Den europeiske merkeordningen PEGI (Pan-European Game Information) varsler en omfattende utvidelse av sitt klassifiseringssystem for dataspill. Fra juni 2026 vil ikke bare innholdet i spill avgjøre aldersgrensen, men også hvordan spillene er bygget opp. Dette gjelder særlig når det gjelder kjøpsmekanismer, sosiale funksjoner og systemer som påvirker spillerens atferd over tid.
Illustrasjonsbilde spill. Foto: InclusiveGameLab, CC BY-SA 4.0 via Wikimedia Commons
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementEndringen markerer et skifte i hvordan spill vurderes som kulturprodukt: fra det som vises på skjermen, til hvordan spillene virker på brukeren.
PEGI har siden etableringen vært et verktøy for å vurdere vold, språk og seksualisert innhold. Nå utvides perspektivet. Nye kriterier skal fange opp det som tidligere har ligget i randsonen av vurderingen: økonomiske insentiver, psykologiske mekanismer og uregulert kommunikasjon mellom spillere.
Direktør Dirk Bosmans i PEGI viser til behovet for en mer helhetlig vurdering:
– Det var svært nyttig å lære av erfaringene til våre kolleger i Tyskland, sier Bosmans.
– Vi er sikre på at disse ambisiøse oppdateringene vil gi foreldre og spillere mer relevant og transparent informasjon som bedre reflekterer den totale opplevelsen spillene gir.
Samarbeidet med den tyske aldersmerkingsmyndigheten USK har vært sentralt. Tyskland innførte lignende kriterier i 2023, etter en revisjon av landets lovverk for ungdomsbeskyttelse.
Administrerende direktør i USK, Elisabeth Secker, viser til konkrete utslag:
– Minst ett av de nye kriteriene har blitt brukt på rundt 30 prosent av alle spill som er vurdert siden endringen.
– Omtrent én av tre av disse spillene fikk høyere aldersgrense som følge av dette. Effekten av endringene var tydelig og betydelig.
Det mest omfattende grepet er at spesifikke spillmekanismer nå knyttes direkte til aldersgrenser. Dette innebærer en standardisering som tidligere har vært fraværende.
Kjøp i spill får en tydeligere plass. Tidsbegrensede tilbud eller knapphet på digitale varer vil automatisk føre til en aldersgrense på PEGI 12. Spill som inkluderer NFT-er eller blokkjedebaserte systemer plasseres i høyeste kategori, PEGI 18.
Betalte tilfeldige gjenstander, ofte omtalt som «loot boxes», vil som hovedregel gi PEGI 16, med mulighet for høyere klassifisering.
Spilldesign som styrer spillerens tid, såkalte «play-by-appointment»-mekanismer, graderes etter hvor sterkt de påvirker brukeren. Belønning for daglig innlogging gir PEGI 7, mens straff for fravær – som tap av fremgang – hever grensen til PEGI 12.
Den mest inngripende kategorien gjelder kommunikasjon mellom spillere. Spill uten mulighet for blokkering eller rapportering av andre brukere vil automatisk få PEGI 18.
PEGIs arbeid har i økende grad rettet seg mot foreldre som beslutningstakere. Det nye regelverket er eksplisitt utformet for å gi bedre grunnlag for vurderinger i hjemmet.
Leder for PEGI-rådet, Beate Våje, understreker dette:
– Med de oppdaterte kriteriene ønsker PEGI å gjøre foreldre oppmerksomme på at visse funksjoner i spill bør vurderes nøye. Foreldrekontroller kan være et svært nyttig hjelpemiddel i den prosessen.
Disse verktøyene finnes allerede på de fleste spillplattformer, og gjør det mulig å begrense pengebruk, skjermtid og kontakt med andre spillere. Enkelte utgivere tilbyr også egne løsninger internt i spillene.
Utvidelsen av kriteriene er ikke en engangsreform, men del av en løpende prosess. Spillmarkedet utvikler seg raskt, både teknologisk og økonomisk, og reguleringen forsøker å holde tritt.
Leder for PEGIs ekspertgruppe, Jeroen Jansz, peker på behovet for stabilitet i et uforutsigbart landskap:
– PEGI har lagt et solid grunnlag for å kunne informere foreldre i mange år fremover.
– Foreldre trenger en stabil informasjonskilde i et marked som er i konstant endring.
PEGI vil følge implementeringen av de nye kriteriene gjennom det kommende året. De første spillene som vurderes etter det nye systemet ventes å bli offentliggjort i løpet av sensommeren 2026.
Med denne endringen flyttes oppmerksomheten fra spillenes estetiske og narrative innhold til deres strukturelle egenskaper. Det er ikke lenger tilstrekkelig å spørre hva et spill viser, men også hva det gjør – og hvordan det påvirker spillerens valg, tid og økonomi.
