Gjennom et langt yrkesliv har den tidligere freiøyingen arbeidet som musiker, komponist, arrangør og produsent. Han har arrangert musikk for internasjonale artister som Ray Charles, Dee Dee Bridgewater, Keith Emerson, Ian Hunter, Jon Lord og Ute Lemper, samtidig som han har vært en sentral samarbeidspartner for norske navn som Sissel Kyrkjebø og a-ha.

Som utøvende musiker har han spilt med blant andre Dance with a Stranger, DumDum Boys, Jonas Fjeld, Marius Müller, TNT, Arve Tellefsen, Bobbysocks, Bjørn Eidsvåg og Carola Häggkvist.

Han har komponert musikk til filmer, TV-serier, teaterproduksjoner og historiske spel. Gjennom mer enn ti år samarbeidet han tett med Ivo Caprino og skrev musikken til alle hans supervideograf-filmer. I 2010 ga han ut soloalbumet Piano Poems på Kirkelig Kulturverksted, og i dag er han kunstnerisk leder for Festspillene i Kristiansund.

For Britt D’Angelo og Ramsailt er dette bakgrunnen for konserten.

– Det som er viktig for oss i Ramsailt, er å få hedre gode musikalske ambassadører for byen.

Hun mener Bjerkestrands betydning strekker seg langt utover de enkelte verkene.

– Kjetil har, gjennom sin kunst, satt Kristiansund på kartet. Både nasjonalt og internasjonalt.

– Vi ønsker å takke for musikken.

For å forstå hva som særpreger dette kunstnerskapet, har Applausen snakket med Nils E. Bjerkestrand, professor emeritus i musikkteori ved Norges musikkhøgskole, forfatter, musikkforsker – og Kjetils søskenbarn.

Kjetil ser fram til markeringen

Kjetil Bjerkestrand selv legger ikke skjul på at hedersprisen betyr mye for ham.

I et innlegg på sin egen Facebook-side skriver han at han både er stolt, glad og ydmyk over å motta utmerkelsen.

– Jeg er utrolig stolt, glad og ydmyk over å få denne hedersprisen.

Bjerkestrand forteller at han foreløpig ikke kjenner alle detaljene i programmet, men at han ser fram til arrangementet.

– Det stelles i stand til en fantastisk konsert for meg. Mange bidrar. Jeg vet ikke alle detaljer ennå, men det blir strålende.

Han opplyser også at han selv skal bidra musikalsk under konserten.

Med seg får han trioen HEKS, som består av Sara Övinge på fiolin, Eivind Aarset på gitar og Helge Norbakken på perkusjon.

– Jeg gleder meg som en liten unge.

Intervju med Nils E. Bjerkestrand

– Hvor godt kjente dere hverandre egentlig i oppveksten?

Nils Bjerkestrand forteller at både alder og geografi gjorde at kontakten var begrenset.

– Jeg er 11 år eldre enn Kjetil, så da vi vokste opp på Frei, bodde jeg i Vasteinsvika på vestsiden av Frei, og han bodde i Ørnvika på østsiden. Så vi hadde ikke noe særlig kontakt i oppveksten, nettopp på grunn av at jeg var så mye eldre.

Det var først senere han fikk anledning til å følge utviklingen av Kjetils musikalske talent på nært hold.

– Jeg oppdaget jo Kjetils begavelse da han begynte på musikkhøgskolen. Da var jeg lærer der.

Likevel ønsket han ikke å undervise sitt eget søskenbarn.

– Jeg ville liksom ikke ha et søskenbarn som elev.

På dette tidspunktet underviste Nils i satslære ved Norges musikkhøgskole, et fag han senere skulle bli professor i musikkteori innenfor.

Kjetil Bjerkestrand tok organist- og kantoreksamen, men yrkesveien skulle bli en annen.

– Han ble jo aldri kirkeorganist. Men sånn som jeg ser det, gikk talentet hans litt i andre retninger.

Et kunstnerskap uten klare grenser

– Hva er det som gjør at Kjetil Bjerkestrand har kunnet bevege seg mellom så mange musikalske uttrykk gjennom karrieren?

For Nils Bjerkestrand ligger noe av svaret i bredden.

– Det som er typisk for Kjetil, er at han blander de forskjellige stiluttrykkene. Og gjør det på en utmerket måte.

Når han skal beskrive hvilke uttrykk det dreier seg om, blir listen omfattende.

– Klassisk musikk, modernisme, jazz og folkemusikk og improvisasjon, og liksom hele spekteret.

Resultatet er et kunstnerskap som ikke lar seg plassere innenfor én sjanger.

– Han kan liksom ikke plasseres i en bås.

Men Nils mener også at dette må forstås i lys av utviklingen i kunst- og musikklivet de siste tiårene.

– Det er også et tegn i tida. Vi har sett at det har gått fra sjanger til mer enn det. Det er veldig mange forskjellige uttrykk vi opplever i dag i forhold til hvordan det var for noen tiår siden.

I samtalen trekker Applausens intervjuer fram hvordan grensene mellom kunstuttrykk i stadig større grad flyter over i hverandre. Han nevner blant annet hvordan lyrikk i dag ofte framføres på scener og festivaler, mens den tidligere i større grad var knyttet til bokutgivelser. I et slikt landskap framstår Bjerkestrands kunstnerskap som både tidstypisk og særegent.

Nils viser til en refleksjon Kjetil selv har kommet med.

