Det var fullt i benkeradene da Hans Majestet Kongens Garde tirsdag kveld avsluttet besøket i Kristiansund med konsert i Kirkelandet kirke. Rundt 550 publikummere hadde tatt turen til kirken for å høre Gardemusikken, som leverte et variert program med både klassiske verk, folkemusikk, filmusikk og norske referanser.
Hans Majestets Kongens Garde i en fullsatt Kirkelandet kirke under gardens konsert tirsdag kveld. Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementDet var fullt i benkeradene da Hans Majestet Kongens Garde tirsdag kveld avsluttet besøket i Kristiansund med konsert i Kirkelandet kirke. Rundt 550 publikummere hadde tatt turen til kirken for å høre Gardemusikken, som leverte et variert program med både klassiske verk, folkemusikk, filmusikk og norske referanser.
Konserten var bygget opp som en vandring mellom ulike musikalske uttrykk og historiske referanser. Mellom stykkene presenterte gardistene verkene fra scenen, med korte introduksjoner og refleksjoner rundt musikken og bakgrunnen for komposisjonene.
Konserten åpnet med en fuge av Johann Sebastian Bach, fremført i kirkerommet med den presisjonen og kontrollen som kjennetegner Gardemusikken. For undertegnede som har spilt uttallige Bach fuger i årenes løp ved kirkeorgelet var dette velkjente toner, men til forandring spilt med en overvekt av messingblåseinstrumenter. Forandring fryder. Dette var musikkformidling som var Bach verdig. Derfra beveget programmet seg videre til eldre europeisk musikktradisjon med verk av den flamske komponisten Tylman Susato (ca. 1500-1570).
Susato er nok ukjent for de fleste, men for en entusiast av tidlig musikk var det ekstra gledelig at den flamske mesteren blir tatt frem. Susato sin musikk passer godt til orkestre og korps med et stort innslag av blåseinstrumenter.
Publikum fikk deretter høre «Pastime with Good Company», tilskrevet den engelske kongen Henrik VIII. Stykket trakk konserten videre inn i renessansens hoffmusikk og markerte tidlig bredden i kveldens program. Henrik VIII var lidenskapelig opptatt av musikk og komponerte flere stykker. Som en typisk renessansefyrste var han opptatt av å være dytkig i aktiviteter som jakt, musikk og krigføring, og gjerne en kombinasjon av dette hvor musikken formidlet jakt, kjerlighet og til og med "battaglia – battle galliarde"
Andre verker som er komponert av Henrik VIII er «If Love Now Reynyd», «Green Groweth the Holly» og «Whoso That Will for Grace Sue».
Stykkene ble spilt med presisjon, men også med innlevelse. Jeg har hørt på alle disse stykkene siden jeg fikk tak i de første digital tilgjengelige variantene i 1997, og jeg kunne ikke høre en eneste feilspilt tone.
Her er et kort klipp av Henrik VIII Pastime with good company:
Underveis introduserte musikerne flere av verkene direkte fra scenen. Ett av innslagene var «Amazing Grace», som er en sang skrevet av John Newton på 1700-tallet.
– Når dere hører en feil, er det helt lov å klappe mellom, sa en av gardistene med glimt i øyet før framføringen. Vi hørte heller ingen feil her, og de fleste i kirkerommet har nok på et eller annet tidspunkt både hørt og sunget «Amazing Grace».
Stykket ble fremført med solist og et nedtonet arrangement som fylte kirkerommet.
Videre i konserten presenterte Gardemusikken musikk inspirert av folketoner og tradisjonsmusikk. Publikum fikk høre verk av den nederlandske komponisten Jacob de Haan, som ble omtalt som en av verdens mest kjente komponister innen moderne blåsemusikk.
konserten fortsatte med blant annet «Pursuit of Paradise». Stykket ble introdusert som inspirert av folkemusikk og åpnet med soloinnslag fra ensemblet.
– Stykket starter med en folketone, fremført av solister i orkesteret, fortalte gardisten før framføringen.
Mot slutten av konserten ble publikum tatt inn i et mer filmatisk univers med musikk med selve temamusikken til Schindlers liste av John Williams, arrangert for Gardemusikken av John Moss. Den setter en umiskjennelig stemning i rommet og en umiddelbar gjenkjennelse til filmen som definerte formidlingen av en mørk epoke i menneskeheten.
