Tirsdag kveld var vi på en åpen forelesning som del av arrangementet "Opplyst Kveld" hos Creative House i Kristiansund. Kvelden bød på et fascinerende foredrag, holdt inkluderende av den tyske arkeologen Sabrina N. Autenrieth, Hennes arbeid fokuserer på deponerings praksiser i tidlig bronsealder langs Rhinen, med særlig vekt på temaer som kjønn, identitet og farskap i forhistorisk Europa.

Sabrina N. Autenrieth. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementAutenrieth sitt foredrag tok for seg spørsmål som: Hva betyr det egentlig å høre til? Er det noe vi arver, noe vi skaper, eller er det noe vi leter etter hele livet? Gjennom landskap, arkiver, møter og observasjoner, utforsket hun hvordan mening formes av både nåtidens og fortidens samfunn.
Sabrina begynte med å reflektere over sin egen flytende identitet, preget av omfattende reiser og akademiske forpliktelser. Hun stilte spørsmål ved hvordan individer definerer seg selv og hvor de føler tilhørighet når omstendighetene deres er flytende. Hun ga eksempler fra sitt eget liv og snakket om hvordan hun, til tross for å være tysk, ikke har bodd i Tyskland de siste 12 årene.
Hun berørte også hvordan folk uttrykker sin identitet, fra klær og stil valg til kulturelle feiringer som 17. mai i Norge, hvor tradisjonelle kostymer står i sentrum. Hun understreket hvordan selv små avvik fra tradisjon kan fremkalle sterke reaksjoner hos andre.
Sabrina klargjorde også vanlige misoppfatninger om arkeologi. Hun understreket at arkeologer studerer menneskets historie gjennom materielle levninger, og ikke gjennom dinosaurer. Hennes foredrag inkluderte en detaljert beskrivelse av arkeologiske metoder, fra luftfotografi til geomagnetiske undersøkelser og feltarbeid.
Hun delte eksempler på hvordan spor av fortidens identitet og tilhørighet kan identifiseres, inkludert:
Sabrina trakk en distinksjon mellom identitet, som handler om hvem vi er og tilhørighet, som beskriver følelsen av tilknytning til mennesker, steder eller fellesskap. Hun bemerket at tilhørighet ofte er en emosjonell opplevelse, mens identitet ofte er synlig og kan uttrykkes gjennom språk, klær og tradisjoner.
Avslutningsvis understreket Sabrina N. Autenrieth at til tross for tidsmessige og kontekstuelle forskjeller, forblir menneskets behov for å uttrykke identitet og søke tilhørighet en konstant. Hennes refleksjoner om arkeologi, samfunn, og personlig vekst ga oss en forståelse og innsikt om hvordan det et å høre til.
Autenrieth sitt foredrag tok for seg spørsmål som: Hva betyr det egentlig å høre til? Er det noe vi arver, noe vi skaper, eller er det noe vi leter etter hele livet? Gjennom landskap, arkiver, møter og observasjoner, utforsket hun hvordan mening formes av både nåtidens og fortidens samfunn.
Sabrina begynte med å reflektere over sin egen flytende identitet, preget av omfattende reiser og akademiske forpliktelser. Hun stilte spørsmål ved hvordan individer definerer seg selv og hvor de føler tilhørighet når omstendighetene deres er flytende. Hun ga eksempler fra sitt eget liv og snakket om hvordan hun, til tross for å være tysk, ikke har bodd i Tyskland de siste 12 årene.
Hun berørte også hvordan folk uttrykker sin identitet, fra klær og stil valg til kulturelle feiringer som 17. mai i Norge, hvor tradisjonelle kostymer står i sentrum. Hun understreket hvordan selv små avvik fra tradisjon kan fremkalle sterke reaksjoner hos andre.
Sabrina klargjorde også vanlige misoppfatninger om arkeologi. Hun understreket at arkeologer studerer menneskets historie gjennom materielle levninger, og ikke gjennom dinosaurer. Hennes foredrag inkluderte en detaljert beskrivelse av arkeologiske metoder, fra luftfotografi til geomagnetiske undersøkelser og feltarbeid.
Hun delte eksempler på hvordan spor av fortidens identitet og tilhørighet kan identifiseres, inkludert:
Sabrina trakk en distinksjon mellom identitet, som handler om hvem vi er og tilhørighet, som beskriver følelsen av tilknytning til mennesker, steder eller fellesskap. Hun bemerket at tilhørighet ofte er en emosjonell opplevelse, mens identitet ofte er synlig og kan uttrykkes gjennom språk, klær og tradisjoner.
Avslutningsvis understreket Sabrina N. Autenrieth at til tross for tidsmessige og kontekstuelle forskjeller, forblir menneskets behov for å uttrykke identitet og søke tilhørighet en konstant. Hennes refleksjoner om arkeologi, samfunn, og personlig vekst ga oss en forståelse og innsikt om hvordan det et å høre til.

Under feiringen av Anetts Danceterias 40-årsjubileum i Festiviteten forteller ordfører Kjell Neergaard om det politiske vedtaket som gir kulturen en mer synlig plass i kommunens arbeid. Før hvert bystyremøte skal det nå presenteres et kulturelt innslag. For Neergaard handler det om mer enn underholdning. Han mener kultur er avgjørende for fellesskap, identitet og samfunnets beredskap. Neergaard avslører også et ukjent talent for dans.

De varmet opp for Pil og Bue på Kulturfabrikken, lørdag 06. juni. Dette er rå ur metal med influenser godt inne i det skjedde i Storbritania på slutten av 1970 og begynnelsen av 1980 tallet. New Wave of British Heavy Metal, ga oss direkte Iron Maiden, Def Leppard, Raven, Venom, Diamond Head og videre som en videreføring. Band som Metallica, Megadeth og mye av det vi i dag tar for gitt. Eyes of Disaster tar opp arven, og er langt fra noen Disaster

Henrik A. Stordalen i Strawberry-konsernet, delte i sitt foredrag på Nordmørskonferansen i Kristiansund sine ambisiøse planer for et nytt hotellprosjekt. Stordalen er Business Development Manager og involvert i eiendomsforvaltningen og leieavtalene i konsernet. Han understreket viktigheten av å videreføre arven fra sin far, Petter Stordalen, gjennom et friskt perspektiv.