For ungdommene i Nordmørs ungdomskor er ikke koret først og fremst et spørsmål om prestasjon. Det handler om tilhørighet, utvikling og et sosialt rom som skiller seg fra andre fritidsarenaer. Gjennom samtaler med sangerne trer det fram et tydelig bilde: Koret fyller en funksjon som går utover selve musikken.

– Hvorfor begynte dere i kor?

Flere av ungdommene beskriver inngangen til koret som et naturlig neste steg etter å ha vært med barnekor. Andre kom rett inn i ungdomskoret og føler seg naturlig hjemme her.

Nele Reiter forklarer hvordan hun fant veien inn.

– Jeg gikk i barnekor, men det var ikke helt en aldersgruppe for meg lenger. Så kom det et ungdomskor, og da ble jeg med.

Hun understreker at terskelen for å begynne er lav.

– Du trenger ikke å kjenne noen fra før. Du kan starte fra scratch. Det er et veldig åpent og fint miljø.

Dette trekkes fram som for mange er avgjørende: Koret fungerer som en inkluderende arena der ungdom kan tre inn uten forkunnskaper eller etablerte relasjoner. De tar vare på hverandre og løser ting sammen.

Mer enn en fritidsaktivitet

I hverdagen beskrives koret som noe mer enn en aktivitet blant flere.

– Jeg er veldig glad i å synge. Men det å synge i kor er noe helt annet. Du lytter til hverandre og lager musikk sammen. Det er utrolig fint å være sammen, sier Reiter.

Hun peker også på forventningen som bygger seg opp gjennom uka.

– De torsdagene gleder jeg meg til.

Sammenligningen med andre aktiviteter er tydelig.

– Det er ikke som å spille fotball. Her er det mer intimt, man må høre på hverandre.

Fellesskap i praksis

Fellesskapet beskrives konkret og hverdagslig, alt annet enn abstrakt.

– Hver gang noen har bursdag, tar noen med kake til øvingene, sier Reiter.

Sosialt samvær skjer også utenom organiserte rammer.

– Vi er veldig glad i å spise sushi, og vi øver litt sammen på fritida også.

Fellesskapet strekker seg utover det musikalske arbeidet. Det er tydelig at ungdommene har en glede i å synge og derfor ønsker å øve ekstra
utenom de offisielle øvingene, rett og slett fordi det er kjekt å synge.

Å stå sammen på scenen

Konsertsituasjonen er en sentral del av opplevelsen, men beskrives først og fremst som en delt erfaring.

– På scenen er alle like spent. Vi føler på de samme nervene og gleder oss til å synge, sier Reiter.

Nervøsitet oppfattes ikke negativt.

– Det er egentlig en god ting. Du tar det på alvor.

For ungdommene er det avgjørende at opplevelsen deles.

– Vi står der sammen. Det er ikke én alene.

Mestring og utfordring

Koret gir også rom for faglig utvikling og utfordringer.

På spørsmål om hvilken sang som er mest krevende, trekker Johanne Solheim fram én sang som særlig krevende.

– «Til ungdommen» er vanskeligst.

Hun forklarer hvorfor.

– Det er vanskelige stemmer, og teksten er sterk. Man må forstå den og leve seg inn i det.

Opplevelsen beskrives som krevende, men verdifull.

– Det var vanskelig, men fint. Vi sang den på et fredsarrangement.

Et nytt forhold til musikk

Arbeidet i koret påvirker hvordan ungdommene lytter til og forstår musikk. De oppdager ny musikk de liker og ser sjangre på
en helt annen måte enn før.

– Jeg hører mye mer på klassisk og korsanger nå. Det gjorde jeg ikke før, sier Reiter.

Hun knytter dette direkte til erfaringene i koret.

– Musikken får mer med fellesskap å gjøre.
‍
– Hva er favorittsangene deres?

– ABBA er alltid gøy å synge.

Hvorfor begynne i kor?

Når ungdommene selv skal forklare hvorfor andre bør begynne i kor, er svarene konkrete.

Solheim formulerer det slik:

– Kom hit, her er det fellesskap. Vi har det gøy!

Reiter utdyper:

– Vi har et fint fellesskap her. Det er en del variasjon i sangene vi synger. Det er alltid noe vi liker. Vi får nye utfordringer.

Ungdommene er tydelig motiverte og ivrige for etter å få flere til å begynne i kor, nettopp fordi de liker det så godt selv. Koret gir for dem både sosial tilhørighet og personlig utvikling.

Å bygge et rom for utvikling

Leder av Nordmøre Ungdomskor, Rune Tylden, beskriver arbeidet som en balansegang mellom nivå, motivasjon og utvikling.

– Det er ganske forskjellig hvordan de er i stemmen sin. Jeg synes det er interessant å se hvor de møtes, sier Tylden.

Han understreker at koret ikke styres av én gruppe.

– Det er ikke de eldste som dominerer, men det er heller ikke de yngste heller. De må finne sitt nivå. De finner gjerne noe midt i mellom
som de blir enige om.

Trygghet som grunnlag

Tylden peker på fellesskapet som en forutsetning for utvikling.

– Når du skal utvikle deg, må du ha trygghet først. Når du har trygghet i gruppa, kan man gjøre mye.

Arbeidet med ungdom krever tilpasning.

– Det handler om å finne noe som engasjerer, samtidig som det passer nivået.

Han peker også på progresjonen i koret.

– I starten var det ikke snakk om flere stemmer, men nå mestrer de trestemt sang.

Unge møter musikken: TikTok trender

Leder i Nordmøre Ungdomskor Rune Tylden peker på en tydelig endring i hvordan ungdom møter musikk, og hva som former musikksmaken deres i dag. Der tidligere generasjoner i stor grad fikk musikken gjennom radio og TV, mener han at nye plattformer har overtatt denne rollen.

– Mye av musikktrendene går gjennom TikTok. Det er der også mange eldre og eksisterende klassikere nytt liv, eller blir store, sier Tylden.

Han viser til hvordan både nye og gamle sanger sirkulerer på plattformen.

– Plutselig kommer gamle låter opp igjen, og lever sitt eget liv der inne.

Dette påvirker også arbeidet i koret, både i valg av repertoar og i forståelsen av hva som engasjerer ungdom.

– Vi må se mer på hvor ungdommen får musikken sin fra, og finne de møtepunktene.
Musikkvalget balanserer mellom ulike uttrykk.

– Vi jobber med klassiske stykker, men også pop. ABBA er en favoritt.

Han peker også på endringer i hvordan ungdom møter musikk.

– Mye av musikktrendene går gjennom TikTok.

Dette påvirker hvordan koret må tenke framover.

– Vi må finne møtepunktene der ungdommen er.

Hvorfor synge i kor?

For Tylden handler korsang om langt mer enn det musikalske resultatet. Han trekker fram både personlige og samfunnsmessige gevinster.

– Det er god helse å synge. Man blir kjent med musikk på en helt ny måte, og kan forstå og oppleve den annerledes, sier han.

Han beskriver korsang som en form for utvikling som skjer over tid.

– Det gjør noe med deg. Du lærer å lytte, du lærer struktur, og du utvikler deg musikalsk.

Samtidig peker han på den sosiale dimensjonen som avgjørende.

– Det er en berikelse å synge i kor. Du får et fellesskap, og du møter ekte mennesker og ekte musikk.

Onsdag klokken 19:30 har Nordmøre Ungdomskor sin første solokonsert med tittelen "Vår tid – vår tur".