Åpen artikkel: Jan Erik Vold vil oppkalle en gate i Kristiansund etter faren sin

‍

I utkanten av det som ellers er en samtale om dikt, musikk og praksis, formulerer Jan Erik Vold et konkret ønske: at Kristiansund kommune oppkaller en gate etter hans far, Ragnar Vold. Initiativet kommer uten noe kampanje, uten organisering, og uten retorisk utbroderin, men som en nøktern konstatering av hva Vold mener mangler.

Innledningsvis viser Vold til farens bakgrunn og virke, før han knytter det direkte til stedet:

– Ragnar Vold var fra Kristiansund. Han var født her og vokste opp her, sier Jan Erik Vold, før han redegjør for farens arbeid som journalist og hans rolle i mellomkrigstiden.

Han legger ikke inn vurderinger av hvordan et slikt forslag bør behandles politisk, men peker på det han mener er et åpenbart forhold mellom innsats og anerkjennelse:

– I Kristiansund burde det være en Ragnar Volds gate. Nå er ideen lansert, så får dere ta den videre, sier Jan Erik Vold.

En journalistisk posisjon i mellomkrigstiden

Bak ønsket ligger en konkret historisk vurdering. Vold beskriver faren som en av de mest tydelige stemmene mot fremveksten av nazismen i norsk offentlighet.

Han innleder med utdanning og tidlig virke, før han går over til det som blir hovedpoenget:

– Han tok artium og skrev i aviser, men kom seg til Oslo så fort han kunne, og reiste mye rundt på kontinentet og så hva nazismen var, forklarer Jan Erik Vold.

Beskrivelsen er konkret og uten utbrodering. Vold legger vekt på observasjon og rapportering som metode.

Videre viser han til hvordan farens analyser ble mottatt:

– Han beskrev det skarpere og mer kritisk enn noen annen journalist på den tiden, sier Jan Erik Vold, og viser til vurderinger fra samtidige medievitere.

Han viser samtidig til en manglende respons i samtiden før andre verdenskrigs utbrudd:

– Dagbladet ble jo ikke trodd på den tiden, sier Jan Erik Vold.

Varslet utviklingen i Tyskland

Et sentralt punkt i redegjørelsen er farens arbeid i Tyskland tidlig på 1930-tallet. Vold trekker frem både konkrete hendelser og publiseringer.

Han viser til situasjonen etter maktovertakelsen i 1933:

– Han måtte flykte ut av Tyskland i 1933, da Hitler hadde kommet til makten, forteller Jan Erik Vold.

Dette knyttes direkte til journalistikken:

– Han hadde forutsett alt det som kom til å skje, sier Jan Erik Vold.

Vold viser videre til bokutgivelsen året etter:

– Han skrev en bok som kom ut i 1934, «Tyskland marsjerer», og den måtte han selv betale utgivelsen for, sier Jan Erik Vold.

Distribusjonen av boken blir brukt som eksempel på hvordan vurderingene hans først ble tatt på alvor senere:

– Den ble solgt først etter 9. april. Da ble den boken endelig utsolgt, sier Jan Erik Vold.

Et lokalt minnearbeid

Forslaget om gatenavn fremstår ikke som en del av et større minneprosjekt, men som en konkret oppfordring rettet mot kommunen. Vold peker ikke på eksisterende minnemarkeringer eller fraværet av slike i detalj.

I stedet etablerer han en direkte kobling mellom sted og person. Kristiansund nevnes ikke som symbol, men som hjemsted. Allikevel ligger det et element i samtalen som Vold er spesielt opptatt av. Det er kampen mot fascismen og utviklingen i Tyskland spesielt som Ragnar Vold fikk oppleve på nært hold. Det er dermed både en lokal forankring til navnet, men også en nasjonal forbindelse. Hovedbudskapet er at vi ikke må glemme hva som kan skje når udemokratiske krefter får en overhånd.

En nøktern etterlysning av anerkjennelse

Det mest gjennomgående trekket i uttalelsene er fraværet av retorisk trykk. Vold argumenterer ikke i tradisjonell forstand. Han fremsetter et forhold og lar det stå.

Han bygger ikke opp et resonnement rundt minnekultur eller historisk rettferdighet. I stedet peker han på et misforhold mellom innsats og synlighet.

Dette er i tråd med hvordan han ellers omtaler både egen praksis og andres arbeid: konstaterende, uten systematisering.

‍