Tidligere i år dokumenterte forskningsrapporten Gift i bygningsvernet at rester av historiske kjemikalier fortsatt finnes i norske bygninger. Nå settes nye prosjekter i gang for å utvide kunnskapsgrunnlaget, med særlig vekt på kirker og arkivmateriale fra etterkrigstiden.

Rapporten, som ble offentliggjort i januar av Riksantikvaren, er utarbeidet av Telemarksforskning, Norsk Folkemuseum og NILU. Den bygger på analyser av åtte bygninger samt gjennomgang av historiske kilder. Resultatene viser at kjemikalier som tidligere ble brukt for å konservere treverk og beskytte mot insekter, fortsatt er til stede i tømmeret.

Nye prosjekter skal utvide kunnskapen

Med utgangspunkt i funnene har Kirkebevaringsfondet nå bevilget midler til videre undersøkelser. Daglig leder Oddbjørn Eide peker på behovet for mer systematisk innsikt.

– Det flerårige prosjektet "Gift i kirkene" får til sammen 4,1 millioner over fire år. De skal undersøke giftbruken i flere kirker, og dette skal munne ut i et bedre kunnskapsgrunnlag og en veileder til bruk for arbeid i kirkene, sier Eide.

Han understreker at resultatene ikke bare vil være relevante for kirker.

– Dette vil ha stor overføringsverdi til andre eldre bygninger, sier Eide.

I tillegg har Fortidsminneforeningen mottatt 394 000 kroner til et prosjekt som omfatter åtte kirker. Formålet er å etablere et faglig grunnlag for vurderinger av bruk, opphold og vedlikehold.

– Samlet sett mener vi at disse prosjektene vil gi oss bedre innsikt i problematikken med tidligere tiders kjemikalier i eldre bygninger, sier Eide.

Arkivene som kilde til skjult kunnskap

Parallelt med de nye prosjektene gjennomfører Riksantikvaren en gjennomgang av historisk arkivmateriale. Målet er å identifisere spor etter bruk av kjemikalier i eldre restaureringsarbeid.

Seksjonsleder Aase Hogfeldt-Eskevik forklarer hvordan arbeidet er lagt opp.

– Det vil ta tid å gjennomgå og vurdere funnene. Alle eiere vil bli kontaktet direkte før funnene blir offentliggjort senere, sier Hogfeldt-Eskevik.

Gjennomgangen starter med stikkprøver fra områder med mange gamle tømmerbygninger, samt steder hvor det ble utført omfattende restaureringsarbeid i etterkrigstiden og frem til 1980-tallet.

Utsiden som hovedarena for inngrep

Funnene fra rapporten peker mot at de mest omfattende behandlingene ofte er gjort på bygningstyper som stavkirker og museumsbygg. Dette gir et annet risikobilde enn for vanlige bolighus.

– Det er sannsynlig at impregnering av bygninger i all hovedsak har skjedd på utsiden, sier Hogfeldt-Eskevik.

Dette har betydning for hvordan man vurderer risikoen for dem som oppholder seg i bygningene.

–Det betyr at det er lite trolig at dette påvirker innemiljøet i bygningene, men for å være sikker har vi konkrete råd til engstelige eiere.

Hun viser til enkle tiltak som kan redusere eventuell eksponering.

– Gjør godt rent: Vask over flater først, sett et Hepa-filter i støvsugeren og rengjør ofte. Skal du gjøre arbeid på bygningene, bør du sikre deg selv med maske og hansker. Håndverkere må være spesielt aktsomme, sier Hogfeldt-Eskevik.

‍