Søndag 12. april 2026 inviterte Frei Hornmusikk til en åpen og gratis ettermiddagskonsert i Normoria. Programmet var ikke kuratert som en tradisjonell konsert, men som et innblikk i ensemblets arbeid fram mot og etter deltakelsen i NM brass. Publikum fikk høre både konkurranserepertoar og pågående prosjekter, presentert i en lett og uformell ramme med korte introduksjoner fra dirigent Randi Anita Dahle.
Frei Hornmusikk søndag 12. april 2025. Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementSøndag 12. april 2026 inviterte Frei Hornmusikk til en åpen og gratis ettermiddagskonsert i Normoria. Programmet var ikke kuratert som en tradisjonell konsert, men som et innblikk i ensemblets arbeid fram mot og etter deltakelsen i NM brass. Publikum fikk høre både konkurranserepertoar og pågående prosjekter, presentert i en lett og uformell ramme med korte introduksjoner fra dirigent Randi Anita Dahle.
Stemningen i salen var preget av det vi kan kalle en «lett og ledig» form, med små kommentarer mellom numrene og en direkte kommunikasjon med publikum, av og til med kommentarer frem og tilbake. For de som tok turen denne søndagen ble det en fin opplevelse av et korps i storform.
Konserten åpnet med et etablert brassbandverk, slik det fremgår av transkripsjonen:
– Det var «Sleiphjørn» av en klassisk brassbandkomponist, William Rimmer, sier en Randi Anita Dahle, som introduserte stykkene.
Rimmers musikk representerer en sentral del av brassbandtradisjonen, med tydelig melodisk struktur og marsjkarakter. Åpningsvalget plasserte konserten i en historisk kontekst før ensemblet beveget seg videre mot nyere og mer varierte uttrykk.
Videre i programmet kom arrangementet «Streif av sol», arrangert av Tom Breivik, en sentral skikkelse i norsk populærmusikk og brassmiljø.
– Vi skal fortsette med en sang som heter «Streif av sol». Den skal vi spille med full karakter, sa Dahle.
Streif av sol ble det, både fra vinduene i det fine vårværet, og fra hornmusikken. De lekte seg godt igjennom tonene og etterlot et solblidt publikum.
Midt i programmet ble besetningen redusert til en mindre gruppe i stykket «Trombola» av Frank Bryce, et verk for trombonetrio.
– Det er en mer humoristisk karakter, som består av kun tre trombonister.
Denne delen av konserten viser fleksibiliteten i ensemblet, og gir rom for en mer direkte og uformell musikalsk kommunikasjon. Stykket fungerer som et avbrekk, men også som en påminnelse om håndverket i mindre besetninger.
Flere stykker er skrevet for mindre forsamlinger og korps. Applausen har flere ganger vært inne på konseptet "huskonserter" blant annet hjemme hos Gunnar Strømsholm. Dette krever ennå mer av utøverne, og det er ikke slik at mindre nødvendigvis betyr at det er dårligere. Det er et konsept vi gjerne kan ha mer av.
Et av de mer rytmisk drivende innslagene var «Rocket» av Armin Føhring. Her kommer Frei hornorkester sin fulle kraft til syne.
– Det er et energisk, raskt stykke med eksplosiv rytmikk og drivende puls, sier Dahle.
Føhrings musikk er kjent for å være publikumsorientert, med tydelig rytmisk fremdrift og effektbruk. I denne sammenhengen fungerer stykket som en kontrast til de mer strukturelt komplekse verkene, samtidig som det opprettholder intensiteten i programmet.
Konsertens mest omfattende og ambisiøse verk var «Daedalus» av den britiske komponisten Andrea Price. Stykket ble introdusert med en lengre beskrivelse av både komponisten og det mytologiske bakteppet.
– Stykket er skrevet av en ung komponist, Andrea Price. Hun er en svært talentfull slagverker og pianist, og har utviklet seg til å bli en betydelig komponist, sier Dahle.
Verket tar utgangspunkt i den greske myten om Daidalos og Ikaros, og utforsker forholdet mellom menneskelig skaperevne og konsekvensene av ambisjon.
