Tormod Heier holdt avslutningsinnlegget torsdag 4. juni 2026 på Nordmørskonferansen. Med utgangspunkt i amerikansk innenrikspolitikk, stormaktsrivalisering og Norges strategiske plassering tegnet han et bilde av en verden der USA gradvis vender oppmerksomheten bort fra Europa. Konsekvensene merkes også i Norge.

Tormod Heier, professor fra Forsvarets Høgskole. Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementDa Tormod Heier gikk på scenen for å avslutte årets Nordmørskonferanse, var det med et spørsmål som preger stadig flere sikkerhetspolitiske diskusjoner: Hvorfor vender USA seg bort fra Europa, og hva betyr det for land som Norge?
Heier, som det siste året har vært gjesteforsker ved Boston University, argumenterte for at utviklingen ikke først og fremst handler om Donald Trump som person. Trump er snarere uttrykk for dypere endringer i amerikansk økonomi, samfunnsliv og politikk.
Heier tok utgangspunkt i 2016. Da konkluderte amerikanske forsvarsmyndigheter med at både Kina og Russland var i ferd med å utfordre USAs militære overlegenhet.
– Kina og Russland er i ferd med å ta igjen den militære evnen til amerikanerne, selv om amerikanerne alene står for rundt 33 prosent av verdens militære utgifter.
Samtidig sto USA overfor en situasjon landet aldri tidligere hadde opplevd. På den ene siden et Russland med et enormt atomvåpenarsenal nær norskegrensen. På den andre siden et Kina som etter finanskrisen hadde utviklet seg til en økonomisk og industriell stormakt.
Heier viste til at Kina i dag har verdens største marine målt i antall fartøyer, samtidig som landet gradvis styrker kontrollen over Sør-Kinahavet.
– Sett med amerikanske øyne er det helt avgjørende å kontrollere disse strategiske sjøveiene.
Ifølge Heier må Trumps framvekst forstås i lys av utviklingen i USA gjennom flere tiår.
– Trump skyldes ikke Trump som person. Han er et symptom på noe som har skjedd i USA de senere tiårene.
Han viste til at store deler av den amerikanske middelklassen har opplevd økonomisk stagnasjon siden 1970-tallet.
– Den amerikanske middelklassen har ikke fått økt kjøpekraft siden midten av 1970-tallet.
Globalisering og utflytting av industriarbeidsplasser har bidratt til misnøye i deler av landet, særlig i rustbeltet. Samtidig har mange opplevd at den amerikanske drømmen er blitt vanskeligere å realisere.
– Det er derfor det heter Make America Great Again. Man ønsker å vende tilbake til slik det var før.
For Heier er MAGA-bevegelsen uttrykk for et ønske om proteksjonisme, gjenindustrialisering og sterkere nasjonal kontroll.

Heier beskrev Trump som en president som utfordrer grunnleggende trekk ved amerikansk utenrikspolitikk etter andre verdenskrig. Mens tidligere administrasjoner har lagt vekt på multilaterale institusjoner som FN, NATO og Verdens handelsorganisasjon, ønsker Trump i større grad bilaterale avtaler.
– Institusjoner lager normer og regler som virker begrensende på amerikansk handlefrihet.
I stedet ønsker Trump å bruke USAs økonomiske og militære styrke mer direkte. Heier viste til utviklingen i Panama, operasjoner i Adenbukta og konflikten med Iran som eksempler på en mer offensiv og handlekraftig utenrikspolitikk.
– Trump har ikke tro på denne typen forhandlinger. Da går han heller inn og gjør noe med det.
En betydelig del av foredraget handlet om Norge. Heier argumenterte for at norskekysten ble brukt som testområde for Trumps sikkerhetspolitiske strategi under NATO-øvelsen Trident Juncture i 2018. Strategien fikk navnet «Dynamic Force Employment».
– Man vet aldri når vi kommer og hva vi gjør. Det er den typen avskrekking Trump-administrasjonen mente fungerte best.
Under øvelsen ble det amerikanske hangarskipet USS Harry S. Truman sendt lenger nord enn det som tidligere hadde vært vanlig praksis.
– Ingen amerikanske hangarskip hadde tidligere lagt seg utenfor Tromsø på denne måten.
Ifølge Heier ble dette oppfattet som en provokasjon i Moskva.
Som reaksjon varslet Russland rakettøvelser i områdene rundt Heidrun-, Kristin- og Norne-feltene.
– Det sier noe om den russiske reaksjonen på den amerikanske framferden.
Områdene ligger både nær viktige norske energiinstallasjoner og sentrale innseilingsleder for NATO-styrker. Heier beskrev utviklingen som en klassisk aksjon–reaksjon-dynamikk mellom stormakter. Senere fulgte nye russiske øvelser, økt militær aktivitet og omfattende cyberangrep mot norsk offentlig sektor.
Et gjennomgående tema i foredraget var Norges strategiske betydning.
– Norge er helt unikt i europeisk sammenheng.
Heier viste til nærheten til Russlands atomstyrker på Kolahalvøya, rollen som transittområde for allierte styrker og Norges betydning som energileverandør til Europa. Etter sabotasjeaksjonene mot Nord Stream-rørledningene har denne rollen blitt enda viktigere.
– Vi leverer nær halvparten av gassen til både Tyskland og Storbritannia.
Dermed blir også norsk infrastruktur mer interessant for fremmede makter.
Samtidig avviste Heier forestillingen om at Russland står på terskelen til en konvensjonell krig mot NATO.
Krigen i Ukraina har påført Russland store kostnader.
– Den største trusselen mot det russiske regimet er deres egen befolkning.
Han viste til økonomiske belastninger, militære tap og økende interne utfordringer.

