Kunstig intelligens griper nå direkte inn i produksjon, distribusjon og økonomi i kunst- og kulturfeltet. Det som tidligere var forbeholdt menneskelig skapende arbeid, kan i dag i økende grad genereres, bearbeides og tilpasses av maskiner. Dette gjelder særlig tekst, musikk og visuelle uttrykk, men utviklingen peker også mot film, scenekunst og interaktive formater.
Kunst og kultur er under press når KI griper direkte inn i det som før var gjort av mennesker. Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementVegard Rivenes viser til hvordan dette allerede er synlig i musikkbransjen:
– Det finnes band som ikke eksisterer, men som har hundretusener av avspillinger
Dette er et uttrykk for en bredere utvikling der produksjonskostnader nærmer seg null, og hvor distribusjon skjer gjennom plattformer som allerede har tilgang til omfattende brukerdata. KI kan dermed ikke bare produsere innhold, men optimalisere det mot publikums preferanser.
– Om Spotify laget musikk basert på min historikk, ville jeg sannsynligvis likt det
Dette peker mot en mulig forskyvning fra kunst som uttrykk til kunst som funksjon: innhold som er designet for å treffe bestemte bruksmønstre, heller enn å formidle et individuelt kunstnerisk prosjekt.
Innenfor produksjon innebærer KI at skillet mellom profesjonell og amatør viskes ut. Verktøyene gjør det mulig å generere tekst, bilder og musikk uten formell kompetanse. Samtidig utfordres etablerte yrkesroller.
– Skuespillere som Bruce Willis har begynt å selge ansiktet sitt og stemmen sin til teknologiselskaper for bruk i filmer. Dette åpner for nye inntektsmodeller, men reiser også spørsmål om kontroll og eierskap. Når en digital kopi kan brukes uavhengig av kunstneren selv, endres forholdet mellom arbeid og resultat.
Distribusjonen av kultur har allerede vært dominert av digitale plattformer. Med KI forsterkes denne utviklingen. Plattformene sitter på data om brukernes preferanser og kan bruke dette til å produsere eget innhold. Dette kan føre til vertikal integrasjon. Samme aktør kontrollerer både produksjon, distribusjon og analyse. Resultatet kan bli en mer lukket kulturøkonomi, der uavhengige aktører får mindre handlingsrom.
Når KI kan produsere store mengder innhold raskt og billig, øker tilbudet dramatisk. Dette kan presse ned verdien av enkeltverk, særlig i markeder der volum er viktigere enn særpreg.
Samtidig kan teknologien gi nye muligheter for mindre aktører, ved å redusere produksjonskostnader og senke terskelen for publisering. Effekten er dermed todelt: økt konkurranse og økt tilgjengelighet.
Et sentralt spørsmål er hvordan publikum forholder seg til KI-generert kunst. Rivenes peker på en vedvarende verdi i det menneskelige:
– Jeg tror på å se et band spille live
Live-opplevelser, fysisk tilstedeværelse og kunstnerisk intensjon representerer kvaliteter som ikke uten videre lar seg erstatte. Dette kan styrke enkelte deler av kulturlivet, samtidig som andre segmenter i større grad automatiseres.
KI utfordrer også eksisterende lovverk. Systemer trenes på store mengder eksisterende materiale, ofte uten klar avklaring av rettigheter. Dette reiser spørsmål om:
Fremdeles er dette områder der reguleringen fortsatt er under utvikling. Dette gjelder både nasjonalt og internasjonalt.
En mulig konsekvens av KI er standardisering. Når innhold optimaliseres for å treffe flest mulig, kan uttrykkene bli mer like. Samtidig kan teknologien også brukes til å utforske nye former og kombinasjoner. Spørsmålet er om KI vil føre til kulturell utjevning eller til økt mangfold. Svaret avhenger i stor grad av hvordan teknologien tas i bruk og hvilke insentiver som styrer produksjonen.
Utviklingen innen kunst og kultur er derfor ikke entydig eller forutbestemt slik Rivenes ser det i dag. KI representerer både en effektivisering av produksjon og en utfordring mot etablerte forståelser av kunstnerisk arbeid.
– Hvis vi ikke tar eierskap til utviklingen, kan teknologien ta over
Det avgjørende spørsmålet er dermed ikke om KI vil påvirke kunst og kultur, men hvordan feltet selv forholder seg til teknologien – som verktøy, konkurrent eller struktur.
