Lennart Sjögren (f. 1930) har arbeidet med langdiktet Regnbuen i over 50 år. Det episke verket framstår som en syntese av moderne og klassisk poesi.
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementRegnbuen samler sentrale linjer i et forfatterskap som spenner over seks tiår: naturpoesi kombinert med samfunnskritiske trekk og en visjonspreget forestillingsverden. Sjögren skildrer en mytisk ferd av episke proporsjoner. En gruppe mennesker føres oppover mot regnbuen for å se det som ligger bortenfor vår verden, men også for faktisk å kunne se den.
I en pressemelding fra Bonnier Norsk forlag beskrives diktet:
Sjögren ble født inn i en småbondekultur i Böda på Öland og bor fortsatt på familiegården ved havet. Verkene hans er i stor grad inspirert av dette lokale landskapet, men naturskildringene bryter med den tradisjonelle naturlyrikkens idyll. Landskapet er erfart direkte og konkret, uten romantisering. Naturen fremstilles som et biologisk system preget av kamp, kretsløp og likegyldighet, der mennesket ikke har noen særstilling.
I Regnbuen viser det umiddelbare landskapet seg i visjonære dikt. Regnbuen blir et rom der mennesker, dyr og ikke-navngitte skapninger samles i et felles felt. Teksten beveger seg mot forestillinger om forvandling og oppstandelse. Diktene viser en forestillingskraft som på samme tid er barnlig fri og urtidig vis. Tiden kaster klokken. Livsformene går over i hverandre. Grensene mellom liv og død viskes ut:
Vi var mennesker, vi var dyr
og alle de andre skapningene uten gitte navn
vi ble forvandlet til trær
kronene vokste gjennom hverandre
det kjentes som vi forsvant i en dyp varme
vi forlot trærne
og nok en gang bar vi et annet navn
Regnbuen senket trappen sin mot oss
vi steg opp på den
Vi kom fra det mulige
mot det umulige reiste vi.
Sjögren står i en særstilling i svensk litteratur. Han debuterte i 1958 med Håll portarna öppna og har siden utgitt nærmere tretti bøker. Han er tildelt en rekke priser, blant annet Sveriges Radios Lyrikpris, Frödings stora pris, De Nios pris, Karlfeldtpriset og Aspenströmpriset. I 2024 mottok Sjögren Natur & Kulturs särskilda stipendium og i 2025 fikk han Stig Dagermanpriset. «For en poesi som gir nytt liv til naturlyrikkens store greinverk og viser brutaliteten, men også omsorgen i det menneskelige» mottok Sjögren Tranströmerprisen 2022.
Regnbuen er oversatt fra svensk av Casper André Lugg.
Regnbuen samler sentrale linjer i et forfatterskap som spenner over seks tiår: naturpoesi kombinert med samfunnskritiske trekk og en visjonspreget forestillingsverden. Sjögren skildrer en mytisk ferd av episke proporsjoner. En gruppe mennesker føres oppover mot regnbuen for å se det som ligger bortenfor vår verden, men også for faktisk å kunne se den.
I en pressemelding fra Bonnier Norsk forlag beskrives diktet:
Sjögren ble født inn i en småbondekultur i Böda på Öland og bor fortsatt på familiegården ved havet. Verkene hans er i stor grad inspirert av dette lokale landskapet, men naturskildringene bryter med den tradisjonelle naturlyrikkens idyll. Landskapet er erfart direkte og konkret, uten romantisering. Naturen fremstilles som et biologisk system preget av kamp, kretsløp og likegyldighet, der mennesket ikke har noen særstilling.
I Regnbuen viser det umiddelbare landskapet seg i visjonære dikt. Regnbuen blir et rom der mennesker, dyr og ikke-navngitte skapninger samles i et felles felt. Teksten beveger seg mot forestillinger om forvandling og oppstandelse. Diktene viser en forestillingskraft som på samme tid er barnlig fri og urtidig vis. Tiden kaster klokken. Livsformene går over i hverandre. Grensene mellom liv og død viskes ut:
Vi var mennesker, vi var dyr
og alle de andre skapningene uten gitte navn
vi ble forvandlet til trær
kronene vokste gjennom hverandre
det kjentes som vi forsvant i en dyp varme
vi forlot trærne
og nok en gang bar vi et annet navn
Regnbuen senket trappen sin mot oss
vi steg opp på den
Vi kom fra det mulige
mot det umulige reiste vi.
Sjögren står i en særstilling i svensk litteratur. Han debuterte i 1958 med Håll portarna öppna og har siden utgitt nærmere tretti bøker. Han er tildelt en rekke priser, blant annet Sveriges Radios Lyrikpris, Frödings stora pris, De Nios pris, Karlfeldtpriset og Aspenströmpriset. I 2024 mottok Sjögren Natur & Kulturs särskilda stipendium og i 2025 fikk han Stig Dagermanpriset. «For en poesi som gir nytt liv til naturlyrikkens store greinverk og viser brutaliteten, men også omsorgen i det menneskelige» mottok Sjögren Tranströmerprisen 2022.
Regnbuen er oversatt fra svensk av Casper André Lugg.
Tirsdag kveld, 21. mai 2026, samlet et fullsatt publikum seg i Normoria i Kristiansund. På scenen sto Alf van der Hagen, invitert for å snakke om Ingvar Ambjørnsen – forfatteren som gjennom flere tiår skrev frem de som befant seg i ytterkantene av det norske samfunnet. Foredraget bar tittelen «Ønsk meg heller en god tur», det samme som samtaleboken fra 2023. Den fremstår i dag som det nærmeste vi kommer en selvbiografi fra Ambjørnsen, som døde sommeren 2025 etter lang tids sykdom.
Laget av ScaleFlow.
