Ved sundbåtkaia på Gomalandet i Kristiansund ble Kitty Williamsens plass avduket på Den internasjonale kvinnedagen. Navnet knytter et konkret sted til en person som satte tydelige spor i byens historie. Kitty Williamsen arbeidet for kvinners stemmerett, for sosialt arbeid og for utviklingen av byen. Nå er hun løftet frem igjen i det offentlige rom.
Oldebarna etter Kitty Williamsen: Tina Williams, Unni Williams, Kitty Williams og Geir Williams. Foto: Erik Aukan
Markeringen samlet mange fremmøtte på kaia. Arrangementet var organisert av Foreningen Ramsailt i samarbeid med Sundbåten, og besto av taler, avduking av informasjonsskilt og musikalske innslag.
Innledningsvis ble bakgrunnen for arrangementet forklart fra arrangørene.
– Det er så fint og rørende at så mange ønsker å være med på avduking av Kitty Williamsens plass. Jeg står her på vegne av Foreningen Ramsailt, som er arrangør sammen med Sundbåten. Vi har nå et lite program med taler, avduking av skilt, litt sang og musikk, ble det sagt i åpningen av arrangementet.
Under arrangementet ble det også fremført sang ombord i Sundbåten Angvik av operasangeren Nils Arne Halle Erstad, ledsaget av Anders Lønstrøm på elpiano. Sangen hørtes godt over hele området, til god mottakelse av publikum.
Avdukingen var lagt til kvinnedagen, noe som også understreket en viktig side ved hennes virke.
– Det er veldig flott at avdukingen av skiltet til Kitty skjer på den internasjonale kvinnedagen. Gratulerer med dagen. Kitty var i sin tid den som stod helt i front i Kristiansund da man kjempet for likestilling og kvinners stemmerett, sa Petter Ingeberg.
Ved begynnelsen av 1900-tallet var kampen for kvinners stemmerett et av de viktigste politiske spørsmålene i Norge. I Kristiansund var Kitty Williamsen blant de mest synlige stemmene.
Hun var leder for byens avdeling av Kvinnestemmerettsforeningen og satt også i organisasjonens landsstyre. Hun deltok dessuten på en internasjonal kvinnekongress i London, noe som på den tiden krevde både ressurser og vilje.
– Det var sterke motsetninger rundt arbeidet for likestilling og at kvinner skulle få stemmerett. Det var friske debatter både i møter og i avisespaltene. Kitty var en tydelig og sterk stemme i den debatten, sa Ingeberg.
Da kvinner fikk stemmerett ved kommunevalg, ble hun selv valgt inn i Kristiansund bystyre.
– Etter kommunestyrevalget i 1910 kom hun inn som en av de seks første damene i bystyret. Hun ble den første kvinnelige medlem av formannskapet, sa Ingeberg.
Kitty Williamsen, født Kristiane Andersen, ble født i Varteig i 1864. Hun var datter av sokneprest Anders Andersen og Hedvig Andersen.
Omkring 1895 kom hun til Kristiansund for å arbeide som guvernante hos kjøpmann og væreier Ludvig Williamsen på Gomalandet. Etter hvert utviklet forholdet seg, og de giftet seg i 1896. Sammen fikk de tre barn.
Hjemmet deres i Strandgata ble et sosialt og kulturelt samlingspunkt.
– Kitty hadde et gjestfritt hjem i Strandgata. Hun var glad i musikk og opptrådte selv ved flere anledninger. Hun arbeidet også aktivt for å trekke nasjonalt kjente musikere til konserter i Kristiansund, fortalte Ingeberg.
Et av hennes viktigste bidrag kom gjennom Kristiansund Sanitetsforening, som hun tok initiativ til å stifte i 1906. Hun ble også foreningens første leder.
Foreningen arbeidet særlig mot tuberkulose, som på den tiden var en av de alvorligste folkesykdommene.
– Sanitetsforeninga fikk raskt ansatt en sykepleier som skulle ha oppsøkende virksomhet i hjemmene. De arbeidet også aktivt for å bedre ernæringen til barn, spesielt barn fra fattige familier, sa Ingeberg.
