Den dobbelte forestillingen med SURGE | Requiem under In2it dansefestivalen bød på to sterke uttrykk med vidt forskjellige utgangspunkt. Det britiske dansekompaniet Tom Dale Company presenterte SURGE, mens Tavaziva Dance, også fra Storbritannia, sto bak Requiem. Begge verkene skapte et dypt inntrykk for publikum, og viste hvordan dans kan være en kraftfull formidling av både følelser og historier.

Surge med Jemima Brown. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementSURGE: En immersiv opplevelse
SURGE er en immersiv og sanselig forestilling hvor dans, lys og lyd veves sammen til en pulserende helhet. Regissør Tom Dale har skapt et verk som tar publikum med på en reise inn i et futuristisk univers. Dale har en unik evne til å blande teknologi med menneskelige elementer, noe som gir forestillingen en tidløs kvalitet. Den minner meg om den ikoniske filmen «Breaking Glass» fra 1980, hvor utrykket til Hazel O'Connor og filmingen av låten «8th Day» gir assosiasjonertil det futuristiske. Det er scenen der hovedpersonen «Kate» har blitt stjerne og skal lage video til sangen, der hun ikke takler dette og går ut i datidens London jeg tenker på.
Om jeg siterer første verset til «8th Day» beskriver den scenarioet:
In the beginning was a world
Man said: Let there be more light
Electric scenes a maze of beams
Neon brights to light our boring nights
Det futuristiske uttrykket
Koreograf Tom Dale snakket jo i aftertalken etter forestillingen om det futuristiske i SURGE. Der jeg fikk bekreftet min assosiasjon og gjenkjennende tanke. Dale sa blant annet. – Det er fascinerende hvordan man kan trekke paralleller mellomfortidens futurisme og dagens perspektiver.
Forestillingen fremstår litt som en rockekonsert, der lysshowet skaper en atmosfære somengasjerer både erfarne kunst publikummere og de som vanligvis står utenfor scenekunsten. Det er lys, det er lyd og det er tempo. Man blir litt blåst av stolen og dratt inn i den verden danser Jemima Brown skaper på scenen. Hun synger også live. Noe som faktisk gjør det til et liveshow. Hun trenger ikkeband, eller flere på scenen. Hun fyller det selv. Dette var underholdning som traff blink.
Grunnleggendefakta:
Regi: TomDale
Koreografi: TomDale i samarbeid med Jemima Brown
Konsept: TomDale, Jemima Brown og Barret Hodgson
Digitalt design: Barret Hodgson
Dans og livevokal: Jemima Brown
Spesialkomponert musikk: Ital Tek
Kostyme:Geraldine Wharrey, Cristiano Casimiro og Kate Morgan
Foto: AliceUnderwood
Produksjonsleder: Chris Flux
Requiem: En refleksjon over identitet og fellesskap
Requiem,koreografert av Bawren Tavaziva, er en dyp utforskning av identitet og fellesskap, inspirert av kunstverkene i National Gallery i London. Stykket forteller en historie om ankomst og hvordan kunst kan være en bro mellom mennesker fra ulike bakgrunner. Etter forestilligen reflekterer Tavaziva over hvordan hans personlige reise som danser fra Zimbabwe til London har formet hans kunstneriske uttrykk. – For meg har National Gallery hatt en dyp betydning, både personlig og kunstnerisk, sa han.
En følsom ferd
Stykket gjenspeiler en kunstnerisk ferd. Gjennom eleganse og modenhet tar Requiem publikum med på en spennende og følsom reise, hvor hver bevegelse og musikkstykke bærer med seg en historie. Det er mange inntrykk den formidler, og den har med religiøse symboler og livets ferd gjennom tilværelsen. Et Requiem,dødsmesse som også hyller livet.
Shelmith Øseth imponerer
To dansere ioppsiktsvekkende samspill, Jessica Chambers og Shelmith Øseth. Shelmith Øsethtok rollen etter at den opprinnelige danseren ikke kom seg til Kristiansund. ShelmithØseth viste en imponerende prestasjon da hun hoppet inn i Requiem på to dagersvarsel. Hennes evne til å tilpasse seg og levere en sterk fremføring erbeundringsverdig og understreker profesjonaliteten hennes.
Grunnleggendefakta:
Koreografi og musikk: Bawren Tavaziva
Utøvere: Jessica Chambers og Nana-YaaAppiah
Foto: MariaPolodeanu
En kulturell opplevelse
Både SURGE ogRequiem er i seg selv kulturelle opplevelser, en opplevelse som har beriketpublikum med innsikt i ulike kulturelle perspektiver. Begge verkene viser hvordan dans kan være en dynamisk plattform for å uttrykke komplekse temaer som identitet, teknologi og fellesskap. Livets herlige dynamikk kommer frem i begge, på to vidt forskjellige måter. Det er ikke mye som setter tankene i gang som store danse prestasjoner på dette nivået.
