Tirsdag kveld var vi på en åpen forelesning som del av arrangementet "Opplyst Kveld" hos Creative House i Kristiansund. Kvelden bød på et fascinerende foredrag, holdt inkluderende av den tyske arkeologen Sabrina N. Autenrieth, Hennes arbeid fokuserer på deponerings praksiser i tidlig bronsealder langs Rhinen, med særlig vekt på temaer som kjønn, identitet og farskap i forhistorisk Europa.
Sabrina N. Autenrieth. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementAutenrieth sitt foredrag tok for seg spørsmål som: Hva betyr det egentlig å høre til? Er det noe vi arver, noe vi skaper, eller er det noe vi leter etter hele livet? Gjennom landskap, arkiver, møter og observasjoner, utforsket hun hvordan mening formes av både nåtidens og fortidens samfunn.
Sabrina begynte med å reflektere over sin egen flytende identitet, preget av omfattende reiser og akademiske forpliktelser. Hun stilte spørsmål ved hvordan individer definerer seg selv og hvor de føler tilhørighet når omstendighetene deres er flytende. Hun ga eksempler fra sitt eget liv og snakket om hvordan hun, til tross for å være tysk, ikke har bodd i Tyskland de siste 12 årene.
Hun berørte også hvordan folk uttrykker sin identitet, fra klær og stil valg til kulturelle feiringer som 17. mai i Norge, hvor tradisjonelle kostymer står i sentrum. Hun understreket hvordan selv små avvik fra tradisjon kan fremkalle sterke reaksjoner hos andre.
Sabrina klargjorde også vanlige misoppfatninger om arkeologi. Hun understreket at arkeologer studerer menneskets historie gjennom materielle levninger, og ikke gjennom dinosaurer. Hennes foredrag inkluderte en detaljert beskrivelse av arkeologiske metoder, fra luftfotografi til geomagnetiske undersøkelser og feltarbeid.
Hun delte eksempler på hvordan spor av fortidens identitet og tilhørighet kan identifiseres, inkludert:
Sabrina trakk en distinksjon mellom identitet, som handler om hvem vi er og tilhørighet, som beskriver følelsen av tilknytning til mennesker, steder eller fellesskap. Hun bemerket at tilhørighet ofte er en emosjonell opplevelse, mens identitet ofte er synlig og kan uttrykkes gjennom språk, klær og tradisjoner.
Avslutningsvis understreket Sabrina N. Autenrieth at til tross for tidsmessige og kontekstuelle forskjeller, forblir menneskets behov for å uttrykke identitet og søke tilhørighet en konstant. Hennes refleksjoner om arkeologi, samfunn, og personlig vekst ga oss en forståelse og innsikt om hvordan det et å høre til.
Autenrieth sitt foredrag tok for seg spørsmål som: Hva betyr det egentlig å høre til? Er det noe vi arver, noe vi skaper, eller er det noe vi leter etter hele livet? Gjennom landskap, arkiver, møter og observasjoner, utforsket hun hvordan mening formes av både nåtidens og fortidens samfunn.
Sabrina begynte med å reflektere over sin egen flytende identitet, preget av omfattende reiser og akademiske forpliktelser. Hun stilte spørsmål ved hvordan individer definerer seg selv og hvor de føler tilhørighet når omstendighetene deres er flytende. Hun ga eksempler fra sitt eget liv og snakket om hvordan hun, til tross for å være tysk, ikke har bodd i Tyskland de siste 12 årene.
Hun berørte også hvordan folk uttrykker sin identitet, fra klær og stil valg til kulturelle feiringer som 17. mai i Norge, hvor tradisjonelle kostymer står i sentrum. Hun understreket hvordan selv små avvik fra tradisjon kan fremkalle sterke reaksjoner hos andre.
Sabrina klargjorde også vanlige misoppfatninger om arkeologi. Hun understreket at arkeologer studerer menneskets historie gjennom materielle levninger, og ikke gjennom dinosaurer. Hennes foredrag inkluderte en detaljert beskrivelse av arkeologiske metoder, fra luftfotografi til geomagnetiske undersøkelser og feltarbeid.
Hun delte eksempler på hvordan spor av fortidens identitet og tilhørighet kan identifiseres, inkludert:
Sabrina trakk en distinksjon mellom identitet, som handler om hvem vi er og tilhørighet, som beskriver følelsen av tilknytning til mennesker, steder eller fellesskap. Hun bemerket at tilhørighet ofte er en emosjonell opplevelse, mens identitet ofte er synlig og kan uttrykkes gjennom språk, klær og tradisjoner.
Avslutningsvis understreket Sabrina N. Autenrieth at til tross for tidsmessige og kontekstuelle forskjeller, forblir menneskets behov for å uttrykke identitet og søke tilhørighet en konstant. Hennes refleksjoner om arkeologi, samfunn, og personlig vekst ga oss en forståelse og innsikt om hvordan det et å høre til.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.
Laget av ScaleFlow.
