HAANDVERKEREN, KRISTIANSUND: I gårdsrommet til Haandverkeren samlet publikum seg lørdag 30. mai for en kveld med levende musikk fra flere artister og band. Blant dem sto The Good Bad Ones, et band med røtter i Levanger og med et uttrykk som henter inspirasjon fra folkrock, country og akustisk tradisjonsmusikk. Etter konserten tok Applausen en prat med musikerne om instrumenter, musikalske idealer og veien fram til dagens bandprosjekt.
The Good bad ones i aksjon i Haandverkeren på lørdag. Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementHAANDVERKEREN, KRISTIANSUND: I gårdsrommet til Haandverkeren samlet publikum seg lørdag 30. mai for en ettermiddag med levende musikk fra flere artister og band. Blant dem sto The Good Bad Ones, et band med røtter i Levanger og med et uttrykk som henter inspirasjon fra folkrock, country og akustisk tradisjonsmusikk. Etter konserten tok Applausen en prat med musikerne om instrumenter, musikalske idealer og veien fram til dagens bandprosjekt.
– Hva er det egentlig dere som band har drevet på med?
Spørsmålet får musikerne til å trekke linjene bakover.
– Vi har jo fire jobber før oss. Så dette er på mange måter en ny start, forteller de.
Bandet springer ut av et miljø der flere av medlemmene har spilt sammen gjennom mange år. Selv beskriver de prosjektet som en videreføring av tidligere samarbeid, men med en annen innretning enn de har hatt før.
– Vi spiller festmusikk og folkrock.
– Dere er fra Levanger hele gjengen?
– Det er vi.
På scenen denne ettermiddagen finner vi blant andre Håvard Holmen og Karsten Klunseier, musikere som bringer med seg erfaring fra en rekke prosjekter og sjangre.
– Vi har gjort noen konserter tidligere med dette konseptet, men da har vi lagt opp et konsertprogram med flere låter som jeg har skrevet selv, forteller Holmen.
Denne gangen ønsket de å utvide formatet.
– Vi tenkte det kunne være artig å prøve litt pubgjøgl i tillegg.
– Hva er årsaken bak navnet til bandet? The Good Bad Ones?
– Dette kommer av at The bad ones allerede var tatt, derfor måtte vi gjøre endringer på navnet, og da ble det The Good Bad Ones.
Selv om konserten ved Haandverkeren hadde et tydelig konsertpreg, ventet en annen type opptreden senere på kvelden.
– Dere skal videre til Hjørnet etterpå?
– Det stemmer. Vi spilte der først i går kveld før denne konserten, og det var kjempehyggelig. Så gleder vi oss til fortsettelsen også.
Musikerne beskriver forskjellen mellom de to arenaene som merkbar.
– På Hjørnet blir det litt mer løssluppent, med artige låter og kanskje litt dansing.
De legger ikke skjul på at de liker begge formatene.
– Vi tar ting litt på sparket også.
Når samtalen kommer inn på musikalske påvirkninger, er det særlig én sjanger som trekkes fram.
– Hva er det dere spiller mest?
– Vi er alle sammen glade i countrymusikk.
Det setter også sitt preg på instrumentvalgene.
Karsten Klunseier har med seg både banjo og mandolin, instrumenter som bidrar til bandets akustiske uttrykk. Men det er et annet instrument som vekker mest oppmerksomhet.
– Jeg spiller på en ukulelebass.
– Ukulele som bassinstrument er kanskje ikke det første folk tenker på når de hører ordet bass?
– Nei. Men den har tykkere strenger og en fyldig, varm tone.
Valget kom etter inspirasjon fra en kjent norsk artist.
– Jeg ble inspirert av bassisten til Bjørn Eidsvåg. Første gang jeg så ham spille på en slik bass, likte jeg lyden veldig godt.
For Klunseier handler det ikke bare om utseendet.
– Jeg synes den passer fint sammen med akustisk gitar, mandolin og banjo.
– Det blender godt sammen?
– Det gjør det. Tonene passer godt sammen.
En stor del av samtalen dreier seg også om tangentinstrumenter og ulike måter å skape lyd på.
– Det spilte jævlig bra. Spesielt å spille orgel. Jeg spiller jo egentlig piano, sier Holmen.
– Så orgel er nytt for deg?
– Nei, jeg har orgel hjemme selv.
Derfra går praten over til Hammond-orgler og den særegne lyden mange forbinder med dem.
– Jeg har Hammond-orgel med Leslie.
