Fredag 17. april 2026 avsluttes det første møtet i det treårige EØS-samarbeidet mellom norske kulturkommuner og polske kulturhovedsteder. I løpet av to dager har Kristiansund vært vertskap for delegasjoner fra Polen, Voss og Stavanger, i et samarbeid organisert av Norsk kulturforum (NOKU).

Samlingen markerer oppstarten av prosjektperioden 2026–2028, og har bestått av presentasjoner, verksteder, institusjonsbesøk og samtaler om kulturens rolle i samfunnsutviklingen.

Et samarbeid om struktur

Torsdagens åpning i Kunstrommet samlet deltakerne til en første introduksjon av prosjektet. Hannah Wozene Kvam fra NOKU beskrev samarbeidet som mer enn en tradisjonell kulturutveksling.

– Dette er et internasjonalt samarbeid, sa Hannah Wozene Kvam fra NOKU, og viste til delegasjonen fra Polen som deltok i oppstartssamlingen i Kristiansund.

Hun knyttet prosjektet til Kristiansunds rolle som nylig kåret kulturkommune:

– Kristiansund fikk tittelen Norges beste kulturkommune i 2025, og er nå del av et treårig prosjekt der tre norske og tre polske byer samarbeider om kunstutvikling, kompetansedeling og erfaringsutveksling, sa Kvam. – Prosjektet har en tydelig struktur, med mål om å styrke både kulturpolitikk, publikumsinvolvering og faglig kompetanse, fortsetter hun.

Utveksling som arbeidsform

Gjennom torsdag og fredag har deltakerne arbeidet i fellesskap gjennom et tett program. Besøk til Normoria kulturhus, byvandring med Nordmørsmusea og verksteder med polske kunstnere har vært sentrale elementer.

– Vi skal være her i tre dager og lære av hverandre. Vi besøker blant annet kulturinstitusjoner og museer, og bruker tid på å bli kjent, sa Kvam i starten av samlingen.

Hun understreket bredden i samarbeidet:

– Det er de som arbeider med kultur i kommunene som møtes her. De har ansvar for hele bredden av kulturfeltet, sa Kvam og fortsetter: – Vi vil ha utveksling av frivillige, kunstnere fra ulike kunstuttrykk og samtidig lære av hverandre når det gjelder kulturplaner, strategier og kommunal kulturpolitikk, sa hun.

Kulturpolitikk som hovedspor

Et gjennomgående tema i samlingen har vært kulturens plass i samfunnet.

– Vi ønsker å styrke kulturens plass i samfunnet, sa Kvam.

Hun pekte også på prosjektets demokratiske dimensjon:

– Dette er et EU-støttet prosjekt, og vi arbeider mye med kunst og kultur sin betydning for ytringsfrihet og demokrati. Det er kanskje ett av de viktigste målene, sa Kvam.

Kristiansund som vertskap og case

Som vertskapsby har Kristiansund også blitt presentert som eksempel på en norsk kulturkommune i praksis. Under mottakelsen i rådhuset torsdag ettermiddag ga ordfører Kjell Neergaard delegasjonen en kort historisk innføring.

– Kristiansund ble totalt bombet i 1940, sa Kjell Neergaard, og beskrev hvordan byen måtte bygges opp på nytt.

Han trakk linjene fra gjenreisningen til dagens kulturprofil:

– Vi har alltid levd av havet. Klippfisk var vår «saltede gull», sa Neergaard, før han fortalte videre om utviklingen av byen som oljeby og maritim næring.

Opera, hav og identitet

Ordføreren løftet frem sentrale elementer i byens kulturhistorie.

– Kristiansund har Norges eldste opera, med røtter tilbake til 1805, sa Neergaard.

Han beskrev også hvordan geografi og næringsliv har formet byen:

– Vi er Atlanterhavsbyen, sa Neergaard, og viste til nærheten til havet og Atlanterhavsveien som en del av byens identitet.

Et prosjekt med tydelig ramme

Samarbeidet er finansiert gjennom EØS-midler med en totalramme på tre millioner euro, og organiseres av NOKU i samarbeid med Kulturdirektoratet.

De norske deltakerne er Kristiansund, Stavanger og Voss, mens de polske partnerne er kulturhovedstedene Bielsko-Biała, Katowice og Kołobrzeg.

Prosjektet omfatter kunnskapsutveksling, forskning og en årlig kunstfestival i Polen.

Fra møte til metode

Med avslutningen fredag går prosjektet over i en lengre arbeidsfase med studieturer, forskning og kunstneriske samarbeid.

– Vi skal lære av hverandre og bygge noe sammen over tid, sa Kvam i innledningen til samlingen.

Det første møtet i Kristiansund har etablert rammene for dette arbeidet, der kultur behandles som metode i utviklingen av samfunn og offentlighet.

‍