Det er med moden aksept fra Festiviteten, der den skuer over sitt avkom Normoria. Hun er i trygg forvisning om at kveldens premiere på «Anne Pedersdotter», kan omtales kun med et ord, suksess!
En flott scene fra Normoria. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementApplausen kommer ikke til å levere noen anmeldelse basert på generalprøven og premieren alene. Vi vil vente til litt ut i neste uke for dette. En anmeldelse krever seriøsitet, og skulle man levert det i dag, ville den vært basert på en prøve. Vi vil ha respekt for forestillingen, og de som er med i den.
En Urpremiere
Premieren var en urpremiere, ikke på «Anne Pedersdotter», men dette var første opera i Normoria. «Anne Pedersdotter» av Edvard Fliflet Bræin hadde sin urfremføring på Den Norske Opera, i Oslo, i 1971. Forestillingen bygger på skuespillet av Hans Wiers-Jenssen. Handlingen bygger på karakterer fra virkeligheten. Fortellingen inneholder mye fiksjon, og diktning i forhold til karakterens virkelige liv og forfall. Den er laget for å være dramatisk og underholdene. Sist gang «Anne Pedersdotter» var satt opp, det var også i Kristiansund. Det var 26 år siden, i 2000. Det var i Festiviteten, og vi tør si allerede nå at denne forestillingen har et større utrykk. Det vil si at den nå får utfolde seg på en større scene.
De historiske karakterene
Det er interessante karakterer «Anne Pedersdotter» er basert på, med en rik og innholdsrik historie bakgrunn. En av de viktigste rollene, Absalon Pederssøn Beyer (1528- 1575), er en kjent historisk skikkelse. Han ble tidlig foreldreløs, var en norsk prest, forfatter, lærer og historiker, en av sin tids mest sentrale humanister i Bergen og en av brobyggerne i den norske reformasjonen.
Beyer hadde solide kunnskaper om den latinske og greske verdenen, og brukte elevene sine til å virkeliggjøre stoffet og perfeksjonere latinen sin igjennom fremføringen av ulike skuespill, det første (Adams fall) trolig i 1562, åpent for hele befolkningen. Dette var helt unikt i norske byer på denne tiden.
Som prest var Beyer den store refseren av bergensarene sin hemningsløse livsførsel. «Vædig Bergen du fule Sodomæ og Gomorrhæ søster», skrev han i dagboka si. Fra preike stolen kunne han spå at fjella som heva seg over byen, en gang ville gravleggje han som straff for sedelighetene.
Det var i midlertidig igjennom forfatterskapet Beyer gjorde den største innsatsen. Med Bergens Kapitelbok, en dagbok, finner vi uten sammenlikning de viktigste kildene til norsk kultur og sosialhistorie på 1500-tallet.
Det virkelige mesterstykket i Beyers forfatterdom er «Noriges Rige» fra 1567, trolig skrevet på oppfordring fra lensherren Erik Rosenkrantz. Det er både en historisk innføring om Norge og Beyers samtid på 1500-tallet, om tragedien over forfallet i Norge etter 1536 som et lydrike under Danmark.
Et teaterstykke startet tragedien med Anne Pedersdotter
I en teologisk konflikt med Bergen byråd om fortsatt bruk av katolske helgenbilder satte Beyer opp et teaterstykke som hengte ut byrådet, noe som trolig gav ham mektige fiender. Da den gamle biskop Schelderup døde, tok lensherren den nye biskopen og kona hans for retten for trolldom. Deretter fikk Anne Pedersdotter de samme anklagene mot seg.
Først slapp Anne unna. Beyer hadde godt vennskap med danskekongen, som gav ham fribrev for kona i 1575. Samme året døde Beyer. Selv med fribrevet som beskyttelse levde mistanken og overtroen i befolkningen videre. 15 år senere ble hun beskyldt for å være en trollkvinne. Etter en skinnrettsak ble hun brent på bålet på tross av sterke innvendinger fra presteskapet i Bergen. Rettsaken var en åpenbar hevn. Blant dommerne satt borgermesteren Lauritz Hanson.
