Senioruniversitetet hadde onsdag 29. april invitet HV11 til et foredrag om beredskap som omhandlet ansvar, sårbarhet og samfunnets utholdenhet. Major Rune Dalsbø, nestkommanderende i Heimevernet distrikt HV11, presenterte sitt bilde av beredskapssituasjonen i Norge og spesielt i Møre og Romsdal. Norge befinner seg i en tid der forutsetningene for stabilitet er svekket og hvor verdensordenen basert på lover og regelverk er i endring.
Major Rune Dalsbø i foredraget til Senioruniversitetet onsdag 29. april. Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementSenioruniversitetet hadde onsdag 29. april invitet HV11 til et foredrag om beredskap som omhandlet ansvar, sårbarhet og samfunnets utholdenhet. Major Rune Dalsbø, nestkommanderende i Heimevernet distrikt HV11, presenterte sitt bilde av beredskapssituasjonen i Norge og spesielt i Møre og Romsdal. Norge befinner seg i en tid der forutsetningene for stabilitet er svekket og hvor verdensordenen basert på lover og regelverk er i endring.
Utgangspunktet var et sammensatt trusselbilde, der militære spenninger, klimaendringer og teknologisk sårbarhet virker samtidig og danner en perfekt storm. Foredraget ble etterfulgt av en lengre spørsmålsrunde som var like interessant som foredraget, der publikum i stor grad bidro til å konkretisere og utfordre hovedpoengene med gode spørsmål og interessante problemstillinger.
Dalsbø åpnet med å plassere Norge i en global kontekst preget av økende uro.
– Verden har endret seg veldig fort. Vi har en krig i Europa, det er mer ekstremvær og et samfunn som er mer sårbart fordi alt er koblet sammen, sa Rune Dalsbø
Han trakk frem hvordan særlig sammenkoblingen av kritiske systemer – strøm, kommunikasjon og finans – gjør konsekvensene av svikt langt mer omfattende enn tidligere.
– Hvis dette varer en stund, får vi ikke betalt med kort. Det blir vanskelig å få tak i medisiner. Og det blir krevende å nå ut med viktig informasjon, sa Dalsbø
Foredraget var forankret i forståelsen av totalforsvaret som prinsipp: et samarbeid mellom sivile og militære aktører.
– Det betyr at militært forsvar og sivil beredskap skal samarbeide, sa Dalsbø
Han beskrev et system der statlige, kommunale og frivillige ressurser inngår i samme struktur, med mål om å opprettholde kritiske funksjoner og sikre liv.
Heimevernets særpreg ligger i lokal tilstedeværelse:
– Vi kjenner terreng, vi kjenner folk, og vi kjenner normalbildet. Da er det lettere å oppdage avvik der enkeltpersoner og grupper oppfører seg unormalt, sa Dalsbø
En gjennomgående linje i foredraget var betydningen av egenberedskap som en praktisk og nødvendig forutsetning for at totalforsvaret skal fungere etter hensikten. Dalsbø understreket at kapasiteten i det offentlige apparatet er begrenset i situasjoner der mange rammes samtidig.
– Det handler ikke om å være pessimist. Det handler om å være forberedt, sa Rune Dalsbø
Han konkretiserte egenberedskap som evnen til å klare seg selv i flere døgn uten hjelp. Dette ble presentert som et sett av konkrete tiltak og anskaffelser den enkelte husholdning bør ha på plass som en grunnberedskap:
Dette bør folk ha hjemme:
I tillegg løftet Dalsbø frem betydningen av sosiale relasjoner som en del av beredskapen:
– Den tradisjonen med å hjelpe hverandre er kanskje den viktigste beredskapen vi har, sa han
Spørsmålsrunden utviklet seg til å bli en sentral del av arrangementet. Publikum løftet frem både strukturelle svakheter og praktiske problemstillinger.
Et tidlig spørsmål gjaldt nedleggelsen av Sjøheimevernet og maritim beredskap i regionen.
