KRISTIANSUND: Det som skjer i Brussel kan virke fjernt fra Nordmøre. Men for norske eksportbedrifter, energiselskaper og forsvarsaktører formes stadig flere av rammevilkårene i den belgiske hovedstaden.
August Simonsen om forsvar, energi og kampen for europeisk uavhengighet. Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementKRISTIANSUND: Det som skjer i Brussel kan virke fjernt fra Nordmøre. Men for norske eksportbedrifter, energiselskaper og forsvarsaktører formes stadig flere av rammevilkårene i den belgiske hovedstaden.
Da August Simonsen holdt foredrag under Nordmørskonferansen 2026, var det nettopp dette som var utgangspunktet. Norge er gjennom EØS-avtalen og en lang rekke tilleggsavtaler tett integrert med EU. Når Brussel endrer kurs, får det konsekvenser også for lokalsamfunn og næringsliv langs norskekysten.
Men Simonsens budskap handlet om langt mer enn regelverk og markeder. Han beskrev et Europa som står midt i sin største strategiske omstilling siden den kalde krigen.
For få år siden var klima den dominerende politiske saken i Brussel. Da Ursula von der Leyen tiltrådte som kommisjonspresident i 2019, var det grønne skiftet den store politiske fortellingen. Klimanøytralitet, utslippskutt, taksonomi og nye rapporteringskrav sto øverst på agendaen.
Siden den gang har verden endret seg.
Simonsen pekte på tre hendelser som har tvunget Europa til å tenke annerledes.
Den første var Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022. Krigen viste at fred ikke lenger kan tas for gitt på det europeiske kontinentet. Forestillingen om at økonomisk integrasjon alene kunne forhindre krig ble utfordret av en konflikt som brakte storkrig tilbake til Europa.
Den andre hendelsen var den såkalte Draghi-rapporten. Tidligere sentralbanksjef Mario Draghi la fram en analyse som beskrev en europeisk økonomi som gradvis taper terreng mot USA og Kina. Lav innovasjonstakt, høye energipriser og mangel på globale teknologigiganter ble trukket fram som sentrale utfordringer.
Det tredje sjokket var Donald Trumps tilbakekomst til Det hvite hus. For Europa reiste det et grunnleggende spørsmål: Hvor avhengig kan kontinentet være av amerikansk sikkerhetsgaranti dersom amerikansk politikk blir mindre forutsigbar?
Ifølge Simonsen har disse tre utviklingene samlet seg i én overordnet strategi.
Europa søker større uavhengighet. Det betyr ikke at EU ønsker å bryte med USA, men at europeiske land ønsker å stå sterkere på egne ben innen forsvar, energi og handel. Simonsen viste til at Ursula von der Leyen i sin siste store politiske tale brukte begrepet «independence moment» om Europas situasjon. Bak formuleringen ligger en erkjennelse av at Europa gjennom flere tiår har gjort seg avhengig av ulike stormakter.
USA har stått for den militære sikkerheten. Russland har levert energi. Kina har levert produksjonskapasitet og viktige industrivarer.
Nå forsøker Europa å redusere alle disse avhengighetene samtidig.
Den tydeligste endringen ser Simonsen innen forsvarspolitikken. Historisk har EU vært et fredsprosjekt. Tanken var at økonomisk samarbeid skulle gjøre krig mellom medlemslandene umulig. NATO tok seg av sikkerheten, mens EU bygget handel og økonomisk integrasjon.
Den arbeidsdelingen er i ferd med å endres.
Da Ursula von der Leyen ble gjenvalgt i 2024, opprettet EU for første gang en egen forsvarskommissær. Oppgaven er ikke å bygge en europeisk hær, men å styrke samarbeidet mellom medlemslandenes forsvarsindustrier og militære strukturer. Ifølge Simonsen er utfordringen først og fremst manglende samordning.
