Tildelingen av Holbergprisen 2026 til den britiske historikeren Lyndal Roper er en anerkjennelse av et omfattende forskningsarbeid, men i tillegg er den også en annerkjennelse av en bestemt måte å skrive historie på. Ropers prosjekt har vært å flytte blikket bort fra de etablerte fortellingene om store menn og dramatiske hendelser, og over til det urolige feltet der kropp, psyke, kjønn og makt virker sammen.
.jpg)
Holbergprisvinner Lyndal Roper og Nils Klim-prisvinner Majse Lind. Foto: John Cairns / Sara Mee Joo
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementTildelingen av Holbergprisen 2026 til den britiske historikeren Lyndal Roper er en anerkjennelse av et omfattende forskningsarbeid, men i tillegg er den også en annerkjennelse av en bestemt måte å skrive historie på. Ropers prosjekt har vært å flytte blikket bort fra de etablerte fortellingene om store menn og dramatiske hendelser, og over til det urolige feltet der kropp, psyke, kjønn og makt virker sammen.
Prisen, som deles ut av Universitetet i Bergen (UiB) og er på seks millioner kroner, regnes som en av de mest prestisjefylte internasjonale utmerkelsene innen humaniora, samfunnsvitenskap, jus og teologi. Den skal gå til forskere som har hatt avgjørende innflytelse på sitt felt. Roper mottar prisen i Universitetsaulaen i Bergen 4. juni.
Lyndal Roper, professor ved University of Oxford, har over flere tiår etablert seg som en sentral forsker på tidlig moderne europeisk historie, med særlig vekt på reformasjonstiden. Arbeidene hennes om hekseprosesser, bondeopprør og reformatoren Martin Luther har utfordret etablerte forståelser av perioden.
Det avgjørende i Ropers forskning er ikke bare hvilke temaer hun undersøker, men hvordan hun gjør det. Hun insisterer på at historien ikke kan forstås uten å ta på alvor menneskets indre liv.
I omtalen av arbeidet hennes trekkes særlig frem hvordan hun kobler kropp, seksualitet, følelser og makt. Dette er ikke tilleggsperspektiver, men selve grunnlaget for analysen av historiske hendelser.
.jpg)
Et av Ropers mest innflytelsesrike verk, Oedipus and the Devil (1994), representerer et tydelig brudd med mer tradisjonell sosialhistorie. Her viser hun hvordan kroppslige erfaringer og psykologiske strukturer er uløselig knyttet til historiske prosesser.
Hun analyserer blant annet forestillinger om maskulinitet i tidlig moderne Europa, og hvordan vold, drikking, seksuell praksis og sosial kontroll bidro til å forme protestantisk identitet. Maskulinitet fremstår ikke som et privat anliggende, men som et politisk virkemiddel.
Ropers analyser avdekker hvordan begreper som ære og brutalitet ikke bare var kulturelle uttrykk, men aktive elementer i maktutøvelse.
I Witch Craze (2004) går Roper inn i et omfattende materiale av rettsprotokoller fra Sør-Tyskland. Her undersøker hun hekseprosessene som et felt der forestillinger, følelser og sosiale strukturer møtes.
Hun viser hvordan ideer om morskap, alderdom og fruktbarhet spilte en avgjørende rolle i anklagene mot kvinner. Samtidig analyserer hun hvordan bekjennelser ble frembrakt og hvorfor de fremsto som troverdige for samtidens dommere.
Ropers arbeid tydeliggjør hvordan det vi i dag kan oppfatte som fantasier, i sin samtid fungerte som bevis – ikke på tross av, men på grunn av de følelsesmessige og kulturelle strukturene de inngikk i.
Disse forestillingene lever videre i vår egen kulturhistoriske forståelse av «heksen», og Roper viser hvordan de fortsatt preger måten vi fortolker fortiden på.
I sine studier av Martin Luther flytter Roper oppmerksomheten fra teologiens systemer til mennesket bak reformasjonen. I bøker som Der feiste Doktor (2012) og Martin Luther: Renegade and Prophet (2016) undersøker hun hvordan Luthers språk, kroppslighet og følelsesuttrykk formet hans rolle som leder.
