Konfirmasjonsgudstjenesten i Nordlandet kirke lørdag 25. april samlet konfirmanter, familier og menighet til en festmarkering der flere uttrykk fikk plass innenfor samme ramme. Liturgi, tale, korsang og sceniske innslag ble satt sammen til en helhet som både bar preg av tradisjon og av bevisste valg i form og formidling.
Konfirmantene i Nordlandet Kirke lørdag 25.04. Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnement
Lørdag 25. april fylles Nordlandet kirke av konfirmanter, familier og et tettpakket kirkerom i forventning. Bunader og mørke dresser preger benkeradene. Det er en dag som både er høytidelig og praktisk, med fotografering, oppstilling og logistikk for en variert gudstjeneste.
Allerede fra starten etableres rommet som noe mer enn en seremoni. Det er et fellesskap i bevegelse, der flere generasjoner samles rundt ungdommene som denne dagen står fremst.
Før gudstjenesten er i gang, går kantor Rune Tylden opp og henvender seg til meningheten om å være aktive og synge med salmene i salmeboka. Nordlandet menighet er kjent for å være en litt "stille" menighet der en god del ikke synger med i gudstjenesten. Det prøver han å endre på med en fullsatt kirke som kan fylle rommet med sang.
Sokneprest Lars Ove Skaret henvender seg tidlig til konfirmantene. Han snakker uten store gester, men med et tydelig utgangspunkt i relasjonene som finnes i rommet.
– Dere er Guds barn
Skaret knytter ordene til dåpen, til det som allerede er gjort, og tilhørigheten som følger med.
Gjennom prekenen vender han tilbake til dette utgangspunktet. Fortellingene om Jesus brukes ikke først og fremst som historiske hendelser, men som eksempler på handlinger mellom mennesker.
– Dere skal elske hverandre slik jeg har elsket dere
Han snakker om å være til stede når andre har det vanskelig, om å se mennesker som faller utenfor, og om å handle konkret i møte med det.
– Vær en som bryr seg
Flere ganger korsangen under gudstjenesten kommer korinnslag fra Nordmøre Ungdomskor. Koret står samlet og synger med en tydelig tilstedeværelse. Klangbildet fyller kirkerommet og binder delene av gudstjenesten sammen. Dette frivillige koret har et godt oppmøte i dag, også med tanke på at medlemmene også rundt konfirmasjonsalder og opp til 18 år.
Korsangen er en del av helheten. Sangene løfter frem temaene som allerede er introdusert: fellesskap, håp og tilhørighet. Publikum sitter stille, men oppmerksomheten er tydelig samlet mot det som skjer foran dem.
Midt under gudstjenesten brytes kommer det andre innslaget, denne gang med en balettopvisning fra operaens balettsenter som bryter opp en del forventninger som flere hadde til hva som vanligvis skjer i en kirke. Når de danser nedover kirkegangen opp til alteret ser det både riktig og passende for en konfirmasjonsgudstjeneste. Dette møtet mellom flere kunstformer er noe vi absolutt tåler mer av.
Bevegelsene er kontrollerte og rolige. Det er ikke scenisk på en måte som tar over rommet, men som legger seg inn i det, bruker kirkerommet til sin fordel. Kroppen blir et uttrykk for det som ellers formidles med ord: nærhet, sårbarhet og balanse. Denne non-verbale kommunikasjonen akkopagneres av musikk.
Konfirmantene følger med. Det samme gjør familiene. Det er et stille skifte i oppmerksomhet, fra det talte til det uttrykksfulle kroppslige.
Mot slutten av gudstjenesten trer kateket Nicolas Stangeland frem. Tonen endrer seg. Språket blir mer direkte, og han henvender seg tydelig til konfirmantene. Han har, sammen med Bjørn Ingebrigtsen, hatt hovedansvaret for konfirmantene det siste året. Han har flere råd til dem som i teksten til konfirmantene er hovedbudskapet:
– Ikke overkompliser, ikke gjør ting vanskeligere enn de er
Han bruker konkrete bilder fra hverdagen, og snakker uten distanse til det som ligger foran dem.
– Livet er urolig, søk det som er trygt og stabilt
Han peker på tid, og hvordan den oppleves.
– Livet går fort
Rådene kommer tett, men strukturert. De handler om retning, om hjelp, og om fellesskap.
– Finn en retning og noe som gir mening å leve for
– Be om hjelp når du trenger det
– Finn noen å dele livet med, livet er ingen soloreise
Budskapet var ikke formulert som direkte knyttet til tro, men som en praktisk inngang til livet videre.
Gudstjenesten avsluttes med velsignelsen av konfirmantene. De reiser seg én og én, og handlingen samler som en avslutning på det som har vært gjennomført: ord, sang, bevegelse og råd.
Når de etter hvert er ferdige, er det tilbake til fotografering og feiring. Denne gangen gjøres det inne, for utenfor snør det store snøfiller og det er surt og kaldt i været. Men det som er sagt og gjort inne i rommet er rettet mot en generasjon som står i starten av noe som ennå er begynnelsen en reise mot de voksnes rekker og selve livet.