– Det er beklagelig å si at vi ikke har noe sjøheimevern, svarte Dalsbø, og viste til at nye maritime styrker er under utvikling, men ikke lokalt på plass i Møre og Romsdal ennå.
Et annet spørsmål tok opp informasjonsberedskap via radio når FM-nettet er lagt ned:
– DAB-radio vil fungere selv om internett er nede. Det er derfor du skal ha en radio, sa Dalsbø
Den mest omfattende diskusjonen oppsto rundt strømforsyning. Per Sefland, som har en lang karriere med beredskapsarbeid bak seg, utfordret foredragets antydning om robusthet i det norske kraftsystemet og pekte på erfaringer med langvarige strømbrudd.
– Vi er faktisk mer utsatt for å bli utsatt for strømbrudd i mange dager. Alt vil kunne være blokkert, sa han.
Innspillet konkretiserte konsekvensene: heiser stopper, betalingssystemer svikter, drivstoff ikke kan pumpes, og helsetjenester blir vanskelig tilgjengelige.
Dalsbø tok innspillet på strak arm:
– Vi må være forberedt på at strømmen kan være borte over lengre tid, sa han
Et annet spørsmål tok opp overvåking og mistenkelig aktivitet rundt kritisk infrastruktur. Dalsbø pekte på befolkningens rolle:
– Når dere ser unormale ting, må dere si ifra. Dere er sensorer i samfunnet, sa han
Dette perspektivet utvider beredskapsbegrepet til å omfatte hverdagslige observasjoner og lokal kunnskap.
En deltaker med bakgrunn fra Forsvaret stilte spørsmål ved hvorfor oppbyggingen av forsvarsevnen tar så lang tid.
– Det er utrolig lett å bygge ned, men det tar tid å bygge opp, svarte Dalsbø
Han pekte på økonomiske prioriteringer, mangel på materiell og økte kostnader som sentrale forklaringer.
Her kan vi legge til at større enheter som marinefartøy, missiler, jagerfly og andre avanserte våpensystemer har en ledetid målt i år og tiår fra
planlegging til ferdig operasjonelt. Et marinefartøy planlegges kanskje ti- tolv år før, typisk halveis i livssyklusen til den eksisterende fartøyklassen.
I tillegg tar det enda lengre tid når alle skal ruste opp. Dermed vil deler, teknologi og tilgang på råvarer og ammunisjon bli mangelvare.
Et spørsmål fra Applausen introduserte et annet perspektiv i diskusjonen, knyttet til samfunnets utholdenhet.
– Hva mener du kulturen kan bidra med i en beredskapssituasjon
Dalsbø tok utgangspunkt i erfaringer fra internasjonale operasjoner og trakk frem kulturens funksjon i krisesituasjoner:
– I en krise eller krig handler det om å holde moralen oppe. Kulturen kan bidra til at vi holder ut over tid, sa Rune Dalsbø
Han viste til konkrete erfaringer fra tjeneste i Libanon, der kulturelle innslag ble brukt aktivt for å opprettholde motivasjon blant soldater. Referansen til den folkekjære komikeren og artisten Harald Heide-Steen som underholdt norske styrker, fungerte som eksempel på hvordan kultur kan ha en operativ funksjon i krevende situasjoner.
Samtidig pekte Dalsbø på et dilemma for kulturlivet: i en krisesituasjon vil mange aktører innen kulturfeltet også bli trukket inn i andre roller.
– Mange vil ha doble roller. De kan stå i grønt, eller i frivillige organisasjoner, sa han
Dette innebærer at kultursektoren både kan bli svekket som egen sektor og samtidig bidra indirekte gjennom personell.
Svaret til Dalsbø plasserte kultur som en del av beredskapen, men ikke i form av infrastruktur eller logistikk. Den fremstår heller som en faktor for psykologisk motstandskraft – evnen til å opprettholde normalitet, fellesskap og mening over tid.
