Kunstig intelligens er i ferd med å endre forutsetningene for arbeid, kultur og samfunnsorganisering. Utviklingen i dag skjer som en forskyvning i hvordan informasjon produseres, behandles og settes i arbeid. Det er ingen gradvis forbedring som under den industrielle revolusjonen, endringene i dag skjer mye raskere. I dette ligger også en mer grunnleggende endring: KI opptrer som et nytt informasjonssystem med evne til å ta beslutninger og drive prosesser videre på egen hånd.
Vegard Rivenes fra Atea forklarer hvordan KI er i ferd med å endre forutsetningene. Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementKunstig intelligens er i ferd med å endre forutsetningene for arbeid, kultur og samfunnsorganisering. Utviklingen i dag skjer som en forskyvning i hvordan informasjon produseres, behandles og settes i arbeid. Det er ingen gradvis forbedring som under den industrielle revolusjonen, endringene i dag skjer mye raskere. I dette ligger også en mer grunnleggende endring: KI opptrer som et nytt informasjonssystem med evne til å ta beslutninger og drive prosesser videre på egen hånd.
På KNN's sin frokostsamling tirsdag 28. april var temaet KI. Vegard Rivenes og Richard Bruvik fra Atea holdt foredraget. De forklarer og følger utviklingen fra konkrete eksempler i norsk næringsliv til mer overordnede spørsmål om makt, eierskap og kultur.
Oversetterbyrået Allegro var i flere tiår en etablert aktør innen språktjenester. Selskapet leverte oversettelser fra en rekke språk til norsk, med faste ansatte og en stabil kundeportefølje. Virksomheten var basert på klassisk kunnskapsarbeid: manuell tekstbearbeiding, kvalitetssikring og faglig kompetanse.
Vegard Rivenes beskriver hva som skjedde da KI ble tilgjengelig for kundene:
– De hadde masse store kunder og reelle leveranser, men plutselig sviktet oppdragsmengden
– Svaret de fikk var at kundene brukte kunstig intelligens, og hele forretningsmodellen var over natten borte
KI-verktøy kunne utføre det meste av oversettelsesarbeidet raskere og billigere. Resultatet var ikke bare redusert etterspørsel, men en strukturell endring i markedet. De ansatte fant nye jobber, men selve modellen for virksomheten opphørte.
– Det skjer noe med modellene våre, og det må vi sette oss inn i og forstå
Allegro blir her brukt som et konkret eksempel på hvordan KI ikke nødvendigvis erstatter arbeidstakere direkte, men endrer grunnlaget for virksomhet.
Utviklingen av KI må forstås i en historisk sammenheng. Rivenes trekker linjen fra hulemalerier via trykkekunsten til internett, før han plasserer KI som neste steg.
– Vi står midt i et nytt informasjonssystem, der teknologien har fått en stemme og kan ta beslutninger.
Forskjellen ligger i autonomien. Tidligere systemer organiserte informasjon. KI organiserer også handling.
Dette gir seg konkrete utslag i arbeidslivet. Oppgaver som tidligere krevde analyse og tekstforståelse, kan nå utføres maskinelt.
– Min superkraft som filosof var å forstå komplekse tekster. Den er nå utfordret av kunstig intelligens.
Et sentralt utviklingstrekk er overgangen fra assistenter til agenter. Richard Bruvik beskriver dette som en ny fase i KI-utviklingen.
– Vi går fra verktøy du kan chatte med, til agenter som utfører arbeid på vegne av deg
Disse agentene kan ha ulike funksjoner:
Rivenes gir et konkret eksempel fra egen arbeidshverdag:
– Jeg har laget en agent som oppsummerer arbeidsuken min og sender den til sjefen min
Denne typen automatisering flytter arbeid fra manuelle prosesser til systemer som opererer kontinuerlig. Det endrer ikke bare effektivitet, men også organisering.
For virksomheter er KI i ferd med å bli en strategisk nødvendighet. Bruvik understreker at teknologien må integreres i virksomhetsstyringen og ledelse.
– Det viktigste er om KI er en del av strategien, ikke bare et eksperiment
Dette krever kontroll på data, klare mål og bevissthet om risiko. Implementeringen bør skje gradvis.
– Begynn i det små, med repeterende oppgaver, og skaler derfra
Samtidig innebærer det også en risiko å avstå fra å ta teknologien i bruk.
– Det er også en risiko i å ikke gjøre noe
KI får også en stadig tydeligere rolle i samfunnskritiske systemer. Strømnett er et eksempel der kompleksiteten har økt betydelig.
