Europakommisjonen har innledet en ny gjennomgang av det sentrale regelverket for audiovisuelle medier i Europa. Gjennom en åpen høring inviteres både enkeltpersoner, bransjeaktører og myndigheter til å gi innspill til det såkalte AMT-direktivet – et regelverk som også gjelder i Norge gjennom EØS-avtalen og kringkastingsloven.
.jpg)
Illustrasjonsbilde EU audiovisuelle medieregler. Foto: © European Union, 2026, CC BY 4.0 <https://creativecommons.org/licenses/by/4.0>, via Wikimedia Commons
Fristen for å delta i høringen er satt til 1. mai 2026.
Direktivet om audiovisuelle medietjenester regulerer tradisjonelt fjernsyn, strømmetjenester og videodelingsplattformer. Siden siste revisjon i 2018 har medielandskapet endret seg betydelig. Strømming er blitt dominerende, og nye aktører – særlig influensere og innholdsprodusenter på sosiale plattformer – har fått en tydeligere rolle i offentligheten.
Europakommisjonen stiller nå spørsmålet om regelverket fortsatt er tilpasset denne utviklingen.
I høringsgrunnlaget legges det til grunn at publikum i økende grad konsumerer innhold på nett, og at skillet mellom tradisjonelle kringkastere og nye digitale aktører er mindre tydelig enn tidligere. Samtidig utfordres eksisterende reguleringer av nye distribusjonsformer og forretningsmodeller.
Kommisjonen ber særlig om innspill på tre områder.
For det første om dagens regler holder tritt med den teknologiske utviklingen. Det gjelder både hvordan innhold distribueres, og hvem som produserer det. Fremveksten av individuelle aktører utenfor tradisjonelle redaksjonelle strukturer er en del av dette bildet.
For det andre om regelverket gir tilstrekkelig beskyttelse av seerne, samtidig som det bidrar til å fremme europeisk innholdsproduksjon. Dette berører blant annet krav til reklame, vern av mindreårige og synlighet for europeiske verk på strømmeplattformer.
For det tredje reises spørsmålet om regelverket kan forenkles eller tydeliggjøres. Målet er å legge bedre til rette for innovasjon og investeringer i mediesektoren, uten å svekke grunnleggende hensyn.
Selv om direktivet er et EU-regelverk, har det direkte betydning for Norge. Gjennom EØS-avtalen er AMT-direktivet implementert i norsk rett, hovedsakelig gjennom kringkastingsloven.
Det innebærer at endringer i direktivet i praksis vil kunne føre til justeringer i norsk mediepolitikk og regulering av både nasjonale og internasjonale aktører som opererer i det norske markedet.
Høringen blir dermed ikke bare en europeisk prosess, men også en anledning for norske aktører til å påvirke rammevilkårene for egen virksomhet.
Kommisjonen har valgt en bred tilnærming til høringen. Alle kan delta – fra enkeltpersoner til offentlige institusjoner og kommersielle aktører.
Høringsprosessen inngår i en større evaluering av direktivet, der målet er å vurdere om dagens regulering er tilstrekkelig, eller om det er behov for en ny revisjon.
Bak initiativet ligger en erkjennelse av at mediesektoren er i kontinuerlig endring, og at reguleringen må avveie hensynet til innovasjon, marked og samfunnsansvar.
Høringen markerer dermed et nytt veiskille i europeisk mediepolitikk, der spørsmålet ikke bare er hvordan innhold distribueres, men hvordan det skal forstås, reguleres og prioriteres i årene som kommer.
Kommisjonen ønsker blant annet innspill om:
Nærmere informasjon og høringsskjema finnes på Kommisjonens høringssider: Audiovisual media services – evaluation and update of EU rules.
Fristen for å delta i høringen er satt til 1. mai 2026.
Direktivet om audiovisuelle medietjenester regulerer tradisjonelt fjernsyn, strømmetjenester og videodelingsplattformer. Siden siste revisjon i 2018 har medielandskapet endret seg betydelig. Strømming er blitt dominerende, og nye aktører – særlig influensere og innholdsprodusenter på sosiale plattformer – har fått en tydeligere rolle i offentligheten.
Europakommisjonen stiller nå spørsmålet om regelverket fortsatt er tilpasset denne utviklingen.
I høringsgrunnlaget legges det til grunn at publikum i økende grad konsumerer innhold på nett, og at skillet mellom tradisjonelle kringkastere og nye digitale aktører er mindre tydelig enn tidligere. Samtidig utfordres eksisterende reguleringer av nye distribusjonsformer og forretningsmodeller.
Kommisjonen ber særlig om innspill på tre områder.
For det første om dagens regler holder tritt med den teknologiske utviklingen. Det gjelder både hvordan innhold distribueres, og hvem som produserer det. Fremveksten av individuelle aktører utenfor tradisjonelle redaksjonelle strukturer er en del av dette bildet.
For det andre om regelverket gir tilstrekkelig beskyttelse av seerne, samtidig som det bidrar til å fremme europeisk innholdsproduksjon. Dette berører blant annet krav til reklame, vern av mindreårige og synlighet for europeiske verk på strømmeplattformer.
For det tredje reises spørsmålet om regelverket kan forenkles eller tydeliggjøres. Målet er å legge bedre til rette for innovasjon og investeringer i mediesektoren, uten å svekke grunnleggende hensyn.
Selv om direktivet er et EU-regelverk, har det direkte betydning for Norge. Gjennom EØS-avtalen er AMT-direktivet implementert i norsk rett, hovedsakelig gjennom kringkastingsloven.
Det innebærer at endringer i direktivet i praksis vil kunne føre til justeringer i norsk mediepolitikk og regulering av både nasjonale og internasjonale aktører som opererer i det norske markedet.
Høringen blir dermed ikke bare en europeisk prosess, men også en anledning for norske aktører til å påvirke rammevilkårene for egen virksomhet.
Kommisjonen har valgt en bred tilnærming til høringen. Alle kan delta – fra enkeltpersoner til offentlige institusjoner og kommersielle aktører.
Høringsprosessen inngår i en større evaluering av direktivet, der målet er å vurdere om dagens regulering er tilstrekkelig, eller om det er behov for en ny revisjon.
Bak initiativet ligger en erkjennelse av at mediesektoren er i kontinuerlig endring, og at reguleringen må avveie hensynet til innovasjon, marked og samfunnsansvar.
Høringen markerer dermed et nytt veiskille i europeisk mediepolitikk, der spørsmålet ikke bare er hvordan innhold distribueres, men hvordan det skal forstås, reguleres og prioriteres i årene som kommer.
Kommisjonen ønsker blant annet innspill om:
Nærmere informasjon og høringsskjema finnes på Kommisjonens høringssider: Audiovisual media services – evaluation and update of EU rules.
Den europeiske merkeordningen PEGI (Pan-European Game Information) varsler en omfattende utvidelse av sitt klassifiseringssystem for dataspill. Fra juni 2026 vil ikke bare innholdet i spill avgjøre aldersgrensen, men også hvordan spillene er bygget opp. Dette gjelder særlig når det gjelder kjøpsmekanismer, sosiale funksjoner og systemer som påvirker spillerens atferd over tid.