Vegard Rivenes viser til hvordan dette allerede er synlig i musikkbransjen:
– Det finnes band som ikke eksisterer, men som har hundretusener av avspillinger
Dette er et uttrykk for en bredere utvikling der produksjonskostnader nærmer seg null, og hvor distribusjon skjer gjennom plattformer som allerede har tilgang til omfattende brukerdata. KI kan dermed ikke bare produsere innhold, men optimalisere det mot publikums preferanser.
– Om Spotify laget musikk basert på min historikk, ville jeg sannsynligvis likt det
Dette peker mot en mulig forskyvning fra kunst som uttrykk til kunst som funksjon: innhold som er designet for å treffe bestemte bruksmønstre, heller enn å formidle et individuelt kunstnerisk prosjekt.
Innenfor produksjon innebærer KI at skillet mellom profesjonell og amatør viskes ut. Verktøyene gjør det mulig å generere tekst, bilder og musikk uten formell kompetanse. Samtidig utfordres etablerte yrkesroller.
– Skuespillere som Bruce Willis har begynt å selge ansiktet sitt og stemmen sin til teknologiselskaper for bruk i filmer. Dette åpner for nye inntektsmodeller, men reiser også spørsmål om kontroll og eierskap. Når en digital kopi kan brukes uavhengig av kunstneren selv, endres forholdet mellom arbeid og resultat.
Distribusjonen av kultur har allerede vært dominert av digitale plattformer. Med KI forsterkes denne utviklingen. Plattformene sitter på data om brukernes preferanser og kan bruke dette til å produsere eget innhold. Dette kan føre til vertikal integrasjon. Samme aktør kontrollerer både produksjon, distribusjon og analyse. Resultatet kan bli en mer lukket kulturøkonomi, der uavhengige aktører får mindre handlingsrom.
Når KI kan produsere store mengder innhold raskt og billig, øker tilbudet dramatisk. Dette kan presse ned verdien av enkeltverk, særlig i markeder der volum er viktigere enn særpreg.
Samtidig kan teknologien gi nye muligheter for mindre aktører, ved å redusere produksjonskostnader og senke terskelen for publisering. Effekten er dermed todelt: økt konkurranse og økt tilgjengelighet.
Et sentralt spørsmål er hvordan publikum forholder seg til KI-generert kunst. Rivenes peker på en vedvarende verdi i det menneskelige:
– Jeg tror på å se et band spille live
Live-opplevelser, fysisk tilstedeværelse og kunstnerisk intensjon representerer kvaliteter som ikke uten videre lar seg erstatte. Dette kan styrke enkelte deler av kulturlivet, samtidig som andre segmenter i større grad automatiseres.
KI utfordrer også eksisterende lovverk. Systemer trenes på store mengder eksisterende materiale, ofte uten klar avklaring av rettigheter. Dette reiser spørsmål om:
Fremdeles er dette områder der reguleringen fortsatt er under utvikling. Dette gjelder både nasjonalt og internasjonalt.
En mulig konsekvens av KI er standardisering. Når innhold optimaliseres for å treffe flest mulig, kan uttrykkene bli mer like. Samtidig kan teknologien også brukes til å utforske nye former og kombinasjoner. Spørsmålet er om KI vil føre til kulturell utjevning eller til økt mangfold. Svaret avhenger i stor grad av hvordan teknologien tas i bruk og hvilke insentiver som styrer produksjonen.
Utviklingen innen kunst og kultur er derfor ikke entydig eller forutbestemt slik Rivenes ser det i dag. KI representerer både en effektivisering av produksjon og en utfordring mot etablerte forståelser av kunstnerisk arbeid.
– Hvis vi ikke tar eierskap til utviklingen, kan teknologien ta over
Det avgjørende spørsmålet er dermed ikke om KI vil påvirke kunst og kultur, men hvordan feltet selv forholder seg til teknologien – som verktøy, konkurrent eller struktur.
Høsten 2026 markerer en ny sesong for Nationaltheatret, med et variert repertoar som kombinerer klassiske verk, nyskreven dramatikk og internasjonale gjestespill. Teatersjef Kristian Seltun avslutter sin periode med et rikt program, inkludert den gjenopplivede Ibsenfestivalen, urpremierer og tradisjonsrike juleforestillinger. Publikum kan se frem til en uforglemmelig teaterhøst i hjertet av Oslo.
Laget av ScaleFlow.