SURGE: En immersiv opplevelse
SURGE er en immersiv og sanselig forestilling hvor dans, lys og lyd veves sammen til en pulserende helhet. Regissør Tom Dale har skapt et verk som tar publikum med på en reise inn i et futuristisk univers. Dale har en unik evne til å blande teknologi med menneskelige elementer, noe som gir forestillingen en tidløs kvalitet. Den minner meg om den ikoniske filmen «Breaking Glass» fra 1980, hvor utrykket til Hazel O'Connor og filmingen av låten «8th Day» gir assosiasjonertil det futuristiske. Det er scenen der hovedpersonen «Kate» har blitt stjerne og skal lage video til sangen, der hun ikke takler dette og går ut i datidens London jeg tenker på.
Om jeg siterer første verset til «8th Day» beskriver den scenarioet:
In the beginning was a world
Man said: Let there be more light
Electric scenes a maze of beams
Neon brights to light our boring nights
Det futuristiske uttrykket
Koreograf Tom Dale snakket jo i aftertalken etter forestillingen om det futuristiske i SURGE. Der jeg fikk bekreftet min assosiasjon og gjenkjennende tanke. Dale sa blant annet. – Det er fascinerende hvordan man kan trekke paralleller mellomfortidens futurisme og dagens perspektiver.
Forestillingen fremstår litt som en rockekonsert, der lysshowet skaper en atmosfære somengasjerer både erfarne kunst publikummere og de som vanligvis står utenfor scenekunsten. Det er lys, det er lyd og det er tempo. Man blir litt blåst av stolen og dratt inn i den verden danser Jemima Brown skaper på scenen. Hun synger også live. Noe som faktisk gjør det til et liveshow. Hun trenger ikkeband, eller flere på scenen. Hun fyller det selv. Dette var underholdning som traff blink.
Grunnleggendefakta:
Regi: TomDale
Koreografi: TomDale i samarbeid med Jemima Brown
Konsept: TomDale, Jemima Brown og Barret Hodgson
Digitalt design: Barret Hodgson
Dans og livevokal: Jemima Brown
Spesialkomponert musikk: Ital Tek
Kostyme:Geraldine Wharrey, Cristiano Casimiro og Kate Morgan
Foto: AliceUnderwood
Produksjonsleder: Chris Flux
Requiem: En refleksjon over identitet og fellesskap
Requiem,koreografert av Bawren Tavaziva, er en dyp utforskning av identitet og fellesskap, inspirert av kunstverkene i National Gallery i London. Stykket forteller en historie om ankomst og hvordan kunst kan være en bro mellom mennesker fra ulike bakgrunner. Etter forestilligen reflekterer Tavaziva over hvordan hans personlige reise som danser fra Zimbabwe til London har formet hans kunstneriske uttrykk. – For meg har National Gallery hatt en dyp betydning, både personlig og kunstnerisk, sa han.
En følsom ferd
Stykket gjenspeiler en kunstnerisk ferd. Gjennom eleganse og modenhet tar Requiem publikum med på en spennende og følsom reise, hvor hver bevegelse og musikkstykke bærer med seg en historie. Det er mange inntrykk den formidler, og den har med religiøse symboler og livets ferd gjennom tilværelsen. Et Requiem,dødsmesse som også hyller livet.
Shelmith Øseth imponerer
To dansere ioppsiktsvekkende samspill, Jessica Chambers og Shelmith Øseth. Shelmith Øsethtok rollen etter at den opprinnelige danseren ikke kom seg til Kristiansund. ShelmithØseth viste en imponerende prestasjon da hun hoppet inn i Requiem på to dagersvarsel. Hennes evne til å tilpasse seg og levere en sterk fremføring erbeundringsverdig og understreker profesjonaliteten hennes.
Grunnleggendefakta:
Koreografi og musikk: Bawren Tavaziva
Utøvere: Jessica Chambers og Nana-YaaAppiah
Foto: MariaPolodeanu
En kulturell opplevelse
Både SURGE ogRequiem er i seg selv kulturelle opplevelser, en opplevelse som har beriketpublikum med innsikt i ulike kulturelle perspektiver. Begge verkene viser hvordan dans kan være en dynamisk plattform for å uttrykke komplekse temaer som identitet, teknologi og fellesskap. Livets herlige dynamikk kommer frem i begge, på to vidt forskjellige måter. Det er ikke mye som setter tankene i gang som store danse prestasjoner på dette nivået.

Med sin enorme scenepersonlighet trollbandt Sofi O publikum i Molde. Der spilte hun låter fra sitt solodebutalbum Radio Sofi O.
.jpg)
Molde, fredag 17. juli 2026: Da Ytre Suløens Jass-Ensemble inviterte New Orleans-legenden Leroy Jones til kirkekonsert i Molde domkirke under Moldejazz, var det som å reise tilbake til festivalens aller første år. Konserten ble en varm påminnelse om hvorfor nettopp New Orleans-jazzen var selve grunnmuren da Moldejazz vokste fram på 1960-tallet – og hvorfor denne fengende musikken fortsatt treffer publikum med full kraft.