Det er en konkret ambisjon som ligger bak initiativet fra Arena i Kristiansund: Det er å gjøre det enklere for unge voksne å bli værende. Arbeidet handler om å etablere møteplasser der bærekraft og sosial tilhørighet virker sammen. Klesbyttedagen på Poppel KSU som foregikk på lørdag 18. april er ett av tiltakene som samler disse ambisjonene i praksis.

Arrangementet er enkelt organisert. Deltakerne tar med hele og brukbare plagg de ikke lenger bruker, og bytter til seg noe annet. Ingen betaling, ingen salg. Arena er en politisk og religiøst uavhengig organisasjon, men tiltaket er tydelig forankret i samtidens diskusjon om forbruk, miljø og lokale fellesskap.

Et konkret svar på overforbruk

Mo Zijlmans og Preben Buch Sporsheim fra Arena beskriver byttemarkedet som et lavterskeltiltak med et tydelig formål. De peker på at tekstilforbruket er høyt, og at levetiden på klær ofte er kort.

Introduksjonen til deres refleksjoner handler om materialvalg:

– Vi ønsker å løfte frem naturmaterialer som ull, lin og bomull, sier Zijlmans. – Det er materialer som varer og som tåler gjenbruk. Klær laget av disse materialene fremfor syntetisk produserte klær er mye mer behagelig å gå i. Mye av det kunstig fremstilte materialet gir også en stor mengde plastavfall som ikke forsvinner.

Sporsheim følger opp:

– Når folk blir mer bevisste på materialer, blir det også enklere å se verdien i å bytte i stedet for å kjøpe nytt. Videre så kan man finne klesskatter som du ellers ikke finner i butikkene lengre, men som fremdeles er fullt brukbare.

Her kobles kunnskap til praksis. Naturmaterialer holder ofte høyere kvalitet over tid, og egner seg bedre i et system der klær sirkulerer mellom brukere.

Den nasjonale rammen: 18. april som felles byttedag

Klesbyttemarkedet i Kristiansund er del av en større nasjonal markering. Hvert år arrangeres den nasjonale klesbyttedagen i regi av Naturvernforbundet, og datoen 18. april fungerer som en felles mobilisering for gjenbruk over hele landet.

For Arena gir dette en tydelig forankring i en bredere bevegelse. Arrangementet på Poppel KSU inngår i en landsdekkende struktur der lokale arrangører gjennomfører parallelle byttemarkeder samme dag. Målet er å synliggjøre hvor store mengder klær som allerede finnes i omløp, og å gjøre gjenbruk til et reelt alternativ til nykjøp.

Hva er den store byttedagen?

Den nasjonale klesbyttedagen er utviklet som et konkret tiltak for å redusere tekstilforbruk. Initiativet kommer fra Naturvernforbundet, og  legger til rette for at privatpersoner kan levere inn klær de ikke bruker, og bytte til seg andre plagg uten betaling.

Ordningen er enkel, men bygger på en tydelig begrunnelse: tekstilindustrien er ressurskrevende, og store mengder klær blir lite brukt før de kastes. Ved å samle bytteaktiviteter på én dag skapes en felles oppmerksomhet rundt problematikken.

Samtidig er markeringen normativ. I tilknytning til byttedagen tar Naturvernforbundet avstand fra lavprisaktører som Temu og Shein, som forbindes med høy produksjonstakt og lav levetid på produkter, med mye feilproduksjon og lav kvalitet.

– Vi sier nei til klær fra Temu og Shein på vår klesbyttedag.

Dette tydeliggjør at byttedagen ikke bare handler om gjenbruk, men også om hvilke forbruksmønstre man ønsker å utfordre.

Erfaringer fra deltakerne

Ingrid Alpen beskriver tiltaket som nødvendig og konkret:

– Jeg synes det er et utrolig godt initiativ. Det er viktig å ha fokus på gjenbruk.

Hun peker på det praktiske ved å delta:

– Det er en fin måte å gi bort det man ikke bruker lenger og samtidig finne noe nytt man faktisk kan bruke.

Miljøperspektivet er tydelig i hennes vurdering:

– Man må tenke på miljøet og klimaet, rett og slett.

Samtidig fremhever hun kvaliteten i brukte klær:

– Det som er brukt kan være like bra som nytt.

Hun trekker også frem utvalget som en egen verdi:

– Du kan finne ting her som du ikke finner i butikk. Folk har kjøpt ting på ferie eller laget noe selv.
Strikkede klær blir fort veldig dyre, spesielt håndstrikkede klær.

Økonomi og tilgjengelighet

Byttemarkedet har ingen økonomisk terskel. Deltakerne betaler ikke, men bytter.

Alpen beskriver dette enkelt:

– Her kan du få noe gratis i bytte mot noe du ikke bruker uansett.

Dette gjør tiltaket tilgjengelig og samtidig effektivt. Klær som ellers ville blitt liggende ubrukt, får nye eiere.

Alpen er også bevisst på materialer når hun skaffer seg klær:

– Jeg prøver å unngå syntetiske materialer og heller velge naturmaterialer som bomull og lin.

Et mer hverdagslig motiv er behovet for å rydde:

– Jeg hadde med tre plagg som jeg ikke har brukt på lenge og sannsynligvis ikke kommer til å bruke igjen. Det er fint å rydde litt i skapet.

Et lite tiltak med kumulativ effekt

Deltakernes refleksjoner peker mot en samlet effekt av små handlinger:

– Hvis alle her har én ting de kommer til å bruke igjen, så er det verdt det, sier en deltaker .

For Arena er dette kjernen i arbeidet. Byttemarkedet er et konkret tiltak som kombinerer miljøhensyn, sosial funksjon og praktisk nytte, og som samtidig søker å endre forbruksvaner i det små. Det var ikke veldig mange som kom denne lørdagen, men samtidig her dette første gangen det blir gjennomført. De tenker å fortsette å gjennomføre byttedagen. De som møtte opp var i hvert fall fornøyde, og mange tok med seg én eller to plagg tilbake.

‍