En ting som kommer som en refleksjon i etterkant av foredraget er at Festiviteten er sterkt representert som et konkret symbol både for kultur og beredskap. Bygget ble bygd og stod ferdig i 1914, året første verdenskrig brøt ut. Festiviteten ble bomber i 1940 og mistet store deler av taket, men overlevde som bygning. De tyske okkupantene etablerte politistasjon, kino og fengsel der under krigen. Deretter fungerte Festiviteten i mange år som politikammer frem til Tinghuset på Kongens Plass stod ferdig. Beredskap og har altså vært svært definerende for byggets historie.
Det forteller jo en hel del. At beredskap og kultur er uløselig knyttet til hverandre. Derfor bør vi også være bevisste på at kulturen ikke blir nedprioritert i en krisesituasjon, men heller fremhevet, slik vi ser i dagens krig i Ukraina. Kulturen sitter ikke i baksetet som en ettertanke, men blir brukt som et spyd og skjold for identitet, forsvar mot desinformasjon og motsvar til forsøk på genocide.
Diskusjonen berørte også utviklingen i moderne krigføring, og særlig hvordan erfaringene fra pågående konflikter endrer forståelsen av hva et forsvar faktisk må være i stand til å håndtere. Spørsmål fra salen tok utgangspunkt i en klassisk problemstilling: om militære strukturer ofte forbereder seg på den forrige krigen, snarere enn den neste.
– Generaler har en tendens til å forberede seg på forrige krig. Den kommer ikke tilbake. Hvor godt forberedt er vi på det bildet vi nå ser, spurte en deltaker
Rune Dalsbø svarte med å peke på at situasjonen i dag skiller seg fra tidligere perioder nettopp gjennom tett erfaringsutveksling med aktive krigssoner.
– Vi er kanskje bedre forberedt enn noen gang. Vi deler erfaringer med Ukraina og utdanner soldater som kommer direkte fra krigen, sa han
Han beskrev hvordan denne kunnskapsoverføringen skjer konkret, gjennom trening og samarbeid på flere lokasjoner i Europa, der norske og allierte styrker lærer av ukrainske erfaringer. Dette gjelder særlig nye former for krigføring der teknologi spiller en avgjørende rolle.
Et sentralt eksempel var droner, som i løpet av kort tid har endret både taktikk og operasjonsmønster:
– Den ene dagen du har kjøpt en drone, er den utdatert dagen etterpå, sa Dalsbø
Poenget hans var ikke primært knyttet til anskaffelser, men til behovet for fleksible konsepter. Teknologien utvikler seg så raskt at det ikke er tilstrekkelig å satse på enkeltutstyr; det avgjørende er evnen til å tilpasse seg kontinuerlig.
Dalsbø viste til at moderne krigføring i økende grad er preget av:
Dette forsterker også betydningen av Heimevernet som struktur, nettopp fordi det kombinerer lokal forankring med militær kapasitet.
Samtidig ble det understreket at fremtidens krig ikke nødvendigvis vil være tydelig avgrenset som en tradisjonell væpnet konflikt. Gråsoner, påvirkningsoperasjoner og bruk av såkalte proxy-aktører gjør skillet mellom fred og krise mindre klart.
– Det er ikke alltid slik at vi ser når noe begynner. Derfor er det viktig at vi følger med og rapporterer avvik, sa Dalsbø
Et avsluttende spørsmål tok opp tilstanden for tilfluktsrom.
– Det er ikke lenger krav om å bygge nye tilfluktsrom, men eksisterende finnes og kommunene skal ha oversikt, svarte Dalsbø
Han viste til Finland som et kontrasterende eksempel, med en mye mer omfattende og vedlikeholdt infrastruktur. Finland har en lang grense mot Russland og har i mange år
vært nødt til å stole kun på seg selv i en krisesituasjon. Derfor har landet en stor vernepliktshær.
