Svinviks arboret er plassert i naturskjønne omgivelser ved Stangvikfjorden. Dette er et unikt botanisk område som huser en bemerkelsesverdig samling av planter. Dette arboret er en oase for planteelskere, samtidlig som det er et monument over Halvor Svinviks livsverk. Dette begynte for mer enn et århundre siden, og har en historie som strekker seg tilbake til tidlig på 1900-tallet.
Stefan Patrick Nilsen. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementMuseumsgartner i Nordmørsmusea, Stefan Patrick Nilsen, holdt et innsiktsfullt foredrag. Dette foredraget var om planter og vekster som Halvor Svinvik hadde samlet, inn og dokumentert i det som vel kan kalles den botaniske hagen på Nordmøre.
Halvor Svinvik, født i 1894, var en pioner innen gartnerfaget. Han begynte sin karriere som gartner etter å ha fått utdannelse i 1918, til tross for forventningene om å drive familiens gård. Hans interesse for planter blomstret tidlig, og han utvidet gårdens plantemangfold fra tradisjonelle nyttevekster til eksotiske arter. Han prøvde også å dyrke frem vekster som vi normalt ikkefinner på Nordmøre.
Utover 1960-tallet, testamenterte Halvor hagen for å sikre dens videre utvikling. I 1972 ble det overtatt av Universitetet i Trondheim (NTNU), og i dag eies det av Surnadal kommune og driftes av Nordmørsmusea. Halvors dagbøker ogbestillingslister har vært uvurderlige for å forstå plantematerialet i arboretet.
Svinviks arboret er hjem til en rekke sjeldne og historiske planter. Stedet er kjent foren betydelig samling Rododendron med røtter fra de opprinnelige eksemplarene. Det finnes Due-tre plantet rundt 1986, kjent for sine unike støtteblader. Tempeltre, som kan omtales som en «levende fossil» som har overlevd i millioner av år. Her finnes det Kystmammuttrær, som er blant verdens høyeste og største trearter, plantet i 1959.
Disse plantene gir et fascinerende innblikk i jordens botaniske historie, og mange av dem har levd så isolert at de ikke har nære slektninger.
Arboretet står overfor utfordringer knyttet til fremmede arter, som kan true det lokale økosystemet. Bevaringsarbeidet innebærer aktivt å håndtere spredningen av disse artene, samt dokumentere og gjenplante sorter som kan ha gått tapt. Halvors grundige dokumentasjon er avgjørende for å bevare det genetiske mangfoldet og den unike historien som arboretet representerer.
Svinviks arboret åpner for sesongen med kafédrift lørdag 9. mai.
Museumsgartner i Nordmørsmusea, Stefan Patrick Nilsen, holdt et innsiktsfullt foredrag. Dette foredraget var om planter og vekster som Halvor Svinvik hadde samlet, inn og dokumentert i det som vel kan kalles den botaniske hagen på Nordmøre.
Halvor Svinvik, født i 1894, var en pioner innen gartnerfaget. Han begynte sin karriere som gartner etter å ha fått utdannelse i 1918, til tross for forventningene om å drive familiens gård. Hans interesse for planter blomstret tidlig, og han utvidet gårdens plantemangfold fra tradisjonelle nyttevekster til eksotiske arter. Han prøvde også å dyrke frem vekster som vi normalt ikkefinner på Nordmøre.
Utover 1960-tallet, testamenterte Halvor hagen for å sikre dens videre utvikling. I 1972 ble det overtatt av Universitetet i Trondheim (NTNU), og i dag eies det av Surnadal kommune og driftes av Nordmørsmusea. Halvors dagbøker ogbestillingslister har vært uvurderlige for å forstå plantematerialet i arboretet.
Svinviks arboret er hjem til en rekke sjeldne og historiske planter. Stedet er kjent foren betydelig samling Rododendron med røtter fra de opprinnelige eksemplarene. Det finnes Due-tre plantet rundt 1986, kjent for sine unike støtteblader. Tempeltre, som kan omtales som en «levende fossil» som har overlevd i millioner av år. Her finnes det Kystmammuttrær, som er blant verdens høyeste og største trearter, plantet i 1959.
Disse plantene gir et fascinerende innblikk i jordens botaniske historie, og mange av dem har levd så isolert at de ikke har nære slektninger.
Arboretet står overfor utfordringer knyttet til fremmede arter, som kan true det lokale økosystemet. Bevaringsarbeidet innebærer aktivt å håndtere spredningen av disse artene, samt dokumentere og gjenplante sorter som kan ha gått tapt. Halvors grundige dokumentasjon er avgjørende for å bevare det genetiske mangfoldet og den unike historien som arboretet representerer.
Svinviks arboret åpner for sesongen med kafédrift lørdag 9. mai.
KRISTIANSUND: Caroline Kino står foran en teknologisk oppgradering som vil endre filmopplevelsen i salen. Sjef ved Trondheim Kino, Arild Kalkvik, bekrefter planer om ny lydinstallasjon og peker samtidig på hvordan tekniske valg, salstruktur og lokalt innhold styrer driften. Samtalen avdekker en kino i endring, der særlig innføringen av ny lydteknologi og oppgraderte projektorer markerer et tydelig skifte fra slik folk kjenner kinoen frem til nå.
.jpg)
Når teppet går opp for PÅKLEDEREN på Centralteatret 5. september, er det med en tydelig forankring i både teaterhistorie og institusjonell kontinuitet. Oslo Nye Teater samler flere av sine tidligere profiler i en oppsetning som retter blikket innover – mot scenekunstens egne strukturer, relasjoner og maktforhold.
Laget av ScaleFlow.
