Når teppet går opp for PÅKLEDEREN på Centralteatret 5. september, er det med en tydelig forankring i både teaterhistorie og institusjonell kontinuitet. Oslo Nye Teater samler flere av sine tidligere profiler i en oppsetning som retter blikket innover – mot scenekunstens egne strukturer, relasjoner og maktforhold.
.jpg)
Agnes Kittelsen, Ferdinand Falsen Hiis, Mads Ousdal i Påklederen Foto: Lars Opstad / Oslo Nye Teater
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementNår teppet går opp for PÅKLEDEREN på Centralteatret 5. september, er det med en tydelig forankring i både teaterhistorie og institusjonell kontinuitet. Oslo Nye Teater samler flere av sine tidligere profiler i en oppsetning som retter blikket innover – mot scenekunstens egne strukturer, relasjoner og maktforhold.
I sentrum står Mads Ousdal som den aldrende skuespilleren Sir. Rollen som den lojale påklederen Norman gis til Ferdinand Falsen Hiis, mens Agnes Kittelsen gjester som Mylady.
Teatersjef Runar Hodne understreker betydningen av gjensynet med de to etablerte skuespillerne.
– Mads Ousdal jobbet på Oslo Nye som nyutdannet skuespiller på nittitallet og medvirket blant annet i urpremieren av Beatles, før han ble ansatt ved Nationaltheatret. Vi er så glad for at han nå tar turen tilbake – i rollen som Sir, sier teatersjefen.
Han viser videre til Kittelsens tidligere tilknytning til huset.
– Agnes Kittelsen har tidligere spilt hovedrollen i vår storsatsing Trollbyen. Det er en sann glede å ha fått henne med i PÅKLEDEREN!
Stykket PÅKLEDEREN, skrevet av Ronald Harwood i 1980, utspiller seg i et slitent turnéteater under krigstid. Mens bombene faller utenfor, forbereder den aldrende Sir seg på det som kan bli hans siste store rolle. Ved hans side står Norman, som i årevis har håndtert både kostymer og skuespillerens skiftende temperament.
Når Sir blir syk, forskyves dramatikken fra scenen til bakrommene. Konfliktene som avdekkes, er mer brutale enn det publikum ser fra salen.
Regissør Hans Henriksen peker på stykkets selvrefleksive karakter.
– Dette er på mange måter skuespillernes skuespill, sier Henriksen.
Han utdyper arbeidet med ensemblet:
– Jeg gleder meg til å arbeide med noen av landets ledende skuespillere, som blant annet Mads Ousdal, Ferdinand Falsen Hiis og Agnes Kittelsen, for å forsøke å forløse dette store og viktige dramaet om et teaters skjebne i krig.
.jpg)
Oppsetningen beskrives som både mørk og humoristisk. Tematisk kretser den rundt det mannlige kunstner-egoets oppløsning, samtidig som den åpner for en mer eksplisitt lesning av maktmisbruk.
Figuren Sir fremstilles ikke bare som en falmende scenestjerne, men også som en overgriper som i årevis har operert uten konsekvenser. Stykket stiller spørsmål ved hvordan lojalitet kan gli over i avhengighet, og hvordan beundring kan dekke over strukturelt misbruk.
PÅKLEDEREN har hatt en omfattende internasjonal historie siden urpremieren. Stykket har vært satt opp både i West End og på Broadway, og er filmatisert flere ganger. Den siste versjonen fikk særlig oppmerksomhet med Anthony Hopkins og Ian McKellen i hovedrollene.
Harwood skrev teksten med utgangspunkt i egne erfaringer som påkleder, noe som gir stykket en dokumentarisk nerve i skildringen av teaterets indre liv. Han er også kjent for filmmanuset til Pianisten, som mottok Oscar.
Oppsetningen ved Centralteatret føyer seg inn i en tradisjon der teatret undersøker seg selv. Det handler om de synlige og usynlige strukturene som holder en forestilling oppe: relasjonene, rutinene og avhengighetene som fortsetter å virke etter at applausen har stilnet.
Medvirkende og kreativt team
Medvirkende:
Kreativt team:
PÅKLEDEREN
av Ronald Harwood
Oversatt av Torstein Bugge Høverstad
Premiere 5. september 2026 på Centralteatret
Når teppet går opp for PÅKLEDEREN på Centralteatret 5. september, er det med en tydelig forankring i både teaterhistorie og institusjonell kontinuitet. Oslo Nye Teater samler flere av sine tidligere profiler i en oppsetning som retter blikket innover – mot scenekunstens egne strukturer, relasjoner og maktforhold.