– Beredskap i Norge handler om å ta ansvar. For seg selv, for naboen og for lokalsamfunnet, sa Rune Dalsbø
Senioruniversitetet hadde onsdag 29. april invitet HV11 til et foredrag om beredskap som omhandlet ansvar, sårbarhet og samfunnets utholdenhet. Major Rune Dalsbø, nestkommanderende i Heimevernet distrikt HV11, presenterte sitt bilde av beredskapssituasjonen i Norge og spesielt i Møre og Romsdal. Norge befinner seg i en tid der forutsetningene for stabilitet er svekket og hvor verdensordenen basert på lover og regelverk er i endring.
Utgangspunktet var et sammensatt trusselbilde, der militære spenninger, klimaendringer og teknologisk sårbarhet virker samtidig og danner en perfekt storm. Foredraget ble etterfulgt av en lengre spørsmålsrunde som var like interessant som foredraget, der publikum i stor grad bidro til å konkretisere og utfordre hovedpoengene med gode spørsmål og interessante problemstillinger.
Dalsbø åpnet med å plassere Norge i en global kontekst preget av økende uro.
– Verden har endret seg veldig fort. Vi har en krig i Europa, det er mer ekstremvær og et samfunn som er mer sårbart fordi alt er koblet sammen, sa Rune Dalsbø
Han trakk frem hvordan særlig sammenkoblingen av kritiske systemer – strøm, kommunikasjon og finans – gjør konsekvensene av svikt langt mer omfattende enn tidligere.
– Hvis dette varer en stund, får vi ikke betalt med kort. Det blir vanskelig å få tak i medisiner. Og det blir krevende å nå ut med viktig informasjon, sa Dalsbø
Foredraget var forankret i forståelsen av totalforsvaret som prinsipp: et samarbeid mellom sivile og militære aktører.
– Det betyr at militært forsvar og sivil beredskap skal samarbeide, sa Dalsbø
Han beskrev et system der statlige, kommunale og frivillige ressurser inngår i samme struktur, med mål om å opprettholde kritiske funksjoner og sikre liv.
Heimevernets særpreg ligger i lokal tilstedeværelse:
– Vi kjenner terreng, vi kjenner folk, og vi kjenner normalbildet. Da er det lettere å oppdage avvik der enkeltpersoner og grupper oppfører seg unormalt, sa Dalsbø
En gjennomgående linje i foredraget var betydningen av egenberedskap som en praktisk og nødvendig forutsetning for at totalforsvaret skal fungere etter hensikten. Dalsbø understreket at kapasiteten i det offentlige apparatet er begrenset i situasjoner der mange rammes samtidig.
– Det handler ikke om å være pessimist. Det handler om å være forberedt, sa Rune Dalsbø
Han konkretiserte egenberedskap som evnen til å klare seg selv i flere døgn uten hjelp. Dette ble presentert som et sett av konkrete tiltak og anskaffelser den enkelte husholdning bør ha på plass som en grunnberedskap:
Dette bør folk ha hjemme:
I tillegg løftet Dalsbø frem betydningen av sosiale relasjoner som en del av beredskapen:
– Den tradisjonen med å hjelpe hverandre er kanskje den viktigste beredskapen vi har, sa han
Spørsmålsrunden utviklet seg til å bli en sentral del av arrangementet. Publikum løftet frem både strukturelle svakheter og praktiske problemstillinger.
Et tidlig spørsmål gjaldt nedleggelsen av Sjøheimevernet og maritim beredskap i regionen.
– Det er beklagelig å si at vi ikke har noe sjøheimevern, svarte Dalsbø, og viste til at nye maritime styrker er under utvikling, men ikke lokalt på plass i Møre og Romsdal ennå.
Et annet spørsmål tok opp informasjonsberedskap via radio når FM-nettet er lagt ned:
– DAB-radio vil fungere selv om internett er nede. Det er derfor du skal ha en radio, sa Dalsbø
Den mest omfattende diskusjonen oppsto rundt strømforsyning. Per Sefland, som har en lang karriere med beredskapsarbeid bak seg, utfordret foredragets antydning om robusthet i det norske kraftsystemet og pekte på erfaringer med langvarige strømbrudd.