Europa opererer i dag med et stort antall ulike våpensystemer. Bare innen stridsvogner finnes det rundt sytten ulike hovedtyper. Til sammenligning opererer USA i praksis med én hovedplattform. Resultatet er dyrere logistikk, mer komplisert vedlikehold og mindre effektiv produksjon.
Samtidig har krigen i Ukraina vist betydningen av volum. Moderne krigføring handler ikke bare om avansert teknologi. Den handler også om evnen til å produsere store mengder ammunisjon, missiler, luftvern og militært materiell over tid.
Her forsøker EU å bruke sin økonomiske styrke til å få medlemslandene til å samarbeide mer om anskaffelser og produksjon. Målet er å bygge en europeisk forsvarsindustri som kan levere raskere, billigere og i større skala.
Simonsen brukte også energipolitikken som et eksempel på hvordan forsvar og samfunnsutvikling nå henger tettere sammen. Russlands energipolitikk før invasjonen av Ukraina viste hvor sårbart Europa hadde blitt. Da gassleveransene ble strammet inn, skjøt energiprisene i været over hele kontinentet.
Konsekvensene merket også norske husholdninger og bedrifter. Samtidig viser Europas energibehov nye avhengigheter. Mens EU har redusert sin avhengighet av russisk gass, har USA fått en stadig viktigere rolle som leverandør av flytende naturgass.
For Norge har utviklingen gitt en ny strategisk betydning. Simonsen viste til at Norge i dag står for mer enn halvparten av EUs import av rørgass. Samlet gjør dette Norge til en av de viktigste energipartnerne for Europa. Dermed har norsk energipolitikk også blitt en del av Europas sikkerhetspolitiske bilde.
Det tredje området Simonsen trakk fram var handel. I Brussel oppfattes handelspolitikk ikke lenger bare som økonomi. Det handler også om sikkerhet.
Europa importerer store mengder varer fra Kina og eksporterer store mengder varer til USA. Denne situasjonen skaper sårbarhet dersom konflikter, handelskriger eller politiske spenninger oppstår. Løsningen er å spre risikoen.
Derfor arbeider EU med en rekke nye handelsavtaler med blant annet India, Mercosur-landene i Sør-Amerika, Mexico, Indonesia og Australia. Ingen av disse landene kan erstatte USA eller Kina alene. Men samlet gir de Europa flere ben å stå på.
Til slutt i foredraget stiller konferansier Jan-Erik Larsen August Simonsen noen spørsmål:
Jan-Erik Larsen: Hvis du skal oppsummere det viktigste som skjer i Brussel akkurat nå, hva er det?
August Simonsen: Europeisk uavhengighet. Enten vi snakker om forsvar, energi eller handel, handler det om det samme: å gjøre Europa mindre avhengig av USA, Russland og Kina, og mer i stand til å ivareta egne interesser.
Jan-Erik Larsen: Hvorfor er dette blitt så viktig?
August Simonsen: Fordi verden har blitt mer usikker. Krigen i Ukraina, økende stormaktsrivalisering og usikkerhet rundt amerikansk politikk har gjort at Europa må stå sterkere på egne ben.
Jan-Erik Larsen: Og det er dette som forklarer mye av politikken fra Brussel?
August Simonsen: Det mener jeg. Hvis man forstår at europeisk uavhengighet er den overordnede prioriteringen, blir det også lettere å forstå nye initiativer innen forsvar, energi og handel.
Jan-Erik Larsen: Hva er målet?
August Simonsen: Som man gjerne sier i Brussel: – Enten sitter du ved bordet, eller så står du på menyen. Europa ønsker å sitte ved bordet når framtidens beslutninger skal tas.
KRISTIANSUND: Det som skjer i Brussel kan virke fjernt fra Nordmøre. Men for norske eksportbedrifter, energiselskaper og forsvarsaktører formes stadig flere av rammevilkårene i den belgiske hovedstaden.