(Kilde: Fossen og Viken, 2026. Absalon Pedersson Beyer i Store norske leksikon snl.no)
Scenisk fulltreffer
Opera premiere i Kristiansund betyr full sal. Etter noen år i en noenlunde nomadisk tilværelse er nå ting kommet til det som vil være normalen i fremtiden. Det er bra. Vi kan trykt si at operaen nå endelig kom til sitt rette hjem i kveld. Det man kan påpeke allerede nå, er de sceniske forhold. Her er det virkelig forandringer, fra scenen i Festiviteten. Her er det rom for tradisjonellscenedrift, og ikke minst til å bruke teknikk, bredde og størrelse. Dette vises godt, både på lyssetting, sceneteknikk og skuespillerprestasjonene. Det er også forskjell som natt og dag på akustikken.
Forestillingen sitter godt den, og de som synger rollene lever seg inn i stemningen. Dette smitter over på publikum. Det er bare å glede seg til fortsettelsen. Dette er en opplevelse.
Orkesteret går under jorden
For første gang ved en operaforestilling i Kristiansund er orkesteret lagt godt under salen. Dette er en betydelig forandring fra gulvet i Festiviteten. De sitter trygt i sitt eget rom. Man ser faktisk ikke dirigenten når han ankommer, men man føler det.
Musikken er en ny opera, siden den var ferdigstilt i 1971. Det gir mange inntrykk om man lytter. Librettoen er veldig tydelig og forståelig. Du kan faktisk lese teksten fra salen fra et diskret, men synlig skilt oppe over scenen. Slik det skal være på en operascene. Dette er den første moderne opera oppsetningen i Kristiansund. Tro det eller fornekt, men det er det.
Vi kan allerede nå, før vi i det hele tatt har anmeldt «Anne Pedersdotter», anbefale alle til å ta turen til Normoria. Har du ikke billett, så invester i en kveld i operaen.
Applausen kommer ikke til å levere noen anmeldelse basert på generalprøven og premieren alene. Vi vil vente til litt ut i neste uke for dette. En anmeldelse krever seriøsitet, og skulle man levert det i dag, ville den vært basert på en prøve. Vi vil ha respekt for forestillingen, og de som er med i den.
En Urpremiere
Premieren var en urpremiere, ikke på «Anne Pedersdotter», men dette var første opera i Normoria. «Anne Pedersdotter» av Edvard Fliflet Bræin hadde sin urfremføring på Den Norske Opera, i Oslo, i 1971. Forestillingen bygger på skuespillet av Hans Wiers-Jenssen. Handlingen bygger på karakterer fra virkeligheten. Fortellingen inneholder mye fiksjon, og diktning i forhold til karakterens virkelige liv og forfall. Den er laget for å være dramatisk og underholdene. Sist gang «Anne Pedersdotter» var satt opp, det var også i Kristiansund. Det var 26 år siden, i 2000. Det var i Festiviteten, og vi tør si allerede nå at denne forestillingen har et større utrykk. Det vil si at den nå får utfolde seg på en større scene.
De historiske karakterene
Det er interessante karakterer «Anne Pedersdotter» er basert på, med en rik og innholdsrik historie bakgrunn. En av de viktigste rollene, Absalon Pederssøn Beyer (1528- 1575), er en kjent historisk skikkelse. Han ble tidlig foreldreløs, var en norsk prest, forfatter, lærer og historiker, en av sin tids mest sentrale humanister i Bergen og en av brobyggerne i den norske reformasjonen.
Beyer hadde solide kunnskaper om den latinske og greske verdenen, og brukte elevene sine til å virkeliggjøre stoffet og perfeksjonere latinen sin igjennom fremføringen av ulike skuespill, det første (Adams fall) trolig i 1562, åpent for hele befolkningen. Dette var helt unikt i norske byer på denne tiden.
