Den norske filmbransjen, ledet av skuespiller Ingrid Bolsø Berdal, har samlet seg for å støtte kampanjen «Ja til No-Brainers». I forkant av politikernes mars konferanse krever bransjen en styrket og mer forutsigbar filminsentivordning. Initiativet sikter mot å heve ordningen på agendaen, da en forbedring anses som en åpenbar nødvendighet.

Skuespiller Ingrid Bolsø Berdal fronter kampanjen «Ja til No-Brainers», som tar til orde for en styrket filminsentivordning. Foto: Jens Edgar Haugen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementBerdal fremhever i kampanje filmen at Norge risikerer å miste både arbeidsplasser og verdiskaping dersom ordningen ikke oppdateres. – Vi har infrastrukturen, vi har kompetansen og vi kan håndtere krevende produksjoner. Det som stopper oss er at ordningen ikke er forutsigbar nok, sier kampanjeansvarlig Jens Edgar Haugen.
Internasjonal konkurranse
Haugen peker på at flere internasjonale produksjoner nå velger å flytte til land med mer stabile insentiv modeller. Dette handler ikke bare om kulturpolitikk, men også om næringsutvikling og verdiskaping i Norge, spesielt i distriktene.
Støtte fra hele bransjen
Kampanjen har fått betydelig støtte fra representanter i hele verdikjeden, inkludert fagforbund og leverandørledd. Flere lokalpolitikere uttrykker også støtte foren styrking av ordningen, noe som ytterligere underbygger viktigheten av saken.
Sosiale medier og engasjement
Siden lanseringen har kampanjen fått stor oppmerksomhet i sosiale medier, med over4.000 delinger og mer enn 200.000 visninger på tvers av plattformer. Nettsiden nobrainers.no har også hatt høy trafikk fra brukere som søker informasjon om bransjens syn på den nåværende ordningen og Norges konkurranseevne.
–Engasjementet viser at dette oppleves som en viktig sak langt utover bransjen selv, sier initiativtaker Thor Erik Løkken fra Dagslys AS.
Berdal fremhever i kampanje filmen at Norge risikerer å miste både arbeidsplasser og verdiskaping dersom ordningen ikke oppdateres. – Vi har infrastrukturen, vi har kompetansen og vi kan håndtere krevende produksjoner. Det som stopper oss er at ordningen ikke er forutsigbar nok, sier kampanjeansvarlig Jens Edgar Haugen.
Internasjonal konkurranse
Haugen peker på at flere internasjonale produksjoner nå velger å flytte til land med mer stabile insentiv modeller. Dette handler ikke bare om kulturpolitikk, men også om næringsutvikling og verdiskaping i Norge, spesielt i distriktene.
Støtte fra hele bransjen
Kampanjen har fått betydelig støtte fra representanter i hele verdikjeden, inkludert fagforbund og leverandørledd. Flere lokalpolitikere uttrykker også støtte foren styrking av ordningen, noe som ytterligere underbygger viktigheten av saken.
Sosiale medier og engasjement
Siden lanseringen har kampanjen fått stor oppmerksomhet i sosiale medier, med over4.000 delinger og mer enn 200.000 visninger på tvers av plattformer. Nettsiden nobrainers.no har også hatt høy trafikk fra brukere som søker informasjon om bransjens syn på den nåværende ordningen og Norges konkurranseevne.
–Engasjementet viser at dette oppleves som en viktig sak langt utover bransjen selv, sier initiativtaker Thor Erik Løkken fra Dagslys AS.

Den 25. september vil Kulturfabrikken i Kristiansund være vertskap for en ny musikalsk opplevelse når Kristofer Hivju. Kanskje mest kjent for sin rolle i Game of Thrones. Han inntar scenen med sitt band, HIVJU and The Garbage KING. Samarbeidet mellom Hivju og produsent Olav Lystrup har resultert i en akustisk turné, der de presenterer musikken i sitt mest nakne og direkte format.

Den kjente pianisten Leif Ove Andsnes og hans søster, vokalisten Solveig Andsnes, annonserer stolt sitt første samarbeid med singelen «Du skal ikkje sova bort sumarnatta», som slippes den 20. mars 2026. Dette er den andre singelen fra Leif Ove Andsnes’ kommende album Geirr Tveitt.

Hauk Lillesal på Normoria var stedet for en bemerkelsesverdig forestilling den 8. mars. Der Siri Jøntvedt presenterte sitt verk «50 Ways to Leave a Shape». Denne fysiske forestillingen, som kombinerte film, bilder, sang og multimedia, ble en sterk fremstilling av fysiske utfordringer, og Jøntvedts bevegelser fargela rommet på en gripende måte.