Donna Bacalao har våknet fra skjønnhetssøvnen og fremstår i ny drakt. I går var det stor premiere i Bræins operasal på Normoria i Kristiansund. Applausen var på premieren, men som vi har sagt tidligere så søker vi profesjonalitet når vi anmelder og vil komme med en anmeldelse av forestillingen litt ute i løpet av at forestillingens liv. Vi slipper ikke anmeldelse basert på generalprøven sekundet første ordinære forestilling er over.
Førr ei dame! Foto: Elias K. L. Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementGode ting må modnes. Det at Donna Bacalao har hatt en skjønnhetssøven, en slags duale som har gjort henne godt, tror vi er en konstatering som vil stå seg godt.
Vi har fotballag, vi har Baill, Sundbåt, Limar og Fishan. Vi har Bacalao, å har vi også Donna Bacalao. Byen har fått sin egen musikal. Så kan man jo si det noe breialt, med et litt lurt smil:
– Noe enhver by med respekt for seg selv burde hatt.
Forestillingen har beveget seg fra å være et utendørs spel i fjæra i Vadsteinsvikan til å bli en fullverdig musikalproduksjon innendørs i det nye kulturbygget Normoria i Kristiansund. Verket, med musikk av Frode Alnæs og tekst av Stig Nilsson, tar utgangspunkt i Kristiansunds klippfiskhistorie fra rundt 1850.
Historien utspiller seg i en epoke der tørket og saltet torsk la grunnlaget for byens økonomiske vekst og posisjon som et av Norges mest sentrale eksportsteder for klippfisk. Produksjonen foregikk på svabergene under skiftende værforhold, og næringen skapte tette internasjonale forbindelser til markeder i Sør-Europa og Latin-Amerika. Det er dette historiske bakteppet som danner rammen for maktkampen og de personlige skjebnene på scenen.
Handlingen i første akt etablerer raskt de harde sosiale kårene for klippfiskarbeiderne og fiskerne. Det skildres en økonomisk krise der marginene er små og presset på arbeiderne er sterkt. Donna Bacalao eller Astrid Torske som hun egentlig heter blir introdusert som en eksponent for de hardtarbeidende kvinnene langs kysten. Hun uttrykker sin kompromissløse arbeidsmoral i møte med kravene:
– Jeg kunne arbeide lenge uten å ta pause.
Tema er sentrert rundt harde kår på bergan mange av oss stammer fra i Kristiansund. Ryktebørsen er en karrakter i spillet rundt Donna som tar sin tydelige plass. Karrakterene danner en spanstig dynamikk rundt utfordringene som ligger i den harde hverdagen.
Midt i oppe den materielle nøden og det harde arbeidet formulerer Donna Bacalao stykkets sentrale musikalske og tematiske motiv om å beholde håpet og visjonene for fremtiden:
– Jeg må få lov å ha en drøm!
En vesentlig del av konflikten i første akt omhandler handelsstanden og trusselen fra eksterne oppkjøpere. Karakteren Klæppfesk-Olsen, som omtales som klippfiskkongens rival, forsøker å skaffe seg monopol ved å kjøpe opp spanske skip og undergrave lokal virksomhet. Han er en slesk type som er litt uglesett i byen. En som bryter seg frem.
Som motvekt til dette står byens etablerte lederskikkelse, Kongen, som forsøker å holde samfunnet samlet gjennom store visjoner og løfter om økonomisk sikkerhet i overgangsperioder.
Kongen garanterer videre for fiskernes inntekter mens de venter på bedre konjunkturer og at innsiget av råstoff skal ta seg opp igjen:
– Jeg betaler, mens vi venter til fisken er tilbake.
I andre akt forskyves fokuset mot de makroøkonomiske utfordringene som rammer klippfiskeksporten fra Kristiansund. Det oppstår debatt og kontroveser om den spanske straffetollen og behovet for å finne alternative markeder i Sør-Amerika for å sikre avsetning.
Dette leder til en diskusjon med Enkefrua Catharina, som er kongens mor, om logistiske utfordringer knyttet til transport over store avstander og holdbarheten på fisken. Enkefrua etterlyser nye handelsveier:
– Det må da finnes andre land og selge fisken til.
Alternativene belyses raskt, og de konkrete alternativene og de klimatiske utfordringene ved transporten kommer frem.
Parallelt med handelskonfliktene utspiller det seg et internt oppgjør i det øverste sosiale laget i byen. Enkefrua er faktisk den reelle økonomiske maktfaktoren bak kulissene, og hun irettesetter ledelsen for disposisjoner av kapitalen. I en diskusjon om investeringer i flåten konfronterer Enkefrua Catharina sin sønn:
– Det er mine penger du forvalter. Vi får ta en prat på kammerset.
Forestillingens overgang fra det tradisjonelle spelet i Vadsteinsvikan til den store scenen i Normoria gir produksjonen nye tekniske og sceniske muligheter, samtidig som det historiske materialet ivaretas. Følg med i Applausen der vi vil bringe en mer omfattende og detaljert anmeldelse av selve forestillingen, det musikalske og de scenografiske løsningene.