I forbindelse med framføringen ble gardist Midskogen presentert som solist.
– Jeg spiller gitar, piano og fiolin, fortalte gardisten fra scenen før stykket startet.
Et av kveldens mest alvorlige og stillferdige øyeblikk kom da Gardemusikken introduserte et stykke knyttet til den norske motstandskampen under andre verdenskrig. Fra scenen fortalte en av gardistene om hvordan motstandsbevegelsen vokste fram i Norge under okkupasjonen, før stykket ble omtalt som en hyllest til hjemmefronten.
– Dette er en hyllest til Norge og hjemmefronten, sa gardisten til publikum.
Innledningen knyttet samtidig historien til dagens situasjon internasjonalt, og gardisten understreket betydningen av å ta vare på det samholdet og demokratiet Norge har i dag.
– Det ser kanskje ikke så lyst ut mange steder akkurat nå, men her har vi fortsatt mye å ta vare på. Derfor må vi jobbe hardt for å holde det oppe, sa han fra scenen.
Det ble stille i kirkerommet før ensemblet fortsatte konserten.
Konserten ble rundet av med et mer gjenkjennelig og lavmælt avslutningsnummer. Fra scenen fortalte gardistene at mange i salen sannsynligvis kom til å kjenne igjen melodien.
– Det er en julesang. Det ble vår gave til dere, sa gardisten før siste framføring med «mitt hjerte alltid vanker».
Dermed satte Garden punktum for besøket i Kristiansund etter en dag som startet med marsj gjennom sentrum og drilloppvisning på Idrettsplassen, før kvelden ble avsluttet foran et fullsatt Kirkelandet kirke. Inntrykket av konserten var veldig god. Vi gir ikke terningkast i Applausen. Terningen, som er en vilkårrlig konstruksjon som gir tilfeldige resultater når den lander, har vi kastet rett ut igjennom vinudet. For denne kvelden gir vi derimot en stående applaus til utøverne i gardemusikken og det gjennomprofesjonelle teamet rundt dem som gjør dette mulig.
Det var fullt i benkeradene da Hans Majestet Kongens Garde tirsdag kveld avsluttet besøket i Kristiansund med konsert i Kirkelandet kirke. Rundt 550 publikummere hadde tatt turen til kirken for å høre Gardemusikken, som leverte et variert program med både klassiske verk, folkemusikk, filmusikk og norske referanser.
Konserten var bygget opp som en vandring mellom ulike musikalske uttrykk og historiske referanser. Mellom stykkene presenterte gardistene verkene fra scenen, med korte introduksjoner og refleksjoner rundt musikken og bakgrunnen for komposisjonene.
Konserten åpnet med en fuge av Johann Sebastian Bach, fremført i kirkerommet med den presisjonen og kontrollen som kjennetegner Gardemusikken. For undertegnede som har spilt uttallige Bach fuger i årenes løp ved kirkeorgelet var dette velkjente toner, men til forandring spilt med en overvekt av messingblåseinstrumenter. Forandring fryder. Dette var musikkformidling som var Bach verdig. Derfra beveget programmet seg videre til eldre europeisk musikktradisjon med verk av den flamske komponisten Tylman Susato (ca. 1500-1570).
Susato er nok ukjent for de fleste, men for en entusiast av tidlig musikk var det ekstra gledelig at den flamske mesteren blir tatt frem. Susato sin musikk passer godt til orkestre og korps med et stort innslag av blåseinstrumenter.
Publikum fikk deretter høre «Pastime with Good Company», tilskrevet den engelske kongen Henrik VIII. Stykket trakk konserten videre inn i renessansens hoffmusikk og markerte tidlig bredden i kveldens program. Henrik VIII var lidenskapelig opptatt av musikk og komponerte flere stykker. Som en typisk renessansefyrste var han opptatt av å være dytkig i aktiviteter som jakt, musikk og krigføring, og gjerne en kombinasjon av dette hvor musikken formidlet jakt, kjerlighet og til og med "battaglia – battle galliarde"
Andre verker som er komponert av Henrik VIII er «If Love Now Reynyd», «Green Groweth the Holly» og «Whoso That Will for Grace Sue».