Hun analyserer blant annet hans bruk av kraftuttrykk, hans selvfremstilling og måten han etablerte autoritet på i en tid preget av religiøse og politiske konflikter.
Resultatet er et bilde av Luther som ikke bare idébærer, men som et historisk individ preget av samtidens spenninger og forestillinger.
I sin egen beskrivelse av forskningsprosjektet understreker Roper hva som har vært drivkraften gjennom hele karrieren.
– Gjennom hele min karriere har jeg forsøkt å skrive historie nedenfra, sier Lyndal Roper.
Hun utdyper hva dette innebærer.
– Det vil si at jeg ønsket en historie som inkluderte stemmene til vanlige mennesker, av alle slag, uavhengig av farge og klasse, og spesielt kvinner. Jeg ønsket nye historiske fortellinger som ikke handlet om store menn og dramatiske begivenheter, sier Roper.
Videre peker hun på hvordan egne erfaringer har påvirket forskningen.
– Her tror jeg at erfaringen med å være mor fikk meg til å innse hvor viktig det som ikke kan uttrykkes med ord er, og hvordan kommunikasjon ikke alltid trenger språk, sier Roper.
Hun presiserer også sitt faglige prosjekt.
– Jeg ønsket også at kjønn skulle stå helt sentralt i den historien vi skriver. Jeg ville bringe menneskers kroppslige erfaringer inn i historiefaget, og jeg ønsket også å tenke på menneskers ubevisste motiver, sier Roper.
Lederen for Holbergkomiteen, Ann Pheonix, fremhever Ropers posisjon i fagfeltet.
– en av de aller fremste forskerne på Europas tidlige moderne historie og en særdeles original historiker, sier Pheonix, og legger til at hun utfordrer etablerte antagelser om perioden.
Uttalelsen peker på Ropers konsekvente vilje til å åpne historiefaget mot perspektiver som tidligere har vært marginalisert.
Samtidig med kunngjøringen av Holbergprisen ble også Nils Klim-prisen 2026 delt ut. Den går til den danske psykologen Majse Lind, førsteamanuensis ved Aalborg Universitet.
Lind mottar prisen for sin tverrfaglige forskning på psykisk helse, med særlig vekt på ungdom og eldre. Et sentralt aspekt ved arbeidet hennes er hvordan menneskers egne fortellinger kan brukes til å identifisere og behandle psykiske lidelser, blant annet personlighetsforstyrrelser og identitetsproblemer.
Hun arbeider også med utvikling av kunstig intelligens som verktøy for å avdekke tidlige tegn på identitetsvansker, blant annet gjennom initiativet AI:MIND.
I sin kommentar til prisen peker Lind på forskerens arbeidsvilkår.
– Å bli anerkjent for forskningen min, slik som med Nils Klim-prisen, er svært gledelig, sier Majse Lind.
Hun beskriver forskningsprosessen som langsom og ofte lite synlig.
– Som ung forsker foregår mye av arbeidet i stillhet, drevet av nysgjerrighet, engasjement og en langvarig tro på betydningen av spørsmålene man stiller. Å få dette arbeidet anerkjent på denne måten er utrolig inspirerende, sier Lind.
Lederen for Nils Klim-komiteen, Andreas Føllesdal, fremhever hennes bidrag.
– en svært verdig mottaker av Nils Klim-prisen for sine fremragende, originale, innovative og tverrfaglige bidrag til psykologisk forskning på temaer av aller største betydning, sier Føllesdal.
.jpg)
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland knytter prisene til en bredere samfunnsmessig betydning.
– På vegne av den norske regjeringen vil jeg gratulere professor Lyndal Roper med Holbergprisen 2026, sier Aasland.
Hun peker på relevansen i Ropers forskning.
– Hennes forskning gir oss nye perspektiver på Europas historie og viser hvordan fortidens tanker og forestillinger fortsatt påvirker oss i dag. Ropers arbeid er et eksempel på hvorfor humanistisk forskning er viktig for å forstå samfunnet vi lever i, sier Aasland.
Om Nils Klim-prisen til Lind sier hun:
– Jeg vil også gratulere Majse Lind med årets Nils Klim-pris for hennes nyskapende forskning på ungdom, identitet og psykisk helse, et felt som angår mange, og som har stor samfunnsmessig betydning, sier Aasland.
