Torsdag 12.03 ble det arrangert huskonsert hvor pianisten Albert Lau fremførte et program som i stor grad tok utgangspunkt i salongtradisjonen i europeisk pianomusikk som var nettopp laget for mer intime musikkopplevelser. Vertskapet var Gunnar Strømsholm, som gjennom flere år har invitert musikere til intime konserter i hjemmet. Denne kvelden fikk vi også et stykke musikkhistorie i form av en nykomponert versjon av ut mot havet. Korte utdrag av konserten ble sendt direkte på NRK.
Albert Lau sitter ved Bösendorfer flygelet. Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementElitepianisten Albert Lau i huskonsert – overrasket med nykomponert versjon av "Ut mot havet"
Konsertprogrammet spente fra fransk senromantikk via spansk modernisme til sentrale verk i klaverlitteraturen av Frédéric Chopin og Franz Schubert. Som ekstranummer presenterte Lau dessuten en egen nykomponert versjon for solopiano av Edvard Fliflet Bræins velkjente verk Ut mot havet.
Programmet besto av verk av Cécile Chaminade, Federico Mompou, Frédéric Chopin og Franz Schubert. Flygelet som det ble spilt på er en Bösendorfer tidligere eid av selveste Luciano Pavarotti.
Pianisten Albert Lau innledet konserten med å forklare tanken bak programmet. Han ønsket å kombinere velkjente komponister med repertoar som sjeldnere fremføres i konsertsammenheng.
– Jeg er veldig glad for å spille i Kristiansund for andre gang. I dag har jeg laget et spesielt program med konserter av berømte komponister, men også stykker som ikke er så ofte spilt, sa Lau til publikum før konserten startet.
Valget av Cécile Chaminade var derfor ikke tilfeldig. Den franske komponisten, født i 1857, var en av sin tids mest populære pianister og komponister, men spilles i dag sjeldnere enn tidligere.
– Hun skrev mye pianomusikk og opptrådte internasjonalt, i Frankrike, Belgia, Holland, USA og England. I England ble hun så godt mottatt at hun spilte for dronning Victoria på Windsor Castle, fortalte Lau før han fremførte tre av hennes stykker.
Stykkene Souvenance, Méditation og Arabesque åpnet konserten.
Fra fransk salong gikk programmet videre til den katalanske komponisten Federico Mompou, en komponist som i stor grad skrev for piano og som selv var kjent for å spille i små og intime sammenhenger.
– Han var en veldig interessant komponist. Han spilte stort sett bare piano for sine nærmeste venner, forklarte Lau.
Han presenterte verkene Canción y Danza V og Canción y Danza VI, der sangbare melodilinjer kombineres med rytmiske dansepartier.
– Den første delen er veldig melodisk, noen ganger litt melankolsk. Den andre delen er en livlig dans med mange spanske elementer, sa Lau om stykkene.
Et sentralt punkt i konserten var musikk av Frédéric Chopin, komponisten som tilbrakte store deler av sitt liv i Paris.
– Chopin skrev mye musikk for piano, men det finnes fortsatt stykker som ikke spilles så ofte i konserter, forklarte Lau.
Det første stykket var Berceuse op. 57, en kort og lyrisk komposisjon bygget på to harmonier.
– Hele stykket består av tonika og dominant. Det er som en vuggesang, der høyrehånden spiller en dekorert og elegant melodi, sa Lau.
Deretter fulgte Polonaise-Fantaisie op. 61, et langt og mer fritt oppbygd verk.
– Det er ikke en polonese man kan danse til. Jeg vil si at det er en fantasi med elementer av polonese. For meg er det en veldig personlig refleksjon over Chopins minner fra hjemlandet Polen, sa pianisten.
Konsertens andre halvdel var viet Franz Schuberts siste pianosonate, Sonate i B-dur D 960, et av de mest omfattende verkene i klaverlitteraturen.
– Det er et ganske monumentalt arbeid. Størrelsen og friheten i musikken gjør den veldig spesiell, sa Lau før fremføringen.
Sonaten består av fire satser og stiller store krav både teknisk og musikalsk. I huskonsertformatet fikk publikum oppleve verket på nært hold, i et rom der klangen fra instrumentet fylte stuen uten avstand eller scenekant.
Huskonserten fant sted hjemme hos Gunnar Strømsholm, som i flere år har vært involvert i musikkarrangementer rundt om i verden og på Nordmøre.
