Da Anett etablerte Anetts Danceteria i 1986 etter danseutdanning og studier i New York, var det få som kunne ane hvilken betydning virksomheten skulle få for Kristiansund. Gjennom fire tiår har tusenvis av barn, ungdommer og voksne vært innom dansesalen.

I åpningstalen beskrev styreleder Inge Hjelkrem hvordan danseskolen gjennom årene har vært drevet fram av entusiasme, frivillighet og en sterk tro på fellesskapet. Flere ganger har økonomien vært krevende, men kjærligheten til dansen og menneskene har alltid vært sterkere.

Resultatet er en institusjon som har blitt en viktig del av Kristiansunds kulturliv, både som danseskole og som et inkluderende møtested der mennesker på tvers av alder, bakgrunn og erfaring har funnet tilhørighet.

Ordfører Kjell Neergaard trakk fram nettopp dette i sin jubileumshilsen. Han beskrev Anetts Danceteria som en viktig grunn til at Kristiansund i dag omtales som «Dansebyen», og roste arbeidet med å skape et tilbud der alle kan delta. Som en del av jubileumsmarkeringen overrakte ordfører Kjell Neergaard en symbolsk rosebukett og en kommunal gave på 25 000 kroner. Han takket Anett og Danceteria for 40 år med arbeid for inkludering, mestring og kulturglede i Kristiansund.

– Livet mitt ble aldri det samme

Et av kveldens mest personlige og fineste øyeblikk kom da tidligere elev Marit Aspen ble invitert opp på scenen. Anett fortalte at Aspen var en av dem som nærmest vokste opp i dansesalen. Som barn gikk hun på alt som fantes av partier.

– Marit gikk på alle partiene vi hadde. Det spilte ingen rolle hvor gammel hun var eller hvem tilbudet var beregnet for. Hun gikk på alt, fortalte Anett til latter fra salen.

Men det var ikke bare som elev Aspen satte spor etter seg. I 2005 fikk både Anett og daværende daglig leder Vivian barn samme år. Midt i en travel periode kom en nyutdannet Marit Aspen hjem og tok ansvar.

– Du kom som en hjelpende engel. Vi hadde ingen til å styre skuta, og plutselig var du der. Det året var heftig, men da gikk livet på skinner igjen, sa Anett.

For Aspen var møtet med danseskolen starten på en livslang kjærlighet til kreativt arbeid. Hun husker fortsatt sin aller første dag ved Anetts:

– Jeg begynte her i januar 1987. Jeg glemmer aldri at jeg kom inn døra og kjente lukta av nylakkert dansegulv. Jeg husker at kontordøra gikk opp, og der kom det en liten dame med palmer på hodet og knallblå jazzbukser. Etter det ble livet mitt aldri det samme, fortalte hun.

Ordene fikk salen til å le, men også til å nikke gjenkjennende. For Aspen handlet danseskolen om langt mer enn dans.

– Anett ble rett og slett redningen for meg. Dansen har kanskje vært det viktigste i livet mitt. Det var her jeg lærte å være kreativ, og alt det kreative jeg har gjort senere springer ut fra det vi gjorde her, sa hun.

I dag arbeider Aspen som produsent i TV- og mediebransjen, men hun mener erfaringene fra Danceteria fortsatt følger henne hver eneste dag.

– Du skal aldri glemme hvor du kommer fra. Jeg føler at jeg har med meg Danceteria i alt jeg gjør hele tiden, sa hun.

Anetts Danceteria har hatt stor betydning for generasjoner av barn og unge. Både som danseskole og som et sted der mange har fått tro på egne evner og funnet et kreativt fellesskap.

Gutten som fant seg selv gjennom dansen

Sven Arne Strømsvåg var den første gutten som begynte ved Anetts Danceteria, og fortalte åpent om hvordan han som sjenert gutt snek seg inn i dansesalen og skiftet på toalettet før timene. Det var også slik han fikk kallenavnet «Snikende Ullteppe».

– Jeg var veldig beskjeden og byttet om på toalettet. Så snek jeg meg inn og satte meg i et hjørne og ventet på at timen skulle starte, fortalte han.

I mange år var han eneste gutt på danseskolen. Likevel opplevde han aldri det som vanskelig.

– Jeg tenkte egentlig ikke så mye på det. Jeg hadde alltid hatt lyst til å danse, men det fantes ikke noe tilbud før Anett startet. Da følte jeg at jeg fant meg selv, fortalte Strømsvåg.

Mer enn en danseskole

Det var lett å forstå hvorfor jubileet betydde så mye for så mange. i Festiviteten var det en fullsatt sal.

Gjennom kvelden kom flere tidligere elever opp på scenen og fortalte historier fra ulike perioder av Danceterias historie. Noen hadde ikke stått på scenen på mange år, mens andre fortsatt er en del av miljøet. Felles for dem var minnene om dansesalen, forestillingene, vennskapene og menneskene de møtte der.

Mange av dem som startet som barn har siden fått egne familier. Flere har flyttet ut av byen og bygget karrierer andre steder, men likevel fant de veien tilbake til Festiviteten denne kvelden.

Også de som har stått bak kulissene fikk sin velfortjente hyllest. Instruktører, foreldre, scenebyggere, dugnadsfolk og samarbeidspartnere som Tempo ble trukket fram som viktige årsaker til at danseskolen fortsatt står sterkt etter 40 år.

I jubileumstalen fra Musikkorpset Tempo pekte på nettopp dette da hun takket alle foreldre, besteforeldre, tanter, onkler og naboer som gjennom årene har bidratt med dugnadsarbeid, loddsalg og innsamlinger for å gjøre studieturer og aktiviteter mulig.

Kanskje var det nettopp det som gjorde sterkest inntrykk denne jubileumskvelden: å se hvor mange mennesker som fortsatt føler tilhørighet til Anetts Danceteria. Flere av dem danser ikke lenger der i dag, men fordi årene i dansesalen har satt spor som varer lenge etter at scenelyset er slukket.

Da applausen runget gjennom Festiviteten etter forestillingens siste nummer, var det tydelig at jubileet handlet om mer enn å markere et rundt årstall. Det handlet om å feire menneskene som har bygget opp miljøet gjennom fire tiår – og kvinnen som startet det hele i 1986.

Kristiansund har i mange år hatt et sterkt dansemiljø. Anetts Danceteria har uten tvil vært utrolig viktig for denne utviklingen. Etter 40 år står Anetts Danceteria fortsatt som en av Kristiansunds viktigste kulturinstitusjoner, med nye generasjoner klare til å ta plass på dansegulvet.

‍

‍