Tildelingen av Holbergprisen 2026 til den britiske historikeren Lyndal Roper er en anerkjennelse av et omfattende forskningsarbeid, men i tillegg er den også en annerkjennelse av en bestemt måte å skrive historie på. Ropers prosjekt har vært å flytte blikket bort fra de etablerte fortellingene om store menn og dramatiske hendelser, og over til det urolige feltet der kropp, psyke, kjønn og makt virker sammen.
Prisen, som deles ut av Universitetet i Bergen (UiB) og er på seks millioner kroner, regnes som en av de mest prestisjefylte internasjonale utmerkelsene innen humaniora, samfunnsvitenskap, jus og teologi. Den skal gå til forskere som har hatt avgjørende innflytelse på sitt felt. Roper mottar prisen i Universitetsaulaen i Bergen 4. juni.
Lyndal Roper, professor ved University of Oxford, har over flere tiår etablert seg som en sentral forsker på tidlig moderne europeisk historie, med særlig vekt på reformasjonstiden. Arbeidene hennes om hekseprosesser, bondeopprør og reformatoren Martin Luther har utfordret etablerte forståelser av perioden.
Det avgjørende i Ropers forskning er ikke bare hvilke temaer hun undersøker, men hvordan hun gjør det. Hun insisterer på at historien ikke kan forstås uten å ta på alvor menneskets indre liv.
I omtalen av arbeidet hennes trekkes særlig frem hvordan hun kobler kropp, seksualitet, følelser og makt. Dette er ikke tilleggsperspektiver, men selve grunnlaget for analysen av historiske hendelser.
Et av Ropers mest innflytelsesrike verk, Oedipus and the Devil (1994), representerer et tydelig brudd med mer tradisjonell sosialhistorie. Her viser hun hvordan kroppslige erfaringer og psykologiske strukturer er uløselig knyttet til historiske prosesser.
Hun analyserer blant annet forestillinger om maskulinitet i tidlig moderne Europa, og hvordan vold, drikking, seksuell praksis og sosial kontroll bidro til å forme protestantisk identitet. Maskulinitet fremstår ikke som et privat anliggende, men som et politisk virkemiddel.
Ropers analyser avdekker hvordan begreper som ære og brutalitet ikke bare var kulturelle uttrykk, men aktive elementer i maktutøvelse.
I Witch Craze (2004) går Roper inn i et omfattende materiale av rettsprotokoller fra Sør-Tyskland. Her undersøker hun hekseprosessene som et felt der forestillinger, følelser og sosiale strukturer møtes.
Hun viser hvordan ideer om morskap, alderdom og fruktbarhet spilte en avgjørende rolle i anklagene mot kvinner. Samtidig analyserer hun hvordan bekjennelser ble frembrakt og hvorfor de fremsto som troverdige for samtidens dommere.
Ropers arbeid tydeliggjør hvordan det vi i dag kan oppfatte som fantasier, i sin samtid fungerte som bevis – ikke på tross av, men på grunn av de følelsesmessige og kulturelle strukturene de inngikk i.
Disse forestillingene lever videre i vår egen kulturhistoriske forståelse av «heksen», og Roper viser hvordan de fortsatt preger måten vi fortolker fortiden på.
I sine studier av Martin Luther flytter Roper oppmerksomheten fra teologiens systemer til mennesket bak reformasjonen. I bøker som Der feiste Doktor (2012) og Martin Luther: Renegade and Prophet (2016) undersøker hun hvordan Luthers språk, kroppslighet og følelsesuttrykk formet hans rolle som leder.
Hun analyserer blant annet hans bruk av kraftuttrykk, hans selvfremstilling og måten han etablerte autoritet på i en tid preget av religiøse og politiske konflikter.
Resultatet er et bilde av Luther som ikke bare idébærer, men som et historisk individ preget av samtidens spenninger og forestillinger.
I sin egen beskrivelse av forskningsprosjektet understreker Roper hva som har vært drivkraften gjennom hele karrieren.
– Gjennom hele min karriere har jeg forsøkt å skrive historie nedenfra, sier Lyndal Roper.
