I januar 1876 publiserer Romsdals Amtstidende en lengre artikkel om behovet for jernbane til Kristiansund, Molde og Ålesund. Artikkelen et prinsipielt innlegg i en offentlig samtale. Den forsøker å samle næringsliv, befolkning og myndigheter rundt ett hovedpoeng: at Romsdals amt står i fare for å bli liggende utenfor den moderne samfunnsutviklingen dersom jernbanen uteblir.
Lokomotiv fra 1870, Norsk Jernbanemuseum, "Alf", Hamar, Jernbanemateriell, Damplokomotiv, Jernbanemuseet. kilde: National Archives of Norway, CC BY-SA 4.0 <https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0>, via Wikimedia Commons
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementRomsdals Amtstidene var trykket i Kristiansund og dekket Romsdals Amt, som var det gamle navnet på nå Møre og Romsdal fylket frem til 1919. Artikkelen tar utgangspunkt i amtets geografiske og samfunnsmessige situasjon. Lange avstander, vanskelig topografi og værutsatt kysttrafikk gjør transport kostbar og tidkrevende. Jernbanen fremstilles som et nødvendig supplement til sjøveien, ikke som en erstatning.
– «Det kan neppe bestrides, at bedre Samfærdselsmidler ere en Forudsætning for Amtets videre Udvikling», skriver Romsdals Amtstidene.
Her knyttes jernbanen direkte til samfunnsutvikling. Ikke som et isolert teknisk tiltak, men som en forutsetning for at næringsliv, handel og bosetning skal kunne utvikle seg i takt med resten av landet.
Artikkelen legger særlig vekt på forbindelsen mellom kystbyene og innlandet. Jordbruk, skogbruk og fiske produserer verdier som i liten grad kan realiseres fullt ut uten pålitelig transport.
– «Uden en ordnet Landforbindelse vil meget af det, som Amtet frembringer, forblive af ringe Værdi», heter det i teksten.
Jernbanen fremstilles som et middel til verdiskaping. Den skal gjøre varer tilgjengelige for større markeder og redusere tap knyttet til transport, forsinkelser og sesongmessige begrensninger.
Forfatteren avviser ikke at en jernbane vil kreve betydelige investeringer. Kostnadene omtales eksplisitt, men settes opp mot forventet trafikk og langsiktige inntekter. Det vises til erfaringer fra andre deler av landet, der jernbaner raskt har fått større trafikk enn først antatt.
– «Erfaringen viser, at Trafiken paa nye Baner i Regelen overstiger de oprindelige Beregninger», skriver avisen.
Økonomien i jernbaneprosjektet forstås her i et langsiktig perspektiv. Jernbanen skal ikke nødvendigvis lønne seg umiddelbart, men over tid skape et mer robust og produktivt samfunn.
Et sentralt poeng i artikkelen er rettferdiggjøringen av statlig medvirkning. Jernbanen fremstilles ikke som et lokalt særkrav, men som et tiltak med regional og nasjonal betydning som inkluderer alle mørebyene Ålesund, Molde og Kristiansund. Når staten har støttet jernbaner andre steder, bør den også bidra her.
– «Naar Staten andetsteds har ydet betydelige Midler til saadanne Foretagender, maa det ansees billigt, at ogsaa Romsdals Amt kommer i Betragtning», heter det.
Argumentet er prinsipielt: likebehandling mellom regioner, og en forståelse av infrastruktur som et offentlig ansvar.
Avslutningsvis vender artikkelen blikket mot handling. Det etterlyses samling om saken, både politisk og folkelig. Myndighetene oppfordres til å arbeide aktivt for å fremme jernbaneplanene overfor staten, mens befolkningen bes om å støtte opp gjennom engasjement og forståelse for prosjektets betydning.
– «Kun ved forenet Optræden kan man haabe at naa frem», skriver Romsdals Amtstidende.
Dette er ikke en appell til følelser og politisk retorikk vi ser her, men til samordning og felles enighet om jernbaneprosjektet. Artikkelen ser jernbanen som et felles anliggende, der passivitet vil få konsekvenser for hele amtet.
Artikkelen dokumenterer en moderniseringsfase i norsk historie. I 1870– årene skjedde det mye innen samferdsel og teknologisk utvikling. Nye grep i vannforsyningene til byene i fylket. I Kristiansund med etablering og bygging av Vanndamman, lysverket og gassverk. Kristiansund var første by i Norge med regulær dampskiptrafikk inn til fjordene med "fjordabåtene", Sundbåten ble samme år satt i trafikk på havna og næringslivet så etter nye måter å få bringt varene sine til et internasjonalt marked.
