Kritikk: «50 Ways to Leave a Shape» med Siri Jøntvedt

Hauk Lillesal på Normoria var stedet for en bemerkelsesverdig forestilling den 8. mars. Der Siri Jøntvedt presenterte sitt verk «50 Ways to Leave a Shape». Denne fysiske forestillingen, som kombinerte film, bilder, sang og multimedia, ble en sterk fremstilling av fysiske utfordringer, og Jøntvedts bevegelser fargela rommet på en gripende måte.

Roger Hagen

Av 

Roger Hagen

Publisert 

10.03.2026

Kritikk: «50 Ways to Leave a Shape»  med Siri Jøntvedt

Siri Jøntvedt i bevegelse. Foto: Roger Hagen / Applausen

Denne artikkelen er for våre abonnenter — og vi håper du vil være med.

Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.

Se abonnement

Når publikum kom inn i salen, satt Siri allerede i rommet, midt på scenen. Skjult i en hettegenser. Sittende på gulvet. En stille åpning som gikk over i en blomstring det hun gradvis starter bevegelses mønstret.

Med egne ord

Siri fortalte om sin forestilling i Øvre Foaje etterpå, samtalen ble ledet av kunstnerisk leder for In2it festivalen, Tendai Makurumbandi. Der delte Siri sin erfaring fra å skape stykket under pandemien, hvor hun måtte konfrontere egne fysiske begrensninger etter hofte kirurgi. Dette personlige aspektet gjorde forestillingen enda mer dyptgripende, der hun sa: – Hver del betyr noe for meg og er knyttet til minner og følelser, frykt og glede.

Sakte med sikkert beveger hun seg. Foto: Roger Hagen / Applausen

Dette sitatet fanger essensen av verkets dybde, hvor kroppen blir et levende arkiv av erfaringer og minner.

Rommet som aktør

Hun vandrer gjennom rommet, og spiller ut sine følelser. Rommet er scenen. Selvfølgelig er kroppsspråket det bærende, men her er det integrert mye sang og musikk. Jeg vil si at det gjør forestillingen allsidig samtidig som den er gripende i sitt utrykk. Utrykker er hardt, samtidig som det er skjørt. Siri Jøntvedt klarer gjennom egen innsikt og selvopplevelse og videreformidle dette til en viktig opplevelse. Hun rører publikum, og strekker følelsene inn i hver enkeltes opplevelse av verket.

Siri skaperen rastløshet, og en genuin søken etter seg selv. Der bruker hun hele rommet i sin fremstilling. Som gjør at det og selv tilstedeværelsen blir en del av fortellingen.

Det spesifikke rommet, med sin høye takhøyde, ble også trukket frem som en viktig faktor for opplevelsen. Siri sa etter forestillingen: – Å være i dette rommet med taket og alt, er en stor opplevelse.

Musikalske elementer

«50 ways to leave a shape» er også en forestilling som har med sang og tekst i forestillingen. Det er en del av uttrykket som blander seg med bevegelsen og skaper stemningen i stykket.

Siri Jøntvedt samarbeidet tett med komponisten Girid Nordal Kaldestad som omformet Jøntvedts tekster og til og med lyder fra hennes hofter til et gripende lydspor. Musikken inkluderte også pianoopptak fra Siri sin mor, som tilføyde en ekstra dimensjon til forestillingen. Girid bemerket: –  Det var rørende å jobbe med så personlige lydkilder, spesielt minnene om Sirs mor.

Lysdesignet var utført av Evelina Dembacke, og skapte en poetisk interaksjon med Jøntvedts bevegelser, noe som ytterligere forsterket den visuelle opplevelsen.

Siri Jøntvedt. Foto: Roger Hagen

Slowness og nærvær

Temaet om langsomhet i motsetning til dagens raske samfunn ble også utforsket. Siri fremhevet viktigheten av å ta seg tid til å være til stede: – Dette har vært en utfordring og en verdifull læringsopplevelse.

Ved å omfavne langsomheten oppfordret hun publikum til å engasjere seg dypere i øyeblikket.

Siri uttrykte på artistsamtalen et ønske om å fortsette å danse som eldre, inspirert av etablerte kvinnelige dansere og koreografer som har hatt lange karrierer. Hun sa: – Jeg vil bli som min mor, fortsette å utføre enkle, repetitive bevegelser.

«50 Ways to Leave a Shape» er en kunstnerisk reise som utfordrer våre oppfatninger avkropp, tid og bevegelse. Siri Jøntvedts evne til å formidle dypt personlige historier gjennom dans og lyd skaper en gripende opplevelse som vil bli husket lenge etter at lysene har sloknet. Hennes arbeid minner oss om at kroppen ermer enn bare et fysisk objekt, den er et arkiv av livserfaringer. Den er en påminnelse om å omfavne hver eneste bevegelse med kjærlighet og respekt.