– Historien symboliserer menneskelig oppfinnsomhet og viser det komplekse forholdet mellom kreativitet og konsekvenser, forklarer Dahle.
Musikalsk er «Daedalus» gjennomkomponert, uten tydelige pauser mellom satsene. Det er delt inn i fem hoveddeler:
– «Oppfinneren», «Farskap», «Flukt og fall», «Klage» og «Hemmelig kunnskap», sier Dahle.
Denne strukturen gir verket en episk historiefortelling med en narrativ fremdrift, der de ulike delene speiler mytens utvikling. Musikken beveger seg fra det konstruktive og drivende til det mer fragmenterte og klanglige etter fallet, før den avsluttes i en mer refleksiv fase.
En tanke som kom når stykket ble spilt var at her hadde det vært spennende å prøve stykket med et naturhorn (horn uten klaffer, stemt i den pytagoriske naturtoneskalaen)
Det er ikke fordi stykke mangler noe eller at det er noe galt med instrumentene, men fordi den klassiske bakgrunnen til stykket gjør det naturlig. Samtidig vil det i denne settingen bli naturlig at hornmusikken dominerer.
Et gjennomgående tema i Dahles introduksjoner er utfordringen knyttet til repertoarvalg, særlig i forbindelse med konkurranser.
– Det er vanskelig å finne riktig musikk. Det skal være noe man kan arbeide med over flere måneder, og samtidig oppfylle mange krav, sier hun.
Hun forklarte at dette ville si at en god del stykker kan ikke spilles i konkurranser, fordi det er avhengig av hvilken divisjon de spiller i. For eksempel er ouverturen til Håkon den gode i spillet "Slaget om Rastarkalv", som Frei Hornmusikk har spilt en rekke ganger, noe som de selv ikke kan spille i konkurranser fordi stykket hører til høyere divisjoner enn hva hornmusikken selv er rangert i.
Hun peker på spennet mellom tekniske krav, varighet, besetning og kunstnerisk relevans som en kontinuerlig avveining. Dette perspektivet gir konserten en tydelig ramme: det er et resultat av en lengre prosess med vurderinger og prioriteringer. I konkurransesammenheng kommer dette fra sentralt i forbundet, uten at de lokale får gjort så mye med det.
Dahle adresserer også ensemblets forhold til konkurransearenaen:
– Konkurransen er ikke det viktigste. Det viktigste er arbeidet som ligger bak, og utviklingen underveis, sier hun.
Denne holdningen gjenspeiles i konsertens form. Ved å presentere både ferdige og pågående arbeider, åpner Frei Hornmusikk opp prosessen for publikum, og gir innsyn i hvordan et brassband arbeider over tid.
Konserten i Normoria fremstår som en bevisst utvidelse av konsertformatet. Den kombinerer elementer fra tradisjonell fremføring, pedagogisk introduksjon og arbeidsvisning. Publikum får ikke bare høre resultatet, men også innsikt i vurderingene bak.
Den uformelle tonen, med små kommentarer og direkte henvendelser, bidrar til å senke terskelen mellom publikum og korpset og oppnå en god relasjon, uten å forenkle det musikalske innholdet. Samtidig tydeliggjør den ensemblets ambisjon: å være både konkurranseaktør og formidler. Dette fungerte god her.
I dette spennet mellom arbeid og fremføring plasserer Frei Hornmusikk seg i en praksis som i økende grad preger det norske korpsmiljøet, der åpenhet om prosess og refleksjon rundt repertoarvalg blir en del av den kunstneriske presentasjonen. Det er grunn til å glede seg fremover til neste gang vi får muligheten høre dem. Denne søndagen spilte de i hvert fall godt, og det må kunne sies at hornmusikk også kan høres samtlige 365 dager i året, ikke bare på 17. mai.
Så en liten digresjon til slutt. Hvis noen går med en musiker i magen, er det mange musikkorps som ønsker nye rekrutter. Det er gode miljø med trivelige folk, hvor mange av de faste medlemmene har vært med i mange år.
