En stiftelse har kjøpt huset der David Bowie vokste opp i London. Planen er å gjøre det til et museum, men da trengs det penger.
Barndomshjemmet til David Bowie, i Bromley, England. Foto: Heritage of London Trust / AP
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnement
Huset ligger i forstads bydelen Bromley sørøst i byen. David Robert Jones, som han egentlig het, flyttet dit med familien sin da han var åtte år og flyttet ut da han var 20.
Stiftelsen The Heritage of London Trust ønsker blant annet å la besøkere få se soverommet der popstjernens musikkdrømmer ble født. De har fått klarsignal fra Bowies familie, og også noe økonomisk støtte, men trenger flere tilskudd fra sponsorer og bidrag fra publikum for at det skal gå i boks. Håpet er at Bowies barndomshjem skal åpne for allmennheten i slutten av 2027.
Lørdag er det ti år siden David Bowie døde av leverkreft. Han var da 69 år gammel.
(©NTB)
Huset ligger i forstads bydelen Bromley sørøst i byen. David Robert Jones, som han egentlig het, flyttet dit med familien sin da han var åtte år og flyttet ut da han var 20.
Stiftelsen The Heritage of London Trust ønsker blant annet å la besøkere få se soverommet der popstjernens musikkdrømmer ble født. De har fått klarsignal fra Bowies familie, og også noe økonomisk støtte, men trenger flere tilskudd fra sponsorer og bidrag fra publikum for at det skal gå i boks. Håpet er at Bowies barndomshjem skal åpne for allmennheten i slutten av 2027.
Lørdag er det ti år siden David Bowie døde av leverkreft. Han var da 69 år gammel.
(©NTB)
Under årets Bjørnsonfestival i Molde møttes tegneserieskaperen Flu Hartberg og journalist og tegneserieanmelder Erle Marie Sørheim til en omfattende samtale på scenen hos Die Tankstelle.
Vi kan bygge vindmøller og solceller, demninger og kjernekraftverk. Vi kan forsøke å bruke mindre energi. Men bak diskusjonen om teknologiene ligger et mer grunnleggende spørsmål: Er det mulig å bevare det moderne samfunnet og samtidig redusere belastningen på klima og natur? Klimaforsker Bjørn Samset og NTNU-professor Jonas Nøland er mindre uenige om problemet enn man kanskje skulle tro. Når litteraturkritiker Ola Hegdal utfordrer dem på løsningene, kommer forskjellene tydeligere frem.
Laget av ScaleFlow.