Gode ting må modnes. Det at Donna Bacalao har hatt en skjønnhetssøven, en slags duale som har gjort henne godt, tror vi er en konstatering som vil stå seg godt.
Vi har fotballag, vi har Baill, Sundbåt, Limar og Fishan. Vi har Bacalao, å har vi også Donna Bacalao. Byen har fått sin egen musikal. Så kan man jo si det noe breialt, med et litt lurt smil:
– Noe enhver by med respekt for seg selv burde hatt.
Forestillingen har beveget seg fra å være et utendørs spel i fjæra i Vadsteinsvikan til å bli en fullverdig musikalproduksjon innendørs i det nye kulturbygget Normoria i Kristiansund. Verket, med musikk av Frode Alnæs og tekst av Stig Nilsson, tar utgangspunkt i Kristiansunds klippfiskhistorie fra rundt 1850.
Historien utspiller seg i en epoke der tørket og saltet torsk la grunnlaget for byens økonomiske vekst og posisjon som et av Norges mest sentrale eksportsteder for klippfisk. Produksjonen foregikk på svabergene under skiftende værforhold, og næringen skapte tette internasjonale forbindelser til markeder i Sør-Europa og Latin-Amerika. Det er dette historiske bakteppet som danner rammen for maktkampen og de personlige skjebnene på scenen.
Handlingen i første akt etablerer raskt de harde sosiale kårene for klippfiskarbeiderne og fiskerne. Det skildres en økonomisk krise der marginene er små og presset på arbeiderne er sterkt. Donna Bacalao eller Astrid Torske som hun egentlig heter blir introdusert som en eksponent for de hardtarbeidende kvinnene langs kysten. Hun uttrykker sin kompromissløse arbeidsmoral i møte med kravene:
– Jeg kunne arbeide lenge uten å ta pause.
Tema er sentrert rundt harde kår på bergan mange av oss stammer fra i Kristiansund. Ryktebørsen er en karrakter i spillet rundt Donna som tar sin tydelige plass. Karrakterene danner en spanstig dynamikk rundt utfordringene som ligger i den harde hverdagen.
Midt i oppe den materielle nøden og det harde arbeidet formulerer Donna Bacalao stykkets sentrale musikalske og tematiske motiv om å beholde håpet og visjonene for fremtiden:
– Jeg må få lov å ha en drøm!
En vesentlig del av konflikten i første akt omhandler handelsstanden og trusselen fra eksterne oppkjøpere. Karakteren Klæppfesk-Olsen, som omtales som klippfiskkongens rival, forsøker å skaffe seg monopol ved å kjøpe opp spanske skip og undergrave lokal virksomhet. Han er en slesk type som er litt uglesett i byen. En som bryter seg frem.
Som motvekt til dette står byens etablerte lederskikkelse, Kongen, som forsøker å holde samfunnet samlet gjennom store visjoner og løfter om økonomisk sikkerhet i overgangsperioder.
Kongen garanterer videre for fiskernes inntekter mens de venter på bedre konjunkturer og at innsiget av råstoff skal ta seg opp igjen:
– Jeg betaler, mens vi venter til fisken er tilbake.
I andre akt forskyves fokuset mot de makroøkonomiske utfordringene som rammer klippfiskeksporten fra Kristiansund. Det oppstår debatt og kontroveser om den spanske straffetollen og behovet for å finne alternative markeder i Sør-Amerika for å sikre avsetning.
Dette leder til en diskusjon med Enkefrua Catharina, som er kongens mor, om logistiske utfordringer knyttet til transport over store avstander og holdbarheten på fisken. Enkefrua etterlyser nye handelsveier:
– Det må da finnes andre land og selge fisken til.
Alternativene belyses raskt, og de konkrete alternativene og de klimatiske utfordringene ved transporten kommer frem.
Parallelt med handelskonfliktene utspiller det seg et internt oppgjør i det øverste sosiale laget i byen. Enkefrua er faktisk den reelle økonomiske maktfaktoren bak kulissene, og hun irettesetter ledelsen for disposisjoner av kapitalen. I en diskusjon om investeringer i flåten konfronterer Enkefrua Catharina sin sønn:
– Det er mine penger du forvalter. Vi får ta en prat på kammerset.
Forestillingens overgang fra det tradisjonelle spelet i Vadsteinsvikan til den store scenen i Normoria gir produksjonen nye tekniske og sceniske muligheter, samtidig som det historiske materialet ivaretas. Følg med i Applausen der vi vil bringe en mer omfattende og detaljert anmeldelse av selve forestillingen, det musikalske og de scenografiske løsningene.
Kunstig intelligens kan brukes til forskning, diagnostikk og andre formål som ikke står i konflikt med kunstneres rettigheter. Det er ikke denne teknologien illustratør Flu Hartberg vil stanse. Problemet oppstår når kommersielle KI-modeller trenes på menneskers verk uten tillatelse, og deretter brukes til å produsere innhold som konkurrerer med dem som laget treningsmaterialet. Som styreleder i KIKI mener Hartberg at kulturfeltet ikke kan vente på at teknologien skal regulere seg selv.
Laget av ScaleFlow.
