For første gang på rundt 1200 år er tre sjeldne vikingsmykker samlet i Norge. To av dem fulgte en ung norsk kvinne til graven i den norrøne vikingkolonien ved Dublin på midten av 800-tallet. Den tredje ble lagt i en kvinnegrav på Jæren. Nå er smykkene samlet i Stavanger, og gir ny kunnskap om forbindelsene mellom Rogaland og de norrøne bosetningene i Irland.
Tilbake i moderlandet etter 1200 år: Den ene av de to ovale spennene som fulgte en norsk kvinne til Irland i vikingtiden. De ble funnet i en kvinnegrav ved Dublin i 2004, og tilhører det irske nasjonalmuseet. I Norge er spennene ført sammen med en spenne fra en kvinnegrav på Jæren. De tre spennene er sannsynligvis laget av samme vikingtids-håndverker og er av en type som bare er kjent fra disse to gravene. Foto: Nasjonalmuseet i Irland
De to smykkene fra Irland ble funnet under en arkeologisk utgraving ved Dublin i 2004 og tilhører det irske nasjonalmuseet. Nå vises de for første gang for et norsk publikum.
Ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger er de irske funnene ført sammen med en tilsvarende spenne fra en kvinnegrav på Friestad i Klepp kommune. Forskernes vurdering er at alle tre sannsynligvis er laget av samme håndverker i Rogaland.
Professor i arkeologi og direktør ved Arkeologisk museum, Kristin Armstrong-Oma, beskriver samlingen av smykkene som en sjelden begivenhet.
– Dette er en helt spesiell begivenhet. Spennene kaster lys på kvinnenes rolle og gir et innblikk i livet i de norrøne koloniene i vikingtiden, sier Armstrong-Oma.
Hun peker også på betydningen av å kunne studere de tre smykkene samlet.
– Det er også spesielt å etter 1200 år kunne føre sammen tre kvinnesmykker som trolig er laget av samme Rogalands-håndverker, sier Armstrong-Oma.
Historien bak smykkene begynner på midten av 800-tallet, flere tiår før slaget i Hafrsfjord. I Finglas ved Dublin skal en kvinne gravlegges. Dublin er på denne tiden etablert som en norrøn handelsplass.
Kvinnen er mellom 25 og 34 år gammel. Hun er uvanlig høy etter samtidens målestokk, hele 172 centimeter. Gjenstandene som legges i graven, viser at hun har hatt høy status i den irske vikingkolonien.
Blant gravgavene ligger to forgylte ovale spenner dekorert med små bjørner i sølv.
Noen år tidligere har en annen kvinne blitt gravlagt på Jæren, på det som i dag er gården Friestad i Klepp. Også hun får med seg en forgylt oval spenne dekorert med små bjørner i sølv.
Friestad-spennen ble funnet i 1898. Mer enn hundre år senere ble de to søsterspennene avdekket i Irland.
Arkeolog og førsteamanuensis Håkon Reiersen ved Arkeologisk museum mener likhetene mellom funnene er slående.
– Finglas-spennene har mange detaljer som ligner den fra Friestad. De deler også trekk med andre smykker fra Rogaland. Dette peker mot at de er laget i Rogaland. Det spesielle er at de ble funnet i en kvinnegrav i Irland, sier Reiersen.
Ovale spenner støpt i bronse eller messing var de vanligste draktsmykkene for kvinner i vikingtiden. Typen som er funnet i Finglas og på Friestad, skiller seg imidlertid ut. De er dekorert med små bjørner og har et firkantet felt med sølvspiraler på toppen.
Denne varianten er bare kjent fra de to gravene.
Forskerne vet ikke om kvinnene kjente hverandre. Likevel finnes det spor som knytter dem sammen.
– Vi vet ikke om de to kvinnene kjente hverandre, men DNA-analyse av kvinnen fra Finglas viser at hun hadde norske gener, og smykkene på kjolen deres var altså laget av samme håndverker, sier Reiersen.
Arkeologiske funn viser omfattende kontakt mellom Rogaland og Irland i vikingtiden. Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger forvalter i dag Skandinavias største samling av gjenstander fra vikingtidens Irland.
For Reiersen bidrar de irske spennene til å nyansere bildet av kvinnenes rolle i vikingtiden.
– Funnet av de to spennene i Irland viser at kvinner i vikingtiden ikke bare var passive mottakere av pynt fra plyndringstokt. De var òg med på reisen vestover og kunne oppnå høy status i koloniene, påpeker Reiersen.
De tre spennene fra Friestad og Finglas vises nå samlet i den nye vikingtidsutstillingen «World of the Vikings», som åpner ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger 3. juni 2026.
Utstillingen gir publikum anledning til å se tre smykker som sannsynligvis ble laget av samme håndverker i Rogaland på 800-tallet, og som først nå, etter tolv århundrer og funn i to ulike land, igjen er samlet på norsk jord.