– Vi er faktisk mer utsatt for å bli utsatt for strømbrudd i mange dager. Alt vil kunne være blokkert, sa han.
Innspillet konkretiserte konsekvensene: heiser stopper, betalingssystemer svikter, drivstoff ikke kan pumpes, og helsetjenester blir vanskelig tilgjengelige.
Dalsbø tok innspillet på strak arm:
– Vi må være forberedt på at strømmen kan være borte over lengre tid, sa han
Et annet spørsmål tok opp overvåking og mistenkelig aktivitet rundt kritisk infrastruktur. Dalsbø pekte på befolkningens rolle:
– Når dere ser unormale ting, må dere si ifra. Dere er sensorer i samfunnet, sa han
Dette perspektivet utvider beredskapsbegrepet til å omfatte hverdagslige observasjoner og lokal kunnskap.
En deltaker med bakgrunn fra Forsvaret stilte spørsmål ved hvorfor oppbyggingen av forsvarsevnen tar så lang tid.
– Det er utrolig lett å bygge ned, men det tar tid å bygge opp, svarte Dalsbø
Han pekte på økonomiske prioriteringer, mangel på materiell og økte kostnader som sentrale forklaringer.
Her kan vi legge til at større enheter som marinefartøy, missiler, jagerfly og andre avanserte våpensystemer har en ledetid målt i år og tiår fra
planlegging til ferdig operasjonelt. Et marinefartøy planlegges kanskje ti- tolv år før, typisk halveis i livssyklusen til den eksisterende fartøyklassen.
I tillegg tar det enda lengre tid når alle skal ruste opp. Dermed vil deler, teknologi og tilgang på råvarer og ammunisjon bli mangelvare.
Et spørsmål fra Applausen introduserte et annet perspektiv i diskusjonen, knyttet til samfunnets utholdenhet.
– Hva mener du kulturen kan bidra med i en beredskapssituasjon
Dalsbø tok utgangspunkt i erfaringer fra internasjonale operasjoner og trakk frem kulturens funksjon i krisesituasjoner:
– I en krise eller krig handler det om å holde moralen oppe. Kulturen kan bidra til at vi holder ut over tid, sa Rune Dalsbø
Han viste til konkrete erfaringer fra tjeneste i Libanon, der kulturelle innslag ble brukt aktivt for å opprettholde motivasjon blant soldater. Referansen til den folkekjære komikeren og artisten Harald Heide-Steen som underholdt norske styrker, fungerte som eksempel på hvordan kultur kan ha en operativ funksjon i krevende situasjoner.
Samtidig pekte Dalsbø på et dilemma for kulturlivet: i en krisesituasjon vil mange aktører innen kulturfeltet også bli trukket inn i andre roller.
– Mange vil ha doble roller. De kan stå i grønt, eller i frivillige organisasjoner, sa han
Dette innebærer at kultursektoren både kan bli svekket som egen sektor og samtidig bidra indirekte gjennom personell.
Svaret til Dalsbø plasserte kultur som en del av beredskapen, men ikke i form av infrastruktur eller logistikk. Den fremstår heller som en faktor for psykologisk motstandskraft – evnen til å opprettholde normalitet, fellesskap og mening over tid.
En ting som kommer som en refleksjon i etterkant av foredraget er at Festiviteten er sterkt representert som et konkret symbol både for kultur og beredskap. Bygget ble bygd og stod ferdig i 1914, året første verdenskrig brøt ut. Festiviteten ble bomber i 1940 og mistet store deler av taket, men overlevde som bygning. De tyske okkupantene etablerte politistasjon, kino og fengsel der under krigen. Deretter fungerte Festiviteten i mange år som politikammer frem til Tinghuset på Kongens Plass stod ferdig. Beredskap og har altså vært svært definerende for byggets historie.