– Jeg har drevet musikkfestivalen på Tustna i mange år. Da jeg flyttet tilbake til Kristiansund i 2012, tenkte jeg at jeg måtte ta med meg det arbeidet hit og fortsette her, forklarte Strømsholm om bakgrunnen for initiativet.
Konseptet bygger på ideen om små, nære konserter der publikum sitter tett på utøverne – en form som også ligger nær opp til hvordan mye av denne pianomusikken opprinnelig ble fremført.
Som ekstranummer presenterte Albert Lau noe helt nytt: en egen versjon av Edvard Fliflet Bræins klassiske Ut mot havet, arrangert for solopiano.
Lau fortalte at han lenge hadde vært fascinert av melodien.
– Jeg liker melodien veldig godt, forklarte pianisten om bakgrunnen for arrangementet.
Albert Lau fremstår som en pianist med solid teknisk kontroll. Spillet fremstår ofte lekende lett, men under den tilsynelatende uanstrengte fremføringen ligger det et betydelig arbeid. Det er tydelig at fremføringene bygger på mange års øving.
Undertegnede satt i en unik posisjon til å se pianistens hender spille seg igjennom stykkene. Det er når man virkelig kommer så nært på at man får med seg de tekniske detaljene. Anslag og kontroll satt godt i dynamikken mellom forte (sterkt, kraftig, høyt) og piano (her i betydingen stille/svakt anslag)
Bevegelsesøkonomien var med veksling av hender, takt og hurtighet i raske partier var god, som forventet på dette nivået.
Lau spilte med en slik overbevisning at det nesten så enkelt ut. Enkelte raske og krevende parti så lekende lett ut. For å komme tid må det derimot mye øving til, Lau hadde øvd et sted godt over ti tusen timer.
I Chopin flyter musikken naturlig fremover, med presis artikulasjon og tydelig struktur i fraseringen. Samtidig bevares et personlig uttrykk i de mer lyriske partiene.
Konsertformen bidro til en nær opplevelse av repertoaret. Lau viste særlig interesse for den tradisjonelle salongkonserten, et format mange av stykkene opprinnelig ble skrevet for. I dette rommet fungerer musikken på en måte som ofte kan gå tapt i større konsertsaler. Det blir derfor interessant å høre Lao spiller i Bræin salen i Normoria for første gang.
Lau demonstrerer både teknisk oversikt og musikalsk forståelse i et krevende repertoar som krever konsentrasjon over tid. Fremføringen av Schuberts sonate D960 viser at han behersker de lange linjene i et omfattende verk. Det er også verdt å merke seg at Lau spilte alt uten noter. Han forteller til Applausen at det er vanlig at pianister på dette nivået spiller uten noter. Det er ekstra utfordrende, men stykkene er såpass innøvde at det sitter.
I Federico Mompou's stykke kan vi ane hint av den lange musikktradisjonen i Spania som går helt tilbake til gullalderen (i bokstavelig og billedlig forstand) med livlig dans som chacona og sarabanda og den raske og noe melankolsk musikken kjent for mange som den spanske folia. Sistnevnte tema har vært spilt i århundrer over hele Europa i mange varianter.
Ekstranummeret, encore, den nye versjonen av «Ut mot havet» av Edvard Fliflet Bræin, ga konserten et lokalt og samtidig nyskapende avslutningspunkt. Pianisten har her valgt å arbeide videre med en melodi mange i Norge kjenner. I Kristiansund er den som en lokal nasjonalsang å regne. «Alle» kjenner den. Derfor er det ekstra spenstig av Lao å ta noe så kjent og kjært og gjøre den til et selvstendig stykke for solo piano.
Før fremførelsen fortalte Lao at «Ut mot havet» ikke hadde en variant for solo piano. Det er nok ikke helt korrekt, for melodien har undertegnede sunget til flere ganger med solopiano, men til en enklere melodi enn Lau presenterte. Derimot er det et lykketreff at denne varianten ikke ble funnet, for Lao komponerte en veldig god versjon for solopiano som absolutt er stykket verdig, stor ære til Lao for at vi fikk oppleve en urfremføring av en ny versjon. Lørdag 14.03 blir dette stykket fremført offisielt i Bræin salen for første gang.