Søndag 12. april 2026 inviterte Frei Hornmusikk til en åpen og gratis ettermiddagskonsert i Normoria. Programmet var ikke kuratert som en tradisjonell konsert, men som et innblikk i ensemblets arbeid fram mot og etter deltakelsen i NM brass. Publikum fikk høre både konkurranserepertoar og pågående prosjekter, presentert i en lett og uformell ramme med korte introduksjoner fra dirigent Randi Anita Dahle.
Stemningen i salen var preget av det vi kan kalle en «lett og ledig» form, med små kommentarer mellom numrene og en direkte kommunikasjon med publikum, av og til med kommentarer frem og tilbake. For de som tok turen denne søndagen ble det en fin opplevelse av et korps i storform.
Konserten åpnet med et etablert brassbandverk, slik det fremgår av transkripsjonen:
– Det var «Sleiphjørn» av en klassisk brassbandkomponist, William Rimmer, sier en Randi Anita Dahle, som introduserte stykkene.
Rimmers musikk representerer en sentral del av brassbandtradisjonen, med tydelig melodisk struktur og marsjkarakter. Åpningsvalget plasserte konserten i en historisk kontekst før ensemblet beveget seg videre mot nyere og mer varierte uttrykk.
Videre i programmet kom arrangementet «Streif av sol», arrangert av Tom Breivik, en sentral skikkelse i norsk populærmusikk og brassmiljø.
– Vi skal fortsette med en sang som heter «Streif av sol». Den skal vi spille med full karakter, sa Dahle.
Streif av sol ble det, både fra vinduene i det fine vårværet, og fra hornmusikken. De lekte seg godt igjennom tonene og etterlot et solblidt publikum.
Midt i programmet ble besetningen redusert til en mindre gruppe i stykket «Trombola» av Frank Bryce, et verk for trombonetrio.
– Det er en mer humoristisk karakter, som består av kun tre trombonister.
Denne delen av konserten viser fleksibiliteten i ensemblet, og gir rom for en mer direkte og uformell musikalsk kommunikasjon. Stykket fungerer som et avbrekk, men også som en påminnelse om håndverket i mindre besetninger.
Flere stykker er skrevet for mindre forsamlinger og korps. Applausen har flere ganger vært inne på konseptet "huskonserter" blant annet hjemme hos Gunnar Strømsholm. Dette krever ennå mer av utøverne, og det er ikke slik at mindre nødvendigvis betyr at det er dårligere. Det er et konsept vi gjerne kan ha mer av.
Et av de mer rytmisk drivende innslagene var «Rocket» av Armin Føhring. Her kommer Frei hornorkester sin fulle kraft til syne.
– Det er et energisk, raskt stykke med eksplosiv rytmikk og drivende puls, sier Dahle.
Føhrings musikk er kjent for å være publikumsorientert, med tydelig rytmisk fremdrift og effektbruk. I denne sammenhengen fungerer stykket som en kontrast til de mer strukturelt komplekse verkene, samtidig som det opprettholder intensiteten i programmet.
Konsertens mest omfattende og ambisiøse verk var «Daedalus» av den britiske komponisten Andrea Price. Stykket ble introdusert med en lengre beskrivelse av både komponisten og det mytologiske bakteppet.
– Stykket er skrevet av en ung komponist, Andrea Price. Hun er en svært talentfull slagverker og pianist, og har utviklet seg til å bli en betydelig komponist, sier Dahle.
Verket tar utgangspunkt i den greske myten om Daidalos og Ikaros, og utforsker forholdet mellom menneskelig skaperevne og konsekvensene av ambisjon.
– Historien symboliserer menneskelig oppfinnsomhet og viser det komplekse forholdet mellom kreativitet og konsekvenser, forklarer Dahle.
Musikalsk er «Daedalus» gjennomkomponert, uten tydelige pauser mellom satsene. Det er delt inn i fem hoveddeler:
– «Oppfinneren», «Farskap», «Flukt og fall», «Klage» og «Hemmelig kunnskap», sier Dahle.
