Tirsdag kveld var vi på en åpen forelesning som del av arrangementet "Opplyst Kveld" hos Creative House i Kristiansund. Kvelden bød på et fascinerende foredrag, holdt inkluderende av den tyske arkeologen Sabrina N. Autenrieth, Hennes arbeid fokuserer på deponerings praksiser i tidlig bronsealder langs Rhinen, med særlig vekt på temaer som kjønn, identitet og farskap i forhistorisk Europa.

Sabrina N. Autenrieth. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementAutenrieth sitt foredrag tok for seg spørsmål som: Hva betyr det egentlig å høre til? Er det noe vi arver, noe vi skaper, eller er det noe vi leter etter hele livet? Gjennom landskap, arkiver, møter og observasjoner, utforsket hun hvordan mening formes av både nåtidens og fortidens samfunn.
Sabrina begynte med å reflektere over sin egen flytende identitet, preget av omfattende reiser og akademiske forpliktelser. Hun stilte spørsmål ved hvordan individer definerer seg selv og hvor de føler tilhørighet når omstendighetene deres er flytende. Hun ga eksempler fra sitt eget liv og snakket om hvordan hun, til tross for å være tysk, ikke har bodd i Tyskland de siste 12 årene.
Hun berørte også hvordan folk uttrykker sin identitet, fra klær og stil valg til kulturelle feiringer som 17. mai i Norge, hvor tradisjonelle kostymer står i sentrum. Hun understreket hvordan selv små avvik fra tradisjon kan fremkalle sterke reaksjoner hos andre.
Sabrina klargjorde også vanlige misoppfatninger om arkeologi. Hun understreket at arkeologer studerer menneskets historie gjennom materielle levninger, og ikke gjennom dinosaurer. Hennes foredrag inkluderte en detaljert beskrivelse av arkeologiske metoder, fra luftfotografi til geomagnetiske undersøkelser og feltarbeid.
Hun delte eksempler på hvordan spor av fortidens identitet og tilhørighet kan identifiseres, inkludert:
Sabrina trakk en distinksjon mellom identitet, som handler om hvem vi er og tilhørighet, som beskriver følelsen av tilknytning til mennesker, steder eller fellesskap. Hun bemerket at tilhørighet ofte er en emosjonell opplevelse, mens identitet ofte er synlig og kan uttrykkes gjennom språk, klær og tradisjoner.
Avslutningsvis understreket Sabrina N. Autenrieth at til tross for tidsmessige og kontekstuelle forskjeller, forblir menneskets behov for å uttrykke identitet og søke tilhørighet en konstant. Hennes refleksjoner om arkeologi, samfunn, og personlig vekst ga oss en forståelse og innsikt om hvordan det et å høre til.
Autenrieth sitt foredrag tok for seg spørsmål som: Hva betyr det egentlig å høre til? Er det noe vi arver, noe vi skaper, eller er det noe vi leter etter hele livet? Gjennom landskap, arkiver, møter og observasjoner, utforsket hun hvordan mening formes av både nåtidens og fortidens samfunn.
Sabrina begynte med å reflektere over sin egen flytende identitet, preget av omfattende reiser og akademiske forpliktelser. Hun stilte spørsmål ved hvordan individer definerer seg selv og hvor de føler tilhørighet når omstendighetene deres er flytende. Hun ga eksempler fra sitt eget liv og snakket om hvordan hun, til tross for å være tysk, ikke har bodd i Tyskland de siste 12 årene.
Hun berørte også hvordan folk uttrykker sin identitet, fra klær og stil valg til kulturelle feiringer som 17. mai i Norge, hvor tradisjonelle kostymer står i sentrum. Hun understreket hvordan selv små avvik fra tradisjon kan fremkalle sterke reaksjoner hos andre.
Sabrina klargjorde også vanlige misoppfatninger om arkeologi. Hun understreket at arkeologer studerer menneskets historie gjennom materielle levninger, og ikke gjennom dinosaurer. Hennes foredrag inkluderte en detaljert beskrivelse av arkeologiske metoder, fra luftfotografi til geomagnetiske undersøkelser og feltarbeid.
Hun delte eksempler på hvordan spor av fortidens identitet og tilhørighet kan identifiseres, inkludert:
Sabrina trakk en distinksjon mellom identitet, som handler om hvem vi er og tilhørighet, som beskriver følelsen av tilknytning til mennesker, steder eller fellesskap. Hun bemerket at tilhørighet ofte er en emosjonell opplevelse, mens identitet ofte er synlig og kan uttrykkes gjennom språk, klær og tradisjoner.
Avslutningsvis understreket Sabrina N. Autenrieth at til tross for tidsmessige og kontekstuelle forskjeller, forblir menneskets behov for å uttrykke identitet og søke tilhørighet en konstant. Hennes refleksjoner om arkeologi, samfunn, og personlig vekst ga oss en forståelse og innsikt om hvordan det et å høre til.

På Kulturfabrikkens Klubbscene 22. oktober ble Iren Reppens «Sexy nok» presentert som en selvhjelpskonsert. Det er en treffende, men ikke helt dekkende merkelapp: Forestillingen er også konsert, standup og personlig fortelling, sydd sammen av nye sanger og Reppens direkte kontakt med publikum. Den vil ikke love noen raske løsninger. Tvert imot får publikum beskjed om at dersom noen spør om de føler seg bedre etterpå, bør svaret være «overhodet ikke». Også setter Reppen tonen med en entusiastisk erklæring:– Æ hete Iren Kleppen og e popstjerne.

På Campus i Kristiansund snakket psykolog, forfatter og friluftsentusiast Johanne S. Refseth om frykt som både varsellampe og hindring. I foredraget «Tøffere enn du tror» var budskapet ikke at vi skal bli uredd, men at vi kan lære å forstå reaksjonene våre og ta små steg mot det vi ønsker å få til.

Bargee, eller Filip Bargee Ramberg som han egentlig heter, viser nye sider av seg selv på SYNDEBUKKEN (Utvidet). Med en blanding av hiphop, pop, funky rytmer og følsomme melodier tar han lytteren med inn i et personlig univers preget av kjærlighetssorg, oppvekst, dårlige valg og håpet om å finne veien videre.