Det har vært flere planer om jernbane til byene i Møre og Romsdal opp igjennom tidene. Det siste forsøket var i 1930– årene, og for så vidt tyske planer under krigen som bygget på de foregående. Det mest konkrete eksempelet på en jernbane kan vi finne langs den nye storkaia i Kristiansund, der ett sett med jernbaneskinner er tatt vare på som en kuriositet.
Romsdals Amtstidene var trykket i Kristiansund og dekket Romsdals Amt, som var det gamle navnet på nå Møre og Romsdal fylket frem til 1919. Artikkelen tar utgangspunkt i amtets geografiske og samfunnsmessige situasjon. Lange avstander, vanskelig topografi og værutsatt kysttrafikk gjør transport kostbar og tidkrevende. Jernbanen fremstilles som et nødvendig supplement til sjøveien, ikke som en erstatning.
– «Det kan neppe bestrides, at bedre Samfærdselsmidler ere en Forudsætning for Amtets videre Udvikling», skriver Romsdals Amtstidene.
Her knyttes jernbanen direkte til samfunnsutvikling. Ikke som et isolert teknisk tiltak, men som en forutsetning for at næringsliv, handel og bosetning skal kunne utvikle seg i takt med resten av landet.
Artikkelen legger særlig vekt på forbindelsen mellom kystbyene og innlandet. Jordbruk, skogbruk og fiske produserer verdier som i liten grad kan realiseres fullt ut uten pålitelig transport.
– «Uden en ordnet Landforbindelse vil meget af det, som Amtet frembringer, forblive af ringe Værdi», heter det i teksten.
Jernbanen fremstilles som et middel til verdiskaping. Den skal gjøre varer tilgjengelige for større markeder og redusere tap knyttet til transport, forsinkelser og sesongmessige begrensninger.
Forfatteren avviser ikke at en jernbane vil kreve betydelige investeringer. Kostnadene omtales eksplisitt, men settes opp mot forventet trafikk og langsiktige inntekter. Det vises til erfaringer fra andre deler av landet, der jernbaner raskt har fått større trafikk enn først antatt.
– «Erfaringen viser, at Trafiken paa nye Baner i Regelen overstiger de oprindelige Beregninger», skriver avisen.
Økonomien i jernbaneprosjektet forstås her i et langsiktig perspektiv. Jernbanen skal ikke nødvendigvis lønne seg umiddelbart, men over tid skape et mer robust og produktivt samfunn.
Et sentralt poeng i artikkelen er rettferdiggjøringen av statlig medvirkning. Jernbanen fremstilles ikke som et lokalt særkrav, men som et tiltak med regional og nasjonal betydning som inkluderer alle mørebyene Ålesund, Molde og Kristiansund. Når staten har støttet jernbaner andre steder, bør den også bidra her.
– «Naar Staten andetsteds har ydet betydelige Midler til saadanne Foretagender, maa det ansees billigt, at ogsaa Romsdals Amt kommer i Betragtning», heter det.
Argumentet er prinsipielt: likebehandling mellom regioner, og en forståelse av infrastruktur som et offentlig ansvar.
Avslutningsvis vender artikkelen blikket mot handling. Det etterlyses samling om saken, både politisk og folkelig. Myndighetene oppfordres til å arbeide aktivt for å fremme jernbaneplanene overfor staten, mens befolkningen bes om å støtte opp gjennom engasjement og forståelse for prosjektets betydning.
– «Kun ved forenet Optræden kan man haabe at naa frem», skriver Romsdals Amtstidende.
Dette er ikke en appell til følelser og politisk retorikk vi ser her, men til samordning og felles enighet om jernbaneprosjektet. Artikkelen ser jernbanen som et felles anliggende, der passivitet vil få konsekvenser for hele amtet.
Artikkelen dokumenterer en moderniseringsfase i norsk historie. I 1870– årene skjedde det mye innen samferdsel og teknologisk utvikling. Nye grep i vannforsyningene til byene i fylket. I Kristiansund med etablering og bygging av Vanndamman, lysverket og gassverk. Kristiansund var første by i Norge med regulær dampskiptrafikk inn til fjordene med "fjordabåtene", Sundbåten ble samme år satt i trafikk på havna og næringslivet så etter nye måter å få bringt varene sine til et internasjonalt marked.
Det har vært flere planer om jernbane til byene i Møre og Romsdal opp igjennom tidene. Det siste forsøket var i 1930– årene, og for så vidt tyske planer under krigen som bygget på de foregående. Det mest konkrete eksempelet på en jernbane kan vi finne langs den nye storkaia i Kristiansund, der ett sett med jernbaneskinner er tatt vare på som en kuriositet.