Det forteller jo en hel del. At beredskap og kultur er uløselig knyttet til hverandre. Derfor bør vi også være bevisste på at kulturen ikke blir nedprioritert i en krisesituasjon, men heller fremhevet, slik vi ser i dagens krig i Ukraina. Kulturen sitter ikke i baksetet som en ettertanke, men blir brukt som et spyd og skjold for identitet, forsvar mot desinformasjon og motsvar til forsøk på genocide.
Diskusjonen berørte også utviklingen i moderne krigføring, og særlig hvordan erfaringene fra pågående konflikter endrer forståelsen av hva et forsvar faktisk må være i stand til å håndtere. Spørsmål fra salen tok utgangspunkt i en klassisk problemstilling: om militære strukturer ofte forbereder seg på den forrige krigen, snarere enn den neste.
– Generaler har en tendens til å forberede seg på forrige krig. Den kommer ikke tilbake. Hvor godt forberedt er vi på det bildet vi nå ser, spurte en deltaker
Rune Dalsbø svarte med å peke på at situasjonen i dag skiller seg fra tidligere perioder nettopp gjennom tett erfaringsutveksling med aktive krigssoner.
– Vi er kanskje bedre forberedt enn noen gang. Vi deler erfaringer med Ukraina og utdanner soldater som kommer direkte fra krigen, sa han
Han beskrev hvordan denne kunnskapsoverføringen skjer konkret, gjennom trening og samarbeid på flere lokasjoner i Europa, der norske og allierte styrker lærer av ukrainske erfaringer. Dette gjelder særlig nye former for krigføring der teknologi spiller en avgjørende rolle.
Et sentralt eksempel var droner, som i løpet av kort tid har endret både taktikk og operasjonsmønster:
– Den ene dagen du har kjøpt en drone, er den utdatert dagen etterpå, sa Dalsbø
Poenget hans var ikke primært knyttet til anskaffelser, men til behovet for fleksible konsepter. Teknologien utvikler seg så raskt at det ikke er tilstrekkelig å satse på enkeltutstyr; det avgjørende er evnen til å tilpasse seg kontinuerlig.
Dalsbø viste til at moderne krigføring i økende grad er preget av:
Dette forsterker også betydningen av Heimevernet som struktur, nettopp fordi det kombinerer lokal forankring med militær kapasitet.
Samtidig ble det understreket at fremtidens krig ikke nødvendigvis vil være tydelig avgrenset som en tradisjonell væpnet konflikt. Gråsoner, påvirkningsoperasjoner og bruk av såkalte proxy-aktører gjør skillet mellom fred og krise mindre klart.
– Det er ikke alltid slik at vi ser når noe begynner. Derfor er det viktig at vi følger med og rapporterer avvik, sa Dalsbø
Et avsluttende spørsmål tok opp tilstanden for tilfluktsrom.
– Det er ikke lenger krav om å bygge nye tilfluktsrom, men eksisterende finnes og kommunene skal ha oversikt, svarte Dalsbø
Han viste til Finland som et kontrasterende eksempel, med en mye mer omfattende og vedlikeholdt infrastruktur. Finland har en lang grense mot Russland og har i mange år
vært nødt til å stole kun på seg selv i en krisesituasjon. Derfor har landet en stor vernepliktshær.
– Beredskap i Norge handler om å ta ansvar. For seg selv, for naboen og for lokalsamfunnet, sa Rune Dalsbø
Høsten 2026 markerer en ny sesong for Nationaltheatret, med et variert repertoar som kombinerer klassiske verk, nyskreven dramatikk og internasjonale gjestespill. Teatersjef Kristian Seltun avslutter sin periode med et rikt program, inkludert den gjenopplivede Ibsenfestivalen, urpremierer og tradisjonsrike juleforestillinger. Publikum kan se frem til en uforglemmelig teaterhøst i hjertet av Oslo.
Laget av ScaleFlow.