Som prest var Beyer den store refseren av bergensarene sin hemningsløse livsførsel. «Vædig Bergen du fule Sodomæ og Gomorrhæ søster», skrev han i dagboka si. Fra preike stolen kunne han spå at fjella som heva seg over byen, en gang ville gravleggje han som straff for sedelighetene.
Det var i midlertidig igjennom forfatterskapet Beyer gjorde den største innsatsen. Med Bergens Kapitelbok, en dagbok, finner vi uten sammenlikning de viktigste kildene til norsk kultur og sosialhistorie på 1500-tallet.
Det virkelige mesterstykket i Beyers forfatterdom er «Noriges Rige» fra 1567, trolig skrevet på oppfordring fra lensherren Erik Rosenkrantz. Det er både en historisk innføring om Norge og Beyers samtid på 1500-tallet, om tragedien over forfallet i Norge etter 1536 som et lydrike under Danmark.
Et teaterstykke startet tragedien med Anne Pedersdotter
I en teologisk konflikt med Bergen byråd om fortsatt bruk av katolske helgenbilder satte Beyer opp et teaterstykke som hengte ut byrådet, noe som trolig gav ham mektige fiender. Da den gamle biskop Schelderup døde, tok lensherren den nye biskopen og kona hans for retten for trolldom. Deretter fikk Anne Pedersdotter de samme anklagene mot seg.
Først slapp Anne unna. Beyer hadde godt vennskap med danskekongen, som gav ham fribrev for kona i 1575. Samme året døde Beyer. Selv med fribrevet som beskyttelse levde mistanken og overtroen i befolkningen videre. 15 år senere ble hun beskyldt for å være en trollkvinne. Etter en skinnrettsak ble hun brent på bålet på tross av sterke innvendinger fra presteskapet i Bergen. Rettsaken var en åpenbar hevn. Blant dommerne satt borgermesteren Lauritz Hanson.
(Kilde: Fossen og Viken, 2026. Absalon Pedersson Beyer i Store norske leksikon snl.no)
Scenisk fulltreffer
Opera premiere i Kristiansund betyr full sal. Etter noen år i en noenlunde nomadisk tilværelse er nå ting kommet til det som vil være normalen i fremtiden. Det er bra. Vi kan trykt si at operaen nå endelig kom til sitt rette hjem i kveld. Det man kan påpeke allerede nå, er de sceniske forhold. Her er det virkelig forandringer, fra scenen i Festiviteten. Her er det rom for tradisjonellscenedrift, og ikke minst til å bruke teknikk, bredde og størrelse. Dette vises godt, både på lyssetting, sceneteknikk og skuespillerprestasjonene. Det er også forskjell som natt og dag på akustikken.
Forestillingen sitter godt den, og de som synger rollene lever seg inn i stemningen. Dette smitter over på publikum. Det er bare å glede seg til fortsettelsen. Dette er en opplevelse.
Orkesteret går under jorden
For første gang ved en operaforestilling i Kristiansund er orkesteret lagt godt under salen. Dette er en betydelig forandring fra gulvet i Festiviteten. De sitter trygt i sitt eget rom. Man ser faktisk ikke dirigenten når han ankommer, men man føler det.
Musikken er en ny opera, siden den var ferdigstilt i 1971. Det gir mange inntrykk om man lytter. Librettoen er veldig tydelig og forståelig. Du kan faktisk lese teksten fra salen fra et diskret, men synlig skilt oppe over scenen. Slik det skal være på en operascene. Dette er den første moderne opera oppsetningen i Kristiansund. Tro det eller fornekt, men det er det.
Vi kan allerede nå, før vi i det hele tatt har anmeldt «Anne Pedersdotter», anbefale alle til å ta turen til Normoria. Har du ikke billett, så invester i en kveld i operaen.
