Nordmøre Historielag arrangerte høsten 2025 en omfattende bunkersvandring i Karihola utenfor Kristiansund. Området er i dag et stille turområde, men under andre verdenskrig var det en viktig brikke i det tyskekystforsvaret. Forfatterne av boken «Festung Kristiansund»,Petter Ingeberg og Johan Brage Siira, guidet publikum.
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementNordmøre Historielag arrangerte i høst en omfattendebunkersvandring i Karihola utenfor Kristiansund. Området er i dag et stilleturområde, men under andre verdenskrig var det en viktig brikke i det tyskekystforsvaret. På vandringen fikk deltakerne et innblikk i hvordan Karihola bleforvandlet fra utmark til et sterkt befestet kystfort, og hvordan anleggenesenere fikk nye roller i fredstid. Forfatterne av boken «Festung Kristiansund»,Petter Ingeberg og Johan Brage Siira, guidet publikum.
Da tyskerne okkuperte Norge i april 1940, ble Kristiansundhardt rammet av bombing. Over 800 av ca 1200 hus forsvant med bombingen ogbrannene som fulgte. Kristiansund og Molde var en av de verst rammede stedene iNorge igjennom hele krigen. Kort tid etterpå startet arbeidet med å bygge utKarihola som del av et stort kystfortsystem på Nordmøre. Her ble detetablert kanonstillinger, bunkere, brakker og fjellanlegg.
Siira påpekte at det var over tusen soldater som bleinnkvartert i området. Det var både marinefolk, hærsoldater og mannskap fraLuftwaffe. Mange hadde tjeneste her i kortere perioder, men enkelte varstasjonert gjennom store deler av krigen.
– «Dette var en rolig post. Festningsanleggene i Kariholable aldri direkte angrepet, og det gjorde nok at mange av soldatene opplevdedette som en tryggere tjeneste enn andre steder,» forklarte Siira.
Brakkene – fra soldatboliger til gamlehjem
Et stort antall tyskerbrakker ble reist i området. Enav de mest markante stod på Tonka, hvor det lå et offiserskvarter. Etter krigenble flere av bygningene overtatt av det norske kystartilleriet, menbruken varierte.
En av de største brakkene fikk en spesiell etterhistorie. I1947 ble bygningen tatt over av Kristiansund kommune og brukt somgamlehjem for eldre fra Kristiansund, Tingvoll, Gjemnes og Averøy.
– «Her bodde eldre frem til 1959, da Heimevernet tok over.De fleste som husker denne brakka i dag forbinder den nok med Heimevernet, meni over ti år huset den lokaler for eldreomsorg,» ble det forklart.
Også andre brakker fikk nye roller. En kjøkkenbrakke stodtil rundt 1970, og vaskebrakker med dusj og badstu ble brukt lenge etterkrigen.
Ammunisjonsbunkere og solid betong
Et av de mest imponerende byggverkene i Karihola er en sværammunisjonsbunker. Den er på 235 kvadratmeter, med 1,7 meter tykke tak ogén meter tykke vegger i stålarmert betong.
– «Det er derfor disse anleggene står den dag i dag. De blebygget med en soliditet som gjør at de vil stå i mange tiår fremover,»forklarte Siira.
Etter krigen ble bunkeren brukt av det norske forsvaret, ogsenere solgt til private. I dag er den innredet som lydstudio, hvorlokale band øver uten å plage naboene – takket være den tykke betongen.
Kystfortets hovedvåpen
Fortets viktigste våpen var de store 15 centimeterskanonene. Fire var planlagt, men bare tre ble montert. Hver kanon veidefire tonn og hadde en skuddrekkevidde på 16 kilometer. Skuddtakten var 4–5skudd i minuttet, med en munningshastighet på 680 meter i sekundet.
Kanonenes plassering ble nøye vurdert. Etter at en kanonførst var montert, fant tyskerne ut at stillingen var lite egnet. Den blederfor flyttet 50 meter for bedre skuddfelt.
– «De fikk skyteordre fra ildledningssentralen, som beregnetvind, strøm og fart på målene. Det var et imponerende system for sin tid,»forklarte Petter Ingeberg.
Lyskastere og luftvern
I tillegg til kystartilleriet hadde Karihola også luftvernstillinger.To lyskastere på 150 centimeter og to på 60 centimeter ble brukt til å belysefiendtlige fly om natten.
