Forestillingen åpnet med en dramatisk introduksjon til prins Hamlets indre kamp etter farens død og morens hurtige ekteskap med onkelen Claudius. Ousdal klarte å formidle Hamlets depresjon og aversjon mot morens raske giftermål med en dyktighet som trakk publikum inn i hans følelsesmessige tumult.

Maktspill, svik og hevn

– Skammens skygge hviler over din sjel, mor. Her uttrykker, eller understreker Hamlet sin aversjon mot moren Dronning Gertrude sitt raske giftermål med Hamlet sin onkel og farens bror Claudius.

Som Hamlet sa, som en kjent replikk: – Å være, eller ikke være, det er spørsmålet. Dette sitatet, som setter normen i stykket, illustrerte Hamlets eksistensielle kvaler og den dype avsky han følte mot morens handlinger. Dette sitatet viser kanskje mest av alt Hamlets indre konflikt, der han reflekterer over liv og død.

Sett i vår tid

«Hamlet» sett i vår tid og verden, har mye av følelsene et skilsmissebarn kan kjenne seg igjen i. Nå driver vi normalt ikke og dreper hverandre på dramatisk måte slik man gjør i dramaet. Mentalt overført er det nok mange som kan kjenne deler av det Hamlet sliter med av indre demoner.

Hamlets utbrudd mot sin mor, – Kvinne, ditt navn er svakhet. Henspiller på et sinne som går ut fra en oppgitthet den unge prinsen selv ikke er i stand til å verken kontrollere eller forstå. At den nye kong Claudius, og onkel som prøver å bli far er håpløst naivt selv, fra en ond manns side.

Spøkelset og det politiske klimaet

Fremføringen integrerte også de politiske intriger som preget handlingen. Ousdal skapte en intens atmosfære rundt spøkelsets inngang, hvor det avdøde kong Hamlet avslørte sin morder.

Det sceniske inntrykket som løfter frem spøkelset av den avdøde kongen er flott. Det skaper en illusjon som fanger vår interesse. Vi er i utgangspunktet godt inne i stykket gjennom Ousdals spill og fremdragende formidlingsevne, at man i tillegg da får dramatiske inntrykk gjennom bruk av lys, effekter og scenisk dyktighet er intet mindre enn fantastisk.

Publikum ble vitne til hvordan maktspill og svik kom til syne i hver scene. Ousdal klarte å skape en følelse av uro ved flere anledninger, og denne politiske spenningen som ligger i stykket, ble utmerket fanget i Ousdals fremføring.

Vi må også nevne musikken, den er av Kjetil Bjerkestrand. Den er tilpasset forestillingen, og er essensiell for stemningen i stykket.

Glimt av humor og absurditet

Det var også humor i stykket, noe som ble synliggjort gjennom Ousdals interaksjoner med karakterene Polonius og Ofelia. Ousdal klarte å balansere det tragiske med det komiske, og dette ga publikum små pusterom og smil i en ellers tung narrativ.

Scenen der Polonius blir knivstukket, gjennom et teppe på Dronning Gjertruds rom er et høydepunkt i denne monologen. Her klarer Ousdal å skape den spenningen som er i denne scenen med en kamp mot seg selv. Det er ikke lett å knivstikke seg selv med troverdighet, mens man også er dronning. Dette klarer derimot Ousdal med stor overbevisning.

Ofelia, stakkars Ofelia

Ofelia blir fanget i spillet, uten egentlig å gjøre annet enn å snuble inn i omstendighetene med et ønske om å bli elsket. Ousdal fremstiller henne på en fin måte med et slør. Slik at ingen er i tvil om hvem som kommer inn i rommet.

I alle versjoner jeg har sett av «Hamlet» får man jo sympati med Ofelia, det gjør man også her. Ofelia sier det da også selv, om sine kvaler og følelser rundt Hamlets kjærlighet – Jeg ville vært mer elsket om jeg var mindre elsket.

– Det er slik jeg føler; det er slik jeg må være. Et uttrykk Ofelia bruker, som kan illustrere Ofelias egen kamp, med presset fra de rundt henne og hennes tap av fornuft, som leder til galskap og undergang.

En ny vinkel på et gammelt verk

Regissør Erik Ulfsby og Ousdal presenterte «Hamlet» med et friskt perspektiv, hvor maktkamp, intriger og menneskelig tvil ble filtrert gjennom én manns sinn. Ousdals evne til å gi liv til flere karakterer på én gang var intet mindre enn imponerende.

De som valgte å være i Normoria denne kvelden, fremfor å ikke være. Valgte riktig.

Grunnleggende fakta:

Av: William Shakespeare

Skuespiller: Mads Ousdal

Regi: Erik Ulfsby

Visuelt design: Arne Nøst

Komponist: Kjetil Bjerkestrand

Norsk oversettelse: Øyvind Berg

Lyddesign: Ulf Erlend Haave

Koreograf: Jan Ivar Lund

Kostyme/Make-up: Cårejånni Enderud

Prosjektleder: Benedicte Barra

Produsert av Christiania Teater

‍