Grunnleggende fakta:

Konsept, koreografi, tekst og utøver: Siri Jøntvedt

Komponist og lyddesigner: Gyrid Nordal Kaldestad

Utenfor blikk og lyd (Run That Body Down, P. Simon): Øyvind B. Lyse

Dramaturg og filmskaper: Darko Dragičević

Lysdesign: Evelina Dembacke

Assistent: Amy Pender

Tilleggsfotografi: Darko Dragičević

Når publikum kom inn i salen, satt Siri allerede i rommet, midt på scenen. Skjult i en hettegenser. Sittende på gulvet. En stille åpning som gikk over i en blomstring det hun gradvis starter bevegelses mønstret.

Med egne ord

Siri fortalte om sin forestilling i Øvre Foaje etterpå, samtalen ble ledet av kunstnerisk leder for In2it festivalen, Tendai Makurumbandi. Der delte Siri sin erfaring fra å skape stykket under pandemien, hvor hun måtte konfrontere egne fysiske begrensninger etter hofte kirurgi. Dette personlige aspektet gjorde forestillingen enda mer dyptgripende, der hun sa: – Hver del betyr noe for meg og er knyttet til minner og følelser, frykt og glede.

Sakte med sikkert beveger hun seg. Foto: Roger Hagen / Applausen

Dette sitatet fanger essensen av verkets dybde, hvor kroppen blir et levende arkiv av erfaringer og minner.

Rommet som aktør

Hun vandrer gjennom rommet, og spiller ut sine følelser. Rommet er scenen. Selvfølgelig er kroppsspråket det bærende, men her er det integrert mye sang og musikk. Jeg vil si at det gjør forestillingen allsidig samtidig som den er gripende i sitt utrykk. Utrykker er hardt, samtidig som det er skjørt. Siri Jøntvedt klarer gjennom egen innsikt og selvopplevelse og videreformidle dette til en viktig opplevelse. Hun rører publikum, og strekker følelsene inn i hver enkeltes opplevelse av verket.

Siri skaperen rastløshet, og en genuin søken etter seg selv. Der bruker hun hele rommet i sin fremstilling. Som gjør at det og selv tilstedeværelsen blir en del av fortellingen.

Det spesifikke rommet, med sin høye takhøyde, ble også trukket frem som en viktig faktor for opplevelsen. Siri sa etter forestillingen: – Å være i dette rommet med taket og alt, er en stor opplevelse.

Musikalske elementer

«50 ways to leave a shape» er også en forestilling som har med sang og tekst i forestillingen. Det er en del av uttrykket som blander seg med bevegelsen og skaper stemningen i stykket.

Siri Jøntvedt samarbeidet tett med komponisten Girid Nordal Kaldestad som omformet Jøntvedts tekster og til og med lyder fra hennes hofter til et gripende lydspor. Musikken inkluderte også pianoopptak fra Siri sin mor, som tilføyde en ekstra dimensjon til forestillingen. Girid bemerket: –  Det var rørende å jobbe med så personlige lydkilder, spesielt minnene om Sirs mor.

Lysdesignet var utført av Evelina Dembacke, og skapte en poetisk interaksjon med Jøntvedts bevegelser, noe som ytterligere forsterket den visuelle opplevelsen.

Siri Jøntvedt. Foto: Roger Hagen

Slowness og nærvær

Temaet om langsomhet i motsetning til dagens raske samfunn ble også utforsket. Siri fremhevet viktigheten av å ta seg tid til å være til stede: – Dette har vært en utfordring og en verdifull læringsopplevelse.

Ved å omfavne langsomheten oppfordret hun publikum til å engasjere seg dypere i øyeblikket.

Siri uttrykte på artistsamtalen et ønske om å fortsette å danse som eldre, inspirert av etablerte kvinnelige dansere og koreografer som har hatt lange karrierer. Hun sa: – Jeg vil bli som min mor, fortsette å utføre enkle, repetitive bevegelser.

«50 Ways to Leave a Shape» er en kunstnerisk reise som utfordrer våre oppfatninger avkropp, tid og bevegelse. Siri Jøntvedts evne til å formidle dypt personlige historier gjennom dans og lyd skaper en gripende opplevelse som vil bli husket lenge etter at lysene har sloknet. Hennes arbeid minner oss om at kroppen ermer enn bare et fysisk objekt, den er et arkiv av livserfaringer. Den er en påminnelse om å omfavne hver eneste bevegelse med kjærlighet og respekt.

Grunnleggende fakta:

Konsept, koreografi, tekst og utøver: Siri Jøntvedt

Komponist og lyddesigner: Gyrid Nordal Kaldestad

Utenfor blikk og lyd (Run That Body Down, P. Simon): Øyvind B. Lyse

Dramaturg og filmskaper: Darko Dragičević

Lysdesign: Evelina Dembacke

Assistent: Amy Pender

Tilleggsfotografi: Darko Dragičević

Anbefalte artikler