Hun utdyper hva dette innebærer.
– Det vil si at jeg ønsket en historie som inkluderte stemmene til vanlige mennesker, av alle slag, uavhengig av farge og klasse, og spesielt kvinner. Jeg ønsket nye historiske fortellinger som ikke handlet om store menn og dramatiske begivenheter, sier Roper.
Videre peker hun på hvordan egne erfaringer har påvirket forskningen.
– Her tror jeg at erfaringen med å være mor fikk meg til å innse hvor viktig det som ikke kan uttrykkes med ord er, og hvordan kommunikasjon ikke alltid trenger språk, sier Roper.
Hun presiserer også sitt faglige prosjekt.
– Jeg ønsket også at kjønn skulle stå helt sentralt i den historien vi skriver. Jeg ville bringe menneskers kroppslige erfaringer inn i historiefaget, og jeg ønsket også å tenke på menneskers ubevisste motiver, sier Roper.
Lederen for Holbergkomiteen, Ann Pheonix, fremhever Ropers posisjon i fagfeltet.
– en av de aller fremste forskerne på Europas tidlige moderne historie og en særdeles original historiker, sier Pheonix, og legger til at hun utfordrer etablerte antagelser om perioden.
Uttalelsen peker på Ropers konsekvente vilje til å åpne historiefaget mot perspektiver som tidligere har vært marginalisert.
Samtidig med kunngjøringen av Holbergprisen ble også Nils Klim-prisen 2026 delt ut. Den går til den danske psykologen Majse Lind, førsteamanuensis ved Aalborg Universitet.
Lind mottar prisen for sin tverrfaglige forskning på psykisk helse, med særlig vekt på ungdom og eldre. Et sentralt aspekt ved arbeidet hennes er hvordan menneskers egne fortellinger kan brukes til å identifisere og behandle psykiske lidelser, blant annet personlighetsforstyrrelser og identitetsproblemer.
Hun arbeider også med utvikling av kunstig intelligens som verktøy for å avdekke tidlige tegn på identitetsvansker, blant annet gjennom initiativet AI:MIND.
I sin kommentar til prisen peker Lind på forskerens arbeidsvilkår.
– Å bli anerkjent for forskningen min, slik som med Nils Klim-prisen, er svært gledelig, sier Majse Lind.
Hun beskriver forskningsprosessen som langsom og ofte lite synlig.
– Som ung forsker foregår mye av arbeidet i stillhet, drevet av nysgjerrighet, engasjement og en langvarig tro på betydningen av spørsmålene man stiller. Å få dette arbeidet anerkjent på denne måten er utrolig inspirerende, sier Lind.
Lederen for Nils Klim-komiteen, Andreas Føllesdal, fremhever hennes bidrag.
– en svært verdig mottaker av Nils Klim-prisen for sine fremragende, originale, innovative og tverrfaglige bidrag til psykologisk forskning på temaer av aller største betydning, sier Føllesdal.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland knytter prisene til en bredere samfunnsmessig betydning.
– På vegne av den norske regjeringen vil jeg gratulere professor Lyndal Roper med Holbergprisen 2026, sier Aasland.
Hun peker på relevansen i Ropers forskning.
– Hennes forskning gir oss nye perspektiver på Europas historie og viser hvordan fortidens tanker og forestillinger fortsatt påvirker oss i dag. Ropers arbeid er et eksempel på hvorfor humanistisk forskning er viktig for å forstå samfunnet vi lever i, sier Aasland.
Om Nils Klim-prisen til Lind sier hun:
– Jeg vil også gratulere Majse Lind med årets Nils Klim-pris for hennes nyskapende forskning på ungdom, identitet og psykisk helse, et felt som angår mange, og som har stor samfunnsmessig betydning, sier Aasland.
Nyåpningen av Caroline Kino i Kristiansund, som nå driftes av Trondheim Kino, var en fin opplevelse. Den markerte en aldri så liten milepæl for filmopplevelser i regionen. Gjennom en god kombinasjon av teknologiske oppgraderinger og et samarbeid med kulturkommunen Kristiansund, har kinoen blitt et moderne tilholdssted for gode filmopplevelser.
Laget av ScaleFlow.