Denne strukturen gir verket en episk historiefortelling med en narrativ fremdrift, der de ulike delene speiler mytens utvikling. Musikken beveger seg fra det konstruktive og drivende til det mer fragmenterte og klanglige etter fallet, før den avsluttes i en mer refleksiv fase.
En tanke som kom når stykket ble spilt var at her hadde det vært spennende å prøve stykket med et naturhorn (horn uten klaffer, stemt i den pytagoriske naturtoneskalaen)
Det er ikke fordi stykke mangler noe eller at det er noe galt med instrumentene, men fordi den klassiske bakgrunnen til stykket gjør det naturlig. Samtidig vil det i denne settingen bli naturlig at hornmusikken dominerer.
Et gjennomgående tema i Dahles introduksjoner er utfordringen knyttet til repertoarvalg, særlig i forbindelse med konkurranser.
– Det er vanskelig å finne riktig musikk. Det skal være noe man kan arbeide med over flere måneder, og samtidig oppfylle mange krav, sier hun.
Hun forklarte at dette ville si at en god del stykker kan ikke spilles i konkurranser, fordi det er avhengig av hvilken divisjon de spiller i. For eksempel er ouverturen til Håkon den gode i spillet "Slaget om Rastarkalv", som Frei Hornmusikk har spilt en rekke ganger, noe som de selv ikke kan spille i konkurranser fordi stykket hører til høyere divisjoner enn hva hornmusikken selv er rangert i.
Hun peker på spennet mellom tekniske krav, varighet, besetning og kunstnerisk relevans som en kontinuerlig avveining. Dette perspektivet gir konserten en tydelig ramme: det er et resultat av en lengre prosess med vurderinger og prioriteringer. I konkurransesammenheng kommer dette fra sentralt i forbundet, uten at de lokale får gjort så mye med det.
Dahle adresserer også ensemblets forhold til konkurransearenaen:
– Konkurransen er ikke det viktigste. Det viktigste er arbeidet som ligger bak, og utviklingen underveis, sier hun.
Denne holdningen gjenspeiles i konsertens form. Ved å presentere både ferdige og pågående arbeider, åpner Frei Hornmusikk opp prosessen for publikum, og gir innsyn i hvordan et brassband arbeider over tid.
Konserten i Normoria fremstår som en bevisst utvidelse av konsertformatet. Den kombinerer elementer fra tradisjonell fremføring, pedagogisk introduksjon og arbeidsvisning. Publikum får ikke bare høre resultatet, men også innsikt i vurderingene bak.
Den uformelle tonen, med små kommentarer og direkte henvendelser, bidrar til å senke terskelen mellom publikum og korpset og oppnå en god relasjon, uten å forenkle det musikalske innholdet. Samtidig tydeliggjør den ensemblets ambisjon: å være både konkurranseaktør og formidler. Dette fungerte god her.
I dette spennet mellom arbeid og fremføring plasserer Frei Hornmusikk seg i en praksis som i økende grad preger det norske korpsmiljøet, der åpenhet om prosess og refleksjon rundt repertoarvalg blir en del av den kunstneriske presentasjonen. Det er grunn til å glede seg fremover til neste gang vi får muligheten høre dem. Denne søndagen spilte de i hvert fall godt, og det må kunne sies at hornmusikk også kan høres samtlige 365 dager i året, ikke bare på 17. mai.
Så en liten digresjon til slutt. Hvis noen går med en musiker i magen, er det mange musikkorps som ønsker nye rekrutter. Det er gode miljø med trivelige folk, hvor mange av de faste medlemmene har vært med i mange år.
Tradisjon for musikk og kultur i Kristiansund er rik og omfattende, representert også ved fire lokale korps som hver bidrar blant mange kulturelle uttrykk. Frei Hornmusikk fungerer som bydels korpset på Frei, mens sentrum huser Tempo, Ynglingen, og Skolemusikken. Skolemusikken, som er et barne- og ungdomskorps.
Laget av ScaleFlow.