En Leslie-høyttaler er en spesialkonstruert høyttaler som ofte brukes sammen med Hammond-orgler. Inne i kabinettet roterer horn og tromler mens musikken spilles. Resultatet er den karakteristiske svevende og pulserende orgellyden som har satt sitt preg på alt fra jazz og blues til rock og gospel.
– Jeg er glad i det, sier Holmen.
Samtidig erkjenner han at klassiske orgeloppsett kan være krevende å transportere.
– Det er litt å dra på.
Applausens utsendte har tidligere også spilt på betydelig større instrumenter som er tunge å dra på.
– Jeg har selv spilt på et hakket større instrument som heller ikke var bærbart.
– Hva var det?
– Kirkeorgel.
Musikerne trekker fram hvordan moderne teknologi har gjort det enklere å ta med seg store lyder på små scener. Samplinger av kirkeorgler og digitale løsninger gjør det mulig å gjenskape klangen fra monumentale instrumenter uten å fylle en lastebil med utstyr.
– Du kan ha et veldig kompakt oppsett og fremdeles få den store lyden.
Selv om orgel fascinerer, er det pianoet som står nærmest hjertet.
– Instrumentet mitt er egentlig elektronisk, men det er en kloning av et gammelt Rhodes-piano.
Rhodes-pianoet ble særlig kjent gjennom jazz, soul og popmusikk på 1970-tallet, og kjennetegnes av en varm og rund klang.
– Det er den lyden jeg bruker mest.
– Du er da både vokalist og pianist?
– Ja. Det er etter mange år som pianoentertainer som har satt sitt preg på måten jeg arbeider på. – Jeg har jobbet som pianoentertainer i mange år. Når jeg synger, vil jeg helst ha piano foran meg.
The Good Bad Ones framstår som et band som henter inspirasjon fra flere retninger samtidig. Country, folkrock, visepregede låter og akustiske instrumenter møtes i et uttrykk som både peker bakover mot tradisjonene og framover mot nye kombinasjoner. Det er en fin miks og den utforskende og varierte stilen deres er spennende for å se den videre utviklingen.
Banjo møter Rhodes-piano. Mandolin møter ukulelebass. Konsertformat møter pubscene.
I gårdsrommet ved Haandverkeren i Kristiansund fikk publikum møte et band som ikke virker spesielt opptatt av å plassere seg innenfor én bestemt sjanger. Det viktige synes heller å være samspillet mellom musikerne og jakten på den lyden de selv ønsker å høre.
– Vi liker å prøve ut ting og eksperimentere litt, sier musikerne.
Den holdningen preger også The Good Bad Ones.
HAANDVERKEREN, KRISTIANSUND: I gårdsrommet til Haandverkeren samlet publikum seg lørdag 30. mai for en ettermiddag med levende musikk fra flere artister og band. Blant dem sto The Good Bad Ones, et band med røtter i Levanger og med et uttrykk som henter inspirasjon fra folkrock, country og akustisk tradisjonsmusikk. Etter konserten tok Applausen en prat med musikerne om instrumenter, musikalske idealer og veien fram til dagens bandprosjekt.
– Hva er det egentlig dere som band har drevet på med?
Spørsmålet får musikerne til å trekke linjene bakover.
– Vi har jo fire jobber før oss. Så dette er på mange måter en ny start, forteller de.
Bandet springer ut av et miljø der flere av medlemmene har spilt sammen gjennom mange år. Selv beskriver de prosjektet som en videreføring av tidligere samarbeid, men med en annen innretning enn de har hatt før.
– Vi spiller festmusikk og folkrock.
– Dere er fra Levanger hele gjengen?
– Det er vi.
På scenen denne ettermiddagen finner vi blant andre Håvard Holmen og Karsten Klunseier, musikere som bringer med seg erfaring fra en rekke prosjekter og sjangre.
– Vi har gjort noen konserter tidligere med dette konseptet, men da har vi lagt opp et konsertprogram med flere låter som jeg har skrevet selv, forteller Holmen.
Denne gangen ønsket de å utvide formatet.
– Vi tenkte det kunne være artig å prøve litt pubgjøgl i tillegg.
– Hva er årsaken bak navnet til bandet? The Good Bad Ones?
– Dette kommer av at The bad ones allerede var tatt, derfor måtte vi gjøre endringer på navnet, og da ble det The Good Bad Ones.
Selv om konserten ved Haandverkeren hadde et tydelig konsertpreg, ventet en annen type opptreden senere på kvelden.
– Dere skal videre til Hjørnet etterpå?