I 1942 ble det også satt opp et 88 mm luftvern-batteri,som tyskerne hadde kjempet for å få. Luftvernkanonene kunne skyte 10 kilometeropp i luften og 14 kilometer horisontalt. Ammunisjonen ble stilt inn til åeksplodere på en gitt høyde, slik at splintene kunne skade flyene.
Ifølge tyske krigsdagbøker ble ett britisk bombefly skuttned herfra i juli 1943.
Kommandobunkere og radar
Fortets hjerte var de store kommandobunkerne, hvorildledelsen foregikk. Herfra hadde man både telefon- og radiokontakt med andrefort i regionen.
En av bunkerne hadde også en mekanisk regnemaskin,kalt «Kommandogerät 40», som regnet ut skytebaner for luftvernkanonene.
– «Dette var datidens avanserte teknologi. Man kunne styreildgivningen fra ett sentralt punkt, og skuddene ble betydelig mer presise,»ble det forklart.
Opplysningene om innkommende fly kom fra fireradarstasjoner på Kirkelandet i Kristiansund. Disse sendte data tilflymeldesentralen i byen, som igjen videreformidlet informasjonen til Karihola.
Feltsykehuset i Karihola
Et av de mest spesielle anleggene i Karihola var det tyskefeltsykehuset. Det bestod av både brakker og et fjellanlegg, og var utstyrtmed moderne kirurgisk utstyr.
– «Dette var topp moderne for sin tid. Hvis det varkompliserte operasjoner i Kristiansund, kunne tyske kirurger bistå sivileleger,» fortalte Siira.
I dag er deler av sykehuset rast sammen, men rester kanfremdeles sees i terrenget.
Barnas lekeplass – ammunisjonsrester overalt
Etter krigen ble Karihola brukt til en rekke formål.Forsvaret fortsatte å ha aktivitet, men mange av anleggene ble ståendeubevoktet. På 1950- og 60-tallet ble området et eldorado for barn og ungdom.
– «Vi fant granater, ammunisjon og rester av tysk utstyr.Mange av oss lekte i bunkerne og i fjellanleggene,» fortalte en lokal deltakerunder vandringen.
Flere ganger ble det gjort funn av udetonert ammunisjon heltopp til nyere tid. For få år siden ble det funnet en granat i en stue iområdet.
Veier bygget med ruiner fra Kristiansund
Et interessant trekk ved Karihola er at tyskerne brukte teglsteinfra bombede bygg i Kristiansund til å bygge veier i området.
– «Når vi går på stiene her ser vi fortsatt rester av rødteglstein. Det er murstein fra brannruinene etter bombingen av Kristiansund i1940,» forklarte guiden.
Dette gjaldt også Banaveien, som var den viktigstetilførselsveien inn til området.
Hester, muldyr og logistikk
Selv om tyskerne hadde moderne våpen og motorisert transport,var logistikken delvis basert på og avhengig av hestetransport.
– «De hadde hestetrenner, muldyr og til og med hestetrukneambulanser. Vi har bilder av dem fra da de kom til Kristiansund i 1940,» bledet fortalt.
Hestene ble brukt til rekreasjon så vel som transport, ogflere gårder på Nordmøre hadde tyske hester under krigen. Millioner av hestervar aktivt brukt under krigføringen i løpet av andre verdenskrig.
Krigsminner i dag
I dag er mye av Karihola gjengrodd, og anleggene er delvisutilgjengelige. Flere bunkere er murt igjen av sikkerhetshensyn. Samtidig stårmange konstruksjoner fortsatt intakte.
– «Mange tror det ikke er så mye igjen, men det er feil.Karihola er fullt av spor fra krigen,» ble det påpekt.
Noen ønsker at bunkerne skal åpnes for guidede turer, mensandre mener de bør holdes stengt av sikkerhetshensyn.
Fra fort til kulturhistorie
Karihola ble aldri direkte angrepet, men likevel utgjordefortet en viktig del av tyskernes forsvarssystem. I dag fungerer området sombåde turområde og kulturminne.
Nordmøre Historielag ønsker å synliggjøre denne historienfor nye generasjoner. Bunkersvandringen viste de oppmøtte hvordan krigensspor fortsatt preger landskapet og hvordan de har vært en del avlokalsamfunnet helt frem til i dag.