– Strømmen er blitt så kritisk at vi må bruke kunstig intelligens for å forutsi feil
Ved hjelp av sensordata og prediktive modeller kan avvik oppdages før de utvikler seg til større problemer. Dette er avgjørende i et system med høy belastning og krav til stabilitet. Før ble helikoptre sendt for å undersøke høyspentnettet etter feil. Nå er det droner og flere autonome systemer som oppdager feil, skader og mangler og deretter rapporterer det inn.
Også innen klimaforskning spiller KI en økende rolle. Simuleringer som tidligere tok lang tid å gjennomføre, kan nå kjøres langt raskere.
– Det som før tok lang tid å beregne, kan nå kjøres betydelig raskere
Samtidig er KI-teknologien svært energikrevende, noe som gjør den til både en del av løsningen og en del av utfordringen. Ny kraftutbygging blir et stadig gjentakende tema fremover i alle sektorer.
KI påvirker ikke bare produksjon, men også selve grunnlaget for kunst og kultur. Systemer kan allerede generere musikk, tekst og visuelle uttrykk.
– Det finnes band som ikke eksisterer, men som har hundretusener av avspillinger
Videre åpner teknologien for personalisert innhold basert på brukerdata.
– Om Spotify laget musikk basert på min historikk, ville jeg sannsynligvis likt det
Samtidig finnes det motstemmer. Menneskelig tilstedeværelse og autentisitet opprettholder en egenverdi.
– Jeg tror på å se et band spille live
Utviklingen peker dermed ikke entydig mot erstatning, men mot en omforming av produksjon og distribusjon.
Til tross for teknologiens utbredelse er den offentlige diskusjonen om etikk begrenset.
– Vi diskuterer ikke nok utfordringene KI kan gi
Spørsmålene er grunnleggende: hvem setter rammene for beslutninger, og hvordan håndteres skjevheter i data.
– Hvem skal bestemme hvilke beslutninger KI skal ta
Eksempler fra næringslivet viser hvordan systemer kan reprodusere eksisterende mønstre.
– Amazons rekrutteringssystem favoriserte hvite menn fordi det var det dataene reflekterte
Behovet for styring og ansvar er i slike eksempler avgjørende.
Applausen mener: Spørsmålet om kunstig intelligens som infrastruktur lar seg ikke besvare entydig. Snarere må det undersøkes gjennom en løpende avveining av argumenter.
Man kan begynne med utbredelsen. KI er allerede integrert i nettaviser, strømnett og digitale tjenester. I så måte fungerer den som en grunnstruktur i samfunnet. Samtidig oppstår en innvending: tradisjonell infrastruktur kjennetegnes av stabilitet og forutsigbar kontroll. KI er fortsatt preget av raske endringer og begrenset oversikt. Den er utbredt, men ikke fullt ut institusjonalisert. KI verktøyet er eid av noen få, store teknologiselskaper. Dette er et demokratisk problem hvis de ikke ønsker å spille på lag med demokratiske samfunn. Et enda større problem blir det for innbyggerne i autoritære land, der kontrollen kan sammenliknes med en mye værre versjon av "1984" av Orwell
Det samme spenningsforholdet gjelder makt og kontroll over verktøyene. Når beslutninger automatiseres, skjer det en forskyvning i praksis. Systemer tar valg som tidligere lå hos mennesker. Likevel er det mennesker som utvikler modellene og setter rammene. Kontroll finnes formelt, men den blir mer indirekte når systemene opererer selvstendig i stor skala.
Spørsmålet om eierskap følger naturlig. Verdiskapingen som KI muliggjør, tilfaller i dag i stor grad teknologiselskaper som kontrollerer data og infrastruktur. Det finnes alternative modeller der gevinsten fordeles bredere, men disse forutsetter regulering som i liten grad er på plass. Utviklingen går raskere enn styringsmekanismene.
Til slutt reises spørsmålet om ansvar. Når en KI-basert beslutning får konsekvenser, ligger ansvaret formelt hos mennesker – utviklere, eiere eller brukere. I praksis kan det være vanskelig å fastslå årsak og ansvar når beslutningsgrunnlaget er komplekst og delvis uoversiktlig.
Samlet peker dette mot en mellomposisjon. Kunstig intelligens fungerer allerede som infrastruktur, men uten de etablerte rammene for styring, eierskap og ansvar som tradisjonell infrastruktur hviler på. Det er avgjørende at KI er underlagt demokratisk styring. Hvis ikke risikerer vi å få det motsatte. De avgjørende spørsmålene handler om hvem som kontrollerer, hvem som er ansvarlige og hvem som styrer og har ansvaret.
