En uvanlig høymesse med ukrainsk påske og norsk liturgi

‍

Med bilder og video: Søndag 12. april ble det feiret gudstjeneste i Kirkelandet kirke med en litt uvanlig utvidelse av det liturgiske rommet. Den norske høymessen ble gjennomført i sin kjente form, men med innslag fra ortodoks påsketradisjon med tekstlesning på ukrainsk og en etterfølgende velsignelse av mat utenfor kirken.

Det er fjerde året ukrainsk ortodoks påske blir markert i Kirkelandet kirke. Det var Olena Klymenko som leste bibeltekster og trosbekjennelse på ukrainsk. Teksten ble lest opp på ukrainsk uten oversettelse, og fungerte dermed som et parallelt uttrykk i gudstjenesten. Den norske og den ukrainske liturgiske tradisjonen eksisterte side om side, i et fellesskap på tvers av språk og tro.

Påskemåltidet som ble vendepunktet

Sokneprest Tormod Sikkeland tok i prekenen sin utgangspunkt i fortellingen om disiplene ved Tiberiassjøen.

Han beskrev disiplene som mennesker som har mistet retning:

– De drar ut og fisker. De får ingenting. Alt de hadde satset på, var borte

Det avgjørende i teksten er ikke mirakelet, men møtet. Sikkeland løfter frem at Jesus oppsøker dem i deres egen virkelighet, ikke i et idealisert rom:

– Han møtte dem midt i hverdagen, midt i nederlaget

Dette møtet er uten anklage. Disiplene har sviktet, men det tematiseres ikke:

– Han møtte dem ikke med bebreidelse for deres svikt, men med mat, fellesskap og en ny retning. Det sentrale bildet i prekenen er måltidet på stranden. Jesus har allerede gjort klart mat før disiplene kommer i land. Invitasjonen er enkel:

– Kom og få mat

Sikkeland bruker dette som en direkte tolkningsnøkkel for nattverden og for menighetens liv. Måltidet er ikke en belønning, men et utgangspunkt. Det gis før noe er ordnet opp i.

Han trekker linjen videre til menneskets egen erfaring:

– Også når vi ikke får det til, også når vi ikke forstår, får vi sette oss ned

Sikkeland peker dermed på en bevegelse fra prestasjon til mottak. Det som skjer rundt bålet, beskrives som et vendepunkt for disiplene:

– Det skaper noe i dem som gir mål og mening og retning videre

Dette er ikke formulert som et krav, men som en konsekvens av møtet. Det er i dette rommet, ved måltidet, at oppdraget oppstår.

Kurvene utenfor kirken

Etter høymessen ble handlingen flyttet ut av kirkerommet og under åpen himmel. Kurver fylt med mat bæres frem: malte egg, brød og grønnsaker. Prosten velsigner innholdet som er en del praksisen av ukrainsk påsketradisjon, der maten som skal spises i høytiden bringes til kirken for velsignelse. Handlingen markerer overgangen fra faste til fest, men har også en videre betydning.

Norsk parallell: rester av en eldre praksis

Det som i den ukrainske tradisjonen fremstår som en tydelig og fortsatt levende praksis, finnes i Norge som historiske minner og nedtegnelser. Sindre Stabell Kulø beskriver dette som en sammenheng der kristne høytider har overtatt og videreført eldre forestillinger knyttet til årstid og fruktbarhet.

– Vi kan si at dette henger sammen med gamle fruktbarhetsritualer

Han peker på at tidspunktet for påsken i seg selv forankrer høytiden i naturens rytme:

– De gamle kirkefedrene bestemte at påsken skulle feires den første søndagen etter første fullmåne etter vårjevndøgn

– Så det er alltid vår når påsken kommer

Dette gir påsken en konkret plass i året. For et samfunn som historisk har vært avhengig av jordbruk, handler dette ikke om religiøs symbolikk alene, men om selve livsgrunnlaget i et jordbrukssamfunn. Alt stod og falt på at frøene spiret, høna la egg, kuene kalvet og at kornet vokste og kunne senere høstes. I Norge overtok man gamle fruktbarhetsritualer fra norrøn tid der presten nå fikk oppgaven med å velsignet plogen og velsignet frøene i jorden.

– Det er da det løsner, sola kommer, og livet begynner å vende tilbake

Han viser til hvordan slike overganger tidligere ble markert gjennom handling:

– Man ba om godt vær og gode avlinger

Et sentralt uttrykk for denne forståelsen er primstaven, den gamle kalenderstaven der året var strukturert gjennom symboler og merkedager. Våren var knyttet til mange konkrete handlinger, merkedatoer og forventninger, ikke bare til datoer. Primstaven ble snudd til sommer 14. april.

– Det var mange slike markeringer gjennom våren, hvor man ba for godt vær og et godt år

Prosten peker samtidig på hvordan kristendommen i Norge tok opp i seg disse tradisjonene:

– Mange hedenske symboler gikk hånd i hånd med det kristne og ble etter hvert en del av det gjennom det Kulø omtaler som synkretisme.

I dag er denne sammenhengen mindre synlig. Den lever videre som erfaring snarere enn praksis.

Har vi en liknende tradisjoner med fruktbarhetsmarkeringer i Norge i dag?

– Mange oppfatter påsken som en slags vårfeiring, selv uten religiøs dimensjon. Det skjer spesielt her i Norge, hvor årstidene er så forskjellige. Da blir påsken starten på noe nytt. Kontrasten mellom vinter og vår er ikke gradvis, men markant. Mørket, kulden og stillstanden avløses av bevegelse, lys og temperatur. Dette gir overgangen en tyngde som preger hvordan høytider oppleves.

Påsken faller alltid i dette skiftet. Den er plassert der vinteren slipper taket, men før sommeren har tatt over. Det er en mellomfase, der noe er i ferd med å skje, men ennå ikke er fullført.

– Da blir påsken starten på noe nytt

Video: Hvordan blir Pysanky laget?

I møtet med ukrainerne som hadde med påskekurver, fant vi også malte egg som en del av innholdet. I denne videoen kan du se hvordan de vakre eggene blir laget:

‍

‍