De varmet opp for Pil og Bue på Kulturfabrikken, lørdag 06. juni. Dette er rå ur metal med influenser godt inne i det skjedde i Storbritania på slutten av 1970 og begynnelsen av 1980 tallet. New Wave of British Heavy Metal, ga oss direkte Iron Maiden, Def Leppard, Raven, Venom, Diamond Head og videre som en videreføring. Band som Metallica, Megadeth og mye av det vi i dag tar for gitt. Eyes of Disaster tar opp arven, og er langt fra noen Disaster
Eyes of Disaster fra venstre: Tobias Haugen, Pavel Johnson og Olivia Silset Eriksson på klubbscene på Kulturfabrikken. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementDet første som slår meg, var minner fra min egen musikalske oppvekst. Ikke bare hører man influenser som Venom og Raven, de gode gamle bandene i trioformatet fra den legendariske Neat Records katalogen. Vokalist og bassist Pavel Johnson deler ikke bare oppgaver i bandet med Conrad Lant, altså selveste Cronos fra Venom, han ligner også på Cronos stemmemessig.
Bandet er ung av alder, men voksen i uttrykk. De består av Pavel Johnson på Bass og vokal, Tobias Haugen spiller gitar og Olivia Silset Eriksson spiller trommer og korer. Dette er et band der vi virkelig kan bruke ord som lovende og talent. De kommer fra Rauma, og har blant annet spilt på Rauma Rock.
Det har mørke tekster slik feltet de har lagt seg i musikalsk forventer. Jeg hører igjen mye fra overnevnte likhets trekk og influenser. Hekseprosesser og dødssynder er obligatorisk for uttrykket. De er ikke noe jeg vil si er tradisjonell trash metal. Til det ligger deres utrykk litt forut for band som, Slayer, Testament og Overkill. Her skal vi til Storbritania der de finner de som påvirket de nevnte trash ikonene. Jeg hører mye Venom, men også mye fra Gallagher brødrenes legendariske band Raven. Både Venom og Raven hadde sitt utspring i Newcastle upon Tyne på slutten av 1970 tallet. Nå kan det tyde på at Rauma og Åndalsnes er dagens Newcastle om vi skal sette det hele litt flåsete på spissen. Vi kan jo også ta med en litt mer glemt trio fra samme tid som kalte seg Vardis.
Dette er rå og upolert musikk, jeg blir dratt tilbake til den råeste delen av musikkbildet fra tidlig 80-tall. Jeg tenker da spesifikt på Venoms første skive «Welcome to Hell» fra 1981. En skive som har influert mange uttrykk. Tenk bare på at denne kom ut før Venom fundamenterte uttrykket Black Metal med sin andre skrive. En utgivelse som skulle svartmale et sub begrep for evigheten og tilbake.
Tilbake til dagens scene. Eyes of Disaster spillet meget bra, kanskje bedre en de som de har tatt inspirasjon fra var i sitt utgangspunkt. De har låter som «The wirchfinder» og «Seven deadly sins» og de gir alt på scenen.
Vår oppfordring er at bandet fortsetter og utvikle sin musikk og sitt uttrykk. Dette var meget bra, og dette er et band å følge med. De ligger ute på strømmetjenestene sjekk dem ut. I likhet med Alice Cooper, kan man også høre Vincent Price på en intro. Dette er bra saker.
Det første som slår meg, var minner fra min egen musikalske oppvekst. Ikke bare hører man influenser som Venom og Raven, de gode gamle bandene i trioformatet fra den legendariske Neat Records katalogen. Vokalist og bassist Pavel Johnson deler ikke bare oppgaver i bandet med Conrad Lant, altså selveste Cronos fra Venom, han ligner også på Cronos stemmemessig.
Bandet er ung av alder, men voksen i uttrykk. De består av Pavel Johnson på Bass og vokal, Tobias Haugen spiller gitar og Olivia Silset Eriksson spiller trommer og korer. Dette er et band der vi virkelig kan bruke ord som lovende og talent. De kommer fra Rauma, og har blant annet spilt på Rauma Rock.
Det har mørke tekster slik feltet de har lagt seg i musikalsk forventer. Jeg hører igjen mye fra overnevnte likhets trekk og influenser. Hekseprosesser og dødssynder er obligatorisk for uttrykket. De er ikke noe jeg vil si er tradisjonell trash metal. Til det ligger deres utrykk litt forut for band som, Slayer, Testament og Overkill. Her skal vi til Storbritania der de finner de som påvirket de nevnte trash ikonene. Jeg hører mye Venom, men også mye fra Gallagher brødrenes legendariske band Raven. Både Venom og Raven hadde sitt utspring i Newcastle upon Tyne på slutten av 1970 tallet. Nå kan det tyde på at Rauma og Åndalsnes er dagens Newcastle om vi skal sette det hele litt flåsete på spissen. Vi kan jo også ta med en litt mer glemt trio fra samme tid som kalte seg Vardis.
Dette er rå og upolert musikk, jeg blir dratt tilbake til den råeste delen av musikkbildet fra tidlig 80-tall. Jeg tenker da spesifikt på Venoms første skive «Welcome to Hell» fra 1981. En skive som har influert mange uttrykk. Tenk bare på at denne kom ut før Venom fundamenterte uttrykket Black Metal med sin andre skrive. En utgivelse som skulle svartmale et sub begrep for evigheten og tilbake.
Tilbake til dagens scene. Eyes of Disaster spillet meget bra, kanskje bedre en de som de har tatt inspirasjon fra var i sitt utgangspunkt. De har låter som «The wirchfinder» og «Seven deadly sins» og de gir alt på scenen.
Vår oppfordring er at bandet fortsetter og utvikle sin musikk og sitt uttrykk. Dette var meget bra, og dette er et band å følge med. De ligger ute på strømmetjenestene sjekk dem ut. I likhet med Alice Cooper, kan man også høre Vincent Price på en intro. Dette er bra saker.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.
Laget av ScaleFlow.