Kunstig intelligens er i ferd med å endre forutsetningene for arbeid, kultur og samfunnsorganisering. Utviklingen i dag skjer som en forskyvning i hvordan informasjon produseres, behandles og settes i arbeid. Det er ingen gradvis forbedring som under den industrielle revolusjonen, endringene i dag skjer mye raskere. I dette ligger også en mer grunnleggende endring: KI opptrer som et nytt informasjonssystem med evne til å ta beslutninger og drive prosesser videre på egen hånd.
På KNN's sin frokostsamling tirsdag 28. april var temaet KI. Vegard Rivenes og Richard Bruvik fra Atea holdt foredraget. De forklarer og følger utviklingen fra konkrete eksempler i norsk næringsliv til mer overordnede spørsmål om makt, eierskap og kultur.
Oversetterbyrået Allegro var i flere tiår en etablert aktør innen språktjenester. Selskapet leverte oversettelser fra en rekke språk til norsk, med faste ansatte og en stabil kundeportefølje. Virksomheten var basert på klassisk kunnskapsarbeid: manuell tekstbearbeiding, kvalitetssikring og faglig kompetanse.
Vegard Rivenes beskriver hva som skjedde da KI ble tilgjengelig for kundene:
– De hadde masse store kunder og reelle leveranser, men plutselig sviktet oppdragsmengden
– Svaret de fikk var at kundene brukte kunstig intelligens, og hele forretningsmodellen var over natten borte
KI-verktøy kunne utføre det meste av oversettelsesarbeidet raskere og billigere. Resultatet var ikke bare redusert etterspørsel, men en strukturell endring i markedet. De ansatte fant nye jobber, men selve modellen for virksomheten opphørte.
– Det skjer noe med modellene våre, og det må vi sette oss inn i og forstå
Allegro blir her brukt som et konkret eksempel på hvordan KI ikke nødvendigvis erstatter arbeidstakere direkte, men endrer grunnlaget for virksomhet.
Utviklingen av KI må forstås i en historisk sammenheng. Rivenes trekker linjen fra hulemalerier via trykkekunsten til internett, før han plasserer KI som neste steg.
– Vi står midt i et nytt informasjonssystem, der teknologien har fått en stemme og kan ta beslutninger.
Forskjellen ligger i autonomien. Tidligere systemer organiserte informasjon. KI organiserer også handling.
Dette gir seg konkrete utslag i arbeidslivet. Oppgaver som tidligere krevde analyse og tekstforståelse, kan nå utføres maskinelt.
– Min superkraft som filosof var å forstå komplekse tekster. Den er nå utfordret av kunstig intelligens.
Et sentralt utviklingstrekk er overgangen fra assistenter til agenter. Richard Bruvik beskriver dette som en ny fase i KI-utviklingen.
– Vi går fra verktøy du kan chatte med, til agenter som utfører arbeid på vegne av deg
Disse agentene kan ha ulike funksjoner:
Rivenes gir et konkret eksempel fra egen arbeidshverdag:
– Jeg har laget en agent som oppsummerer arbeidsuken min og sender den til sjefen min
Denne typen automatisering flytter arbeid fra manuelle prosesser til systemer som opererer kontinuerlig. Det endrer ikke bare effektivitet, men også organisering.
For virksomheter er KI i ferd med å bli en strategisk nødvendighet. Bruvik understreker at teknologien må integreres i virksomhetsstyringen og ledelse.
– Det viktigste er om KI er en del av strategien, ikke bare et eksperiment
Dette krever kontroll på data, klare mål og bevissthet om risiko. Implementeringen bør skje gradvis.
– Begynn i det små, med repeterende oppgaver, og skaler derfra
Samtidig innebærer det også en risiko å avstå fra å ta teknologien i bruk.
– Det er også en risiko i å ikke gjøre noe
KI får også en stadig tydeligere rolle i samfunnskritiske systemer. Strømnett er et eksempel der kompleksiteten har økt betydelig.
– Strømmen er blitt så kritisk at vi må bruke kunstig intelligens for å forutsi feil
Ved hjelp av sensordata og prediktive modeller kan avvik oppdages før de utvikler seg til større problemer. Dette er avgjørende i et system med høy belastning og krav til stabilitet. Før ble helikoptre sendt for å undersøke høyspentnettet etter feil. Nå er det droner og flere autonome systemer som oppdager feil, skader og mangler og deretter rapporterer det inn.
Også innen klimaforskning spiller KI en økende rolle. Simuleringer som tidligere tok lang tid å gjennomføre, kan nå kjøres langt raskere.