Lørdag 25. april fylles Nordlandet kirke av konfirmanter, familier og et tettpakket kirkerom i forventning. Bunader og mørke dresser preger benkeradene. Det er en dag som både er høytidelig og praktisk, med fotografering, oppstilling og logistikk for en variert gudstjeneste.
Allerede fra starten etableres rommet som noe mer enn en seremoni. Det er et fellesskap i bevegelse, der flere generasjoner samles rundt ungdommene som denne dagen står fremst.
Før gudstjenesten er i gang, går kantor Rune Tylden opp og henvender seg til meningheten om å være aktive og synge med salmene i salmeboka. Nordlandet menighet er kjent for å være en litt "stille" menighet der en god del ikke synger med i gudstjenesten. Det prøver han å endre på med en fullsatt kirke som kan fylle rommet med sang.
Sokneprest Lars Ove Skaret henvender seg tidlig til konfirmantene. Han snakker uten store gester, men med et tydelig utgangspunkt i relasjonene som finnes i rommet.
– Dere er Guds barn
Skaret knytter ordene til dåpen, til det som allerede er gjort, og tilhørigheten som følger med.
Gjennom prekenen vender han tilbake til dette utgangspunktet. Fortellingene om Jesus brukes ikke først og fremst som historiske hendelser, men som eksempler på handlinger mellom mennesker.
– Dere skal elske hverandre slik jeg har elsket dere
Han snakker om å være til stede når andre har det vanskelig, om å se mennesker som faller utenfor, og om å handle konkret i møte med det.
– Vær en som bryr seg
Flere ganger korsangen under gudstjenesten kommer korinnslag fra Nordmøre Ungdomskor. Koret står samlet og synger med en tydelig tilstedeværelse. Klangbildet fyller kirkerommet og binder delene av gudstjenesten sammen. Dette frivillige koret har et godt oppmøte i dag, også med tanke på at medlemmene også rundt konfirmasjonsalder og opp til 18 år.
Korsangen er en del av helheten. Sangene løfter frem temaene som allerede er introdusert: fellesskap, håp og tilhørighet. Publikum sitter stille, men oppmerksomheten er tydelig samlet mot det som skjer foran dem.
Midt under gudstjenesten brytes kommer det andre innslaget, denne gang med en balettopvisning fra operaens balettsenter som bryter opp en del forventninger som flere hadde til hva som vanligvis skjer i en kirke. Når de danser nedover kirkegangen opp til alteret ser det både riktig og passende for en konfirmasjonsgudstjeneste. Dette møtet mellom flere kunstformer er noe vi absolutt tåler mer av.
Bevegelsene er kontrollerte og rolige. Det er ikke scenisk på en måte som tar over rommet, men som legger seg inn i det, bruker kirkerommet til sin fordel. Kroppen blir et uttrykk for det som ellers formidles med ord: nærhet, sårbarhet og balanse. Denne non-verbale kommunikasjonen akkopagneres av musikk.
Konfirmantene følger med. Det samme gjør familiene. Det er et stille skifte i oppmerksomhet, fra det talte til det uttrykksfulle kroppslige.
Mot slutten av gudstjenesten trer kateket Nicolas Stangeland frem. Tonen endrer seg. Språket blir mer direkte, og han henvender seg tydelig til konfirmantene. Han har, sammen med Bjørn Ingebrigtsen, hatt hovedansvaret for konfirmantene det siste året. Han har flere råd til dem som i teksten til konfirmantene er hovedbudskapet:
– Ikke overkompliser, ikke gjør ting vanskeligere enn de er
Han bruker konkrete bilder fra hverdagen, og snakker uten distanse til det som ligger foran dem.
– Livet er urolig, søk det som er trygt og stabilt
Han peker på tid, og hvordan den oppleves.
– Livet går fort
Rådene kommer tett, men strukturert. De handler om retning, om hjelp, og om fellesskap.
– Finn en retning og noe som gir mening å leve for
– Be om hjelp når du trenger det
– Finn noen å dele livet med, livet er ingen soloreise
Budskapet var ikke formulert som direkte knyttet til tro, men som en praktisk inngang til livet videre.
Gudstjenesten avsluttes med velsignelsen av konfirmantene. De reiser seg én og én, og handlingen samler som en avslutning på det som har vært gjennomført: ord, sang, bevegelse og råd.
Når de etter hvert er ferdige, er det tilbake til fotografering og feiring. Denne gangen gjøres det inne, for utenfor snør det store snøfiller og det er surt og kaldt i været. Men det som er sagt og gjort inne i rommet er rettet mot en generasjon som står i starten av noe som ennå er begynnelsen en reise mot de voksnes rekker og selve livet.
Høsten 2026 markerer en ny sesong for Nationaltheatret, med et variert repertoar som kombinerer klassiske verk, nyskreven dramatikk og internasjonale gjestespill. Teatersjef Kristian Seltun avslutter sin periode med et rikt program, inkludert den gjenopplivede Ibsenfestivalen, urpremierer og tradisjonsrike juleforestillinger. Publikum kan se frem til en uforglemmelig teaterhøst i hjertet av Oslo.
Laget av ScaleFlow.