Hun sto også bak etableringen av Kristiansunds første barnehage, i samarbeid med Frelsesarmeen, og arbeidet for feriekolonier for barn fra fattige familier.
Williamsens engasjement handlet også om byens praktiske utvikling. Gomalandet manglet lenge sundbåtanløp, noe som gjorde forbindelsen til resten av byen vanskelig.
– Sundbåttrafikken startet i 1876, men det skulle gå 30 år før Gomalandet fikk sundbåtanløp. Det skyldes i stor grad innsatsen til Kitty, sa Ingeberg.
Resultatet ble etableringen av et eget sundbåtselskap og byggingen av båten Presto, som ble satt i drift i 1907.
Som folkevalgt fikk Kitty Williamsen ansvar for tilsynskomiteen ved Kristiansund sykehus.
– Hun sørget for en betydelig standardheving. Det gjaldt blant annet toaletter, sentralvarme, røntgenapparat, steriliseringsutstyr og bedre tilpasset mat til pasientene, sa Ingeberg.
Tiltakene bidro til å modernisere sykehuset.
Kitty Williamsen døde i 1912, bare 47 år gammel, etter et nyresteinsanfall på familiens landsted på Frei.
– Hvis Kitty hadde levd en stund til, ville listene over hennes gode gjerninger helt sikkert blitt mye lengre. Men dessverre gikk det ikke slik, sa Ingeberg.
Under avdukingen ble også betydningen av minnearbeidet understreket.
– Vi er fryktelig stolte av at Kitty Williamsen har fått en sentral plass på Gomalandet. Minne om henne er trukket fram fra glemselen. Det har hun virkelig fortjent, sa Lillian Berten Aanes, leder i Kristiansund Sanitetsforening.
Avdukingen ble gjennomført sammen med etterkommere av familien.
Historien om Kitty Williamsen handler ikke bare om sosialt arbeid og politisk engasjement. Den handler også om hvordan Gomalandet ble knyttet tettere til resten av byen. Arbeidet for å få sundbåtanløp til bydelen er et av de tydeligste sporene etter henne i Kristiansunds historie.
Det er denne delen av historien den neste artikkelen tar for seg.
Markeringen samlet mange fremmøtte på kaia. Arrangementet var organisert av Foreningen Ramsailt i samarbeid med Sundbåten, og besto av taler, avduking av informasjonsskilt og musikalske innslag.
Innledningsvis ble bakgrunnen for arrangementet forklart fra arrangørene.
– Det er så fint og rørende at så mange ønsker å være med på avduking av Kitty Williamsens plass. Jeg står her på vegne av Foreningen Ramsailt, som er arrangør sammen med Sundbåten. Vi har nå et lite program med taler, avduking av skilt, litt sang og musikk, ble det sagt i åpningen av arrangementet.
Under arrangementet ble det også fremført sang ombord i Sundbåten Angvik av operasangeren Nils Arne Halle Erstad, ledsaget av Anders Lønstrøm på elpiano. Sangen hørtes godt over hele området, til god mottakelse av publikum.
Avdukingen var lagt til kvinnedagen, noe som også understreket en viktig side ved hennes virke.
– Det er veldig flott at avdukingen av skiltet til Kitty skjer på den internasjonale kvinnedagen. Gratulerer med dagen. Kitty var i sin tid den som stod helt i front i Kristiansund da man kjempet for likestilling og kvinners stemmerett, sa Petter Ingeberg.
Ved begynnelsen av 1900-tallet var kampen for kvinners stemmerett et av de viktigste politiske spørsmålene i Norge. I Kristiansund var Kitty Williamsen blant de mest synlige stemmene.
Hun var leder for byens avdeling av Kvinnestemmerettsforeningen og satt også i organisasjonens landsstyre. Hun deltok dessuten på en internasjonal kvinnekongress i London, noe som på den tiden krevde både ressurser og vilje.