De to smykkene fra Irland ble funnet under en arkeologisk utgraving ved Dublin i 2004 og tilhører det irske nasjonalmuseet. Nå vises de for første gang for et norsk publikum.
Ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger er de irske funnene ført sammen med en tilsvarende spenne fra en kvinnegrav på Friestad i Klepp kommune. Forskernes vurdering er at alle tre sannsynligvis er laget av samme håndverker i Rogaland.
Professor i arkeologi og direktør ved Arkeologisk museum, Kristin Armstrong-Oma, beskriver samlingen av smykkene som en sjelden begivenhet.
– Dette er en helt spesiell begivenhet. Spennene kaster lys på kvinnenes rolle og gir et innblikk i livet i de norrøne koloniene i vikingtiden, sier Armstrong-Oma.
Hun peker også på betydningen av å kunne studere de tre smykkene samlet.
– Det er også spesielt å etter 1200 år kunne føre sammen tre kvinnesmykker som trolig er laget av samme Rogalands-håndverker, sier Armstrong-Oma.
Historien bak smykkene begynner på midten av 800-tallet, flere tiår før slaget i Hafrsfjord. I Finglas ved Dublin skal en kvinne gravlegges. Dublin er på denne tiden etablert som en norrøn handelsplass.
Kvinnen er mellom 25 og 34 år gammel. Hun er uvanlig høy etter samtidens målestokk, hele 172 centimeter. Gjenstandene som legges i graven, viser at hun har hatt høy status i den irske vikingkolonien.
Blant gravgavene ligger to forgylte ovale spenner dekorert med små bjørner i sølv.
Noen år tidligere har en annen kvinne blitt gravlagt på Jæren, på det som i dag er gården Friestad i Klepp. Også hun får med seg en forgylt oval spenne dekorert med små bjørner i sølv.
Friestad-spennen ble funnet i 1898. Mer enn hundre år senere ble de to søsterspennene avdekket i Irland.
Arkeolog og førsteamanuensis Håkon Reiersen ved Arkeologisk museum mener likhetene mellom funnene er slående.
– Finglas-spennene har mange detaljer som ligner den fra Friestad. De deler også trekk med andre smykker fra Rogaland. Dette peker mot at de er laget i Rogaland. Det spesielle er at de ble funnet i en kvinnegrav i Irland, sier Reiersen.
Ovale spenner støpt i bronse eller messing var de vanligste draktsmykkene for kvinner i vikingtiden. Typen som er funnet i Finglas og på Friestad, skiller seg imidlertid ut. De er dekorert med små bjørner og har et firkantet felt med sølvspiraler på toppen.
Denne varianten er bare kjent fra de to gravene.
Forskerne vet ikke om kvinnene kjente hverandre. Likevel finnes det spor som knytter dem sammen.
– Vi vet ikke om de to kvinnene kjente hverandre, men DNA-analyse av kvinnen fra Finglas viser at hun hadde norske gener, og smykkene på kjolen deres var altså laget av samme håndverker, sier Reiersen.
Arkeologiske funn viser omfattende kontakt mellom Rogaland og Irland i vikingtiden. Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger forvalter i dag Skandinavias største samling av gjenstander fra vikingtidens Irland.
For Reiersen bidrar de irske spennene til å nyansere bildet av kvinnenes rolle i vikingtiden.
– Funnet av de to spennene i Irland viser at kvinner i vikingtiden ikke bare var passive mottakere av pynt fra plyndringstokt. De var òg med på reisen vestover og kunne oppnå høy status i koloniene, påpeker Reiersen.
De tre spennene fra Friestad og Finglas vises nå samlet i den nye vikingtidsutstillingen «World of the Vikings», som åpner ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger 3. juni 2026.
Utstillingen gir publikum anledning til å se tre smykker som sannsynligvis ble laget av samme håndverker i Rogaland på 800-tallet, og som først nå, etter tolv århundrer og funn i to ulike land, igjen er samlet på norsk jord.
Under feiringen av Anetts Danceterias 40-årsjubileum i Festiviteten forteller ordfører Kjell Neergaard om det politiske vedtaket som gir kulturen en mer synlig plass i kommunens arbeid. Før hvert bystyremøte skal det nå presenteres et kulturelt innslag. For Neergaard handler det om mer enn underholdning. Han mener kultur er avgjørende for fellesskap, identitet og samfunnets beredskap. Neergaard avslører også et ukjent talent for dans.
Henrik A. Stordalen i Strawberry-konsernet, delte i sitt foredrag på Nordmørskonferansen i Kristiansund sine ambisiøse planer for et nytt hotellprosjekt. Stordalen er Business Development Manager og involvert i eiendomsforvaltningen og leieavtalene i konsernet. Han understreket viktigheten av å videreføre arven fra sin far, Petter Stordalen, gjennom et friskt perspektiv.
Laget av ScaleFlow.