– Det stemmer. Vi spilte der først i går kveld før denne konserten, og det var kjempehyggelig. Så gleder vi oss til fortsettelsen også.
Musikerne beskriver forskjellen mellom de to arenaene som merkbar.
– På Hjørnet blir det litt mer løssluppent, med artige låter og kanskje litt dansing.
De legger ikke skjul på at de liker begge formatene.
– Vi tar ting litt på sparket også.
Når samtalen kommer inn på musikalske påvirkninger, er det særlig én sjanger som trekkes fram.
– Hva er det dere spiller mest?
– Vi er alle sammen glade i countrymusikk.
Det setter også sitt preg på instrumentvalgene.
Karsten Klunseier har med seg både banjo og mandolin, instrumenter som bidrar til bandets akustiske uttrykk. Men det er et annet instrument som vekker mest oppmerksomhet.
– Jeg spiller på en ukulelebass.
– Ukulele som bassinstrument er kanskje ikke det første folk tenker på når de hører ordet bass?
– Nei. Men den har tykkere strenger og en fyldig, varm tone.
Valget kom etter inspirasjon fra en kjent norsk artist.
– Jeg ble inspirert av bassisten til Bjørn Eidsvåg. Første gang jeg så ham spille på en slik bass, likte jeg lyden veldig godt.
For Klunseier handler det ikke bare om utseendet.
– Jeg synes den passer fint sammen med akustisk gitar, mandolin og banjo.
– Det blender godt sammen?
– Det gjør det. Tonene passer godt sammen.
En stor del av samtalen dreier seg også om tangentinstrumenter og ulike måter å skape lyd på.
– Det spilte jævlig bra. Spesielt å spille orgel. Jeg spiller jo egentlig piano, sier Holmen.
– Så orgel er nytt for deg?
– Nei, jeg har orgel hjemme selv.
Derfra går praten over til Hammond-orgler og den særegne lyden mange forbinder med dem.
– Jeg har Hammond-orgel med Leslie.
En Leslie-høyttaler er en spesialkonstruert høyttaler som ofte brukes sammen med Hammond-orgler. Inne i kabinettet roterer horn og tromler mens musikken spilles. Resultatet er den karakteristiske svevende og pulserende orgellyden som har satt sitt preg på alt fra jazz og blues til rock og gospel.
– Jeg er glad i det, sier Holmen.
Samtidig erkjenner han at klassiske orgeloppsett kan være krevende å transportere.
– Det er litt å dra på.
Applausens utsendte har tidligere også spilt på betydelig større instrumenter som er tunge å dra på.
– Jeg har selv spilt på et hakket større instrument som heller ikke var bærbart.
– Hva var det?
– Kirkeorgel.
Musikerne trekker fram hvordan moderne teknologi har gjort det enklere å ta med seg store lyder på små scener. Samplinger av kirkeorgler og digitale løsninger gjør det mulig å gjenskape klangen fra monumentale instrumenter uten å fylle en lastebil med utstyr.
– Du kan ha et veldig kompakt oppsett og fremdeles få den store lyden.
Selv om orgel fascinerer, er det pianoet som står nærmest hjertet.
– Instrumentet mitt er egentlig elektronisk, men det er en kloning av et gammelt Rhodes-piano.
Rhodes-pianoet ble særlig kjent gjennom jazz, soul og popmusikk på 1970-tallet, og kjennetegnes av en varm og rund klang.
– Det er den lyden jeg bruker mest.
– Du er da både vokalist og pianist?
– Ja. Det er etter mange år som pianoentertainer som har satt sitt preg på måten jeg arbeider på. – Jeg har jobbet som pianoentertainer i mange år. Når jeg synger, vil jeg helst ha piano foran meg.
The Good Bad Ones framstår som et band som henter inspirasjon fra flere retninger samtidig. Country, folkrock, visepregede låter og akustiske instrumenter møtes i et uttrykk som både peker bakover mot tradisjonene og framover mot nye kombinasjoner. Det er en fin miks og den utforskende og varierte stilen deres er spennende for å se den videre utviklingen.
Banjo møter Rhodes-piano. Mandolin møter ukulelebass. Konsertformat møter pubscene.
I gårdsrommet ved Haandverkeren i Kristiansund fikk publikum møte et band som ikke virker spesielt opptatt av å plassere seg innenfor én bestemt sjanger. Det viktige synes heller å være samspillet mellom musikerne og jakten på den lyden de selv ønsker å høre.
– Vi liker å prøve ut ting og eksperimentere litt, sier musikerne.
Den holdningen preger også The Good Bad Ones.
Laget av ScaleFlow.