– Han har sagt i et intervju at han fant sin egen stil først da han passerte 60 år.

Den vurderingen er han ikke helt sikker på at han deler.

– Jeg synes nok at jeg kan høre Kjetils musikalske stemme før det. Men det mener han selv da.

Improvisasjon som arbeidsform

Samtalen dreier etter hvert inn på improvisasjon.

– Er dette noe man lærer gjennom utdanning, eller er det en egenskap som først og fremst springer ut av erfaring og kreativitet?

Nils nøler ikke med å trekke fram Kjetils improvisasjonsevne.

– Kjetils måte å improvisere på, det har imponert meg mange ganger.

For å illustrere poenget forteller han om forestillingen «Kunstkonsert» i Frogner kino 28. januar 2024. Forestillingen var et samarbeid mellom Kjetil Bjerkestrand, fiolinisten Arve Tellefsen og kunstneren Birgitta Strobel, som maler mens musikken skapes.

Før forestillingen hadde musikerne forberedt et omfattende materiale.

– Kjetil fortalte meg etterpå at de hadde øvd på forhånd og spilt inn all slags musikk, fra underholdningsmusikk til filmmusikk og så videre med Arve.

Men konserten tok en uventet vending.

– Arve fikk vondt i en arm, som han ofte har fått nå etter hvert, derfor så han kunne ikke fullføre.

Tellefsen måtte gi seg helt i begynnelsen av konserten.

– Hva gjør man da?

– Jo, han improviserte resten av forestillingen. Jeg var til stede selv.

Opplevelsen gjorde inntrykk.

– Det var så imponerende å oppleve.

Kunnskap som blir til musikk

Improvisasjon alene forklarer ikke hvorfor Bjerkestrands musikk oppleves som gjenkjennelig.

– Hva er det som skjer når så mange ulike impulser møtes?

Nils peker på kombinasjonen av kunnskap og utøvende evne.

– Han må ha en veldig god musikalsk hukommelse når det gjelder stilarter.

Men hukommelse er ikke nok.

– Han har også evne til å omforme den hukommelsen til å framføre det musikalsk gjennom sin improvisasjon.

Som musikkteoretiker kjenner Nils selv de fleste stilretningene inngående.

– Jeg kan masse stiler siden jeg har studert musikk hele livet, men jeg har vanskelig for å spille det. Den evnen har Kjetil.

Han utdyper:

– Han kan omforme kunnskapen sin i utøvende musikk, i forskjellige stilarter. Det er virkelig imponerende.

Musikken som støtter teksten

Samtalen beveger seg også inn på musikken til teaterproduksjonen «Hamlet», som blant annet ble vist på Normoria.

I en tidligere samtale med Applausen beskrev Kjetil Bjerkestrand utfordringen med å skape musikk til et stykke der karakterene skifter raskt og dialogen hele tiden driver handlingen framover. Tanken om å gi hver rolle sin egen musikalske identitet lot seg vanskelig gjennomføre. I stedet valgte han å bygge et mer sammenhengende stemnings- og lydbilde. Resultatet, som Applausen skrev om i sin kritikk, var at lyden ble et grunnlag i form av undertoner snarere enn å dominere.

Nils mener resultatet fungerte svært godt.

– Det er jeg helt enig i, for musikken han laget der, og det lydbildet han laget der, var absolutt ikke dominerende.

Han beskriver musikkens rolle slik:

– Den var bare støttende til teksten og til det som skjedde på scenen.

Kristiansund i utvikling

Samtalen handler ikke bare om Kjetil Bjerkestrand. Den kommer også inn på utviklingen i Kristiansund. Nils følger fortsatt kulturlivet i hjembyen tett og trekker fram flere av prosjektene som har preget byen de siste årene.

– Jeg må bare si at jeg er veldig imponert over det som skjer i Kristiansund nå.

Han nevner blant annet oppsetningen av «Anne Pedersdotter» i Normoria.

– Det var rett og slett en stor opplevelse.

En detalj han trekker fram med særlig glede, er møtet med dirigenten.

– Det var hyggelig å møte Øyvind Bjorå, som jeg hadde som student i satslære. Campus er jo også en del av alt det positive som skjer i Kristiansund nå. Det som skjer der vil bety enormt mye for byen framover.

Han peker også på betydningen av Nordic Light, Kunsthallen, Normoria og Kulturfabrikken.

For ham framstår dette som uttrykk for en bred satsing på kultur og kunnskap.

– Så får vi håpe at all ny aktivitet vil få folk til byen, på tross av bompengene!

Å finne sin egen stemme

Mot slutten av samtalen forsøker Applausen å oppsummere noen av trekkene som har gått igjen: kreativitet, improvisasjon og evnen til å arbeide på tvers av musikalske uttrykk.

Nils følger opp med det han selv mener er et nøkkelpoeng.

– Og så kommer det faktisk ut etter hvert som Kjetils eget uttrykk.

Det er kanskje også den røde tråden i historien om Kjetil Bjerkestrand. Gjennom et langt kunstnerliv har han hentet impulser fra ulike tradisjoner, sjangre og uttrykk, men uten å bli definert av noen av dem alene.

Når Ramsailt nå ønsker å takke for musikken, er det både imponerende resultater som utøvende artist og som komponist, i tilleg til et kunstnerskap som gjennom flere tiår har utviklet et musikalsk språk som er blitt gjenkjennelig som hans eget.

‍