– «Disse anleggene er en del av vår historie. De minner ossom krigens brutalitet, men også om hvordan samfunnet tok dem i bruk etterpå.Karihola er ikke bare et krigsminne, men et kulturminne,» ble det konkludert.
Nordmøre Historielag arrangerte i høst en omfattendebunkersvandring i Karihola utenfor Kristiansund. Området er i dag et stilleturområde, men under andre verdenskrig var det en viktig brikke i det tyskekystforsvaret. På vandringen fikk deltakerne et innblikk i hvordan Karihola bleforvandlet fra utmark til et sterkt befestet kystfort, og hvordan anleggenesenere fikk nye roller i fredstid. Forfatterne av boken «Festung Kristiansund»,Petter Ingeberg og Johan Brage Siira, guidet publikum.
Da tyskerne okkuperte Norge i april 1940, ble Kristiansundhardt rammet av bombing. Over 800 av ca 1200 hus forsvant med bombingen ogbrannene som fulgte. Kristiansund og Molde var en av de verst rammede stedene iNorge igjennom hele krigen. Kort tid etterpå startet arbeidet med å bygge utKarihola som del av et stort kystfortsystem på Nordmøre. Her ble detetablert kanonstillinger, bunkere, brakker og fjellanlegg.
Siira påpekte at det var over tusen soldater som bleinnkvartert i området. Det var både marinefolk, hærsoldater og mannskap fraLuftwaffe. Mange hadde tjeneste her i kortere perioder, men enkelte varstasjonert gjennom store deler av krigen.
– «Dette var en rolig post. Festningsanleggene i Kariholable aldri direkte angrepet, og det gjorde nok at mange av soldatene opplevdedette som en tryggere tjeneste enn andre steder,» forklarte Siira.
Brakkene – fra soldatboliger til gamlehjem
Et stort antall tyskerbrakker ble reist i området. Enav de mest markante stod på Tonka, hvor det lå et offiserskvarter. Etter krigenble flere av bygningene overtatt av det norske kystartilleriet, menbruken varierte.
En av de største brakkene fikk en spesiell etterhistorie. I1947 ble bygningen tatt over av Kristiansund kommune og brukt somgamlehjem for eldre fra Kristiansund, Tingvoll, Gjemnes og Averøy.
– «Her bodde eldre frem til 1959, da Heimevernet tok over.De fleste som husker denne brakka i dag forbinder den nok med Heimevernet, meni over ti år huset den lokaler for eldreomsorg,» ble det forklart.
Også andre brakker fikk nye roller. En kjøkkenbrakke stodtil rundt 1970, og vaskebrakker med dusj og badstu ble brukt lenge etterkrigen.
Ammunisjonsbunkere og solid betong
Et av de mest imponerende byggverkene i Karihola er en sværammunisjonsbunker. Den er på 235 kvadratmeter, med 1,7 meter tykke tak ogén meter tykke vegger i stålarmert betong.
– «Det er derfor disse anleggene står den dag i dag. De blebygget med en soliditet som gjør at de vil stå i mange tiår fremover,»forklarte Siira.
Etter krigen ble bunkeren brukt av det norske forsvaret, ogsenere solgt til private. I dag er den innredet som lydstudio, hvorlokale band øver uten å plage naboene – takket være den tykke betongen.
Kystfortets hovedvåpen
Fortets viktigste våpen var de store 15 centimeterskanonene. Fire var planlagt, men bare tre ble montert. Hver kanon veidefire tonn og hadde en skuddrekkevidde på 16 kilometer. Skuddtakten var 4–5skudd i minuttet, med en munningshastighet på 680 meter i sekundet.
Kanonenes plassering ble nøye vurdert. Etter at en kanonførst var montert, fant tyskerne ut at stillingen var lite egnet. Den blederfor flyttet 50 meter for bedre skuddfelt.
– «De fikk skyteordre fra ildledningssentralen, som beregnetvind, strøm og fart på målene. Det var et imponerende system for sin tid,»forklarte Petter Ingeberg.
Lyskastere og luftvern
I tillegg til kystartilleriet hadde Karihola også luftvernstillinger.To lyskastere på 150 centimeter og to på 60 centimeter ble brukt til å belysefiendtlige fly om natten.
I 1942 ble det også satt opp et 88 mm luftvern-batteri,som tyskerne hadde kjempet for å få. Luftvernkanonene kunne skyte 10 kilometeropp i luften og 14 kilometer horisontalt. Ammunisjonen ble stilt inn til åeksplodere på en gitt høyde, slik at splintene kunne skade flyene.
