I Hauk Lillesal på Normoria tok Petter Ingeberg publikum med på en reise gjennom livet til operasangeren og samfunnsbyggeren Signe Holst Larsen. Foredraget belyste hennes musikalske talent, sterke samfunnsengasjement og betydelige rolle i Kristiansunds kulturliv.
Historien om en kulturell bauta Foto: Roger Hagen / Applausen
Glimrende foredrag om Signe Holst Larsen
Det var som vanlig et inspirerende foredrag som Petter Ingeberg holdt i Hauk Lillesal på Normoria. Publikum ble med på en reise tilbake i tid og inn i livet til Signe Holier Larsen (1881–1954), en fremstående operasanger og samfunnsbygger fra Kristiansund. Foredraget var en del av et samarbeid mellom Normoria og Nordmøre Historielag.
Signe ble født i Trondheim i 1881 som det femte barnet i en musikalsk familie med totalt ti søsken. Hennes far, Johannes Holst, var både bankmann og kormester, og var hennes første musikklærer.
Allerede som 15 år gammel debuterte hun på elevkonsert etter kun ett års sangundervisning. Talentet ble raskt anerkjent, og hun mottok et kongelig stipend for videre studier i Europa etter å ha imponert Kong Oscar II og Prins Eugen.
Hun kunne hatt en fremtid på de største operascenene i Norge og Europa, men livet tok en annen retning da kjærligheten kom inn i bildet.
I 1901 giftet Signe seg med legen Lars Larsen og flyttet til Kristiansund, hvor hun fortsatte sin musikalske utdanning under flere europeiske sangere. Hun ble etter hvert kjent som «Signe Holier Larsen», noe som var uvanlig for kvinner på den tiden.
Signe ble en av de mest kjente kvinnene i Kristiansund, både som operasanger og sangpedagog. Hun samarbeidet med organisten Edvard Bræin og bidro til å styrke den lokale musikkulturen. Hun spilte en sentral rolle i de første store operasatsingene utenfor Oslo.
Hun var også en aktiv kraft i Kristiansund Sanitetsforening, hvor hun i 33 år, inkludert 14 år som formann, arbeidet for folkehelse og kvinners rettigheter. Blant innsatsene hennes var kampen mot tuberkulose og etablering av nye helsetjenester.
Signe var medlem av bystyret i Kristiansund og representerte Norge ved den internasjonale kvinnekongressen i Paris i 1934. Hun representerte Samlingspartiet, en politisk hybrid mellom Høyre og Frisinnede Venstre.
I 1939 ble hun tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull av Kong Haakon VII, en sjelden ære for kvinner på den tiden.
Signe Holst Larsen gikk bort i 1954. Etter eget ønske er både hun og Lars Larsen gravlagt på Kirkelandet gravsted i Kristiansund, i tråd med deres sterke tilknytning til byen.
Petter Ingeberg fremhevet Signe Holst Larsen som en bemerkelsesverdig kvinne som ikke bare formet kulturlivet i Kristiansund, men også bidro tungt til samfunnsutviklingen på en rekke områder.
Glimrende foredrag om Signe Holst Larsen
Det var som vanlig et inspirerende foredrag som Petter Ingeberg holdt i Hauk Lillesal på Normoria. Publikum ble med på en reise tilbake i tid og inn i livet til Signe Holier Larsen (1881–1954), en fremstående operasanger og samfunnsbygger fra Kristiansund. Foredraget var en del av et samarbeid mellom Normoria og Nordmøre Historielag.
Signe ble født i Trondheim i 1881 som det femte barnet i en musikalsk familie med totalt ti søsken. Hennes far, Johannes Holst, var både bankmann og kormester, og var hennes første musikklærer.
Allerede som 15 år gammel debuterte hun på elevkonsert etter kun ett års sangundervisning. Talentet ble raskt anerkjent, og hun mottok et kongelig stipend for videre studier i Europa etter å ha imponert Kong Oscar II og Prins Eugen.
Hun kunne hatt en fremtid på de største operascenene i Norge og Europa, men livet tok en annen retning da kjærligheten kom inn i bildet.
I 1901 giftet Signe seg med legen Lars Larsen og flyttet til Kristiansund, hvor hun fortsatte sin musikalske utdanning under flere europeiske sangere. Hun ble etter hvert kjent som «Signe Holier Larsen», noe som var uvanlig for kvinner på den tiden.
Signe ble en av de mest kjente kvinnene i Kristiansund, både som operasanger og sangpedagog. Hun samarbeidet med organisten Edvard Bræin og bidro til å styrke den lokale musikkulturen. Hun spilte en sentral rolle i de første store operasatsingene utenfor Oslo.
Hun var også en aktiv kraft i Kristiansund Sanitetsforening, hvor hun i 33 år, inkludert 14 år som formann, arbeidet for folkehelse og kvinners rettigheter. Blant innsatsene hennes var kampen mot tuberkulose og etablering av nye helsetjenester.
Signe var medlem av bystyret i Kristiansund og representerte Norge ved den internasjonale kvinnekongressen i Paris i 1934. Hun representerte Samlingspartiet, en politisk hybrid mellom Høyre og Frisinnede Venstre.
I 1939 ble hun tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull av Kong Haakon VII, en sjelden ære for kvinner på den tiden.
Signe Holst Larsen gikk bort i 1954. Etter eget ønske er både hun og Lars Larsen gravlagt på Kirkelandet gravsted i Kristiansund, i tråd med deres sterke tilknytning til byen.
Petter Ingeberg fremhevet Signe Holst Larsen som en bemerkelsesverdig kvinne som ikke bare formet kulturlivet i Kristiansund, men også bidro tungt til samfunnsutviklingen på en rekke områder.