Endringen markerer et skifte i hvordan spill vurderes som kulturprodukt: fra det som vises på skjermen, til hvordan spillene virker på brukeren.
PEGI har siden etableringen vært et verktøy for å vurdere vold, språk og seksualisert innhold. Nå utvides perspektivet. Nye kriterier skal fange opp det som tidligere har ligget i randsonen av vurderingen: økonomiske insentiver, psykologiske mekanismer og uregulert kommunikasjon mellom spillere.
Direktør Dirk Bosmans i PEGI viser til behovet for en mer helhetlig vurdering:
– Det var svært nyttig å lære av erfaringene til våre kolleger i Tyskland, sier Bosmans.
– Vi er sikre på at disse ambisiøse oppdateringene vil gi foreldre og spillere mer relevant og transparent informasjon som bedre reflekterer den totale opplevelsen spillene gir.
Samarbeidet med den tyske aldersmerkingsmyndigheten USK har vært sentralt. Tyskland innførte lignende kriterier i 2023, etter en revisjon av landets lovverk for ungdomsbeskyttelse.
Administrerende direktør i USK, Elisabeth Secker, viser til konkrete utslag:
– Minst ett av de nye kriteriene har blitt brukt på rundt 30 prosent av alle spill som er vurdert siden endringen.
– Omtrent én av tre av disse spillene fikk høyere aldersgrense som følge av dette. Effekten av endringene var tydelig og betydelig.
Det mest omfattende grepet er at spesifikke spillmekanismer nå knyttes direkte til aldersgrenser. Dette innebærer en standardisering som tidligere har vært fraværende.
Kjøp i spill får en tydeligere plass. Tidsbegrensede tilbud eller knapphet på digitale varer vil automatisk føre til en aldersgrense på PEGI 12. Spill som inkluderer NFT-er eller blokkjedebaserte systemer plasseres i høyeste kategori, PEGI 18.
Betalte tilfeldige gjenstander, ofte omtalt som «loot boxes», vil som hovedregel gi PEGI 16, med mulighet for høyere klassifisering.
Spilldesign som styrer spillerens tid, såkalte «play-by-appointment»-mekanismer, graderes etter hvor sterkt de påvirker brukeren. Belønning for daglig innlogging gir PEGI 7, mens straff for fravær – som tap av fremgang – hever grensen til PEGI 12.
Den mest inngripende kategorien gjelder kommunikasjon mellom spillere. Spill uten mulighet for blokkering eller rapportering av andre brukere vil automatisk få PEGI 18.
PEGIs arbeid har i økende grad rettet seg mot foreldre som beslutningstakere. Det nye regelverket er eksplisitt utformet for å gi bedre grunnlag for vurderinger i hjemmet.
Leder for PEGI-rådet, Beate Våje, understreker dette:
– Med de oppdaterte kriteriene ønsker PEGI å gjøre foreldre oppmerksomme på at visse funksjoner i spill bør vurderes nøye. Foreldrekontroller kan være et svært nyttig hjelpemiddel i den prosessen.
Disse verktøyene finnes allerede på de fleste spillplattformer, og gjør det mulig å begrense pengebruk, skjermtid og kontakt med andre spillere. Enkelte utgivere tilbyr også egne løsninger internt i spillene.
Utvidelsen av kriteriene er ikke en engangsreform, men del av en løpende prosess. Spillmarkedet utvikler seg raskt, både teknologisk og økonomisk, og reguleringen forsøker å holde tritt.
Leder for PEGIs ekspertgruppe, Jeroen Jansz, peker på behovet for stabilitet i et uforutsigbart landskap:
– PEGI har lagt et solid grunnlag for å kunne informere foreldre i mange år fremover.
– Foreldre trenger en stabil informasjonskilde i et marked som er i konstant endring.
PEGI vil følge implementeringen av de nye kriteriene gjennom det kommende året. De første spillene som vurderes etter det nye systemet ventes å bli offentliggjort i løpet av sensommeren 2026.
Med denne endringen flyttes oppmerksomheten fra spillenes estetiske og narrative innhold til deres strukturelle egenskaper. Det er ikke lenger tilstrekkelig å spørre hva et spill viser, men også hva det gjør – og hvordan det påvirker spillerens valg, tid og økonomi.
Historiker og museumspedagog Marcus Helgesson Svenning, ved Kystmuseet i Sør-Trøndelag, beskriver hvordan interessen sin for husfløting vokste frem nettopp slik – fra et enkelt fotografi og en undring over hva man egentlig så. Det hørtes nesten rart ut. Hus som flyttes til sjøs. Hva i all verden er det for noe?