Se lenken til NRKs direktesending fra huskonserten: https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-moere-og-romsdal/sesong/202603/episode/DKMR98031226
Elitepianisten Albert Lau i huskonsert – overrasket med nykomponert versjon av "Ut mot havet"
Konsertprogrammet spente fra fransk senromantikk via spansk modernisme til sentrale verk i klaverlitteraturen av Frédéric Chopin og Franz Schubert. Som ekstranummer presenterte Lau dessuten en egen nykomponert versjon for solopiano av Edvard Fliflet Bræins velkjente verk Ut mot havet.
Programmet besto av verk av Cécile Chaminade, Federico Mompou, Frédéric Chopin og Franz Schubert. Flygelet som det ble spilt på er en Bösendorfer tidligere eid av selveste Luciano Pavarotti.
Pianisten Albert Lau innledet konserten med å forklare tanken bak programmet. Han ønsket å kombinere velkjente komponister med repertoar som sjeldnere fremføres i konsertsammenheng.
– Jeg er veldig glad for å spille i Kristiansund for andre gang. I dag har jeg laget et spesielt program med konserter av berømte komponister, men også stykker som ikke er så ofte spilt, sa Lau til publikum før konserten startet.
Valget av Cécile Chaminade var derfor ikke tilfeldig. Den franske komponisten, født i 1857, var en av sin tids mest populære pianister og komponister, men spilles i dag sjeldnere enn tidligere.
– Hun skrev mye pianomusikk og opptrådte internasjonalt, i Frankrike, Belgia, Holland, USA og England. I England ble hun så godt mottatt at hun spilte for dronning Victoria på Windsor Castle, fortalte Lau før han fremførte tre av hennes stykker.
Stykkene Souvenance, Méditation og Arabesque åpnet konserten.
Fra fransk salong gikk programmet videre til den katalanske komponisten Federico Mompou, en komponist som i stor grad skrev for piano og som selv var kjent for å spille i små og intime sammenhenger.
– Han var en veldig interessant komponist. Han spilte stort sett bare piano for sine nærmeste venner, forklarte Lau.
Han presenterte verkene Canción y Danza V og Canción y Danza VI, der sangbare melodilinjer kombineres med rytmiske dansepartier.
– Den første delen er veldig melodisk, noen ganger litt melankolsk. Den andre delen er en livlig dans med mange spanske elementer, sa Lau om stykkene.
Et sentralt punkt i konserten var musikk av Frédéric Chopin, komponisten som tilbrakte store deler av sitt liv i Paris.
– Chopin skrev mye musikk for piano, men det finnes fortsatt stykker som ikke spilles så ofte i konserter, forklarte Lau.
Det første stykket var Berceuse op. 57, en kort og lyrisk komposisjon bygget på to harmonier.
– Hele stykket består av tonika og dominant. Det er som en vuggesang, der høyrehånden spiller en dekorert og elegant melodi, sa Lau.
Deretter fulgte Polonaise-Fantaisie op. 61, et langt og mer fritt oppbygd verk.
– Det er ikke en polonese man kan danse til. Jeg vil si at det er en fantasi med elementer av polonese. For meg er det en veldig personlig refleksjon over Chopins minner fra hjemlandet Polen, sa pianisten.
Konsertens andre halvdel var viet Franz Schuberts siste pianosonate, Sonate i B-dur D 960, et av de mest omfattende verkene i klaverlitteraturen.
– Det er et ganske monumentalt arbeid. Størrelsen og friheten i musikken gjør den veldig spesiell, sa Lau før fremføringen.
Sonaten består av fire satser og stiller store krav både teknisk og musikalsk. I huskonsertformatet fikk publikum oppleve verket på nært hold, i et rom der klangen fra instrumentet fylte stuen uten avstand eller scenekant.
Huskonserten fant sted hjemme hos Gunnar Strømsholm, som i flere år har vært involvert i musikkarrangementer rundt om i verden og på Nordmøre.
– Jeg har drevet musikkfestivalen på Tustna i mange år. Da jeg flyttet tilbake til Kristiansund i 2012, tenkte jeg at jeg måtte ta med meg det arbeidet hit og fortsette her, forklarte Strømsholm om bakgrunnen for initiativet.
Konseptet bygger på ideen om små, nære konserter der publikum sitter tett på utøverne – en form som også ligger nær opp til hvordan mye av denne pianomusikken opprinnelig ble fremført.
