Varmepumper er effektivt for å spare strøm og klimautslipp, og det er skånsomt for freda bygninger. Nå mener Riksantikvaren at også flere kirker kan vurdere varmepumper.
.jpg)
Middelalderkirken Gamle Aker i Oslo har fått bergvarme. Trond Isaksen, Riksantikvaren.
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnement– Eldre bygninger bruker ofte mye energi til oppvarming, og eierne merker strømpriser rett i lommeboka, sier Marianne L. Nielsen, direktør for kulturminneavdelingen hos Riksantikvaren.
– Kostnaden ved å varme opp kirker er tung å bære for de kirkelige fellesrådene. Derfor ønsker vi å gjøre det enklere for både fellesråd og private eiere å velge energivennlige løsninger for bygninger med vern.
– Derfor er det smart å undersøke mulighetene for varmepumpe i eldre hus. Samtidig gir redusert energibruk også et lavere klimautslipp.
For å sette inn varmepumpe i bygninger med vern, må eierne legge litt mer arbeid i planleggingen av løsninger. Blant annet er det nødvendig å søke om dispensasjon. Privatpersoner som eier et freda hus må søke til fylkeskommunen, mens kirkelige fellesråd som forvalter kirker med vern må søke til biskopen, som deretter får råd av Riksantikvaren.
Dette kan virke som tunge prosesser, og mange synes kanskje det er vanskelig å tenke seg hvordan det kan se ut til slutt.
– Det handler om å finne gode løsninger som passer for bygningen, sier Nielsen.
– Derfor har vi laget en veileder som både gir råd om hvordan du går frem og hvem du bør ha kontakt med, samtidig som vi viser gode eksempler på løsninger både inne og ute i bygninger. Det trenger ikke å være komplisert, men bygninger med vern trenger litt mer omtanke enn at vi setter en varmepumpe midt på veggen.
For luft-til-luft-varmpepumper kan dette handle om riktig plassering ved bygningen eller å bygge et lite hus rundt varmepumpen i samme farger som veggen. Veilederen har både konkrete eksempler fra rundt omkring i Norge og illustrasjoner på gode og dårlige løsninger.
I mange tilfeller kan bergvarme med vannbårent anlegg være mer effektivt over tid, dersom det er mulig å etablere bergvarme. Det vil lønne seg på sikt, og kan også være det beste alternativet for bygningen.
En luft-til-luft-varmepumpe kan fjernes uten at den har ført til skader eller varige endringer på bygningen.
– Noen mener kanskje at en varmepumpe ikke passer sammen med et freda hus, og at det kan redusere verneverdien. Her legger vi vekt på at det er enkelt å tilbakeføre bygningen uten skader, kommenterer Nielsen.
Spesielt for kirkene er at en kirke ikke har en "forside" eller en "bakside":
– Vårt råd er at kirkeeierne starter med en kartlegging av behov, muligheter og alternativer. Om devil utrede muligheten for bruk av luft-til luft varmpumpe, kan de sjekke om det er mulig med et frittstående varmepumpehus, om de kan plassere utedelen på en bygning i nærheten eller om trær og busker kan gi dekke. Innendørs har vi svært fine eksempler fra Agder på hvor diskret og elegant det er løst i Valle og Mandal kirker.
– Eldre bygninger bruker ofte mye energi til oppvarming, og eierne merker strømpriser rett i lommeboka, sier Marianne L. Nielsen, direktør for kulturminneavdelingen hos Riksantikvaren.
– Kostnaden ved å varme opp kirker er tung å bære for de kirkelige fellesrådene. Derfor ønsker vi å gjøre det enklere for både fellesråd og private eiere å velge energivennlige løsninger for bygninger med vern.
– Derfor er det smart å undersøke mulighetene for varmepumpe i eldre hus. Samtidig gir redusert energibruk også et lavere klimautslipp.
For å sette inn varmepumpe i bygninger med vern, må eierne legge litt mer arbeid i planleggingen av løsninger. Blant annet er det nødvendig å søke om dispensasjon. Privatpersoner som eier et freda hus må søke til fylkeskommunen, mens kirkelige fellesråd som forvalter kirker med vern må søke til biskopen, som deretter får råd av Riksantikvaren.
Dette kan virke som tunge prosesser, og mange synes kanskje det er vanskelig å tenke seg hvordan det kan se ut til slutt.
– Det handler om å finne gode løsninger som passer for bygningen, sier Nielsen.
– Derfor har vi laget en veileder som både gir råd om hvordan du går frem og hvem du bør ha kontakt med, samtidig som vi viser gode eksempler på løsninger både inne og ute i bygninger. Det trenger ikke å være komplisert, men bygninger med vern trenger litt mer omtanke enn at vi setter en varmepumpe midt på veggen.
For luft-til-luft-varmpepumper kan dette handle om riktig plassering ved bygningen eller å bygge et lite hus rundt varmepumpen i samme farger som veggen. Veilederen har både konkrete eksempler fra rundt omkring i Norge og illustrasjoner på gode og dårlige løsninger.
I mange tilfeller kan bergvarme med vannbårent anlegg være mer effektivt over tid, dersom det er mulig å etablere bergvarme. Det vil lønne seg på sikt, og kan også være det beste alternativet for bygningen.
En luft-til-luft-varmepumpe kan fjernes uten at den har ført til skader eller varige endringer på bygningen.
– Noen mener kanskje at en varmepumpe ikke passer sammen med et freda hus, og at det kan redusere verneverdien. Her legger vi vekt på at det er enkelt å tilbakeføre bygningen uten skader, kommenterer Nielsen.
Spesielt for kirkene er at en kirke ikke har en "forside" eller en "bakside":
– Vårt råd er at kirkeeierne starter med en kartlegging av behov, muligheter og alternativer. Om devil utrede muligheten for bruk av luft-til luft varmpumpe, kan de sjekke om det er mulig med et frittstående varmepumpehus, om de kan plassere utedelen på en bygning i nærheten eller om trær og busker kan gi dekke. Innendørs har vi svært fine eksempler fra Agder på hvor diskret og elegant det er løst i Valle og Mandal kirker.
Under feiringen av Anetts Danceterias 40-årsjubileum i Festiviteten forteller ordfører Kjell Neergaard om det politiske vedtaket som gir kulturen en mer synlig plass i kommunens arbeid. Før hvert bystyremøte skal det nå presenteres et kulturelt innslag. For Neergaard handler det om mer enn underholdning. Han mener kultur er avgjørende for fellesskap, identitet og samfunnets beredskap. Neergaard avslører også et ukjent talent for dans.
Henrik A. Stordalen i Strawberry-konsernet, delte i sitt foredrag på Nordmørskonferansen i Kristiansund sine ambisiøse planer for et nytt hotellprosjekt. Stordalen er Business Development Manager og involvert i eiendomsforvaltningen og leieavtalene i konsernet. Han understreket viktigheten av å videreføre arven fra sin far, Petter Stordalen, gjennom et friskt perspektiv.
Laget av ScaleFlow.