– Det var sterke motsetninger rundt arbeidet for likestilling og at kvinner skulle få stemmerett. Det var friske debatter både i møter og i avisespaltene. Kitty var en tydelig og sterk stemme i den debatten, sa Ingeberg.
Da kvinner fikk stemmerett ved kommunevalg, ble hun selv valgt inn i Kristiansund bystyre.
– Etter kommunestyrevalget i 1910 kom hun inn som en av de seks første damene i bystyret. Hun ble den første kvinnelige medlem av formannskapet, sa Ingeberg.
Kitty Williamsen, født Kristiane Andersen, ble født i Varteig i 1864. Hun var datter av sokneprest Anders Andersen og Hedvig Andersen.
Omkring 1895 kom hun til Kristiansund for å arbeide som guvernante hos kjøpmann og væreier Ludvig Williamsen på Gomalandet. Etter hvert utviklet forholdet seg, og de giftet seg i 1896. Sammen fikk de tre barn.
Hjemmet deres i Strandgata ble et sosialt og kulturelt samlingspunkt.
– Kitty hadde et gjestfritt hjem i Strandgata. Hun var glad i musikk og opptrådte selv ved flere anledninger. Hun arbeidet også aktivt for å trekke nasjonalt kjente musikere til konserter i Kristiansund, fortalte Ingeberg.
Et av hennes viktigste bidrag kom gjennom Kristiansund Sanitetsforening, som hun tok initiativ til å stifte i 1906. Hun ble også foreningens første leder.
Foreningen arbeidet særlig mot tuberkulose, som på den tiden var en av de alvorligste folkesykdommene.
– Sanitetsforeninga fikk raskt ansatt en sykepleier som skulle ha oppsøkende virksomhet i hjemmene. De arbeidet også aktivt for å bedre ernæringen til barn, spesielt barn fra fattige familier, sa Ingeberg.
Hun sto også bak etableringen av Kristiansunds første barnehage, i samarbeid med Frelsesarmeen, og arbeidet for feriekolonier for barn fra fattige familier.
Williamsens engasjement handlet også om byens praktiske utvikling. Gomalandet manglet lenge sundbåtanløp, noe som gjorde forbindelsen til resten av byen vanskelig.
– Sundbåttrafikken startet i 1876, men det skulle gå 30 år før Gomalandet fikk sundbåtanløp. Det skyldes i stor grad innsatsen til Kitty, sa Ingeberg.
Resultatet ble etableringen av et eget sundbåtselskap og byggingen av båten Presto, som ble satt i drift i 1907.
Som folkevalgt fikk Kitty Williamsen ansvar for tilsynskomiteen ved Kristiansund sykehus.
– Hun sørget for en betydelig standardheving. Det gjaldt blant annet toaletter, sentralvarme, røntgenapparat, steriliseringsutstyr og bedre tilpasset mat til pasientene, sa Ingeberg.
Tiltakene bidro til å modernisere sykehuset.
Kitty Williamsen døde i 1912, bare 47 år gammel, etter et nyresteinsanfall på familiens landsted på Frei.
– Hvis Kitty hadde levd en stund til, ville listene over hennes gode gjerninger helt sikkert blitt mye lengre. Men dessverre gikk det ikke slik, sa Ingeberg.
Under avdukingen ble også betydningen av minnearbeidet understreket.
– Vi er fryktelig stolte av at Kitty Williamsen har fått en sentral plass på Gomalandet. Minne om henne er trukket fram fra glemselen. Det har hun virkelig fortjent, sa Lillian Berten Aanes, leder i Kristiansund Sanitetsforening.
Avdukingen ble gjennomført sammen med etterkommere av familien.
Historien om Kitty Williamsen handler ikke bare om sosialt arbeid og politisk engasjement. Den handler også om hvordan Gomalandet ble knyttet tettere til resten av byen. Arbeidet for å få sundbåtanløp til bydelen er et av de tydeligste sporene etter henne i Kristiansunds historie.
Det er denne delen av historien den neste artikkelen tar for seg.
