I 2025 fikk 57 prosjekter i Møre og Romsdal tilskudd på inntil 9,9 millioner kroner fra Kulturminnefondet. Det er private eiere som har søkt om støtte for å sette i stand bygninger og anlegg med dokumentert kulturhistorisk verdi.
.jpg)
Private eiere i Møre og Romsdal har søkt og fått støtte til å sette i stand bygninger, anlegg og fartøyer med kulturhistorisk verdi. Her ser vi Iversenhuset i Gange-Rolvs gate 9. Foto: Erik Aukan / Applausen
Kulturminnefondet ble opprettet i 2002 som et statlig virkemiddel for å stimulere private eiere og frivillige aktører til å ta vare på verneverdige kulturminner. Fondet gir økonomisk støtte til restaurering, vedlikehold og formidling av alt fra bolighus og driftsbygninger til fartøy og kulturhistoriske anlegg. Midlene skal bidra til aktiv bruk av kulturarven, der eierne selv står for en betydelig del av arbeidet.
I 2025 behandlet Kulturminnefondet 2 059 søknader fra hele landet. Samlet søknadssum utgjorde 617 millioner kroner. Til sammenligning behandlet fondet 1 688 søknader i 2024, noe som viser en markant økning i både interesse og aktivitetsnivå.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen peker på at engasjementet rundt kulturarv og bevaring er i sterk vekst. Han understreker betydningen av samarbeid mellom staten og private eiere:
– «Jeg er glad for at det er så mange som vil ta vare på og bruke kulturarven vår. Jeg vil takke for all innsatsen eiere og organisasjoner gjør, både i Møre og Romsdal og resten av landet. Gjennom Kulturminnefondet støtter vi opp om dette viktige arbeidet», sier Eriksen.
Fondet fungerer både som et økonomisk virkemiddel og som en faglig støttespiller. Mange av prosjektene handler om aktive bygninger – boliger og driftsbygninger som fortsatt er i bruk – men også fartøy og formidlingsprosjekter får støtte. Ordningen forsterker dermed et bredt spekter av tiltak der lokalt engasjement er avgjørende.
Direktør Pia Wigtil i Kulturminnefondet mener utviklingen i søkermassen viser at stadig flere ser verdien av å bevare kulturminner.
– «Vi ser en tydelig vekst i engasjementet for kulturminner. Aldri før har så mange søkt Kulturminnefondet om støtte. Det sier noe om verdien folk legger i å bevare det som er nært», sier Wigtil.
Ifølge fondet er økningen ikke bare et uttrykk for flere enkelttiltak, men også for en bredere kulturforståelse. Eierne tar større ansvar og investerer både tid og kapital i prosjektene.
Bare i Møre og Romsdal fikk 57 eiere støtte i 2025 til å sette i stand kulturminner. Mange av disse prosjektene omfatter både teknisk restaurering og tiltak for formidling og lokal bruk. Ordningen har vist seg å ha ringvirkninger utover den enkelte eiendom – når bygninger, anlegg og fartøy tas i bruk igjen, bidrar det både til lokal identitet og til verdiskaping gjennom reiseliv og håndverkskompetanse.
Kulturminnefondets arbeid viser dermed hvordan offentlig støtte kan utløse privat engasjement, og hvordan kulturarv kan forbli en aktiv del av dagens samfunn i stedet for et passivt monument.
Kulturminnefondet ble opprettet i 2002 som et statlig virkemiddel for å stimulere private eiere og frivillige aktører til å ta vare på verneverdige kulturminner. Fondet gir økonomisk støtte til restaurering, vedlikehold og formidling av alt fra bolighus og driftsbygninger til fartøy og kulturhistoriske anlegg. Midlene skal bidra til aktiv bruk av kulturarven, der eierne selv står for en betydelig del av arbeidet.
I 2025 behandlet Kulturminnefondet 2 059 søknader fra hele landet. Samlet søknadssum utgjorde 617 millioner kroner. Til sammenligning behandlet fondet 1 688 søknader i 2024, noe som viser en markant økning i både interesse og aktivitetsnivå.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen peker på at engasjementet rundt kulturarv og bevaring er i sterk vekst. Han understreker betydningen av samarbeid mellom staten og private eiere:
– «Jeg er glad for at det er så mange som vil ta vare på og bruke kulturarven vår. Jeg vil takke for all innsatsen eiere og organisasjoner gjør, både i Møre og Romsdal og resten av landet. Gjennom Kulturminnefondet støtter vi opp om dette viktige arbeidet», sier Eriksen.
Fondet fungerer både som et økonomisk virkemiddel og som en faglig støttespiller. Mange av prosjektene handler om aktive bygninger – boliger og driftsbygninger som fortsatt er i bruk – men også fartøy og formidlingsprosjekter får støtte. Ordningen forsterker dermed et bredt spekter av tiltak der lokalt engasjement er avgjørende.
Direktør Pia Wigtil i Kulturminnefondet mener utviklingen i søkermassen viser at stadig flere ser verdien av å bevare kulturminner.
– «Vi ser en tydelig vekst i engasjementet for kulturminner. Aldri før har så mange søkt Kulturminnefondet om støtte. Det sier noe om verdien folk legger i å bevare det som er nært», sier Wigtil.
Ifølge fondet er økningen ikke bare et uttrykk for flere enkelttiltak, men også for en bredere kulturforståelse. Eierne tar større ansvar og investerer både tid og kapital i prosjektene.
Bare i Møre og Romsdal fikk 57 eiere støtte i 2025 til å sette i stand kulturminner. Mange av disse prosjektene omfatter både teknisk restaurering og tiltak for formidling og lokal bruk. Ordningen har vist seg å ha ringvirkninger utover den enkelte eiendom – når bygninger, anlegg og fartøy tas i bruk igjen, bidrar det både til lokal identitet og til verdiskaping gjennom reiseliv og håndverkskompetanse.
Kulturminnefondets arbeid viser dermed hvordan offentlig støtte kan utløse privat engasjement, og hvordan kulturarv kan forbli en aktiv del av dagens samfunn i stedet for et passivt monument.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.
Laget av ScaleFlow.