Heier mener fremtidige trusler først og fremst vil rette seg mot sivile samfunnsfunksjoner.
– Det er mye smartere å angripe Vesten der vi er mest sårbare.
Han pekte på energiforsyning, digitale systemer, transport og annen samfunnskritisk infrastruktur som sannsynlige mål. Derfor handler beredskap om langt mer enn militære styrker.
– Det er kommunene, næringslivet, politiet og de frivillige organisasjonene som utgjør førstelinjeforsvaret.
Avslutningsvis etterlyste Heier sterkere lokal beredskap og bedre samordning mellom offentlige myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn.
– Vi må bygge den utholdenheten som gjør at vi raskt kan vende tilbake til normaltilstand dersom vi blir rammet.
Da Tormod Heier gikk på scenen for å avslutte årets Nordmørskonferanse, var det med et spørsmål som preger stadig flere sikkerhetspolitiske diskusjoner: Hvorfor vender USA seg bort fra Europa, og hva betyr det for land som Norge?
Heier, som det siste året har vært gjesteforsker ved Boston University, argumenterte for at utviklingen ikke først og fremst handler om Donald Trump som person. Trump er snarere uttrykk for dypere endringer i amerikansk økonomi, samfunnsliv og politikk.
Heier tok utgangspunkt i 2016. Da konkluderte amerikanske forsvarsmyndigheter med at både Kina og Russland var i ferd med å utfordre USAs militære overlegenhet.
– Kina og Russland er i ferd med å ta igjen den militære evnen til amerikanerne, selv om amerikanerne alene står for rundt 33 prosent av verdens militære utgifter.
Samtidig sto USA overfor en situasjon landet aldri tidligere hadde opplevd. På den ene siden et Russland med et enormt atomvåpenarsenal nær norskegrensen. På den andre siden et Kina som etter finanskrisen hadde utviklet seg til en økonomisk og industriell stormakt.
Heier viste til at Kina i dag har verdens største marine målt i antall fartøyer, samtidig som landet gradvis styrker kontrollen over Sør-Kinahavet.
– Sett med amerikanske øyne er det helt avgjørende å kontrollere disse strategiske sjøveiene.
Ifølge Heier må Trumps framvekst forstås i lys av utviklingen i USA gjennom flere tiår.
– Trump skyldes ikke Trump som person. Han er et symptom på noe som har skjedd i USA de senere tiårene.
Han viste til at store deler av den amerikanske middelklassen har opplevd økonomisk stagnasjon siden 1970-tallet.
– Den amerikanske middelklassen har ikke fått økt kjøpekraft siden midten av 1970-tallet.
Globalisering og utflytting av industriarbeidsplasser har bidratt til misnøye i deler av landet, særlig i rustbeltet. Samtidig har mange opplevd at den amerikanske drømmen er blitt vanskeligere å realisere.
– Det er derfor det heter Make America Great Again. Man ønsker å vende tilbake til slik det var før.
For Heier er MAGA-bevegelsen uttrykk for et ønske om proteksjonisme, gjenindustrialisering og sterkere nasjonal kontroll.

