkliv. Han har spilt bass for en rekke store navn, dette inkluderer også Jonas Fjeld. Ved siden av å være utøvende musiker, jobber han som produsent.
Lillebo satt bak piano det meste av kvelden, men vi fikk også høre ham på trekkspill og munnspill. Han er en multiinstrumentalist og komponist som har gjort seg bemerket innen folkemusikk. Han er utdannet jazzpianist ved musikkonservatoriet i Agder. Det er ikke bare piano han trakterer, han er også dyktig på trekkspill, munnspill, fløyter og gitar. Lillebo har gitt ut flere kritikerroste album, og er en aktiv fotograf og filmskaper.
Stina er jenta fra Toten som begynte å spille gita rsom 14-åring og har siden det gitt ut flere soloalbum. Hennes musikk blir beskrevet som folk/pop som har et særegent uttrykk og en magisk atmosfære. I tillegg til å fremføre stemningsfullmusikk og være en utøvende musiker, underviser hun også i dans. I Fjeld sitt band fikk vi oppleve henne på gitaren og banjo.
Denne mannen spiller ikke bare trommer, han er også en låtskriver og vokalist. Siden 70- tallet har han medvirket på et tyvetalls plateutgivelser, også Jonas Fjeld sine utgivelser. Når han spiller i Fjeld sitt band bidrar han på kor, som duett-partner, på trommer, gitar, perkusjon og munnspill. Han har også gitt ut egne album og er nok mest kjent for Americana og blues publikumet.
Onarheim er en musiker, produsent og studiomusiker. Han er multiinstrumentalist som spiller en rekke instrumenter, inkludert mandolin, gitar og vokal. Han har i flere år spilt fast i bandet til Jonas Fjeld og bidratt på flere plateutgivelser. Han jobber også som produsent og tekniker for ulike artister.
KRISTIANSUND: Caroline Kino står foran en teknologisk oppgradering som vil endre filmopplevelsen i salen. Sjef ved Trondheim Kino, Arild Kalkvik, bekrefter planer om ny lydinstallasjon og peker samtidig på hvordan tekniske valg, salstruktur og lokalt innhold styrer driften. Samtalen avdekker en kino i endring, der særlig innføringen av ny lydteknologi og oppgraderte projektorer markerer et tydelig skifte fra slik folk kjenner kinoen frem til nå.
.jpg)
Når teppet går opp for PÅKLEDEREN på Centralteatret 5. september, er det med en tydelig forankring i både teaterhistorie og institusjonell kontinuitet. Oslo Nye Teater samler flere av sine tidligere profiler i en oppsetning som retter blikket innover – mot scenekunstens egne strukturer, relasjoner og maktforhold.
Laget av ScaleFlow.
