SURGE og Requiem gav to sterke inntrykk

Den dobbelte forestillingen med SURGE | Requiem under In2it dansefestivalen bød på to sterke uttrykk med vidt forskjellige utgangspunkt. Det britiske dansekompaniet Tom Dale Company presenterte SURGE, mens Tavaziva Dance, også fra Storbritannia, sto bak Requiem. Begge verkene skapte et dypt inntrykk for publikum, og viste hvordan dans kan være en kraftfull formidling av både følelser og historier.

Roger Hagen

Av 

Roger Hagen

Publisert 

13.03.2026

SURGE og Requiem gav to sterke inntrykk

Surge med Jemima Brown. Foto: Roger Hagen / Applausen

Denne artikkelen er for våre abonnenter — og vi håper du vil være med.

Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.

Se abonnement

SURGE: En immersiv opplevelse

SURGE er en immersiv og sanselig forestilling hvor dans, lys og lyd veves sammen til en pulserende helhet. Regissør Tom Dale har skapt et verk som tar publikum med på en reise inn i et futuristisk univers. Dale har en unik evne til å blande teknologi med menneskelige elementer, noe som gir forestillingen en tidløs kvalitet. Den minner meg om den ikoniske filmen «Breaking Glass» fra 1980, hvor utrykket til Hazel O'Connor og filmingen av låten «8th Day» gir assosiasjonertil det futuristiske. Det er scenen der hovedpersonen «Kate» har blitt stjerne og skal lage video til sangen, der hun ikke takler dette og går ut i datidens London jeg tenker på.

SURGE i Normoria. Foto: Roger Hagen / Normoria

Om jeg siterer første verset til «8th Day» beskriver den scenarioet:

In the beginning was a world
Man said: Let there be more light
Electric scenes a maze of beams
Neon brights to light our boring nights

Det futuristiske uttrykket

Koreograf Tom Dale snakket jo i aftertalken etter forestillingen om det futuristiske i SURGE. Der jeg fikk bekreftet min assosiasjon og gjenkjennende tanke. Dale sa blant annet. – Det er fascinerende hvordan man kan trekke paralleller mellomfortidens futurisme og dagens perspektiver.

Forestillingen fremstår litt som en rockekonsert, der lysshowet skaper en atmosfære somengasjerer både erfarne kunst publikummere og de som vanligvis står utenfor scenekunsten. Det er lys, det er lyd og det er tempo. Man blir litt blåst av stolen og dratt inn i den verden danser Jemima Brown skaper på scenen. Hun synger også live. Noe som faktisk gjør det til et liveshow. Hun trenger ikkeband, eller flere på scenen. Hun fyller det selv. Dette var underholdning som traff blink.

Jemina Brown i spektakulær dans. Foto: Roger Hagen / Applausen

Grunnleggendefakta:

Regi: TomDale

Koreografi: TomDale i samarbeid med Jemima Brown

Konsept: TomDale, Jemima Brown og Barret Hodgson

Digitalt design: Barret Hodgson

Dans og livevokal: Jemima Brown

Spesialkomponert musikk: Ital Tek

Kostyme:Geraldine Wharrey, Cristiano Casimiro og Kate Morgan

Foto: AliceUnderwood

Produksjonsleder: Chris Flux

Requiem: En refleksjon over identitet og fellesskap

Requiem,koreografert av Bawren Tavaziva, er en dyp utforskning av identitet og fellesskap, inspirert av kunstverkene i National Gallery i London. Stykket forteller en historie om ankomst og hvordan kunst kan være en bro mellom mennesker fra ulike bakgrunner. Etter forestilligen reflekterer Tavaziva over hvordan hans personlige reise som danser fra Zimbabwe til London har formet hans kunstneriske uttrykk. – For meg har National Gallery hatt en dyp betydning, både personlig og kunstnerisk, sa han.

Requiem på scenen i Normoria. Foto: Roger Hagen / Applausen

En følsom ferd

Stykket gjenspeiler en kunstnerisk ferd. Gjennom eleganse og modenhet tar Requiem publikum med på en spennende og følsom reise, hvor hver bevegelse og musikkstykke bærer med seg en historie. Det er mange inntrykk den formidler, og den har med religiøse symboler og livets ferd gjennom tilværelsen. Et Requiem,dødsmesse som også hyller livet.

Shelmith Øseth. Foto: Roger Hagen / Applausen

Shelmith Øseth imponerer

To dansere ioppsiktsvekkende samspill, Jessica Chambers og Shelmith Øseth. Shelmith Øsethtok rollen etter at den opprinnelige danseren ikke kom seg til Kristiansund. ShelmithØseth viste en imponerende prestasjon da hun hoppet inn i Requiem på to dagersvarsel. Hennes evne til å tilpasse seg og levere en sterk fremføring erbeundringsverdig og understreker profesjonaliteten hennes.