Heier beskrev Trump som en president som utfordrer grunnleggende trekk ved amerikansk utenrikspolitikk etter andre verdenskrig. Mens tidligere administrasjoner har lagt vekt på multilaterale institusjoner som FN, NATO og Verdens handelsorganisasjon, ønsker Trump i større grad bilaterale avtaler.
– Institusjoner lager normer og regler som virker begrensende på amerikansk handlefrihet.
I stedet ønsker Trump å bruke USAs økonomiske og militære styrke mer direkte. Heier viste til utviklingen i Panama, operasjoner i Adenbukta og konflikten med Iran som eksempler på en mer offensiv og handlekraftig utenrikspolitikk.
– Trump har ikke tro på denne typen forhandlinger. Da går han heller inn og gjør noe med det.
En betydelig del av foredraget handlet om Norge. Heier argumenterte for at norskekysten ble brukt som testområde for Trumps sikkerhetspolitiske strategi under NATO-øvelsen Trident Juncture i 2018. Strategien fikk navnet «Dynamic Force Employment».
– Man vet aldri når vi kommer og hva vi gjør. Det er den typen avskrekking Trump-administrasjonen mente fungerte best.
Under øvelsen ble det amerikanske hangarskipet USS Harry S. Truman sendt lenger nord enn det som tidligere hadde vært vanlig praksis.
– Ingen amerikanske hangarskip hadde tidligere lagt seg utenfor Tromsø på denne måten.
Ifølge Heier ble dette oppfattet som en provokasjon i Moskva.
Som reaksjon varslet Russland rakettøvelser i områdene rundt Heidrun-, Kristin- og Norne-feltene.
– Det sier noe om den russiske reaksjonen på den amerikanske framferden.
Områdene ligger både nær viktige norske energiinstallasjoner og sentrale innseilingsleder for NATO-styrker. Heier beskrev utviklingen som en klassisk aksjon–reaksjon-dynamikk mellom stormakter. Senere fulgte nye russiske øvelser, økt militær aktivitet og omfattende cyberangrep mot norsk offentlig sektor.
Et gjennomgående tema i foredraget var Norges strategiske betydning.
– Norge er helt unikt i europeisk sammenheng.
Heier viste til nærheten til Russlands atomstyrker på Kolahalvøya, rollen som transittområde for allierte styrker og Norges betydning som energileverandør til Europa. Etter sabotasjeaksjonene mot Nord Stream-rørledningene har denne rollen blitt enda viktigere.
– Vi leverer nær halvparten av gassen til både Tyskland og Storbritannia.
Dermed blir også norsk infrastruktur mer interessant for fremmede makter.
Samtidig avviste Heier forestillingen om at Russland står på terskelen til en konvensjonell krig mot NATO.
Krigen i Ukraina har påført Russland store kostnader.
– Den største trusselen mot det russiske regimet er deres egen befolkning.
Han viste til økonomiske belastninger, militære tap og økende interne utfordringer.

Heier mener fremtidige trusler først og fremst vil rette seg mot sivile samfunnsfunksjoner.
– Det er mye smartere å angripe Vesten der vi er mest sårbare.
Han pekte på energiforsyning, digitale systemer, transport og annen samfunnskritisk infrastruktur som sannsynlige mål. Derfor handler beredskap om langt mer enn militære styrker.
– Det er kommunene, næringslivet, politiet og de frivillige organisasjonene som utgjør førstelinjeforsvaret.
Avslutningsvis etterlyste Heier sterkere lokal beredskap og bedre samordning mellom offentlige myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn.
– Vi må bygge den utholdenheten som gjør at vi raskt kan vende tilbake til normaltilstand dersom vi blir rammet.

Under feiringen av Anetts Danceterias 40-årsjubileum i Festiviteten forteller ordfører Kjell Neergaard om det politiske vedtaket som gir kulturen en mer synlig plass i kommunens arbeid. Før hvert bystyremøte skal det nå presenteres et kulturelt innslag. For Neergaard handler det om mer enn underholdning. Han mener kultur er avgjørende for fellesskap, identitet og samfunnets beredskap. Neergaard avslører også et ukjent talent for dans.

De varmet opp for Pil og Bue på Kulturfabrikken, lørdag 06. juni. Dette er rå ur metal med influenser godt inne i det skjedde i Storbritania på slutten av 1970 og begynnelsen av 1980 tallet. New Wave of British Heavy Metal, ga oss direkte Iron Maiden, Def Leppard, Raven, Venom, Diamond Head og videre som en videreføring. Band som Metallica, Megadeth og mye av det vi i dag tar for gitt. Eyes of Disaster tar opp arven, og er langt fra noen Disaster

Henrik A. Stordalen i Strawberry-konsernet, delte i sitt foredrag på Nordmørskonferansen i Kristiansund sine ambisiøse planer for et nytt hotellprosjekt. Stordalen er Business Development Manager og involvert i eiendomsforvaltningen og leieavtalene i konsernet. Han understreket viktigheten av å videreføre arven fra sin far, Petter Stordalen, gjennom et friskt perspektiv.