Da August Simonsen holdt foredrag under Nordmørskonferansen 2026, var det nettopp dette som var utgangspunktet. Norge er gjennom EØS-avtalen og en lang rekke tilleggsavtaler tett integrert med EU. Når Brussel endrer kurs, får det konsekvenser også for lokalsamfunn og næringsliv langs norskekysten.
Men Simonsens budskap handlet om langt mer enn regelverk og markeder. Han beskrev et Europa som står midt i sin største strategiske omstilling siden den kalde krigen.
For få år siden var klima den dominerende politiske saken i Brussel. Da Ursula von der Leyen tiltrådte som kommisjonspresident i 2019, var det grønne skiftet den store politiske fortellingen. Klimanøytralitet, utslippskutt, taksonomi og nye rapporteringskrav sto øverst på agendaen.
Siden den gang har verden endret seg.
Simonsen pekte på tre hendelser som har tvunget Europa til å tenke annerledes.
Den første var Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022. Krigen viste at fred ikke lenger kan tas for gitt på det europeiske kontinentet. Forestillingen om at økonomisk integrasjon alene kunne forhindre krig ble utfordret av en konflikt som brakte storkrig tilbake til Europa.
Den andre hendelsen var den såkalte Draghi-rapporten. Tidligere sentralbanksjef Mario Draghi la fram en analyse som beskrev en europeisk økonomi som gradvis taper terreng mot USA og Kina. Lav innovasjonstakt, høye energipriser og mangel på globale teknologigiganter ble trukket fram som sentrale utfordringer.
Det tredje sjokket var Donald Trumps tilbakekomst til Det hvite hus. For Europa reiste det et grunnleggende spørsmål: Hvor avhengig kan kontinentet være av amerikansk sikkerhetsgaranti dersom amerikansk politikk blir mindre forutsigbar?
Ifølge Simonsen har disse tre utviklingene samlet seg i én overordnet strategi.
Europa søker større uavhengighet. Det betyr ikke at EU ønsker å bryte med USA, men at europeiske land ønsker å stå sterkere på egne ben innen forsvar, energi og handel. Simonsen viste til at Ursula von der Leyen i sin siste store politiske tale brukte begrepet «independence moment» om Europas situasjon. Bak formuleringen ligger en erkjennelse av at Europa gjennom flere tiår har gjort seg avhengig av ulike stormakter.
USA har stått for den militære sikkerheten. Russland har levert energi. Kina har levert produksjonskapasitet og viktige industrivarer.
Nå forsøker Europa å redusere alle disse avhengighetene samtidig.
Den tydeligste endringen ser Simonsen innen forsvarspolitikken. Historisk har EU vært et fredsprosjekt. Tanken var at økonomisk samarbeid skulle gjøre krig mellom medlemslandene umulig. NATO tok seg av sikkerheten, mens EU bygget handel og økonomisk integrasjon.
Den arbeidsdelingen er i ferd med å endres.
Da Ursula von der Leyen ble gjenvalgt i 2024, opprettet EU for første gang en egen forsvarskommissær. Oppgaven er ikke å bygge en europeisk hær, men å styrke samarbeidet mellom medlemslandenes forsvarsindustrier og militære strukturer. Ifølge Simonsen er utfordringen først og fremst manglende samordning.
Europa opererer i dag med et stort antall ulike våpensystemer. Bare innen stridsvogner finnes det rundt sytten ulike hovedtyper. Til sammenligning opererer USA i praksis med én hovedplattform. Resultatet er dyrere logistikk, mer komplisert vedlikehold og mindre effektiv produksjon.
Samtidig har krigen i Ukraina vist betydningen av volum. Moderne krigføring handler ikke bare om avansert teknologi. Den handler også om evnen til å produsere store mengder ammunisjon, missiler, luftvern og militært materiell over tid.
Her forsøker EU å bruke sin økonomiske styrke til å få medlemslandene til å samarbeide mer om anskaffelser og produksjon. Målet er å bygge en europeisk forsvarsindustri som kan levere raskere, billigere og i større skala.