– Det som før tok lang tid å beregne, kan nå kjøres betydelig raskere
Samtidig er KI-teknologien svært energikrevende, noe som gjør den til både en del av løsningen og en del av utfordringen. Ny kraftutbygging blir et stadig gjentakende tema fremover i alle sektorer.
KI påvirker ikke bare produksjon, men også selve grunnlaget for kunst og kultur. Systemer kan allerede generere musikk, tekst og visuelle uttrykk.
– Det finnes band som ikke eksisterer, men som har hundretusener av avspillinger
Videre åpner teknologien for personalisert innhold basert på brukerdata.
– Om Spotify laget musikk basert på min historikk, ville jeg sannsynligvis likt det
Samtidig finnes det motstemmer. Menneskelig tilstedeværelse og autentisitet opprettholder en egenverdi.
– Jeg tror på å se et band spille live
Utviklingen peker dermed ikke entydig mot erstatning, men mot en omforming av produksjon og distribusjon.
Til tross for teknologiens utbredelse er den offentlige diskusjonen om etikk begrenset.
– Vi diskuterer ikke nok utfordringene KI kan gi
Spørsmålene er grunnleggende: hvem setter rammene for beslutninger, og hvordan håndteres skjevheter i data.
– Hvem skal bestemme hvilke beslutninger KI skal ta
Eksempler fra næringslivet viser hvordan systemer kan reprodusere eksisterende mønstre.
– Amazons rekrutteringssystem favoriserte hvite menn fordi det var det dataene reflekterte
Behovet for styring og ansvar er i slike eksempler avgjørende.
Applausen mener: Spørsmålet om kunstig intelligens som infrastruktur lar seg ikke besvare entydig. Snarere må det undersøkes gjennom en løpende avveining av argumenter.
Man kan begynne med utbredelsen. KI er allerede integrert i nettaviser, strømnett og digitale tjenester. I så måte fungerer den som en grunnstruktur i samfunnet. Samtidig oppstår en innvending: tradisjonell infrastruktur kjennetegnes av stabilitet og forutsigbar kontroll. KI er fortsatt preget av raske endringer og begrenset oversikt. Den er utbredt, men ikke fullt ut institusjonalisert. KI verktøyet er eid av noen få, store teknologiselskaper. Dette er et demokratisk problem hvis de ikke ønsker å spille på lag med demokratiske samfunn. Et enda større problem blir det for innbyggerne i autoritære land, der kontrollen kan sammenliknes med en mye værre versjon av "1984" av Orwell
Det samme spenningsforholdet gjelder makt og kontroll over verktøyene. Når beslutninger automatiseres, skjer det en forskyvning i praksis. Systemer tar valg som tidligere lå hos mennesker. Likevel er det mennesker som utvikler modellene og setter rammene. Kontroll finnes formelt, men den blir mer indirekte når systemene opererer selvstendig i stor skala.
Spørsmålet om eierskap følger naturlig. Verdiskapingen som KI muliggjør, tilfaller i dag i stor grad teknologiselskaper som kontrollerer data og infrastruktur. Det finnes alternative modeller der gevinsten fordeles bredere, men disse forutsetter regulering som i liten grad er på plass. Utviklingen går raskere enn styringsmekanismene.
Til slutt reises spørsmålet om ansvar. Når en KI-basert beslutning får konsekvenser, ligger ansvaret formelt hos mennesker – utviklere, eiere eller brukere. I praksis kan det være vanskelig å fastslå årsak og ansvar når beslutningsgrunnlaget er komplekst og delvis uoversiktlig.
Samlet peker dette mot en mellomposisjon. Kunstig intelligens fungerer allerede som infrastruktur, men uten de etablerte rammene for styring, eierskap og ansvar som tradisjonell infrastruktur hviler på. Det er avgjørende at KI er underlagt demokratisk styring. Hvis ikke risikerer vi å få det motsatte. De avgjørende spørsmålene handler om hvem som kontrollerer, hvem som er ansvarlige og hvem som styrer og har ansvaret.
Høsten 2026 markerer en ny sesong for Nationaltheatret, med et variert repertoar som kombinerer klassiske verk, nyskreven dramatikk og internasjonale gjestespill. Teatersjef Kristian Seltun avslutter sin periode med et rikt program, inkludert den gjenopplivede Ibsenfestivalen, urpremierer og tradisjonsrike juleforestillinger. Publikum kan se frem til en uforglemmelig teaterhøst i hjertet av Oslo.
Laget av ScaleFlow.