Stykkene ble spilt med presisjon, men også med innlevelse. Jeg har hørt på alle disse stykkene siden jeg fikk tak i de første digital tilgjengelige variantene i 1997, og jeg kunne ikke høre en eneste feilspilt tone.
Her er et kort klipp av Henrik VIII Pastime with good company:
Underveis introduserte musikerne flere av verkene direkte fra scenen. Ett av innslagene var «Amazing Grace», som er en sang skrevet av John Newton på 1700-tallet.
– Når dere hører en feil, er det helt lov å klappe mellom, sa en av gardistene med glimt i øyet før framføringen. Vi hørte heller ingen feil her, og de fleste i kirkerommet har nok på et eller annet tidspunkt både hørt og sunget «Amazing Grace».
Stykket ble fremført med solist og et nedtonet arrangement som fylte kirkerommet.
Videre i konserten presenterte Gardemusikken musikk inspirert av folketoner og tradisjonsmusikk. Publikum fikk høre verk av den nederlandske komponisten Jacob de Haan, som ble omtalt som en av verdens mest kjente komponister innen moderne blåsemusikk.
konserten fortsatte med blant annet «Pursuit of Paradise». Stykket ble introdusert som inspirert av folkemusikk og åpnet med soloinnslag fra ensemblet.
– Stykket starter med en folketone, fremført av solister i orkesteret, fortalte gardisten før framføringen.
Mot slutten av konserten ble publikum tatt inn i et mer filmatisk univers med musikk med selve temamusikken til Schindlers liste av John Williams, arrangert for Gardemusikken av John Moss. Den setter en umiskjennelig stemning i rommet og en umiddelbar gjenkjennelse til filmen som definerte formidlingen av en mørk epoke i menneskeheten.
I forbindelse med framføringen ble gardist Midskogen presentert som solist.
– Jeg spiller gitar, piano og fiolin, fortalte gardisten fra scenen før stykket startet.
Et av kveldens mest alvorlige og stillferdige øyeblikk kom da Gardemusikken introduserte et stykke knyttet til den norske motstandskampen under andre verdenskrig. Fra scenen fortalte en av gardistene om hvordan motstandsbevegelsen vokste fram i Norge under okkupasjonen, før stykket ble omtalt som en hyllest til hjemmefronten.
– Dette er en hyllest til Norge og hjemmefronten, sa gardisten til publikum.
Innledningen knyttet samtidig historien til dagens situasjon internasjonalt, og gardisten understreket betydningen av å ta vare på det samholdet og demokratiet Norge har i dag.
– Det ser kanskje ikke så lyst ut mange steder akkurat nå, men her har vi fortsatt mye å ta vare på. Derfor må vi jobbe hardt for å holde det oppe, sa han fra scenen.
Det ble stille i kirkerommet før ensemblet fortsatte konserten.
Konserten ble rundet av med et mer gjenkjennelig og lavmælt avslutningsnummer. Fra scenen fortalte gardistene at mange i salen sannsynligvis kom til å kjenne igjen melodien.
– Det er en julesang. Det ble vår gave til dere, sa gardisten før siste framføring med «mitt hjerte alltid vanker».
Dermed satte Garden punktum for besøket i Kristiansund etter en dag som startet med marsj gjennom sentrum og drilloppvisning på Idrettsplassen, før kvelden ble avsluttet foran et fullsatt Kirkelandet kirke. Inntrykket av konserten var veldig god. Vi gir ikke terningkast i Applausen. Terningen, som er en vilkårrlig konstruksjon som gir tilfeldige resultater når den lander, har vi kastet rett ut igjennom vinudet. For denne kvelden gir vi derimot en stående applaus til utøverne i gardemusikken og det gjennomprofesjonelle teamet rundt dem som gjør dette mulig.
Minnet om krigen ser sjelden ut slik det gjør i historiebøkene. Det kommer ikke tilbake gjennom datoer eller navn på slag. Det kommer tilbake i enkelte bilder som mennesker aldri klarer å glemme. I setninger fortalt sent på kvelden over alkohol. I nervøs latter. I mennesker som overlevde, men som egentlig aldri kom helt hjem igjen.
Laget av ScaleFlow.