Jessica Chambers. Foto: Roger Hagen / Applausen

Grunnleggendefakta:

Koreografi og musikk: Bawren Tavaziva

Utøvere: Jessica Chambers og Nana-YaaAppiah

Foto: MariaPolodeanu

En kulturell opplevelse

Både SURGE ogRequiem er i seg selv kulturelle opplevelser, en opplevelse som har beriketpublikum med innsikt i ulike kulturelle perspektiver. Begge verkene viser hvordan dans kan være en dynamisk plattform for å uttrykke komplekse temaer som identitet, teknologi og fellesskap. Livets herlige dynamikk kommer frem i begge, på to vidt forskjellige måter. Det er ikke mye som setter tankene i gang som store danse prestasjoner på dette nivået.

 

SURGE: En immersiv opplevelse

SURGE er en immersiv og sanselig forestilling hvor dans, lys og lyd veves sammen til en pulserende helhet. Regissør Tom Dale har skapt et verk som tar publikum med på en reise inn i et futuristisk univers. Dale har en unik evne til å blande teknologi med menneskelige elementer, noe som gir forestillingen en tidløs kvalitet. Den minner meg om den ikoniske filmen «Breaking Glass» fra 1980, hvor utrykket til Hazel O'Connor og filmingen av låten «8th Day» gir assosiasjonertil det futuristiske. Det er scenen der hovedpersonen «Kate» har blitt stjerne og skal lage video til sangen, der hun ikke takler dette og går ut i datidens London jeg tenker på.

SURGE i Normoria. Foto: Roger Hagen / Normoria

Om jeg siterer første verset til «8th Day» beskriver den scenarioet:

In the beginning was a world
Man said: Let there be more light
Electric scenes a maze of beams
Neon brights to light our boring nights

Det futuristiske uttrykket

Koreograf Tom Dale snakket jo i aftertalken etter forestillingen om det futuristiske i SURGE. Der jeg fikk bekreftet min assosiasjon og gjenkjennende tanke. Dale sa blant annet. – Det er fascinerende hvordan man kan trekke paralleller mellomfortidens futurisme og dagens perspektiver.

Forestillingen fremstår litt som en rockekonsert, der lysshowet skaper en atmosfære somengasjerer både erfarne kunst publikummere og de som vanligvis står utenfor scenekunsten. Det er lys, det er lyd og det er tempo. Man blir litt blåst av stolen og dratt inn i den verden danser Jemima Brown skaper på scenen. Hun synger også live. Noe som faktisk gjør det til et liveshow. Hun trenger ikkeband, eller flere på scenen. Hun fyller det selv. Dette var underholdning som traff blink.

Jemina Brown i spektakulær dans. Foto: Roger Hagen / Applausen

Grunnleggendefakta:

Regi: TomDale

Koreografi: TomDale i samarbeid med Jemima Brown

Konsept: TomDale, Jemima Brown og Barret Hodgson

Digitalt design: Barret Hodgson

Dans og livevokal: Jemima Brown

Spesialkomponert musikk: Ital Tek

Kostyme:Geraldine Wharrey, Cristiano Casimiro og Kate Morgan

Foto: AliceUnderwood

Produksjonsleder: Chris Flux

Requiem: En refleksjon over identitet og fellesskap

Requiem,koreografert av Bawren Tavaziva, er en dyp utforskning av identitet og fellesskap, inspirert av kunstverkene i National Gallery i London. Stykket forteller en historie om ankomst og hvordan kunst kan være en bro mellom mennesker fra ulike bakgrunner. Etter forestilligen reflekterer Tavaziva over hvordan hans personlige reise som danser fra Zimbabwe til London har formet hans kunstneriske uttrykk. – For meg har National Gallery hatt en dyp betydning, både personlig og kunstnerisk, sa han.

Requiem på scenen i Normoria. Foto: Roger Hagen / Applausen

En følsom ferd

Stykket gjenspeiler en kunstnerisk ferd. Gjennom eleganse og modenhet tar Requiem publikum med på en spennende og følsom reise, hvor hver bevegelse og musikkstykke bærer med seg en historie. Det er mange inntrykk den formidler, og den har med religiøse symboler og livets ferd gjennom tilværelsen. Et Requiem,dødsmesse som også hyller livet.

Shelmith Øseth. Foto: Roger Hagen / Applausen

Shelmith Øseth imponerer

To dansere ioppsiktsvekkende samspill, Jessica Chambers og Shelmith Øseth. Shelmith Øsethtok rollen etter at den opprinnelige danseren ikke kom seg til Kristiansund. ShelmithØseth viste en imponerende prestasjon da hun hoppet inn i Requiem på to dagersvarsel. Hennes evne til å tilpasse seg og levere en sterk fremføring erbeundringsverdig og understreker profesjonaliteten hennes.

Jessica Chambers. Foto: Roger Hagen / Applausen

Grunnleggendefakta:

Koreografi og musikk: Bawren Tavaziva

Utøvere: Jessica Chambers og Nana-YaaAppiah

Foto: MariaPolodeanu

En kulturell opplevelse

Både SURGE ogRequiem er i seg selv kulturelle opplevelser, en opplevelse som har beriketpublikum med innsikt i ulike kulturelle perspektiver. Begge verkene viser hvordan dans kan være en dynamisk plattform for å uttrykke komplekse temaer som identitet, teknologi og fellesskap. Livets herlige dynamikk kommer frem i begge, på to vidt forskjellige måter. Det er ikke mye som setter tankene i gang som store danse prestasjoner på dette nivået.

 

Anbefalte artikler