Ifølge tyske krigsdagbøker ble ett britisk bombefly skuttned herfra i juli 1943.
Kommandobunkere og radar
Fortets hjerte var de store kommandobunkerne, hvorildledelsen foregikk. Herfra hadde man både telefon- og radiokontakt med andrefort i regionen.
En av bunkerne hadde også en mekanisk regnemaskin,kalt «Kommandogerät 40», som regnet ut skytebaner for luftvernkanonene.
– «Dette var datidens avanserte teknologi. Man kunne styreildgivningen fra ett sentralt punkt, og skuddene ble betydelig mer presise,»ble det forklart.
Opplysningene om innkommende fly kom fra fireradarstasjoner på Kirkelandet i Kristiansund. Disse sendte data tilflymeldesentralen i byen, som igjen videreformidlet informasjonen til Karihola.
Feltsykehuset i Karihola
Et av de mest spesielle anleggene i Karihola var det tyskefeltsykehuset. Det bestod av både brakker og et fjellanlegg, og var utstyrtmed moderne kirurgisk utstyr.
– «Dette var topp moderne for sin tid. Hvis det varkompliserte operasjoner i Kristiansund, kunne tyske kirurger bistå sivileleger,» fortalte Siira.
I dag er deler av sykehuset rast sammen, men rester kanfremdeles sees i terrenget.
Barnas lekeplass – ammunisjonsrester overalt
Etter krigen ble Karihola brukt til en rekke formål.Forsvaret fortsatte å ha aktivitet, men mange av anleggene ble ståendeubevoktet. På 1950- og 60-tallet ble området et eldorado for barn og ungdom.
– «Vi fant granater, ammunisjon og rester av tysk utstyr.Mange av oss lekte i bunkerne og i fjellanleggene,» fortalte en lokal deltakerunder vandringen.
Flere ganger ble det gjort funn av udetonert ammunisjon heltopp til nyere tid. For få år siden ble det funnet en granat i en stue iområdet.
Veier bygget med ruiner fra Kristiansund
Et interessant trekk ved Karihola er at tyskerne brukte teglsteinfra bombede bygg i Kristiansund til å bygge veier i området.
– «Når vi går på stiene her ser vi fortsatt rester av rødteglstein. Det er murstein fra brannruinene etter bombingen av Kristiansund i1940,» forklarte guiden.
Dette gjaldt også Banaveien, som var den viktigstetilførselsveien inn til området.
Hester, muldyr og logistikk
Selv om tyskerne hadde moderne våpen og motorisert transport,var logistikken delvis basert på og avhengig av hestetransport.
– «De hadde hestetrenner, muldyr og til og med hestetrukneambulanser. Vi har bilder av dem fra da de kom til Kristiansund i 1940,» bledet fortalt.
Hestene ble brukt til rekreasjon så vel som transport, ogflere gårder på Nordmøre hadde tyske hester under krigen. Millioner av hestervar aktivt brukt under krigføringen i løpet av andre verdenskrig.
Krigsminner i dag
I dag er mye av Karihola gjengrodd, og anleggene er delvisutilgjengelige. Flere bunkere er murt igjen av sikkerhetshensyn. Samtidig stårmange konstruksjoner fortsatt intakte.
– «Mange tror det ikke er så mye igjen, men det er feil.Karihola er fullt av spor fra krigen,» ble det påpekt.
Noen ønsker at bunkerne skal åpnes for guidede turer, mensandre mener de bør holdes stengt av sikkerhetshensyn.
Fra fort til kulturhistorie
Karihola ble aldri direkte angrepet, men likevel utgjordefortet en viktig del av tyskernes forsvarssystem. I dag fungerer området sombåde turområde og kulturminne.
Nordmøre Historielag ønsker å synliggjøre denne historienfor nye generasjoner. Bunkersvandringen viste de oppmøtte hvordan krigensspor fortsatt preger landskapet og hvordan de har vært en del avlokalsamfunnet helt frem til i dag.
– «Disse anleggene er en del av vår historie. De minner ossom krigens brutalitet, men også om hvordan samfunnet tok dem i bruk etterpå.Karihola er ikke bare et krigsminne, men et kulturminne,» ble det konkludert.