Som ekstranummer presenterte Albert Lau noe helt nytt: en egen versjon av Edvard Fliflet Bræins klassiske Ut mot havet, arrangert for solopiano.
Lau fortalte at han lenge hadde vært fascinert av melodien.
– Jeg liker melodien veldig godt, forklarte pianisten om bakgrunnen for arrangementet.
Albert Lau fremstår som en pianist med solid teknisk kontroll. Spillet fremstår ofte lekende lett, men under den tilsynelatende uanstrengte fremføringen ligger det et betydelig arbeid. Det er tydelig at fremføringene bygger på mange års øving.
Undertegnede satt i en unik posisjon til å se pianistens hender spille seg igjennom stykkene. Det er når man virkelig kommer så nært på at man får med seg de tekniske detaljene. Anslag og kontroll satt godt i dynamikken mellom forte (sterkt, kraftig, høyt) og piano (her i betydingen stille/svakt anslag)
Bevegelsesøkonomien var med veksling av hender, takt og hurtighet i raske partier var god, som forventet på dette nivået.
Lau spilte med en slik overbevisning at det nesten så enkelt ut. Enkelte raske og krevende parti så lekende lett ut. For å komme tid må det derimot mye øving til, Lau hadde øvd et sted godt over ti tusen timer.
I Chopin flyter musikken naturlig fremover, med presis artikulasjon og tydelig struktur i fraseringen. Samtidig bevares et personlig uttrykk i de mer lyriske partiene.
Konsertformen bidro til en nær opplevelse av repertoaret. Lau viste særlig interesse for den tradisjonelle salongkonserten, et format mange av stykkene opprinnelig ble skrevet for. I dette rommet fungerer musikken på en måte som ofte kan gå tapt i større konsertsaler. Det blir derfor interessant å høre Lao spiller i Bræin salen i Normoria for første gang.
Lau demonstrerer både teknisk oversikt og musikalsk forståelse i et krevende repertoar som krever konsentrasjon over tid. Fremføringen av Schuberts sonate D960 viser at han behersker de lange linjene i et omfattende verk. Det er også verdt å merke seg at Lau spilte alt uten noter. Han forteller til Applausen at det er vanlig at pianister på dette nivået spiller uten noter. Det er ekstra utfordrende, men stykkene er såpass innøvde at det sitter.
I Federico Mompou's stykke kan vi ane hint av den lange musikktradisjonen i Spania som går helt tilbake til gullalderen (i bokstavelig og billedlig forstand) med livlig dans som chacona og sarabanda og den raske og noe melankolsk musikken kjent for mange som den spanske folia. Sistnevnte tema har vært spilt i århundrer over hele Europa i mange varianter.
Ekstranummeret, encore, den nye versjonen av «Ut mot havet» av Edvard Fliflet Bræin, ga konserten et lokalt og samtidig nyskapende avslutningspunkt. Pianisten har her valgt å arbeide videre med en melodi mange i Norge kjenner. I Kristiansund er den som en lokal nasjonalsang å regne. «Alle» kjenner den. Derfor er det ekstra spenstig av Lao å ta noe så kjent og kjært og gjøre den til et selvstendig stykke for solo piano.
Før fremførelsen fortalte Lao at «Ut mot havet» ikke hadde en variant for solo piano. Det er nok ikke helt korrekt, for melodien har undertegnede sunget til flere ganger med solopiano, men til en enklere melodi enn Lau presenterte. Derimot er det et lykketreff at denne varianten ikke ble funnet, for Lao komponerte en veldig god versjon for solopiano som absolutt er stykket verdig, stor ære til Lao for at vi fikk oppleve en urfremføring av en ny versjon. Lørdag 14.03 blir dette stykket fremført offisielt i Bræin salen for første gang.
Se lenken til NRKs direktesending fra huskonserten: https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-moere-og-romsdal/sesong/202603/episode/DKMR98031226
Den europeiske merkeordningen PEGI (Pan-European Game Information) varsler en omfattende utvidelse av sitt klassifiseringssystem for dataspill. Fra juni 2026 vil ikke bare innholdet i spill avgjøre aldersgrensen, men også hvordan spillene er bygget opp. Dette gjelder særlig når det gjelder kjøpsmekanismer, sosiale funksjoner og systemer som påvirker spillerens atferd over tid.