I sentrum står Mads Ousdal som den aldrende skuespilleren Sir. Rollen som den lojale påklederen Norman gis til Ferdinand Falsen Hiis, mens Agnes Kittelsen gjester som Mylady.
Teatersjef Runar Hodne understreker betydningen av gjensynet med de to etablerte skuespillerne.
– Mads Ousdal jobbet på Oslo Nye som nyutdannet skuespiller på nittitallet og medvirket blant annet i urpremieren av Beatles, før han ble ansatt ved Nationaltheatret. Vi er så glad for at han nå tar turen tilbake – i rollen som Sir, sier teatersjefen.
Han viser videre til Kittelsens tidligere tilknytning til huset.
– Agnes Kittelsen har tidligere spilt hovedrollen i vår storsatsing Trollbyen. Det er en sann glede å ha fått henne med i PÅKLEDEREN!
Stykket PÅKLEDEREN, skrevet av Ronald Harwood i 1980, utspiller seg i et slitent turnéteater under krigstid. Mens bombene faller utenfor, forbereder den aldrende Sir seg på det som kan bli hans siste store rolle. Ved hans side står Norman, som i årevis har håndtert både kostymer og skuespillerens skiftende temperament.
Når Sir blir syk, forskyves dramatikken fra scenen til bakrommene. Konfliktene som avdekkes, er mer brutale enn det publikum ser fra salen.
Regissør Hans Henriksen peker på stykkets selvrefleksive karakter.
– Dette er på mange måter skuespillernes skuespill, sier Henriksen.
Han utdyper arbeidet med ensemblet:
– Jeg gleder meg til å arbeide med noen av landets ledende skuespillere, som blant annet Mads Ousdal, Ferdinand Falsen Hiis og Agnes Kittelsen, for å forsøke å forløse dette store og viktige dramaet om et teaters skjebne i krig.
.jpg)
Oppsetningen beskrives som både mørk og humoristisk. Tematisk kretser den rundt det mannlige kunstner-egoets oppløsning, samtidig som den åpner for en mer eksplisitt lesning av maktmisbruk.
Figuren Sir fremstilles ikke bare som en falmende scenestjerne, men også som en overgriper som i årevis har operert uten konsekvenser. Stykket stiller spørsmål ved hvordan lojalitet kan gli over i avhengighet, og hvordan beundring kan dekke over strukturelt misbruk.
PÅKLEDEREN har hatt en omfattende internasjonal historie siden urpremieren. Stykket har vært satt opp både i West End og på Broadway, og er filmatisert flere ganger. Den siste versjonen fikk særlig oppmerksomhet med Anthony Hopkins og Ian McKellen i hovedrollene.
Harwood skrev teksten med utgangspunkt i egne erfaringer som påkleder, noe som gir stykket en dokumentarisk nerve i skildringen av teaterets indre liv. Han er også kjent for filmmanuset til Pianisten, som mottok Oscar.
Oppsetningen ved Centralteatret føyer seg inn i en tradisjon der teatret undersøker seg selv. Det handler om de synlige og usynlige strukturene som holder en forestilling oppe: relasjonene, rutinene og avhengighetene som fortsetter å virke etter at applausen har stilnet.
Medvirkende og kreativt team
Medvirkende:
Kreativt team:
PÅKLEDEREN
av Ronald Harwood
Oversatt av Torstein Bugge Høverstad
Premiere 5. september 2026 på Centralteatret
Festspillene i Kristiansund 2026 åpnet i Kirkelandet kirke onsdag 9. september klokken 19:00, med et program med den betegnende tittelen «Melodien vi bærer». Rammene for kvelden var uomtvistelig preget av den nasjonale konteksten; samme dag ble kong Harald V hyllet og bisatt. Åpningen viste at musikk, kunst og kultur har en helt unik evne til å samle oss når verden rundt oss er trist og utfordrende
Musiker og komponist Kjetil Bjerkestrand ble nylig hedret i Kristiansund som den aller første som får sin egen stein på byens nye Walk of Fame. Avdukingen fant sted på Ove Borøchsteins plass ved Kulturfabrikken, der Bjerkestrand også markerte seg som den første mottakeren av Ramsalts hederspris. Tilstede var også forfatteren Vegard Vandvik, som har sine familiære røtter i Kristiansund, er aktuell med ny utgivelse. Han inviterer til offisiell boklansering på Klubbscenen i dag klokken 14.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.