Bjella har spilt i Kristiansund før, på Kulturfabrikken. Storstua i Normoria blir derimot et nytt konsertsted for ham. I dagene før turnéen er han i intensiv øving, med arbeid med arrangementer og med å stramme opp materialet.

– På en ny turné er det alltid mye som blir litt annerledes. Så det blir litt ny drakt, sier han.

Publikum kan vente seg både eldre sanger i nye arrangementer og låter fra «Velkommen skodde», som kom ut i mars. Albumtittelen får en lokal klang når Bjella setter kursen mot Kristiansund. Jeg forteller ham at tåke på Kristiansund-dialekt heter «skojde», og at fenomenet gjerne viser seg når havet blir varmere.

En liten forskjell i uttale men absolutt en likhet mellom Innlands Norge og Kristiansund.

Kysten som et lite eventyr

Bjella beskriver seg selv som en mann fra fjellbygda. Det å komme til kysten gir ham et annet utsyn, både geografisk og menneskelig. Han trekker fram naturen, byene og variasjonen i landskapet langs landet.

– Det er alltid fint å komme til kysten. Det er så innholdsrik geografi og natur og byene. Fantastisk, synes jeg, sier han.

Turnélivet handler for ham ikke bare om å komme fram til neste scene. Kjøreturene og stedene han besøker, er en del av opplevelsen. Han forteller at han gleder seg til hele turen, fra reisen til Ålesund og videre til Kristiansund.

– Det er rett og slett noe jeg lengter etter hele tiden. Å kjøre rundt og se hvor landet enda er i gang. Det er et privilegium hele tiden.

Samtalen dreier inn på havet og kystens historie. Vi snakker om spelene og historiene rundt de dramatiske forlisene rundt Hustadvika og til menneskene som måtte vente på sjøen under farlige forhold. Bjella deler respekten for havet, og beskriver hvordan det store landskapet setter menneskets størrelse i perspektiv.

– Jeg skjønner liksom at min båt er så liten når jeg ser ut over havet.

Karakterer, gjenkjennelse og alvor

Bjellas sanger blir ofte omtalt som en blanding av humor og alvor. Roger peker også på karakterene som trer fram i tekstene. Bjella bekrefter at sangene gjerne er skrevet i første person, men at fortellerstemmen ikke alltid er den samme.

– Det er ulike karakterer, ulike stemmer og ulike stemninger i meg selv som jeg får til å skrive ut og kjenne på, sier han.

Han har ingen bestemt plan om å være morsom eller alvorlig. Utgangspunktet er heller å forsøke å speile øyeblikket og det som rører seg.

– Jeg har ikke noen strategi om at jeg skal være morsom eller alvorlig. Jeg prøver å speile her og nå.

Humoren kan oppstå når publikum kjenner igjen situasjonene og menneskene i sangene. Bjella sier at noen kanskje smiler fordi det de hører, minner dem om noe de selv har opplevd. For ham handler kunstnerisk uttrykk også om møtet mellom den som skaper, og den som lytter eller ser.

– Kanskje er visesang ofte bundet til morsmålet. Så blir det singer-songwriter når du synger på engelsk, men visesanger når du synger på norsk.

For Bjella er det likevel først og fremst låtskrivingen som står i sentrum. Det å sette seg ned med en gitar og kjenne at versene passer til samtiden.

Nye scener og et nytt møte med publikum

Jeg forteller litt om kulturhusene som har kommet til Kristiansund, Normoria og Kulturfabrikken. Jeg sier at jeg tror Bjella vil trives i Normoria.

Bjella svarer at alt ser lovende ut, og at bandet vil gjøre sitt ytterste for at det skal bli en god kveld. Han forteller at de er godt i gang med øvingene, og at de er motiverte etter gode anmeldelser av den nye plata.

Fredag 30. oktober møter han publikum i Storstua med et band han gleder seg til å spille med, og et sett der gamle sanger får nytt liv ved siden av låtene fra «Velkommen skodde».

Vi kommer frem til at forventningen til fredagens konsert er gjensidig, noe som lover godt.

‍