Simonsen brukte også energipolitikken som et eksempel på hvordan forsvar og samfunnsutvikling nå henger tettere sammen. Russlands energipolitikk før invasjonen av Ukraina viste hvor sårbart Europa hadde blitt. Da gassleveransene ble strammet inn, skjøt energiprisene i været over hele kontinentet.
Konsekvensene merket også norske husholdninger og bedrifter. Samtidig viser Europas energibehov nye avhengigheter. Mens EU har redusert sin avhengighet av russisk gass, har USA fått en stadig viktigere rolle som leverandør av flytende naturgass.
For Norge har utviklingen gitt en ny strategisk betydning. Simonsen viste til at Norge i dag står for mer enn halvparten av EUs import av rørgass. Samlet gjør dette Norge til en av de viktigste energipartnerne for Europa. Dermed har norsk energipolitikk også blitt en del av Europas sikkerhetspolitiske bilde.
Det tredje området Simonsen trakk fram var handel. I Brussel oppfattes handelspolitikk ikke lenger bare som økonomi. Det handler også om sikkerhet.
Europa importerer store mengder varer fra Kina og eksporterer store mengder varer til USA. Denne situasjonen skaper sårbarhet dersom konflikter, handelskriger eller politiske spenninger oppstår. Løsningen er å spre risikoen.
Derfor arbeider EU med en rekke nye handelsavtaler med blant annet India, Mercosur-landene i Sør-Amerika, Mexico, Indonesia og Australia. Ingen av disse landene kan erstatte USA eller Kina alene. Men samlet gir de Europa flere ben å stå på.
Til slutt i foredraget stiller konferansier Jan-Erik Larsen August Simonsen noen spørsmål:
Jan-Erik Larsen: Hvis du skal oppsummere det viktigste som skjer i Brussel akkurat nå, hva er det?
August Simonsen: Europeisk uavhengighet. Enten vi snakker om forsvar, energi eller handel, handler det om det samme: å gjøre Europa mindre avhengig av USA, Russland og Kina, og mer i stand til å ivareta egne interesser.
Jan-Erik Larsen: Hvorfor er dette blitt så viktig?
August Simonsen: Fordi verden har blitt mer usikker. Krigen i Ukraina, økende stormaktsrivalisering og usikkerhet rundt amerikansk politikk har gjort at Europa må stå sterkere på egne ben.
Jan-Erik Larsen: Og det er dette som forklarer mye av politikken fra Brussel?
August Simonsen: Det mener jeg. Hvis man forstår at europeisk uavhengighet er den overordnede prioriteringen, blir det også lettere å forstå nye initiativer innen forsvar, energi og handel.
Jan-Erik Larsen: Hva er målet?
August Simonsen: Som man gjerne sier i Brussel: – Enten sitter du ved bordet, eller så står du på menyen. Europa ønsker å sitte ved bordet når framtidens beslutninger skal tas.
Under feiringen av Anetts Danceterias 40-årsjubileum i Festiviteten forteller ordfører Kjell Neergaard om det politiske vedtaket som gir kulturen en mer synlig plass i kommunens arbeid. Før hvert bystyremøte skal det nå presenteres et kulturelt innslag. For Neergaard handler det om mer enn underholdning. Han mener kultur er avgjørende for fellesskap, identitet og samfunnets beredskap. Neergaard avslører også et ukjent talent for dans.
Henrik A. Stordalen i Strawberry-konsernet, delte i sitt foredrag på Nordmørskonferansen i Kristiansund sine ambisiøse planer for et nytt hotellprosjekt. Stordalen er Business Development Manager og involvert i eiendomsforvaltningen og leieavtalene i konsernet. Han understreket viktigheten av å videreføre arven fra sin far, Petter Stordalen, gjennom et friskt perspektiv.
Laget av ScaleFlow.
